Ellen Øseth
Feature, Fylkesting, Politikk, Troms og Tromsø

Kven skal kjøpe bussane – og tariffløn i fiskeindustrien

Ellen Øseth

Ellen Øseth er gruppeleiaren vår på fylkestinget. Ho har alltid kontroll, og leier oss med mjuk men sikker hand.

Eg skjønner ikkje alltid avstanden mellom prat og praksis. I praten raljerer Frp og Høgre mot offentleg byråkrati, i praksis innfører dei enno meir byråkrati i alle fall her i Troms fylkeskommune, og eg trur dette skjer rundt om kring i heile landet.

I Troms ser vi det no ved at høgresida saman med Sp har kjempa gjennom eit innkjøpsselskap for kollektivtrafikk. Ikkje nok med at vi skal anbodsutsette kollektivtrafikken, som vil medføre meir byråkrati, men i tillegg skal vi sette ut til eit nytt selskap å gjere innkjøpa. Så ikkje berre skal fylkeskommunen finne ut kva vi skal kjøpe av kollektivtrafikk, i etterkant må selskapet gjere same jobben på nytt.

På fylkestinget i dag og i går forsøkte vi i SV å gjere noko med dette. Men berre Raudt støtta oss i at innkjøpskompetansen burde fylkeskommunen ha sjølv. No skal rett vere rett, i første omgang er dette selskapet eit såkalla «fylkeskommunalt foretak». Det gjev større mulegheit for politisk kontroll enn vi ville hatt med eit AS.

Noko i dessverre har for lite politisk kontroll med er arbeidslivet. Nasjonalt (osloalt) har vi sett skandalen med Adecco på Ammerudhjemmet. Her nord har vi sett ein endå verre situasjon med utanlandske vikarar i fiskeindustrien. NRK Nordnytt skriv:

I forrige uke fortalte NRK om det litauiske selskapet «Altonas» som selvstendig har overtatt hele eller deler av driften hos flere fiskebedrifter.

En av konsekvensene er at en arbeider som skadet seg på Tufjordbruket i februar, nå lever på litt over tusen kroner måneden i litauiske sykepenger.

Dette er sjølvsagt heilt urimeleg, og eit soleklårt døme på sosial dumping som vi ikkje kan leve med i Noreg. Vi var mange i fylkestinget som ville reagere på dette, men det er stor skilnad på kor sterkt vi reagerte. Høgre, Arbeidarpartiet og Krf, foreslo og fekk vedtatt dette:

”Troms fylkesting forventer anstandig behandling av utenlandske arbeidere

Troms fylkesting har merket seg siste dagers medieoppslag hvor begrepet sosial dumping

har blitt brukt. Troms fylkesting forventer, på generelt grunnlag, at også utenlandske vikarer behandles anstendig og kan heve lønn i tråd med standard for norsk minstelønn. Troms fylkesting forventer at næringslivet i Troms har ryddige forhold overfor også utenlandske vikarer og arbeidstakere, slik at påstander om sosial dumping er grunnløse.”

Vi meinte dette var for svakt, sjølv om det er betre enn ingenting. Spesielt siste setninga kan nesten sjå ut som dei ikkje tar situasjonen på alvor. Vi foreslo då dette:

”Troms fylkesting forventer en anstendig behandling av alle arbeidstakere

Troms Fylkesting har merket seg de siste dagers medieoppslag om sosial dumping. Troms Fylkesting forventer at også utenlandske vikarer behandles anstendig. Fylkestinget forventer videre at norsk fiskeindustri betaler tariff også til også til vikarer. Om dette ikke skjer forventer Troms Fylkesting ei allmenngjøring av tariffen i industrien for å unngå sosial dumping. Troms fylkesting krever at næringslivet i Troms har ryddige forhold overfor utenlandske vikarer og arbeidstakere.”

Vårt framlegg fekk dessverre berre støtte frå Raudt og to representantar frå Frp (sic!). Så er det muleg å starte ein større diskusjon om allmenngjering av tariffavtalar. Men, vi har over lengre tid sett at bruken av utanlandsk arbeidskraft på dårlege løns- og arbeidsvilkår grip om seg i fiskeindustrien. Dette har NNN sett, og tatt initiativ til eit partsamarbeid for å få ein stopp på dette. Om det ikkje nyttar trur eg allmenngjering er einaste vegen å gå. Troms SV tok til orde for dette på siste årsmøte. I ein uttale som konkluderer med krav om allmenngjering seier årsmøtet:

På land bemannes særlig de store produksjonsenheter med utenlandske vikarer. Aksjonærer i «vikarbyråer» hever store utbytter etter å ha formidlet østeuropeisk arbeidskraft til fiskerinæringa. Dette tapper fiskerisamfunnene og arbeidsfolk for verdier som skulle vært brukt til å bygge samfunnet der arbeidsfolk er og verdiskapinga skjer.

