Feature,Skole,SV

Privatskolar og SV

bvs

- Det viktige er at SV ønsker minst mulig privatskoler mens høyresiden ønsker flest mulig. Jeg tror folk flest er enig i at vi skal satse på en sterk fellesskole og at ingen skal tjene penger på norske barns skolegang, seier kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell. Foto: Stig Weston/SV

I helga har landsstyret i SV mellom anna brukt tida på å klargjere kva som skal vere SVs politikk i forhald til privatskolar. Eg skreiv litt om det vedtaket landsmøtet gjorde her. Grunnen til at det var naudsynt av landfstyret å presisere kva SV sin politikk er, var at landsmøtet vedtok både å støtte dagens privatskolelov og at alle private skolar skulle fjernast. Den motsetnaden måtte det klarast opp i. Landsstyret vedtok:

SV går til valg på å forsvare dagens privatskolelov som sikrer drift av privatskoler med alternativ pedagogikk. Statusen til de private skolene med alternativ pedagogikk vil ikke bli vurdert så lenge alternativ pedagogikk ikke blir godt nok ivaretatt innen for det offentlige. Innenfor rammene av menneskerettighetene ønsker SV å begrense omfanget av religiøse skoler.

Eg er glad for dette vedtaket av fleire grunnar. Det første og viktigaste er at fleire tolka SV sitt landsmøtevedtak som at det var i strid med menneskerettane. Ein slik politikk kan ikkje SV ha. Det andre er at dessverre fører skolenedleggingar rundt om kring til at lokalsamfunn finn det naudsynt å opprette montesorriskolar for å ha ein skole i nabolaget. Eg ville vore fortvilt om SVs program hadde gjort det umuleg for oss å støtte opprettinga av ein montesorriskole (for eksempel på Skaland) dersom lokalsamfunnet vil det. No er det ingen slike hindringar.

Samstundes er det viktig å slå fast at det aller viktigaste for SV er å støtte opp om den offentlege fellesskolen. Det er der vi møtes frå alle samfunnslag, etnisitetar og religionar. Det møtet er utruleg verdfult for samfunnet.

Les meir om vedtaka hos Dagbladet,  Aftenposten og sjølvsagt hos SV.

Standard
Feature,Skole,SV

Fråfall og fellesskole

I dag sendte eg ut dette lesarinnlegget saman med Lena Jensen.

skole

Aktive elevar er det vi treng for å få ned fråfallet. Pluss litt politisk vilje. Foto: Flickr/ungtrenull

Vi er veldig glad for at Nordlys og Fremover er opptatt av statusen til yrkesfaga. Fråfallet i vidaregåande skole – spesielt i Nord-Noreg – er eit enormt samfunnsproblem. Det har derfor vore sentralt for Troms SV å arbeide for å få redusert fråfallet, både gjenom aktivt arbeid i fylket, og gjennom å sette fokus på dette nasjonalt. Vi er derfor svært godt fornøgde med at Troms SV fekk landsmøtet med på å vedta ein uttalelse om fråfallet i vidaregåande skole. Dette viser to ting, at heile partiet og ministeren er opptatt av saka og at Troms SV blir høyrt på nasjonalt.

I uttalelsen som vart vedtatt peiker vi på fleire sentrale ting for å få redusert fråfallet. Svært mykje av fråfallet startar før elevane kjem til vidaregåande skule. Nye undersøkingar viser at fleire enn ein av fem elevar frå ungdomsskulen ikkje har grunnleggande lese- og skriveferdigheitar. Det er derfor viktig at ein ser skulepolitikken i samanheng med andre sosiale utjamningstiltak i samfunnet i tillegg til at ein må ta fatt i problematikken tidleg. Dette krev at vi tenkjer nytt både innafor vidaregåande opplæring og i grunnskulen. Eg er svært fornøgd med at SV no vil vurdere eit kvalifiseringsår for dei elevane som kjem ut av grunnskolen utan godt nok fagleg grunnlag. Dersom dette året er nært knytt til praksis ute i bedrift kan det bli ei svært god løysning.

