Feature, Skole, SV, Utdanning, Vidaregåande

Fråfallet, den største utfordringa

Til helga er det årsmøte i Troms SV. Eg sit og kladdar på eit forslag om vidaregåande skole i Troms. Eg tar gjerne mot forslag til korleis eg kan gjere denne teksten betre. Er det noko eh bør ta med? Er det noko eg bør endre på? Kva bør SV meine om vidaregåande skole i Troms. Eg tar med takk mot framlegg i kommentarfeltet.

——————————————————

Fråfallet, den største utfordringa

Troms SV meiner at det store fråfallet i vidaregåande opplæring er ved sida av klimaendringane, den største utfordringa samfunnet i Troms står over for. Troms SV er nøgd med den jobben fylkesrådet gjer med dei vidaregåande skolane, men ønsker seg enno større trykk i arbeidet mot fråfall og for å auke kvaliteten i skolen.

russ

Korleis bidrar vi best til at det og blir ei fagleg knallavslutning på vidaregåande skole? Foto: Geir Halvorsen/flickr.com

Dei tre nordnorske fylka har størst utfordringar knytt til fråfall i landet. Troms SV forventar derfor at departementet deltar saman med fylka i nord for å finne løysningar. I ein periode vil desse løysningane koste pengar. Troms SV vil utfordre departementet til å stille opp.

Troms SV er glad for det som er blitt gjort med prosjekta «Praktisk yrkeskvalifisering» og «Skolebasert formidling av læreplassar» dette er prosjekt som vil bidra til å få ned fråfallet. Dette er likevel ikkje nok. Svært mykje av fråfallet startar før elevane kjem til vidaregåande skole. Nye undersøkingar viser at så mange som ein av fem elevar frå ungdomsskolen ikkje har den naudsynte faglege bakgrunnen for å kunne klare seg i den vidaregåande skolen. Dette krev at vi tenkjer nytt både innafor vidaregåande opplæring og i grunnskolen.

Det kjem i Troms og i heile landet til å bli eit stort behov for folk innan omsorgssektoren. Kommunane har stort behov framover for kvalifiserte helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dette er trygge val om du vil vere sikker på å få jobb, og det er eit trygt val om du vil jobbe med noko som betyr mykje for menneska rundt deg. Utan kvalifiserte folk i omsorgsektoren blir Noreg eit fattigare og kaldare land. Troms SV derfor trygt rå dei som har interesse for det å velje helse- og omsorgsfag i vidaregåande skole. Spesielt vil vi be gutar om å vurdere slik utdanning. Til neste år gjer fylkesrådet noko nytt i Troms, dei gjev alle som fullfører læreløpet fram til fagbrev som helsefagarbeidar rett til eit ekstra år på skole slik at dei og kan kvalifisere deg til høgare utdanning. Vi veit at mange som blir helsefagarbeidarar har tankar om å ta ei sjukepleiarutdanning. Troms SV er nøgd med at fylkesrådet har gjort dette enklare.

Troms SV meiner at det er viktig å halde oppe den desentraliserte skolestrukturen i Troms. Vi meiner at vi må arbeide for at så mange som muleg har sjansen til å ta i alle fall første året på vidaregåande skole medan dei bur heime. Dette betyr at vi i enno større grad må ta i bruk ny organisatoriske og teknologiske løysningar for å kunne gje gode tilbod over heile fylket.

Troms SV vil advare mot forslaget om at alle yrkesutdanningane skal gje generell studiekompetanse. Dette vil på sikt føre til ei enno større grad av teoretisering av yrkesfaga, og føre til større fråfal eller leide til ei nivåsenking i høgare utdanning. Troms SV meiner det er ei betre løysning å bygge ut y-vegen, der fagbrev gjev rett til høgare utdanning innafor relevante fagfelt.

Troms SV vil ta initiativet til at fleire skal få ei meir praksisnær utdanning. Det betyr at vi i må tilby utdanningsløp der teorien er sterkare knytta til praksisfeltet. Dette kan blant anna skje gjennom eit sterkare vekselspel mellom utdanning i skole og utdanning i bedrift.