Forøvrig er eg godt nøgd med å ha fått fylkestinget med på å kreve eit ekstremvêrfond frå staten som ein del av klimatilpassinga. Og, eg er glad for at eit samrøystes fylkesting støtta meg i at vi må vere på høgget for å få til utlån av e-bøker ved biblioteka i Troms.

Eg er mykje mindre nøgd med at fylkestinget har det så travelt med å få selt den gamle skolebygninga etter Skånland vgs. No jobbar kommunen med å få til ein statleg samisk vidaregåande skole på Evenskjer. Då burde fylkeskommunen kunne vente med å selje bygninga til den prosessen vart avslutta med det eine eller det andre resultatet. Det verkar nesten som fleirtalet på fylkestinget prøver å vaske hendene sine etter nedlegginga ved å kvitte seg med alle spor etter skolen. Ein ting er at dei har det travelt og ikkje ville utsette å legge skolen ut på den frie marknaden, men dei kunne heller ikkje ver emed på å vedta:

«Fylkestinget stiller seg positiv til det lokale initiativet for å starte en statlig samisk videregående skole på Elvemo, og ber fylkesrådet legge til rette for at skolen eller deler av den kan selges til dem for en symbolsk sum dersom planene lar seg realisere.»

Uansett, eg kosa meg godt med å kunne ta replikkar og debattere med liv og lyst utan å vere verken ansvarleg fylkesråd eller statssekretær

 

 

Standard
Fylkesting, SV, Troms og Tromsø, Val

Valet og alt det der

Eg har i lengre tid tenkt at eg skulle skrive noko om valet. Det har ikkje vore heilt enkelt å finne ut kva det skulle vere. Eg kunne få ut frustrasjonen min. Men eg veit ikkje om det er så interessant. Eg kunne sagt kva eg tenkjer om statsrådar, valkampen og partiet (både SV og andre), men det kunne fort blitt for interessant.

No sit vi i forhandlingar, dvs. vi skulle gjerne vore i forhandlingar. I går fekk vi meldinga om at Senterpartiet tok sekken med seg og rusla over grensa og snakkar med Frp og Høgre. Det er litt med Senterpartiet som med NATO, ein kan aldri vere heilt trygg på om ein kan stole på dei.

Eg lurer no svært sterkt på om kva senterpartiet sine veljarar i Troms tenkjer no. Tenkjer dei kanskje på at distriktspartiet vil samarbeide med parti som går inn for fritt skoleval i fylket, og dermed nedlegging av fleire vidaregåande skolar? Eg ville tenkt på det. Eg ville tenkt på kva det vil seie å sleppe marknadsliberalistane lause på eit såpass sårbart samfunn som distriktstroms er. Forhåpentlegvis vil også dei som styrer i Senterpartiet tenkje på dette, og besinne seg.

Standard
Skole, SV, Troms og Tromsø, Utdanning, Vidaregåande

11 millioner til videregående skole

Troms fylkeskommune har fått 11,2 millionar frå Kristin Halvorsen. Desse pengane meiner Troms SV bør gå til dei vidaregåande skolane. Dette vil gje oss muligheit til å sette i gang ombygginga av Kongsbakken og gje lærarane eit ekstraordinært kompetanseløft. Ei ytterlegare styrking av fagdidaktikken vil styrke den vidaregåande skolen i Troms.

Standard
Skole, Sosialisme, SV, Troms og Tromsø, Utdanning, Vidaregåande

SV vil utvikle de videregående skolene i Troms

Den vidaregåande skolen i Troms er det viktigaste fylkeskommunen driv med. Det å gje ungdom i Troms ein god start på yrkesliv og studiar er heilt avgjerande for å skape eit godt samfunn. Derfor prioriterer SV skolen svært høgt.

Arbeidet med å få ned fråfallet vil ha høgaste prioritet frå SV. For å få dette til må vi ha betre rettleing for elevane, og i vi må ha eit betre samarbeid med grunnskolane. Det er ingen tvil om at mykje av fråfallet startar allereie i grunnskolen, og overgangen mellom grunnskolen og vidaregåande er heilt sentralt. Men den viktigaste ressursen i skolen er lærarane. SV har fått gjennomslag for å auke pengebruken til etterutdanning for lærarane med ein million i 2007. Dette er berre ein start. Vi vil satse stort på lærarane framover. Det betyr etterutdanning, men det betyr ikkje minst at vi skal få til ordningar der lærarane kan hospitere i næringslivet eller i forskningsmiljø i kortare eller lengre tid for å oppdatere seg. Dette vil gje skolen betre kunnskap om det som skjer i samfunnet rundt skolen, og det vil gje lærarane ny entusiasme og stå på vilje. Vi håper på de støtte ved fylkestingsvalet slik at vi kan få til dette.

