Flyfoto av Universitetet i Tromsø. Fotograf: Maja Sojtaric/wikimedia commons
Politikk, Troms og Tromsø

Den underlege universitetsdebatten

Eg har med stigande undring følgt debatten, eller skal vi seie krangelen om den framtidige universitets- og høgskolestrukturen i Nord-Noreg. Denne diskusjonen har til no handla i all hovudsak om kven som skal få makt. Er det Universitetet i Tromsø eller Universitetet i Nordland som skal underlegge seg dei andre? Det som har mangla nesten totalt i debatten, men som er det viktigaste er; korleis skaper vi eit utdanningstilbod som er så godt som råd er for innbyggarane i landsdelen. Korleis bidrar vi best til forsking i verdsklasse?

For det første er det ei skeivdeling av utdanningstilbodet i dag. Dei som bur i Tromsø har eit betre tilbod enn alle andre. Dei som bur i Bodø har eit betre tilbod enn alle dei andre unntatt dei som bur i Tromsø. Alle kan sjølvsagt reise til desse byane, men kostnaden med det er ulikt fordelt. Hovudspørsmålet vi må diskutere er korleis vi kan sørgje for at så mange som råd kan vi eit tilbod som liknar det vi har i Tromsø, helst utan å måtte flytte.

Vi kan til dømes titte litt på Høgskolen på Nesna. Dei er blant dei mest innovative til å tilby utdanning desentralisert, nettstøtta og med samlingar. Mellom anna i samarbeid med Stockholms Universitet og uNordic. Vil slike initiativ bli styrka, svekka eller urørt av ein fusjon. Eg trur at ein samla institusjon kan komme til å vere eit hinder for slike initiativ. Kanskje er ein av grunnane til at Nesna får det til at dei er ein liten institusjon som må gjere ting på ein ny måte for å overleve? Dette burde ein samanslåingsdebatt handle om.

Vil ein fusjon gjere oss i stand til å tilby heile breidda av fag på breiddeuniversitet i Tromsø til heile landsdelen, eller vil vi få mange år der institusjonane blir innovervendt i eit forsøk på å få nye strukturar på plass? Og vil dette skje medan resten av verda har stor fart framover?

Så er neste spørsmål, blir forskinga betre av samanslåing. Eg skal sjølvsagt vere forsiktig med å vere skråsikker, men svært mykje forsking foregår i dag i nettverk. Nettverk som er internasjonale og der team som jobbar med det same jobbar i lag på tvers av institusjonar og landegrenser. Skal du ha pengar frå forskningsrådet vil det nesten alltid vere ein fordel å ha med internasjonale partnarar. Eg ser ikkje bort frå at det kan vere fordelar med å kople forskarane på fiskerhøgskolen nærmare med dei som jobbar med akvakultur i Bodø, eller at dei to handelshøgskolane kunne jobbe nærmare saman. Slik er det sjølvsagt på fleire område, og kanskje er teknologi det området der potensialet er størst. Men er det slik at vi må slå saman desse institusjonane for å kunne samarbeide? Konsekvensen av ein slik tankegang er at samanslåingane aldri stoppar. Eg er redd for at konsekvensen av ei samanslåing fort blir interne stridigheiter om ressursar framfor kreativt arbeid for å få framgang i vitskapen.

Då gjenstår argumenta om økonomi, ein felles nordnorsk stemme og at det blir enklare for Kunnskapsdepartementet å forholde seg til færre institusjonar. Eg tvilar på at økonomien blir betre, eg trur heller det blir eit nytt lag med administratorar. Dei andre argumenta er ikkje tunge nok til å vere grunnlaget for ei samanslåing.

Standard
Politikk

Big is beautiful

Vi har ein sjukdom i Noreg. Vi trur at alt blir betre berre det blir større. Eg slit litt med å forstå korfor det er slik.