Vi er fornøgde med at SV er i gang med å satse på tidleg innsats mellom anna gjennom å lovpålegge fleire lærarar i 1- 4 trinn frå hausten av. Ungane skal få hjelp når dei treng det. SV går til val på at vi skal sikre fleire lærarar i skolen, og slik alle elevane skal få hjelp til leksene. SV skal innføre meir fysisk aktivitet og praktisk læring i skolen. SV ønsker å innføre ei gratistid midt på dagen i skolefritidsordninga. Vi vil ha ein skole der SFO og skole er saman om å nå læringsmåla. Slik vil vi og over tid redusere fråfallet.

Der avstandane er store må den desentraliserte skulestrukturen oppretthaldast slik at fråfallet ikkje blir eit problem. SV meiner at vi må arbeide for at så mange som mogleg har sjansen til å ta i alle fall første året på vidaregåande skule medan dei bur heime. Dette tyder at vi i enno større grad må ta i bruk nye organisatoriske og teknologiske løysingar for å kunne gje gode tilbod til alle.

SV vil ta initiativ til at fleire skal få ei meir praksisnær utdanning, og vi vil åtvare mot ei teoretisering av yrkesutdanningane. Det betyr at vi må tilby utdanningsløp der teorien er sterkare knytt til praksisfeltet. Dette kan blant anna skje gjennom eit sterkare vekselspel mellom utdanning i skule og utdanning i bedrift. Derimot er det ikkje smart å redusere på teorien. Det vil gje oss mindre kompetanse og kunnskap til å bygge framtida på. Men det er heilt sentralt å knytte teorien nærmare til praksisfeltet slik at den kjennest relevant og viktig.

Leiarskribenten i Nordlys og Fremover harselerer over at SV er mot private skolar og ønsker ein offentleg skole. Dei om det. Vedtaket er og godt fordi det seier at den offentlege skolen skal få eit breiare spekter av pedagogikk. Det bør vere plass til både Steiner, Montesorri og anna pedagogikk i den offentlege skolen. Det som var vedtatt av landsmøtet var:

Flere privatskoler vil øke de sosiale forskjellene i samfunnet, og svekke den offentlige skolens rolle som felles møtested for barn og ungdom med ulik bakgrunn. SV vil derfor forsvare dagens privatskolelov slik at kommersielle aktører ikke skal kunne drive private skoler. Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.

Det norske samfunnet veks på at alle ungane går i den same skolen. At direktørsønn og arbeidardotter går i lag, at muslim, kristen og ateist går i lag. Det norske samfunnet veks på at mine og dine ungar får treffe ungar som ikkje er oppdratt med dei same haldningane og meiningane som ungane våre møter heime.

Standard
Feature,Skole,SV,Utdanning,Vidaregåande

Fråfallet, den største utfordringa

Til helga er det årsmøte i Troms SV. Eg sit og kladdar på eit forslag om vidaregåande skole i Troms. Eg tar gjerne mot forslag til korleis eg kan gjere denne teksten betre. Er det noko eh bør ta med? Er det noko eg bør endre på? Kva bør SV meine om vidaregåande skole i Troms. Eg tar med takk mot framlegg i kommentarfeltet.

——————————————————

Fråfallet, den største utfordringa

Troms SV meiner at det store fråfallet i vidaregåande opplæring er ved sida av klimaendringane, den største utfordringa samfunnet i Troms står over for. Troms SV er nøgd med den jobben fylkesrådet gjer med dei vidaregåande skolane, men ønsker seg enno større trykk i arbeidet mot fråfall og for å auke kvaliteten i skolen.

russ

Korleis bidrar vi best til at det og blir ei fagleg knallavslutning på vidaregåande skole? Foto: Geir Halvorsen/flickr.com

Dei tre nordnorske fylka har størst utfordringar knytt til fråfall i landet. Troms SV forventar derfor at departementet deltar saman med fylka i nord for å finne løysningar. I ein periode vil desse løysningane koste pengar. Troms SV vil utfordre departementet til å stille opp.