Troms SV meiner at ein bør vurdere eit kvalifiseringsår for dei elevane som ikkje har grunnlag for å ta vidaregåande skole. I nært samarbeid med næringslivet kan desse elevane oppdaga at teorien er naudsynt og sjølv oppleve korleis teori og praksis heng saman.

Standard
Feature, Klima, Olje

Goliat, olje og dissens

Det italienske oljeselskapet ENI har no lagt fram konsekvensutgreiinga for utbygginga av goliatfeltet utanfor Finnmark. Goliatfeltet ligg svært nær land og nært det store fuglefjellet Gjesværtappan. Det er eit felt som vi ikkje treng bygge ut. Det er berre 48 kilometer frå Goliat og inn til land. Olja vil bruke vel eit døgn på turen, og vi har ikkje beredskap til å stoppe dette.

Frivillige rensar opp etter Prestige i Galicia. Vi treng ikkje slike scenar frå Finnmarkskysten. Foto: Wikipedia/User:Viajero/http://tinyurl.com/6fsp2r

Frivillige rensar opp etter Prestige i Galicia. Vi treng ikkje slike scenar frå Finnmarkskysten. Foto: Wikipedia/User:Viajero/http://tinyurl.com/6fsp2r

Eg skulle vore med på å bygd ut olje om det var slik at vi trengte pengane i dette landet, eller fordi det var mangel på energi i verda. Slik er det ikkje. For å sitere meg sjølv:

Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen – ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.

Derfor tok eg og SV dissens i fylkesrådet i denne saka i dag (referatet finn du her). I eit parlamentarisk styresett som det vi har i Troms er dissens ei alvorleg sak – og det er første gong eg har vore med på dette sida eg kom inn i fylkesrådet hausten 2006. Utbygging av olje og gass er ei alvorleg sak. Eg er litt fortvilt over at AP ikkje kan sjå at meir olje ikkje er det verda treng akkurat no. Eg hadde jo håpa at AP skulle følgje AUF-leiaren frå Harstad. Han er medforfattar i ein kronikk i Dagbladet som heiter Stopp Goliat. I kronikken skriv han og fleire andre:

Det å åpne for utvinning av olje og gass på Goliat-funnet er et startskudd for å åpne Barentshavet for oljeindustrien. Det gjør at kampen om Goliat ikke bare er kampen om ett enkelt oljefunn, men om et helt havområde. Vi mener Norge har inngått internasjonale forpliktelser som gjør det umulig for oss å bygge ut: både gjennom våre Kyoto-forpliktelser og gjennom at vi har ratifisert Konvensjonen for biologisk mangfold som pålegger nasjonalstater å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010.

SV vil halde fram med å kjempe mot utbygginga av Goliat. Og vi har enno eit ørlite håp om at fylkestinget vil snu i denne saka.

Meir:

  • Troms SV si pressemelding finn du her
  • Nordlys skriv om saka her
  • Konsekvensutgreiinga til ENI finn du her
  • Referatet frå fylkesrådsmøtet finn du her
Standard
Feature, Politikk

Staten må kjøpe hurtigruta

SVs Lena Jensen har foreslått at staten bør gå inn å kjøpe opp heile eller delar av Hurtigruta. Dette er eit godt innspel.

Hurtigruta har tapt mykje pengar den siste tida, men er fgramleis viktig for kysten. Foto: Andreas Solberg/http://www.flickr.com/photos/andreassolberg

Hurtigruta har tapt mykje pengar den siste tida, men er fgramleis viktig for kysten. Foto: Andreas Solberg/http://www.flickr.com/photos/andreassolberg

Nordlys har skjønt poenget og skriv på leiarplass i dag at:

«NÅ HAR det gått så langt at selskapet er i reell pengemangel. Derfor forhandler ledelsen med banksyndikatet som har lånt ut penger, og den undersøker også muligheter for en aksjeutvidelse, en emisjon. Det sistnevnte kan bety at det nordnorsk eierskapet utvannes.

HURTIGRUTEN er infrastruktur i Nord-Norge. Vi mener derfor at et statlig eierskap, eller deleierskap, kan være riktig. I alle for en periode mens restrukturering pågår.»

Så får det heller stå sin prøve at Nordlys på laurdagen stilte følgjande spørsmål:

«Er Lena Jensen (SV) i stand til å drive lønnsomt?» og svarte: «Svaret er nei.»