  • Men ein stor kommune er betre enn ein liten kommune – visstnok
  • Eit stort sjukehus er betre enn eit lite sjukehus – visstnok
  • Eit stort Universitet er betre enn eit lite Universitet – visstnok

Eg skal ikkje påstå at alt er betre om det er smått. Det er sikkert ein del kommunar det er lurt å slå saman. Det finst sikkert både sjukehus og universitet som kan slåast saman. Men eg trur at konsekvensen av alt for mange av desse samanslåingane er negative.

Kurasa belgisk blå er kanskje eit eksempel på at ikkje alt blir betre om det blir større. Foto: User:Mastiff Wikimedia Commons http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Belgian_Blue_cattle#mediaviewer/File:GEURTZ16.JPG

Kurasa belgisk blå er kanskje eit eksempel på at ikkje alt blir betre om det blir større. Foto: User:Mastiff Wikimedia Commons http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Belgian_Blue_cattle#mediaviewer/File:GEURTZ16.JPG

Det er fleire grunnar til det. Eg trur at for å leide ein svært stor organisasjon må du vere tilnærma supermann. Og, det er få supermenn i omløp. Det å overskode einskilddelane og få dei til å jobbe godt i lag er vanskeleg. Også fordi det blir vanskeleg for mellomleiarane å sjå heilskapen i organisasjonen. Og, dersom ein mellomleiar ikkje ser heilskapen i organisasjon blir det enkelt å styre si avdeling, sin seksjon til beste for berre den seksjonen, den avdelinga i staden for å sjå korleis ein bidrar til at heile organisasjon spelar saman for å nå måla.

Dessutan, eg har tru på konkurranse og innovasjon. Eg trur det blir meir innovasjon om fleire høgskolar og universitet konkurrerer om studentane. Dersom dei finn og prøver ut ulike løysningar. Det er sjølvsagt mogleg innafor ein stor organisasjon, men enklare å få til med fleire sjølvstendige organisasjonar.

Derfor tenkjer eg at alle desse samanslåingane mest er eit uttrykk for at politikarar og andre vil vise handlekraft. Det er enklare å vise handlekraft gjennom å slå saman ting, gje det nytt namn og klippe av ei snor, enn gjennom den langsame prosessen med å utvikle organisasjonar i små steg om gongen.

Standard
Troms og Tromsø

Svar frå Team Husebekk

No har også Team Husebekk svar på utfordringa frå meg og Torgeir Knag Fylkesnes. Eg synst begge teama har svart godt og seriøst, og gjev eit godt grunnlag for å ha meininga om kven som bør bli ny rektor på Universitet.

Svaret frå Team Jenssen finn du her, den opprinnelege utfordringa finn du her.

Spørsmål 1:
UiT har satset stort på petroleumsrelaterte utdanninger de siste årene. Ifølge kunnskapsinnhentingen til Oljedirektoratet vil kun et sted mellom 3-5 % av arbeidsplassene i petroleumsnæringa havne i nord. Er da ikke den store petroleumssatsingen en subsidie av Vestlandet, og ikke en satsing på fremtidens jobber i landsdelen?

Svar: Nord-Norge må satse på utdanning av egne kandidater til arbeid i oljeindustrien. Hvis nordnorske kandidater ikke finnes, vil vi ikke kunne bidra der stillinger opprettes og både Aker Solution-etableringen i Tromsø, oljebaserte etableringer i Harstad og nytt petroleumssenter for nordområdene og Arktis, samt den operative virksomheten, vil bety arbeidsplasser som UiT skal bidra med kandidater til. Vi mener at en større andel lokalt utdannede kandidater er den beste garanti for at man se at en større andel av disse stillingene havner i Nord-Norge, fordi man vil ha etablert lokale nettverk i løpet av sin studietid og lært regionen å kjenne. Samtidig er det viktig å påpeke at infrastrukturen i lokalsamfunnet er viktig for å motivere folk til å bosette seg lokalt. Viktige elementer i et bærekraftig og attraktivt lokalmiljø er god barnehager, gode skoler, godt helsevesen og et godt kulturtilbud. Universitetet i Tromsø må derfor sørge for å utdanne dyktige kandidater i et bredt spektrum av fag for å styrke lokalmiljøene i Nord-Norge og på den måten sørge for at en større andel av arbeidsplassene som kommer som en følge av eventuelt økt petroleumsaktivitet havner i Nord-Norge. Vi tror det kun vil være Universitetet i Tromsø som vil kunne skape den lokale forankringen, gjennom i løpet av studiene å tilby praksisplasser gjennom samarbeid med offentlig og privat virksomhet over hele landsdelen, og på den måten bidra til nye arbeidsplasser i regionen.

