Troms og Tromsø

Svar frå Team Husebekk

No har også Team Husebekk svar på utfordringa frå meg og Torgeir Knag Fylkesnes. Eg synst begge teama har svart godt og seriøst, og gjev eit godt grunnlag for å ha meininga om kven som bør bli ny rektor på Universitet.

Svaret frå Team Jenssen finn du her, den opprinnelege utfordringa finn du her.

Spørsmål 1:
UiT har satset stort på petroleumsrelaterte utdanninger de siste årene. Ifølge kunnskapsinnhentingen til Oljedirektoratet vil kun et sted mellom 3-5 % av arbeidsplassene i petroleumsnæringa havne i nord. Er da ikke den store petroleumssatsingen en subsidie av Vestlandet, og ikke en satsing på fremtidens jobber i landsdelen?

Svar: Nord-Norge må satse på utdanning av egne kandidater til arbeid i oljeindustrien. Hvis nordnorske kandidater ikke finnes, vil vi ikke kunne bidra der stillinger opprettes og både Aker Solution-etableringen i Tromsø, oljebaserte etableringer i Harstad og nytt petroleumssenter for nordområdene og Arktis, samt den operative virksomheten, vil bety arbeidsplasser som UiT skal bidra med kandidater til. Vi mener at en større andel lokalt utdannede kandidater er den beste garanti for at man se at en større andel av disse stillingene havner i Nord-Norge, fordi man vil ha etablert lokale nettverk i løpet av sin studietid og lært regionen å kjenne. Samtidig er det viktig å påpeke at infrastrukturen i lokalsamfunnet er viktig for å motivere folk til å bosette seg lokalt. Viktige elementer i et bærekraftig og attraktivt lokalmiljø er god barnehager, gode skoler, godt helsevesen og et godt kulturtilbud. Universitetet i Tromsø må derfor sørge for å utdanne dyktige kandidater i et bredt spektrum av fag for å styrke lokalmiljøene i Nord-Norge og på den måten sørge for at en større andel av arbeidsplassene som kommer som en følge av eventuelt økt petroleumsaktivitet havner i Nord-Norge. Vi tror det kun vil være Universitetet i Tromsø som vil kunne skape den lokale forankringen, gjennom i løpet av studiene å tilby praksisplasser gjennom samarbeid med offentlig og privat virksomhet over hele landsdelen, og på den måten bidra til nye arbeidsplasser i regionen.

Spørsmål 2: Hvilke grep vil rektorteamene ta for å utvikle utdanningene innen reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre fremtidsnæringer?

Svar: Vi har fremhevet i vårt program at vi ønsker at UiT skal arbeide for kompetanse og kunnskap om nye og tradisjonelle næringsområder og møtet mellom disse. Vi har i programmet også fremhevet at reiseliv vil kunne bli en hovedoppgave for campus Alta. De andre feltene må utvikles i samarbeid mellom fagmiljø, offentlig sektor og næringsliv. Vi har i valgkampen vært klar på at vi ønsker at de enkelte fagmiljøer gjennomfører et strategisk arbeid knyttet til behovene innen de enkelte fagområder for kompetanse gjennom utdanning av kandidater og behovene for kunnskap om de enkelte fagområder gjennom forskning, kombinert med en vurdering av bærekraften av en eventuell ekspansjon av virksomheten i lys av forskningspolitiske signaler og muligheter. Vi som et rektorteam vil bruke disse strategiene aktivt i dialog med departement, forskningsråd, kommuner og fylkeskommuner for å skape oppmerksomhet om disse forventende behovene, og legge til rette for at ambisjonene innen fagområder som blir identifisert som vekstområder kan realiseres gjennom lokale prioriteringer, og ved å jobbe politisk for sørge for tilførsel av nye ressurser til disse vekstområder.

Spørsmål 3: Nordområdesatsingen har preget utviklingen av høyere utdanning og forskning i nord i de seneste årene. Forskningsprofilen i nordområdesatsingen har i stor grad hvert preget av real og helsefaglige tilnærminger. Hvilken rolle mener rektorteamene at UiT skal ha i denne satsingen?