No kan det vel seiast at dagen løysning med privat eigasrskap heller ikkje har produsert dei valdsame overskotta dei siste åra. VG melder om at 200 mister jobben i selskapet etter at selskapet har tapt 120 millionar så langt i år. Hurtigruta er framleis eit viktig samferdselstiltak langs store delar av kysten, slik NSB og andre er det i andre delar av landet. Denne typen infrastruktur er det eit offentleg ansvar å halde oppe.

Fylkesstyret i Troms SV handsama saka i møtet sitt i helga. Vedtaket kan du lese på Troms SV sine sider, men det kan vere verd å ta med seg dette poenget:

Det trenges også langsiktige løsninger som sikrer Hurtigruten som transportløsning for personer og gods. Hurtigrutens potensial som reiselivsmotor i kyst-Norge og på Svalbard må utvikles, samtidig som selskapets soliditet styrkes.

Standard
Internasjonalt, Sosialisme, SV

Ny utlendingelov

I dag skal Stortinget vedta ein ny utlendingelov. Det ser ut som den nye loven vil gje oss ein meir human politikk og ta vekk noko av makta til byråkratiet i UNE og UDI. Dette er bra, eg føler meg heilt trygg på dette når Frp går i harnisk over saka. Som eit apropos til den nye loven siterer eg ei fråsegn frå årsmøtet i Troms SV. Forslaget kom frå Arne Johan Johansen og er svært godt. Det set ting i perspektiv.

Stopp trakasseringen av flyktninger!

SV bidro til å meisle ut en liberal asylpolitikk i Soria Moria-erklæringa. Etter den tid har vi sett at idealene er satt på bås mens UDI og UNE i stor grad gis anledning til å fortsette den asylpraksisen vi arvet fra Erna Solberg.

Vi opplever derfor at mennesker som kommer til oss fra undertrykkende regimer blir utsatt for mistenkeliggjøring av sine motiver og sin historie, og vi opplever at personer som gjennom mange års opphold i Norge er blitt godt integrert med jobb, vennekrets og språk, tvinges ut for å tilfredsstille lovas ”innvandringspolitiske hensyn”. Nemlig at færrest mulig skal slippe inn i riket. Nærliggende eksempler på sistenevnte forhold er kurderne Bilal og Hawre i Tromsø.

Det er mange gode grunner til at hele vårt asylsystem bør gjennomgås. En moderne verden med ønske om global rettferdighet og felles ansvar gjør at vi ikke lenger kan bli stående som partner i et Europa som sperrer seg inn bak murer etter Schengen-avtalens prinsipper..

De seneste årene har vi fått nye perspektiver på hva stengte grenser betyr: På den ene siden ser vi en inkluderingsminister som jobber intenst for å vokte systemet mot smutthull for asylsøkere. På den annen side jobber han like intenst for å kunne dekke norsk næringslivs og offentlighets sterkt økte behov for ny arbeidskraft fra utlandet, slik at vår økonomi kan opprettholde den produksjon vi ønsker. Vi er mange som synes dette er en underlig logikk.

Vi har nå også sett scenarier fra FNs klimapanel og andre seriøse analytikere som viser en framtidig sterk økning i klimaflyktninger fra deler av verden som rammes intenst av global oppvarming og uttørking. Delvis av samme grunn er verdens matvareproduksjon i dag på et lavmål. Det blir hevdet at krisen i Darfur i stor grad er et klimaproblem der forverring av ressurstilgang skjerper konflikter mellom grupper av mennesker som lever av disse ressursene. Klimaflyktninger beskyttes ikke av noen internasjonale konvensjoner og har små sjanser for å komme seg inn i Norge, eller Europa for øvrig, på legalt vis. I Italia føres rettssak for å straffe fiskere som har berget forliste båtflyktninger fra Nord-Afrika.

SV er som parti grunnlagt på ideer om humanisme og likeverd. Vi er snart inne i siste året med regjeringssamarbeid i denne perioden. Asylpolitikken er definitivt et felt som snarest må gripes fatt i for å forbedre den. Alternativet er at vi ser grunnlaget vårt for felles ansvar forvitrer og regjeringssamarbeidet trues.

Standard