Politikk, Troms og Tromsø

Skattekutt og skolekutt går hand i hand i Tromsø

I følgje NRK  vil byrådet med Høgre, Frp og Venstre kutte i skatten og kutte i skolen her i Tromsø. Heilt uforståeleg spør du meg, og eg har laga ein kort videoblogg.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

 

Standard
Gullpengar
Økonomi, Politikk

Vis meg skatten din!

Eg er ikkje særleg opptatt av kva fotballspelarar tener, men eg synst det er viktig informasjon at vi veit kven som sit på dei store verdiane i samfunnet, kven som har dei store formuane. Det eg likevel synst har vore det viktigaste med skattelistene er at det har gjort det mogleg å sjå samanhengar, til dømes geografiske. I 2010 kunne eg bruke skattelistene til å lage dette kartet:


Vis Inntekt, skatt og formue i Tromsø i et større kart
Eg skal ikkje påstod at det gav revolusjonerande ny kunnskap, men noko fortel det oss. I dag kan eg ikkje lage slike kart. Skattelistene gjev oss ikkje lenger denne kunnskapen.

I dag spurte eg skatteetaten:

 

Heller ikkje hos SSB har dei data for inntekt, skatt og formue på grunnkrets eller postnummernivå.

Eg reknar med at media har tilgang på å kunne lage analysar. Kva fortel skattetala oss om kjønn, geografi og liknande?

Men i alt for liten grad gjer media slikt. Når dei i staden inviterer oss til å sjå kjendislista, så skjønner eg at folk tenkjer at denne snokinga ikkje har noko for seg.

Eg meiner at den innstramminga som den raud-grønne regjeringa gjorde med skattelistene i 2011 var feil. Skatt er ikkje ei privatsak, men det viktigaste er at skatt, inntekt og formue kan fortelle oss noko om samfunnet. Det å bruke tala til slikt har ikkje vi vanlege folk lenger høve til.

John Arne Markuyssen i dagbladet skriv:

Når det er sagt: Vi i mediene må finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Oppstillingene er såkalt godt stoff. Det vet vi. Og vi skal være ærlige nok til å vedgå at underholdningspreget noen ganger kan ha blitt i overkant påtrengende. Men slike utslag gir ikke politikerne rett til å være smaksdommere. Det er vi i mediene som må forvalte redigeringsansvaret.

Det både han og den raud-grønne regjeringa har misforstått er at mediefolk ikkje lenger er åleine om å vere interessert å å publisere data frå skattelistene – det såkalla redigeringsansvaret. Derfor må vi tilbake til ordninga slik ho var i 2010. Det er i alle fall feil å fjerne innsynet heilt slik vistnok den nye regjeringa vil. Ikkje minst fordi alt tyder på fleire skattesnytarar om vi gjer det:

Omregnet i kroner øker rapporteringen med ca. 10 000 kroner i året i gjennomsnitt ved at skattelistene legges ut på nettet. Det er verdt å merke seg at våre analyser måler effekten av overgangen fra en lettere form for eksponering: bøkene på det lokale skattekontoret, til en kraftigere eksponering, i form av internett. Vi har gjort noen enkle omregninger på hva dette betyr for de samlede skatteinntektene, det såkalte skatteprovenyet. Anslagsvis kan ca. en halv milliard kroner årlig knyttes til overgangen til søkbare lister på internett.

Ein halv milliard, det er no pengar det og

 

 

Standard
Økonomi, SV

Hurra for skatt på finansnæringa!

finans

Finansnæringa treng sterkare reguleringar og eit skatteregime som gjer at dei bidrar til fellesskapet. Foto: Adrian Scottow/flickr

Det er ikkje lett å huske så langt tilbake, men i 2007/2008 hadde vi ei såkalla finanskrise. Ei uregulert finansnæring hadde lånt ut pengar vilt og uhemma og spekulert like vilt og uhemma. Til slutta ramla pyramiden saman. Resultatet ser vi gjennom ei arbeidsløyse på nesten 30 prosent i mange land. For å berge bankane tok dei pengane frå vanlege folk. Dette er ein av grunnane til at eg jublar for forslaget frå SV om ein skatt på omsetninga i finansnæringa. Ein slik skatt vil vere med på å gjere reint spekulative investeringar mindre lønsame. 

