Ken Robinson seier skolane drep kreativiteten. Foto: Sebastian ter Burg
Litt lenger nede i dette innlegget finn du ein video med eit foredrag av Ken Robinson der han hevdar dette. Han seier at vi utdanner folk på ein måte der kroppen berre blir eit transportmiddel for å frakte hovudet vårt mellom møte.
Eg trur han har eit viktig poeng. Ja, matte og norsk er viktig. Men det er minst like viktig at vi kan sette saman denne kunnskapen på nye måtar. Måtar som gjer oss i stand til å møte framtida, ikkje berre reprodusere framtida. For å kunne gjere det må vi tørre gjere feil. Utan feil blir det ikkje nyskaping.
Derfor kan det vere svært farleg å styre skolen etter Pisa-undersøkjingar. Derfor er det valdsame testregimet i osloskolen farleg. For når det er ein test er jo det aller viktkgaste å unngå å gjere feil. Ikkje sant? Derfor er det og skummelt at Høgre kan kome til å ta over styringa av alle dei norske skolane. Eit testregime gjer verken skolar eller elevar klåre for ei framtid vi ikkje kan forutsjå.
Jens Johan Hjorth speglar seg gjerne i glansen av skoleungane i Tromsø, dessverre er han ikkje med på å gje dei dei pengane dei treng. Foto: Mark Ledingham, Tromsø kommune
I fjor haust vedtok høgresida eit budsjett for Tromsøskolen. I dette budsjettet låg det nedskjæringar for skolen i Tromsø. Byråden for utdanning sa at denne nedskjæringa skulle skje utan at kvaliteten i skolen vart dårlegare. Frå SV si side advarte vi allereie den gongen mot dette. Dessverre fekk vi rett, men ikkje fleirtal for å gjere noko med det.
No tar vi til å sjå konsekvensane av høgrepolitikken. Når ein kuttar i skolen så aukar behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning er dyrt, men er konsekvensen av innsparingane. Når høgrefleirtalet i kommunestyret no foreslår at skolane må spare inn 12 millionar resten av året så betyr det færre lærarar i skolen. Færre lærarar betyr mindre oppfølgjing av kvar elev. Ingen må bli forundra om dette vil gjere at behovet for spesialundervisning aukar. Ved behov så har eleven krav på spesialundervisning. Det betyr at sparinga fører til større utgifter, eller eit dårlegare tilbod til alle dei elevane som ikkje treng spesialundervisning.
Denne sparinga frå byrådet si side er ikkje påtvungen oss av dårleg økonomi. Det er ein konsekvens av at byrådet vil sette pengar i banken i staden for i skolen. Eg trur dei gjer det for å kunne kutte eigedomsskatten før neste kommuneval.
Så, då ser vi det, skatt er viktigare for Høgre enn skolen er.
Og, til slutt, innføringa av parlamentarismen av Høgre, Frp, V og Ap kostar omtrent det same som kutta i skolen no. Det er no og ei litt rar prioritering, ikkje sant?
PS. Innlegget er blitt oppdatert etter at eg vart gjort merksam på eit lite mistak. Det er no retta
I dag har Høgre-Frp byrådet innført fritt skoleval utan å vite konsekvensane av dette
I dag har byrådet vedtatt å innføre fritt skoleval. Det vedtaket har dei fatta på bakgrunn av eit notat som seier: «Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Dette er ikke bare teori – internasjonale erfaringer, blant annet fra Sverige, Storbritannia og USA, synes å underbygge dette.»
Notatet påpeiker vidare at det kan vere ein effektivitetsgevinst i dette. I notatet står det: «På den andre siden viser forskningsresultater at fritt skolevalg gir en positiv effektivitetsgevinst, både i form av elevprestasjoner og i form av stabens produktivitet. Denne effekten har vært sterkest for skoler i urbane områder. Men forskere på dette området finner også grunn til å rette en advarende pekefinger i tilknytning til denne effekten. For det første er det grunn til å spørre om fokuseringen på elevprestasjoner kan bli for sterk. Dersom foreldrene baserer sitt valg på karakternivået, kan resultatet fort bli opportunistisk atferd fra skolenes side gjennom inflasjon i karakternivå»
Det kan med andre ord sjå ut som vi har eit val mellom effektivitet og rettferd. Mellom fridom for kvar enkelt og den fridomsgevinsten vi har i samfunnet gjennom små skilnader. Eg vel dei små skilnadene. Gevinsten i at ungar frå familiar med ulik økonomi og ulik bakgrunn er viktig for meg. Spesielt fordi vi veit at Tromsø er ein svært effektiv kommune med gode skolar, slik at eg tvilar på at det er så veldig mykje å hente på dette. Viste du at Tromsø kommune, styrt av dei raud-grøne i 12 år er 15 prosentpoeng meir effektiv enn den høgrestyrte Bærum kommune?