Standard
Skole, SV, Utdanning, Vidaregåande

Endelig har alle rett til videregående opplæring

Alle voksne mellom 24 og 30 år får nå  rett til videregående utdanning i Troms. Det er realiteten dersom fylkestinget godkjenner Strategimeldinga for voksenopplæring, som fylkesrådet la fram i går. ”Dette er en gledens dag”, sier Pål Julius Skogholt (SV) som er fylkesråd for utdanning i Troms.

Skogholt har helt siden han overtok som fylkesråd for utdanning i september vært ukomfortabel med at enkelte grupper ikke hadde rett til videregående utdanning. – Det var flaut at enkelte ikke har hatt rett til utdanning, mener Skogholt. – Det er derfor en glede å nå kunne rette opp i dette. Gruppen som er født etter 1.1.1978 og ikke har tatt videregående skole som ungdom har ikke hatt rett til videregående opplæring. Eldre voksne har hatt en slik rett.

Utvidelsen av retten til også å gjelde voksne mellom 24 og 30 år er ett av mange tiltak som fylkesrådet foreslår i strategimeldinga. Fylkesrådet legger opp til å styrke voksenopplærings-tilbudet, og gjøre de voksne oppmerksom på deres rettigheter.

Realkompetansevurdering
Et viktig poeng for Skogholt er å styrke rettledningen for voksne som ønsker utdanning. Det skal blant annet skje gjennom å etablere karrieresenter der prinsippet om ”en-åpen-dør” står sentralt. En del av dette er å initiere samarbeid med arbeidslivet og tilby realkompetansevurdering, og samarbeid om opplæring som ledd i bedrifters kompetanseplaner.

En realkompetansevurdering betyr at voksne søkere ikke trenger å ta en fullstendig videregående opplæring fordi de har ervervet kunnskap gjennom arbeidslivet. Dette skal det tas hensyn til. Har du lang allsidig praksis i ett yrkesfag, 25 % lengre enn læretiden, kan du gå opp som praksiskandidat til fag/svenneprøve. Som praksiskandidat er du fritatt for fellesfagene.

Helsefag
En av de største utfordringene i Troms er å klare å utdanne nok folk til helse- og omsorgssektoren. Skogholt vil møte denne utfordringa på to måter. Han vil gi alle som søker seg inn på helsefag i videregående skole ett tilbud, uavhengig om de tidligere har «brukt opp» retten sin til videregående utdanning. Det er også viktig å gi de som allerede jobber i helse- og omsorgsinstitusjonene mulighet til faglig fordypning og videreutvikling. Fylkesrådet vil derfor etablere fagskoletilbudet innen helsefagene som et fast og forutsigbart tilbud i Troms.

Flere skal gjennomføre
Den videregående skolen i Troms sliter med at alt for mange ikke gjennomfører utdanningen. Dette gir fylket en del spesielle utfordringer i voksenopplæringa. Fylkesrådet ønsker å redusere behovet for voksenopplæring for å sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring.

Et viktig tiltak er at fylkesrådet tar sikte på å etablere forpliktende og tverrsektorielt samarbeid med kommunene i Troms for å se det 13-årige opplæringsløpet for voksne i et helhetlig perspektiv.

Tilpasset for minoritetsspråklige
Mange av de voksne som trenger videregående opplæring er minoritetsspråklige. Fylkesrådet vil derfor bedre legge til rette for minoritetsspråklige, og i større grad benytte yrkesprøving og realkompetansevurdering for denne gruppen.

Fleksibelt tilbud
Fylkesrådet legger opp til at studieverkstedmodellen skal videreutvikles, og etableres som hovedmodell og lokaliseres til de videregående skolene. Dette er en fleksibel opplæringsmodell som gir voksne en mulighet til å ta utdanninga ved siden av arbeid eller andre forpliktelser. For å virkelig kunne gi voksne et fleksibelt og desentralt tilbud legges det opp til et samarbeid med folkebibliotekene. Fylkesrådet vil også i større grad tilrettelegge for opplæring på arbeidsplassen der det er hensiktsmessig og ønskelig.

Heile meldinga er å finne på fylkeskommunens nettside Strategiplan for voksenopplæring
———————————————

Dette er ei pressemelding eg sendte ut i dag

Standard