Troms SV er glad for det som er blitt gjort med prosjekta «Praktisk yrkeskvalifisering» og «Skolebasert formidling av læreplassar» dette er prosjekt som vil bidra til å få ned fråfallet. Dette er likevel ikkje nok. Svært mykje av fråfallet startar før elevane kjem til vidaregåande skole. Nye undersøkingar viser at så mange som ein av fem elevar frå ungdomsskolen ikkje har den naudsynte faglege bakgrunnen for å kunne klare seg i den vidaregåande skolen. Dette krev at vi tenkjer nytt både innafor vidaregåande opplæring og i grunnskolen.

Det kjem i Troms og i heile landet til å bli eit stort behov for folk innan omsorgssektoren. Kommunane har stort behov framover for kvalifiserte helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dette er trygge val om du vil vere sikker på å få jobb, og det er eit trygt val om du vil jobbe med noko som betyr mykje for menneska rundt deg. Utan kvalifiserte folk i omsorgsektoren blir Noreg eit fattigare og kaldare land. Troms SV derfor trygt rå dei som har interesse for det å velje helse- og omsorgsfag i vidaregåande skole. Spesielt vil vi be gutar om å vurdere slik utdanning. Til neste år gjer fylkesrådet noko nytt i Troms, dei gjev alle som fullfører læreløpet fram til fagbrev som helsefagarbeidar rett til eit ekstra år på skole slik at dei og kan kvalifisere deg til høgare utdanning. Vi veit at mange som blir helsefagarbeidarar har tankar om å ta ei sjukepleiarutdanning. Troms SV er nøgd med at fylkesrådet har gjort dette enklare.

Troms SV meiner at det er viktig å halde oppe den desentraliserte skolestrukturen i Troms. Vi meiner at vi må arbeide for at så mange som muleg har sjansen til å ta i alle fall første året på vidaregåande skole medan dei bur heime. Dette betyr at vi i enno større grad må ta i bruk ny organisatoriske og teknologiske løysningar for å kunne gje gode tilbod over heile fylket.

Troms SV vil advare mot forslaget om at alle yrkesutdanningane skal gje generell studiekompetanse. Dette vil på sikt føre til ei enno større grad av teoretisering av yrkesfaga, og føre til større fråfal eller leide til ei nivåsenking i høgare utdanning. Troms SV meiner det er ei betre løysning å bygge ut y-vegen, der fagbrev gjev rett til høgare utdanning innafor relevante fagfelt.

Troms SV vil ta initiativet til at fleire skal få ei meir praksisnær utdanning. Det betyr at vi i må tilby utdanningsløp der teorien er sterkare knytta til praksisfeltet. Dette kan blant anna skje gjennom eit sterkare vekselspel mellom utdanning i skole og utdanning i bedrift.

Troms SV meiner at ein bør vurdere eit kvalifiseringsår for dei elevane som ikkje har grunnlag for å ta vidaregåande skole. I nært samarbeid med næringslivet kan desse elevane oppdaga at teorien er naudsynt og sjølv oppleve korleis teori og praksis heng saman.

Standard
Feature,Skole,Vidaregåande

Eit stort og viktig val

Det er ikkje så alt for lenge til dagens tiendeklassingar må velje studieløp i vidaregåande skole. Det er kanskje ikkje eit val for livet, men for mange vil dette avgjere framtidas yrke. Det er viktig både for ungdomane som skal velje og foreldra å diskutere dette grundig og skaffe seg informasjon.

breivang-vgs

Breivang vidaregåande er ein av dei mange spennande skolane i Troms.

I Troms tilbyr vi 12 utdanningsprogram med ulike spesialiseringar første året, og du kan utdanne deg innafor totalt 190 fag eller yrke. Det er ikkje lett å velje blant alt dette. Valet må avhenge av interesser, ønske om framtidig bustad – og sjølvsagt – kva samfunnet har bruk for. Det vanlegaste rådet i denne situasjonen er at ungdomen må velje det dei er interessert i. Det er ei enkel utsegn, men for dei fleste av oss er det heldigvis slik at vi er interesserte i meir enn ein ting. Det kan derfor vere verd å skjele til andre ting i valprosessen.