Eg synst og det er ganske spesielt at Høgre-Frp-byrådet går inn for «fritt» skoleval utan å vite konsekvensane av vedtaket sitt. Vedtaket i Høgre-Frp byrådet er (vedtaket i kursiv, mine kommentarar med vanleg skrift):
1. Det innføres fritt skolevalg i Tromsø kommune fra 1. august 2012.
Jepp – det har eg sagt noko om allereie
2. Byråden oppnevner et utvalg som utarbeider forslag til retningslinjer for søknad og saksbehandling knyttet til saksbehandling. Retningslinjene må blant annet inneholde søknadsfrister og gi anvisninger om hvordan søkere skal prioriteres. I utvalget bør det sitte representanter for skolelederne, arbeidstakerorganisasjonene og byråden.
Synst det er direkte underleg å vedta «fritt» skoleval utan å ha gjort seg tankar om korleis ein skal prioritere søkarane – er ikkje det ganske viktig?
3. Byråden lager en plan for vurdering/evaluering av ordningen.
Lurt
4. Byråden utarbeider en forskrift om ordningen for Tromsø kommune.
Jada, det må til
5. Byråden foretar en juridisk vurdering av reglementet for skoleskyss i Tromsø kommune før iverksettelsen av ordningen.
Jaha, så vi veit ikkje kva konsekvensar dette vil få for skoleskyssordning eller kostnader – interessant
6. Skolene gjennomgår egne arealer og elevtallsutvikling og –prognoser for å fastslå retningsgivende elevkapasitet.
Det må vel til uansett
7. Byråden utarbeider skjema for søknad og gjør disse tilgjengelig på kommunens nettsider sammen med en informasjon om ordningen.
Skulle vel berre mangle
8. Byråden utreder hvilke kostnader som en ordning med fri skoleskyss vil medføre.
Ingen ting om kostnader – sært
Det vi godt kan diskutere er om fleire burde få godkjent søknaden sin om flytting av skole. I 2011 kom det inn 61 søknader om bytte av skole. 43 av søknadene vart innvilga. Kanskje burde nokre fleire fått lov. Eg veit ikkje, men eg er heilt sikker på at set vi i verk dette store sytstemet, så kjem det til å få konsekvensar. Eg trur dei for det meste vil bli negative, men håper eg tar feil.
Byrådet i Tromsø vil ha fritt skoleval i byen. Dei vil at alle skal kunne fritt bestemme kvar deira barn skal gå på skole. Det høyrest så tilforlateleg å fint ut. Endeleg skal vi kunne bestemme fritt. Dette har vi vel venta på?
Men, vent litt, kva betyr dette?
Du må på eit eller anna vis avgjere kven som skal få velje først. Skolane våre er ganske fulle, det er ikkje plass til alle overalt. Vil byrådet arrangere opptaksprøver for førsteklassingar?
Dei som ikkje får oppfylt valet sitt, kvar skal dei gå?
Skal vi ha stor og dyr overkapasitet i skolane for å gjere «fritt skoleval» mogleg?
Fritt skoleval vil vere med på å gjere nokre skolar betre enn andre, i mykje større grad enn no. Tendensen vil vere at folk søkjer seg til «gode» skolar. Det vil ofte vere dei mest ressursterke som flyttar. Vi veit at ungane med mest ressursterke foreldre ofte gjer det best på skolen. Over tid vil fritt skoleval gjere at vi får samle mange av dei med best føresetnader for å vere skoleflinke på nokre skolar – og skilnadane aukar.
Men det skal vist bli verre. For å riktig understreke at det eg har sagt over her ikkje er skremselspropaganda, men realitetar, er Høgres Magnus Mæland ute å vil rangere skolane i Tromsø. Det vil han gjere etter dei ganske snevre kriteria som dei nasjonale prøvane måler.