Spørsmål 2: Hvilke grep vil rektorteamene ta for å utvikle utdanningene innen reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre fremtidsnæringer?

Svar: Vi har fremhevet i vårt program at vi ønsker at UiT skal arbeide for kompetanse og kunnskap om nye og tradisjonelle næringsområder og møtet mellom disse. Vi har i programmet også fremhevet at reiseliv vil kunne bli en hovedoppgave for campus Alta. De andre feltene må utvikles i samarbeid mellom fagmiljø, offentlig sektor og næringsliv. Vi har i valgkampen vært klar på at vi ønsker at de enkelte fagmiljøer gjennomfører et strategisk arbeid knyttet til behovene innen de enkelte fagområder for kompetanse gjennom utdanning av kandidater og behovene for kunnskap om de enkelte fagområder gjennom forskning, kombinert med en vurdering av bærekraften av en eventuell ekspansjon av virksomheten i lys av forskningspolitiske signaler og muligheter. Vi som et rektorteam vil bruke disse strategiene aktivt i dialog med departement, forskningsråd, kommuner og fylkeskommuner for å skape oppmerksomhet om disse forventende behovene, og legge til rette for at ambisjonene innen fagområder som blir identifisert som vekstområder kan realiseres gjennom lokale prioriteringer, og ved å jobbe politisk for sørge for tilførsel av nye ressurser til disse vekstområder.

Spørsmål 3: Nordområdesatsingen har preget utviklingen av høyere utdanning og forskning i nord i de seneste årene. Forskningsprofilen i nordområdesatsingen har i stor grad hvert preget av real og helsefaglige tilnærminger. Hvilken rolle mener rektorteamene at UiT skal ha i denne satsingen?

Svar: Vi er ikke enige i at Nordområdesatsingen har hatt en helsefaglig profil, men mener at den i stedet har vært mer preget av spørsmål knyttet til klimaendringer og ressursutnyttelse. Dette er viktige spørsmål hvor Universitetet i Tromsø må ta, og har tatt, et ansvar. Vi som rektorteam er i tillegg opptatt av å se på konsekvensene av klimaendringer og økt ressursutnyttelse i nord, dvs. at innvirkninger på mennesker og samfunn også må bli et fokus. Dette betyr at konsekvenser av endringer må være fokus for studier ved UiT, og vi forventer derfor at Universitetet i Tromsø sitt fremtidige engasjement i nordområdesatsingen vil og må ha et bredere fokus. Vi vil arbeide for at Universitet i Tromsø er det ledende universitet nasjonalt innen de fleste områder som er sentrale for nordområdesatsingen, men i god samhandling med andre aktører regionalt og nasjonalt.

Spørsmål 4: Hva vil rektorteamene gjøre for å styrke den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærmingen til nordområdene?

Svar: Som det fremgår av svaret på spørsmål 2 og 3, så vil vi som rektorteam holde et våkent øye på utviklingstrender og behovene for kompetanse og kunnskap. Vi tror det er nødvendig å skaffe til veie kompetanse knyttet til klimatilpasning. Her er humaniora og samfunnsvitenskap sentrale fag, med problemstillinger knyttet til historie, kultur og kulturforståelse, migrasjon, samfunnsplanlegging og omstilling. Klimatilpasning er da også trukket frem som sentralt i Forskningsrådets budsjettforslag ”Store Satsinger” for 2014, og vi mener det er viktig at UiT legger en fremtidsrettet strategi for utvikling av humaniora og samfunnsfag som svarer godt på de behovene for kompetanse og kunnskap som vi forventer vil komme. Universitetet i Tromsø har et på mange måter et forskningsmessig fortrinn ved å være lokalisert i en region hvor spesialiserte næringer og kulturer vil påvirkes tidlig av klimaendringer og med potensielt store konsekvenser. Små lokalsamfunn vil også lettere kunne endres som en følge av økt innflytting av personer med en annen kulturbakgrunn, som igjen gir oss unike muligheter til å bedre skaffe til veie kunnskap og kompetanse om sosiale og kulturelle endringer gjennom samfunnsvitenskaplig og humanistisk forskning.