Det er vanskeleg å spå , men ein spådom skal eg driste meg på. Det kjem i Troms og i heile landet til å bli eit stort behov for folk innan omsorgssektoren. Kommunane har stort behov framover for kvalifiserte helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dette er trygge val om du vil vere sikker på å få jobb, og det er eit trygt val om du vil jobbe med noko som betyr mykje for menneska rundt deg. Utan kvalifiserte folk i omsorgsektoren blir Noreg eit fattigare og kaldare land. Eg kan derfor trygt rå dei som har interesse for det å velje helse- og omsorgsfag i vidaregåande skole. Spesielt vil eg be gutar om å vurdere slik utdanning. Til neste år gjer vi noko nytt i Troms, vi gjev alle som fullfører læreløpet fram til fagbrev som helsefagarbeidar rett til eit ekstra år på skole slik at du og kan kvalifisere deg til høgare utdanning. Vi veit at mange som blir helsefagarbeidarar har tankar om å ta ei sjukepleiarutdanning. Det har vi gjort enklare.

Vidaregåande skole kan vere ei utfordring for mange. Arbeidspresset er stort, og det krevst at du følgjer med, er til stades og at du gjer arbeidsoppgåvene din for at du skal lykkast. Dessverre er det alt for mange som ikkje fullfører vidaregåande skole i Troms. Det er vanskeleg å peike på ein grunn til at fleire elevar fell frå i Troms og resten av landsdelen enn i Noreg som heilskap. Kanskje har det noko med kulturen vår å gjere? Kanskje tar vi ikkje skole og utdanning nok på alvor her i nord?

Eg har ikkje noko eintydig svar, men ein ting veit eg, dei elevane som blir følgt opp heimanfrå og har god vaksenkontakt har lettare for å lykkast enn andre. Derfor er det på sin plass med ei utfordring til foreldra og andre som har kontakt med ungdom i vidaregåande skole. Det er viktig at du gjev uttrykk for at skolen og skolegangen verkeleg betyr noko for korleis det går med deg i livet. Det er viktig at du er interessert og følgjer med kva som skjer på skolen. Det er viktig at du veit kva dottera eller sonen din gjer på dagane. Så skal vi i Fylkeskommunen gjere kva vi kan for at utdanningane skal vere så gode og utfordrande som muleg., og gje elevane den beste oppfølginga vi kan.

Det faglege nivået i vidaregåande skole er høgt. Vi forventar ikkje at elevane skal kunne få så mykje fagleg oppfølging heime, men vi forventar at foreldre og andre bidrar til at skolearbeidet blir gjort, og viser interesse for skolearbeidet. Det betyr og at ungdomen må ha tid til å prioritere skolearbeidet. Eg synst det er bra og rett at ungdom har arbeid i tillegg til skolen, litt arbeid kan vere med på å bidra til å lykkes i skolen. Men, det er dessverre ein tendens i retning av at arbeidet blir viktigare enn skolen. Det er ein tendens til skolearbeidet blir prioritert ned til fordel for lønna arbeid. Det er ei felles oppgåve for ungdom, foreldre og arbeidsgjevarar å sørgje for at lønsarbeidet ikkje tar så stor plass at skolearbeidet blir lidande.

Eg trur at vi saman må få til ei haldningsendring dersom ungdom i Troms skal få den same utdanninga som ellers i landet, at ungdom i Troms skal gjennomføre skolen og skaffe seg eit godt grunnlag for vidare arbeid og studiar. Då må vi saman prioritere skolearbeidet og vere tydeleg på at dette er viktig.

Godt val til alle tiendeklassingar den 1. mars, eg er heilt sikker på at det blir nokre spennande og gjevande år i den vidaregåande skolen i Troms.