Ser vi desse to momenta i samanheng ser vi og Høgres skolepolitikk. Meir til dei som har, mindre til dei som ikkje har. Høgre skal i alle fall får for å vere konsekvente. Både i skolepolitikken og i den økonomiske politikken vil dei at dei som har mest skal få mest.
Eg meiner at alle skal få gå på gode nærskolar. Der du byggjer sosiale nettverk med naboen. Der du går saman med elever som er ulik deg sjølv og lærer av dei. Og der du er ein del av eit sosial heile som gjer læringssituasjonen trygg.
Så kan og skal det sjølvsagt gjerast unntak, når det finst gode grunnar for å bytte skole. Men det må vere unntaket, ikkje regelen.
Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilbod til dei svakaste. Foto: Høyre
Overskrifta lyg sjølvsagt, gjer ikkje alltid overskrifter det? Om politikarane blir feitare veit eg lite om, men eg veit det blir fleire og dyrare politikarar i Tromsø, medan det blir mindre pengar til skolane og elevane. Dette er kanskje hovudinntrykket etter å ha lest høgrebyrådet sitt framlegg til budsjett for 2012. I tillegg er det ein drøss små og smålege kutt. Det er dei svakaste som blir ramma.
Så skal eg ile til å innrømme byrådet ein ting før eg går vidare. Dei har sjølvsagt ikkje hatt ein overflod å bruke av, men dei kunne likevel prioritert annleis.
Byrådet (H, Frp og V) foreslår å kutte 14,67 millionar til skolane i Tromsø. Dei vil fjerne leirskoletilbodet, dei reduserer driftstilskottet per elev frå 3000 til 2000 kroner og 1,25% kutt i lærarstillingar. Samstundes veit vi at kostnaden med å innføre parlamentarisme er over 16 millionar kroner. 13,5 fleire stillingar til politikarane i kommunen er altså viktigare enn å sørge for nok lærarar, at elevane kan besøke bibliotek eller reise på ekskursjonar eller at elevane våre skal få eit leirskoletilbod. Eg klarer ikkje å skjønne det, klarer du?
Det kan vere verd å ta med byrådet sin eigen tekst om temaet:
Herunder foreslår byrådet å redusere undervisningsressursen for alle skoler med 1,25 %, et tiltak som utløser en besparelse på 1 752 000 kroner (halvårseffekt) i 2012. Ved å redusere driftsrammen per elev fra 3.000 til 2.000 kroner frigjøres 8,9 millioner kroner. Videre frigis ytterligere 1,2 millioner kroner ved å flytte ansvaret for vakthold i forbindelse med utleie av rom og gymsaler over til leietaker. Ved å øke antall elever per kontaktlærer fra 15 til 16 reduseres driftskostnadene med en halvårseffekt på 229.167 kroner i 2012. Voksenopplæringa og PPT får redusert sine rammer med 230.000 kroner hver i 2012. Avslutningsvis fjernes ekstratilskuddet, på 1 million kroner, til innkjøp av nye skolebøker og 2,236 millioner kroner spares ved å fjerne det ikke-lovpålagte tilskuddet til leirskoler. (side 14) … Driftsramma foreslås redusert fra 3 000 kr til 2 000 kr per elev. Driftsramma brukes blantannet til lærebøker, læremidler, utstyr, inventar, ekskursjoner, skolebibliotek, IKT-utstyr,kompetanseheving, osv. Totalt betyr dette en reduksjon av driftsramma på 8,9 mill (side 58)
Altså elevane skal ikkje få den erfaringa ein leiskole er, dei skal ikkje få pengar til undervisning utanfor skolen, det skal bli dårlegare utstyr, inventar og mindre kompetanseheving. Dette kjem altså frå Høgre. Neste gong dei vågar snakke om kvalitet i skolen er det nok mange som må halde seg for nasen. Det dei derimot skal bruke skolen sine dyrebare ressursar til er testar av alle elevane i andre klasse! Alt dette for å få råd til å innføre parlamentarisme. Eg blir nesten flau.
Alt er heldigvis ikkje heilsvart (berre mørkegrått). Byrådet går inn for å opprette ein ressurskole for infantil autisme og at alle skolane i Tromsø skal delta i Ny Giv. Ny Giv er ei prosjekt for å få ned fråfallet i vidaregåande skole.