I universitetsverden internasjonalt skjer det en formidabel satsing på åpne studium gjennom åpne media (MIT, Stanford, osv). Det betyr at studentene i Norge har tilgang på det beste fra hele verden uten å være innom et norsk universitet. Samtidig finnes det store mengder kunnskap på UiT som aldri kommer seg utenfor veggene i Breivika. Dette sier rektorteamene lite eller ingenting om.

Spørsmål 5: Hvordan sikre at UiT blir det naturlige valget for voksne folk som vil ha tilgang til kunnskap uten å reise til Tromsø?
Spørsmål 6: Når skal UiT tilby sin kunnskap og sine kurs utenfor Campus og til alle?

Svar: Universitetet i Tromsø har en del tilbud på studium som tilbys nettbasert allerede, spesielt innen disiplinfaglige studier. Men det er på langt nær nok og det er ennå en vei å gå. Vi har fleksibilisering av studier som et prosjekt og vår egen nyskapning – ressurssenter for undervisning, læring og teknologi, RESULT blir en viktig medspiller. Vi vil også se på muligheten for å tilby gode presentasjoner som Massive Open Online Courses slik at UiT også kan profilere seg gjennom slike presentasjoner. Vi vil allikevel poengtere at det å utvikle gode tilbud på fleksible utdanninger er ressurskrevende, og det er viktig at vi finner en god balanse mellom det å tilby gode utdanninger på våre ulike campus og å tilby fleksible utdanninger som er tilgjengelig utenfor de ulike Campus. Et godt læringsmiljø er i mange tilfeller nært knyttet til et godt studiemiljø.
Vi tror at det er viktig at vi i forhold til fleksible utdanninger prioriterer studier som naturlig vil involvere studenter ved flere campus i Universitetet i Tromsø, men også studier hvor vi har unik kompetanse, som for eksempel vår forskning og våre studier knyttet til urfolk generelt, og samiske forhold spesielt, samt studier og forskning knyttet til arktiske forhold.

Spørsmål 7: Bodø er bedre enn Tromsø på minst en ting – et tett og strategisk samarbeid mellom by og Høgskole / Universitet. “team Bodø” har ført til at byen har fått sentrale roller i nasjonale satsinger. I Tromsø er historien en annen. Hvordan vil rektorteamene jobbe for et tettere samarbeid mellom byen og universitetet? På hvilke områder?

Svar: Vi har i vår programplattform fremhevet betydningen av at universitetet er samfunnsengasjert, og dette er således viktig for vårt team. Tromsø by sin vertsbymelding vil være et viktig utgangspunkt for å videreutvikle dette samarbeidet knyttet til byen Tromsø. Samtidig er vi som rektorteam meget klar over at nedslagsfeltet for den fusjonerte institusjonen strekker seg langt utover Tromsø, og inkluderer både Troms og Finnmark fylke.

Universitetet i Tromsø har gått foran i å utvikle nye, innovative utdanninger, og etableringen av universitetsskolene har vært et viktig bidrag til å skape tettere og mer forpliktende bånd mellom Universitetet i Tromsø og samfunnet rundt oss. Vi vil utvide disse virkemidlene til også inkludere langt flere skoler i Troms og Finnmark, og til nye utdanninger som for eksempel sykepleieutdanningene og andre relevante profesjons- og disiplinfag. Dette vil gi oss anledning til å etablere forskning knyttet til profesjons- og disiplinfagene som er relevant for samfunnet rundt oss og bidra til å identifisere viktige satsingsområder hvor Universitetet i Tromsø, på lag med kommuner, fylkeskommuner, instituttsektor og privat næringsliv, kan ta ledelsen i nye nasjonale initiativ. Senter for Fremragende Undervisning som ble tildelt Universitetet i Tromsø i samarbeid med Universitet i Oslo er et eksempel på en slik suksessrik satsing.