Når det samstundes vil gje ni milliardar som vi kan bruke på å bygge velferdsstaten, betre barnhagar, skolar, sjukehus og eldreomsorg så er det ingen tvil om om at dette er eit columbi egg. Men det tar ikkje slutt der, denne skatten vil og vere med på å minske skilnadane i Noreg. Ein sterk velferdsstat er den viktigaste reiskapen for å gje alle like moglegheter i Noreg. Samstundes må det vere lov å håpe at det vil gå ut over nokre av dei mest oppblåste lønningane innafor finanssektoren.

Abonner på denne bloggen – trykk her!

 

Standard
Økonomi, Politikk

Skattane er for låge …

skatt

Det er effektivt og moralsk rett å auke skatten for dei rikaste. Foto: Gerd Altman/pixabay

for dei rikaste blant oss. Det er to grunnar til at vi skal betale skatt. Vi skal finansiere velferdsstaten og vil skal bidra til mindre skilnader mellom folk. Då må vi gjere det på ein måte som påfører minst mogleg kostnader på samfunnet og der vi samstundes sikrar dei to formåla.

I dag er den høgaste skatteprosenten i Noreg på 54,3% dersom du inkluderer arbeidsgjevaravgifta, 47,8% dersom du ikkje tar med arbeidsgjevaravgifta. (ref) Dette er for lite for å oppnå begge formåla med skattesystemet.

Denne artikkelen viser at maksimum marginalskatt bør vere 68,7% (i det amerikanske systemet) eg vil tru at noko av det same er gjeldande i Noreg.  Forskinga viser at ei endring i skattesatsane for dei rike ikkje har ei signifikant betydning for samfunnsøkonomien. I USA har dei redusert toppsatsen frå 71% på slutten av førtitalet til 39% i dag. Dette har ikkje ført til auka økonomisk vekst slik argumentasjonen har vore.

More broadly, Gravelle and Marples (2011) found that changes in marginal tax rates have had no discernible effect on the primary factors driving economic growth, notably savings, investment, and labor force participation.19 Similarly, Hungerford (2012) found that labor productivity growth historically demonstrates a slight positive correlation with increases in the top ordinary income tax rate and a slight negative correlation with increases in the top capital gains tax rate, but neither relationship is statistically significant.

Altså, vi reduserer ikkje den økonomiske aktiviteten ved å skattlegge dei rikaste hardare.

Men, er det ikkje urettferdig å beslaglegge så mykje pengar frå dei som har jobba hardt for pengane sine? Kanskje, men les kva sjefen for den amerikanske sentralbanken seier (sitert av Paul Krugmann):

We have been taught that meritocratic institutions and societies are fair. Putting aside the reality that no system, including our own, is really entirely meritocratic, meritocracies may be fairer and more efficient than some alternatives. But fair in an absolute sense? Think about it. A meritocracy is a system in which the people who are the luckiest in their health and genetic endowment; luckiest in terms of family support, encouragement, and, probably, income; luckiest in their educational and career opportunities; and luckiest in so many other ways difficult to enumerate–these are the folks who reap the largest rewards. The only way for even a putative meritocracy to hope to pass ethical muster, to be considered fair, is if those who are the luckiest in all of those respects also have the greatest responsibility to work hard, to contribute to the betterment of the world, and to share their luck with others.

Altså, er du så heldig og dyktig at du blir rik og når toppen så er det ikkje berre di eiga skuld. Du har ei etisk plikt til å bidra.

Så, eg meiner at det er lita tvil om at vi bør få eit nytt tredje trinn på inntektskatten. Eit trinn for dei med inntekt over for eksempel tre millionar som gjer at dei kjem opp på ein skatt på rundt 70%

 

Standard