Men det er ikkje berre skoleelevane som får det verre. Det skal og kuttast 6,5 millionar i barnehagane i Tromsø. I tillegg kuttar byrådet 1,5 millionar til barnevernet. Det er pengar som går til reiser og fritidsaktiviteter for barn. Rett nok skriv byrådet at dei meiner NAV bør betale for dette, men eg er ganske sikker på at dette betyr eit dårlegare tilbod til barnevernsbarn i Tromsø.
Byrådet er heller ikkje snaue når det gjeld OPS og konkurranseutsetting. Dei skriv:
Byrådet vil se på muligheter for å inngå offentlig-privat samarbeid (OPS) i forbindelse med nye byggeprosjekter. Her er det flere varianter å velge av. Byrådet ser for seg at eksempelvis helse- og omsorgsprosjektet Otium kan bygges og eies av private, mens kommunen kan drive tilbudet. Det viktige for byrådet er at det er kommunen som er bestiller, og derigjennom definerer kvaliteten på tilbudet. Det er også kommunen som har kvalitetskontrollen
Dette er dessverre eit luftslott frå høgresida. All erfaring tilseier at slike modeller blir dyre for kommunen. Er du interessert kan du lese meir om OPS her og her.
Meir konkurranseutsetting
Byrådet vil derfor åpne for konkurranseutsetting, og at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer
I tillegg skal dei anbudsutsette drifta av kjøkken og kafe på Heracleum. Drifta der kostar kommunen 1,8 millionar. Byrådet reknar med at dei kan få ideelle organisasjonar til å gjere det for 300 000,- Nok eit luftslott.
Andre kutt
Byrådet vil vurdere å kutte medlemskapet i friluftsrådet for å spare 700 000 kroner.
Dei aukare eigenbetalinga for barn og ungdom i kultur og idrettstilbod utover prisveksten.
Dei reduserer støtta til gatejuristen med 70 000 kroner. Det er vel omtrent månadsløna til ein byråd?
Det blir auka eigenbetaling for eldre på dagsenter.
Fontenehuset eit tilbod for psykisk sjuke blir kutta med 450 000 kroner
Innfører eigenbetaling på 50 kroner for funksjonshemma som skal delta i aktivitetane på dagsenter
Jamt over er dette eit budsjett som rammar dei svakaste og minste i samfunnet hardast. Men ingen grunn til å vere overraska, det er dette som er høgrepolitikk.
Så til slutt eit kutt som ikkje rammar dei svakaste, men er litt trist likevel. Dei set Sjakk-OL i fare ved å redusere tilskottet frå ein til to millionar. Både fylket og Sparebanken sine tilskott er basert på at kommunen tar del. No forsvinn kanskje dette kjempearrangementet frå byen. Kva seier no næringslivet til det?
Kva meiner du om dette budsjettet? Skriv gjerne i kommentarfeltet, og abonner gjerne på nye innlegg på denne bloggen ved å skrive inn e-postadressa di i margen til høgre.
Det er jo ikkje det minste rart at vi får høgrepolitikk i Tromsø kommune i dei neste fire åra. Høgresida vann valet med klår margin. Eg synst likevel det er litt skremmande å lese i klårtekst kva byrådet har tenkt seg med Tromsø dei neste fire åra. Konkurranse og privatisering er mantraet i byrådserklæringa. Men eg skal gje dei ein ting, formuleringane om kollektivtrafikk og tilhøva for gåande og syklande er ikkje så verst.
La oss sjå på kva som står i erklæringa. Noko av det aller første som møter oss er:
Derfor vil byrådet ha en positiv holdning til bruk av konkurranse der dette kan bidra til bedre kvalitet og sterkere brukerfokusering.
I seg sjølv skulle ein tru at denne formuleringa stoppa for konkurranseutsetting. Vi veit jo frå erfaring, spesielt frå Oslo at konkurranse oftast fører til dyre og dårlege løysningar med ein svært pressa arbeidssituasjon for dei tilsette. Men, byrådet har nok bestemt seg for at verda ser motsett ut.
Ved å åpne for at flere tjenestetilbydere kan konkurrere om å levere ulike tjenester på vegne av kommunen er det et potensiale med hensyn til effektivisering og kvalitetsheving.
og
Derfor vil byrådet gjennomgå kommunens tjeneste- og driftsportefølje med den hensikt å identifisere områder der bruk av konkurranse bidrar til å oppnå høyere kvalitet uten at det skal kreve økte kostnader.