I vår plattform har vi også fremhevet betydningen av et godt samarbeid med andre aktører. Universitetet i Tromsø verken kan eller skal selv ta ansvar for all nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid i regionen, men Universitetet i Tromsø skal i samhandling med instituttsektor og offentlig og privat sektor sørge for at Nord-Norge har den nødvendige kompetanse og bredde til å etablere nasjonale satsinger.

Spørsmål 8:
Hvordan skape tettere bånd mellom Breivika og byen?

Svar: Vi er litt usikker på hva som det siktes til her, om man her ser for seg mht. samarbeid om fag-og samfunnsutvikling, eller man sikter mer mot hvordan man kan skape en attraktiv og levende by og et tilsvarende pulserende studie- og forskningsmiljø. Vi mener det første delvis dekkes av vårt svar på spørsmål 7, og velger derfor å fokusere mer på det sistnevnte.

Med etableringen av det nye studenthuset i de gamle Mack-lokalene, hvor også deler av Universitetet i Tromsø sin faglige aktivitet vil foregå, spesielt da knyttet til kunstfaglige og arkitekturutdannelsen, så har vi en unik anledning til å skape en arena som åpner større deler av Universitetets virksomhet til byens borgere. Museet er allerede i dag en viktig aktør for å bidra til å knytte bånd mellom Universitetet og byens borgere, og vi ønsker å videreutvikle det utmerkede arbeid som Universitetsmuseet gjør i å formidle og forvalte mye av Universitetets kunnskap til et bredere publikum.

Med sin kunnskap og mandat har forskere en svært viktig rolle som deltakere i samfunnsdebatten. Med over 1000 forskere i Breivika, med relevant kunnskap om nesten alt, burde alt ligge til rette for en sterk deltakelse i offentligheten men slik er det ikke.

Spørsmål 9: Hvilke rolle bør UiT- forskerne ha i den offentlige debatten?
Spørsmål 10: Hva vil rektorteamene gjøre for at forskerne kan delta?

Svar: Det er ønskelig med et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT og vi har inntrykk av at kommuneledelsen ønsker et slikt samarbeid. Det er viktig for universitetet å bidra med kunnskap i bybildet og senioruniversitetet og lørdagsuniversitetet er arrangement som nå er revitalisert og viktig. Likeledes er det viktig at UiT deltar aktivt i kulturarrangement og at ansatte ved UiT deltar i samfunnsdebatten. Kunnskapsbyen Tromsø skal vi alle kunne være stolte av.

Rektorteamet kan oppfordre til aktivitet, men her er det aktiviteten til den enkeltforskere som vil være avgjørende. Vi vil allikevel nevne at vi ønsker å se på budsjettmodellen for Universitetet i Tromsø for å se om det måter å stimulere til økt utadrettet virksomhet, kunstnerisk virksomhet og andre aktiviteter som er viktig for Universitetet i Tromsø som helhet, og spesielt i dets samhandling med samfunnet.

Standard
Troms og Tromsø

10 spørsmål til rektorteama

rektor Eg har saman med Torgeir Knag Fylkesnes utforma nokre spørsmål til dei som stiller til val som rektorar ved Universitetet i Tromsø. Vi publiserer dei same spørsmåla på bloggane våre og håper på å utvide diskusjonen litt. Vi meiner nok at Universitetet er så viktig for byen og landsdelen at dei delane av Universitetet si verksemd fortener å bli diskutert meir.