Svar: Vi er ikke enige i at Nordområdesatsingen har hatt en helsefaglig profil, men mener at den i stedet har vært mer preget av spørsmål knyttet til klimaendringer og ressursutnyttelse. Dette er viktige spørsmål hvor Universitetet i Tromsø må ta, og har tatt, et ansvar. Vi som rektorteam er i tillegg opptatt av å se på konsekvensene av klimaendringer og økt ressursutnyttelse i nord, dvs. at innvirkninger på mennesker og samfunn også må bli et fokus. Dette betyr at konsekvenser av endringer må være fokus for studier ved UiT, og vi forventer derfor at Universitetet i Tromsø sitt fremtidige engasjement i nordområdesatsingen vil og må ha et bredere fokus. Vi vil arbeide for at Universitet i Tromsø er det ledende universitet nasjonalt innen de fleste områder som er sentrale for nordområdesatsingen, men i god samhandling med andre aktører regionalt og nasjonalt.

Spørsmål 4: Hva vil rektorteamene gjøre for å styrke den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærmingen til nordområdene?

Svar: Som det fremgår av svaret på spørsmål 2 og 3, så vil vi som rektorteam holde et våkent øye på utviklingstrender og behovene for kompetanse og kunnskap. Vi tror det er nødvendig å skaffe til veie kompetanse knyttet til klimatilpasning. Her er humaniora og samfunnsvitenskap sentrale fag, med problemstillinger knyttet til historie, kultur og kulturforståelse, migrasjon, samfunnsplanlegging og omstilling. Klimatilpasning er da også trukket frem som sentralt i Forskningsrådets budsjettforslag ”Store Satsinger” for 2014, og vi mener det er viktig at UiT legger en fremtidsrettet strategi for utvikling av humaniora og samfunnsfag som svarer godt på de behovene for kompetanse og kunnskap som vi forventer vil komme. Universitetet i Tromsø har et på mange måter et forskningsmessig fortrinn ved å være lokalisert i en region hvor spesialiserte næringer og kulturer vil påvirkes tidlig av klimaendringer og med potensielt store konsekvenser. Små lokalsamfunn vil også lettere kunne endres som en følge av økt innflytting av personer med en annen kulturbakgrunn, som igjen gir oss unike muligheter til å bedre skaffe til veie kunnskap og kompetanse om sosiale og kulturelle endringer gjennom samfunnsvitenskaplig og humanistisk forskning.

I universitetsverden internasjonalt skjer det en formidabel satsing på åpne studium gjennom åpne media (MIT, Stanford, osv). Det betyr at studentene i Norge har tilgang på det beste fra hele verden uten å være innom et norsk universitet. Samtidig finnes det store mengder kunnskap på UiT som aldri kommer seg utenfor veggene i Breivika. Dette sier rektorteamene lite eller ingenting om.

Spørsmål 5: Hvordan sikre at UiT blir det naturlige valget for voksne folk som vil ha tilgang til kunnskap uten å reise til Tromsø?
Spørsmål 6: Når skal UiT tilby sin kunnskap og sine kurs utenfor Campus og til alle?

Svar: Universitetet i Tromsø har en del tilbud på studium som tilbys nettbasert allerede, spesielt innen disiplinfaglige studier. Men det er på langt nær nok og det er ennå en vei å gå. Vi har fleksibilisering av studier som et prosjekt og vår egen nyskapning – ressurssenter for undervisning, læring og teknologi, RESULT blir en viktig medspiller. Vi vil også se på muligheten for å tilby gode presentasjoner som Massive Open Online Courses slik at UiT også kan profilere seg gjennom slike presentasjoner. Vi vil allikevel poengtere at det å utvikle gode tilbud på fleksible utdanninger er ressurskrevende, og det er viktig at vi finner en god balanse mellom det å tilby gode utdanninger på våre ulike campus og å tilby fleksible utdanninger som er tilgjengelig utenfor de ulike Campus. Et godt læringsmiljø er i mange tilfeller nært knyttet til et godt studiemiljø.
Vi tror at det er viktig at vi i forhold til fleksible utdanninger prioriterer studier som naturlig vil involvere studenter ved flere campus i Universitetet i Tromsø, men også studier hvor vi har unik kompetanse, som for eksempel vår forskning og våre studier knyttet til urfolk generelt, og samiske forhold spesielt, samt studier og forskning knyttet til arktiske forhold.

Spørsmål 7: Bodø er bedre enn Tromsø på minst en ting – et tett og strategisk samarbeid mellom by og Høgskole / Universitet. “team Bodø” har ført til at byen har fått sentrale roller i nasjonale satsinger. I Tromsø er historien en annen. Hvordan vil rektorteamene jobbe for et tettere samarbeid mellom byen og universitetet? På hvilke områder?