Standard
Skole,Vidaregåande

Skolestrukturen i Indre Midt-Troms

I Troms og spesielt i indre Troms har vi eit breitt og godt tilbod innafor vidaregåande skole. Regionen har nesten alle dei utdanningsprogramma som finst, og vi har eit tilbod innafor eit utal fag og yrke. Det sterke fylkeskommunale tilbodet innafor vidaregåande opplæring i indre Troms er ei stor styrke for regionen. Indre Troms vidaregåande skole er ein sterk og velfungerande skole med sterke og kompetente fagmiljø som bidrar til utvikling og utdanning. Slik skal det vere i framtida og.

Likevel er det slik at vi må diskutere frå tid til anna om vi har organisert oss på den beste måten. Får vi eit godt nok tilbod til elevane og regionen i forhold til dei pengane vi bruker. Dette er ein debatt vi må ha kontinuerleg. Vi blir aldri gode nok, aldri perfekt organisert. Det finst alltid betre måtar å gjere dette på. I ein slik debatt er det og naudsynt å sjå på om vi brukar pengane rett i samband med struktur.

Eg håper folk, politikarar, elevar og lærarar vil delta i ein debatt om dette, slik at vi kan vere sikre på at vi gjer ting på best muleg måte. For meg er det viktig å slå fast ein del grunnleggande prinsipp og premiss som eg meiner bør ligge til grunn for ein slik debatt.

1. Det er både fordelar og ulempar med dagens struktur
2. Det er fordelar med små skolar
3. Det er fordelar med store skolar
4. Kostnadene med dagens skolestruktur ligg opp i mot 30 millionar over kostnadene med ein struktur som utnyttar alle stordriftsfordelar.
5. Kvaliteten på ein skole blir i stor grad avgjort av menneska i ein skole, ikkje av betongen rundt menneska i skolen.
6. Økonomien i skoletroms er pressa og vi har ikkje pengar nok til kvalitetsutvikling, kamp mot fråfall og kompetanseauking for lærarane.

Den viktige debatten framover blir, slik eg ser det, er om mange små skolar i form av oversiktlege skolemiljø, nærleik til elevane ol. er verd dei økonomiske utgiftene dette gjev oss. Er det verd at vi ikkje får råd til ei rad andre viktige tiltak i skolen? Eg må innrømme at eg er i tvil. Eg trur heller ikkje det finst eit fasitsvar på dette spørsmålet. Og, eg er heilt sikker på at det er gode argument som eg ikkje har tenkt på for alle alternativ. Det er viktig at desse argumenta kjem fram, før det blir aktuelt å ta ei beslutning om å endre på strukturen.

La det og vere sagt at det er mykje som talar for at det kan vere fornuftig å samlokalisere Bardufoss og Høgtun vidaregåande skolar. Bardufoss vgs har stort behov for oppussing. Det kan vere ein del å hente på fagleg samarbeid mellom skolemiljøa – og det vil vere ein økonomisk gevinst. Dersom dette i tillegg kan vere med å bidra til å hjelpe Målselv kommune er det fint. Kommunen og fylket må jobbe saman om desse problemstillingane. Dersom vi etter ein debatt skal ende med at vi samlokaliserer Høgtun vgs og Bardufoss vgs vil det vere ein absolutt føresetnad frå mi side at det er to samla fagmiljø som skal samlokaliserast. Det skal ikkje skje endringar i utdanningsprogram eller fagstruktur i negativ retning som følgje av ei slik samlokalisering.

Ei eventuell samlokalisering av Høgtun og Bardufoss vil bety store investeringar. Dersom vi skal samlokalisere dei to skolane må det byggast nytt på Bardufoss for å få plass til Høgtun – og gje Høgtun gode arbeidsvilkår. I tillegg har vi eit oppussing og rehabiliteringsbehov på Bardufoss. For å kunne skape Nye Bardufoss-Høgtun vidaregåande skole må det sannsynlegvis investerast mellom 100 og 200 millionar.

Standard