Men det stoppar ikkje der
For å redusere kommunens kostnader og gjeldsbyrde stiller byrådet seg positive til bruk av OPS i forbindelse med større kommunale utbygninger. Byrådet vil vurdere OPS i forbindelse med alle byggesaker i kommunal regi, og inngå slike samarbeid i prosjekter der potensialet for økonomiske besparelser er stort.
OPS er ein måte å bygge på som fører til dyrare og dårlegare byggningar for kommunen. Det har eg skrive meir om her og her. Her er det viktig å ikkje la seg lure av det som kan sjå ut som om kommunen ikkje får meir gjeld. Gjelda blir ganske enkelt omgjort til driftsutgiftar med OPS. Men, byrådet vil ikkje berre privatisere framtidige kommunale bygningar, dei vil og privatisere eksisterande kommunal eigedom
Tromsø kommune har i dag eierandeler i en rekke foretak. Byrådet vil gå gjennom kommunens selskapsportefølje med den hensikt å selge kommunen ut av, eller legge ned, selskap som er utenfor kommunens kjerneoppgaver, eller bidrar lite til å ivaretaoffentlig kontroll over grunnleggende infrastruktur.
Lat oss håpe at siste setninga stoppar for eit sal av Troms Kraft, men eg er i tvil. At det fort kan bli sal av meir kommunal eigedomsmasse opnar det neste for:
Byrådet vil utrede muligheten for å opprette et eget kommunalt aksjeselskap som skal forvalte kommunens eiendoms- og bygningsmasse.
Høgrepolitikk handlar sjølvsagt om meir enn å selge den formuen vi har bygd opp i fellesskap. Det handlar og om eit beinhardt testregime for barna våre. Det blir fleire testar i tromsøskolen og rangering av skolane skal bli eit ideal.
Skoleledelsen ved hver enkelt skole vil bli holdt ansvarlig for skolens resultater gjennom åremål og tydelig definerte målsetninger for enheten. […] I tillegg vil byrådet innføre lese- og skrivetester i 2. klasse, slik at de elevene som sliter skal få ekstra undervisning så tidlig som mulig.
og
I kombinasjon med dette er åpenhet en forutsetning for å styrke skolen. Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre
Dette bygger ned det som er den viktigaste føresetnadane for ein god skole. Trygge og kompetente lærarkollegium som rettleiar kvarandre og hjelper kvarandre vidare. No skal dei i staden rangerast, målast og om dei gjer det dårleg skal dei hengast ut til spott og spe. Eg trur ikkje det skaper den tryggleiken som skal til for eit godt og utviklande læringsmiljø. Og, trur verkeleg byrådet at lærarane og skoleleiinga sit og ikkje gjer sit beste om dei ikkje blir rangert i avisane? Eg synst dette er underleg og tilbake til ein styringsmodell for arbeidslivet som er forlatt dei aller fleste andre stader.
At dei og legg opp til kutt i morsmålsundervisninga er vel heller ikkje overraskande.
Det blir og meir ølservering og lengre opningstidar i Tromsø. For nokre av oss er kanskje det ei gladnyheit, men mange slit med alkoholen. Alkoholen påfører både den som drikk og dei som er glade i den som drikk for mykje store lidingar. Eg synst vi i Tromsø har hatt eit greitt kompromiss mellom gledene ved alkohol og skadeverknadene av alkohol. No kjem meir til å skje på alkoholen sine premiss. Byrådet skriv:
En slik liberalisering krever mereffektive kontrollmekanismer enn dagens. Byrådet vil derfor øke antallskjenkekontroller betraktelig samt foreta vandelssjekk av alle som søker skjenkebevilling. Dette vil finansieres ved å øke bevillingsgebyret. Med disse mekanismene på plass vil byrådet åpne for at utesteder og butikker kan selge alkohol så lenge alkoholloven gir rom for. (mi utheving)
Utover dette legg høgrebyrådet opp til å kaste folk ut av kommunale bustader og at sosialstøtta i alle fall ikkje skal opp.
Alt i alt har vi vel fått det vi har stemt på. No må vi samle oss og kjempe mot slik at minst mogleg av dette blir verkeleggjort. Korleis meiner du vi gjer det på ein mest effektiv måte?