Svar: Vi har i vår programplattform fremhevet betydningen av at universitetet er samfunnsengasjert, og dette er således viktig for vårt team. Tromsø by sin vertsbymelding vil være et viktig utgangspunkt for å videreutvikle dette samarbeidet knyttet til byen Tromsø. Samtidig er vi som rektorteam meget klar over at nedslagsfeltet for den fusjonerte institusjonen strekker seg langt utover Tromsø, og inkluderer både Troms og Finnmark fylke.

Universitetet i Tromsø har gått foran i å utvikle nye, innovative utdanninger, og etableringen av universitetsskolene har vært et viktig bidrag til å skape tettere og mer forpliktende bånd mellom Universitetet i Tromsø og samfunnet rundt oss. Vi vil utvide disse virkemidlene til også inkludere langt flere skoler i Troms og Finnmark, og til nye utdanninger som for eksempel sykepleieutdanningene og andre relevante profesjons- og disiplinfag. Dette vil gi oss anledning til å etablere forskning knyttet til profesjons- og disiplinfagene som er relevant for samfunnet rundt oss og bidra til å identifisere viktige satsingsområder hvor Universitetet i Tromsø, på lag med kommuner, fylkeskommuner, instituttsektor og privat næringsliv, kan ta ledelsen i nye nasjonale initiativ. Senter for Fremragende Undervisning som ble tildelt Universitetet i Tromsø i samarbeid med Universitet i Oslo er et eksempel på en slik suksessrik satsing.

I vår plattform har vi også fremhevet betydningen av et godt samarbeid med andre aktører. Universitetet i Tromsø verken kan eller skal selv ta ansvar for all nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid i regionen, men Universitetet i Tromsø skal i samhandling med instituttsektor og offentlig og privat sektor sørge for at Nord-Norge har den nødvendige kompetanse og bredde til å etablere nasjonale satsinger.

Spørsmål 8:
Hvordan skape tettere bånd mellom Breivika og byen?

Svar: Vi er litt usikker på hva som det siktes til her, om man her ser for seg mht. samarbeid om fag-og samfunnsutvikling, eller man sikter mer mot hvordan man kan skape en attraktiv og levende by og et tilsvarende pulserende studie- og forskningsmiljø. Vi mener det første delvis dekkes av vårt svar på spørsmål 7, og velger derfor å fokusere mer på det sistnevnte.

Med etableringen av det nye studenthuset i de gamle Mack-lokalene, hvor også deler av Universitetet i Tromsø sin faglige aktivitet vil foregå, spesielt da knyttet til kunstfaglige og arkitekturutdannelsen, så har vi en unik anledning til å skape en arena som åpner større deler av Universitetets virksomhet til byens borgere. Museet er allerede i dag en viktig aktør for å bidra til å knytte bånd mellom Universitetet og byens borgere, og vi ønsker å videreutvikle det utmerkede arbeid som Universitetsmuseet gjør i å formidle og forvalte mye av Universitetets kunnskap til et bredere publikum.

Med sin kunnskap og mandat har forskere en svært viktig rolle som deltakere i samfunnsdebatten. Med over 1000 forskere i Breivika, med relevant kunnskap om nesten alt, burde alt ligge til rette for en sterk deltakelse i offentligheten men slik er det ikke.

Spørsmål 9: Hvilke rolle bør UiT- forskerne ha i den offentlige debatten?
Spørsmål 10: Hva vil rektorteamene gjøre for at forskerne kan delta?

Svar: Det er ønskelig med et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT og vi har inntrykk av at kommuneledelsen ønsker et slikt samarbeid. Det er viktig for universitetet å bidra med kunnskap i bybildet og senioruniversitetet og lørdagsuniversitetet er arrangement som nå er revitalisert og viktig. Likeledes er det viktig at UiT deltar aktivt i kulturarrangement og at ansatte ved UiT deltar i samfunnsdebatten. Kunnskapsbyen Tromsø skal vi alle kunne være stolte av.

Rektorteamet kan oppfordre til aktivitet, men her er det aktiviteten til den enkeltforskere som vil være avgjørende. Vi vil allikevel nevne at vi ønsker å se på budsjettmodellen for Universitetet i Tromsø for å se om det måter å stimulere til økt utadrettet virksomhet, kunstnerisk virksomhet og andre aktiviteter som er viktig for Universitetet i Tromsø som helhet, og spesielt i dets samhandling med samfunnet.

Standard