Eit sentralt formål med etableringa av Universitetet i Tromsø var å utdanne folk til jobbane i landsdelen. Ingen av rektorteama seier noko spesielt i valplattformane sine om kva for ei rolle universitetet skal ha for dette i årane framover.

  1. UiT har satsa stort på petroleumsrelaterte utdanningar dei siste åra. Ifølgje kunnskapsinnhentinga til Oljedirektoratet vil berre ein stad mellom 3-5% av arbeidsplassane i petroleumsnæringa hamne i nord. Er ikkje då den store petroleumssatsingen ein subsidie av Vestlandet, og ikkje ei satsing på jobbane til framtida i landsdelen?
  2. Kva for grep vil rektorteama ta for å utvikle utdanningane innan reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre framtidsnæringar?

Nordområdesatsingen har prega utviklinga av høgare utdanning og forsking i nord dei seinaste åra. Forskningsprofilen i nordområdesatsingen har i stor grad vore prega av real- og helsefaglege tilnærmingar.

  1. Kva for ei rolle meiner rektorteama at UiT skal ha i denne satsinga?
  2. Kva vil rektorteama gjere for å styrkja den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminga til nordområdene?

I universitetsverda internasjonalt skjer det ei formidabel satsing på opne studiet gjennom nye media (MIT, Stanford, osb). Det tyder at studentane i Noreg har tilgjenge på det beste av det beste frå heile verda utan å vere innom eit norsk universitet. Samstundes finst det store mengder kunnskap på UiT som aldri kjem seg utanfor veggene i Breivika. Dette seiane rektorteamene lite om.

  1. Korleis sikre at UiT blir det naturlege valet for vaksne folk som vil ha tilgang til kunnskap utan å reise til Tromsø?
  2. Når skal UiT tilby kunnskapen sin og kursa sine utanfor Campus og til alle?

Bodø er betre enn Tromsø på minst éin ting – eit tett og strategisk samarbeid mellom by og høgskule/universitet. ”Team Bodø” har ført til at byen har fått sentrale rollar i nasjonale satsingar. I Tromsø er historia ein annan.

  1. Korleis vil rektorteama jobbe for eit tettare samarbeid mellom byen og universitetet? På kva for område?
  2. Korleis skape tettare band mellom Breivika og byen?

Med kunnskapen sin og mandat sitt har forskarar ein svært viktig rolle som deltakarar i samfunnsdebatten. Med over tusen forskarar i Breivika, med kunnskap om nær alle samfunnsområder, burde alt liggje til rette for ei sterk deltaking i offentlegheita. Men slik er det ikkje.

  1. Kva for rolle bør forskarane ha i den offentlege debatten?
  2. Kva vil rektorteamene gjere for at forskarar kan delta meir i det offentlege ordskiftet?

[poll id=»20″]

Standard
Sosialisme, Troms og Tromsø, Utdanning

Tilgang på kunnskap

Aldri før har vi hatt større tilgang på kunnskap enn no. Internett har opna dørene til uante nye kunnskapskjelder. Det er kanskje berre ein type kunnskap som ikkje er blitt meir tilgjengeleg dei siste 20 åra, kunnskapen som finst på norske universitet.

Ja, eg veit eg spissformulerer meg. Kanskje i urettferdig stor grad (Til dømes blir det jobba bra på Uvett). Men Der dei store internasjonale universiteta gjer kunnskapen sin tilgjengeleg for alle, gjer norske universitet dette i for liten grad. Der ein internasjonalt ser store nye marknader sit dei norske universiteta i stor grad i ro.

Eg har vore opptatt av dette spørsmålet lenge. Studiesenteret.no er ein av dei aktørane som prøver gjere noko med dette i Noreg, der eg har gleda av å være vara til styret. Dagleg leiar Lars Utstøl seier på bloggen sin (les den):

Noe som ikke passet inn (enn si passet seg:-). I bunn og grunn er det vi har gjort  en god offentlig samhandling (mellom kommuner, fylker og høgskoler). Som fungerer i praksis. Vi har ganske “enkelt” prøvd å reorganisere tilgangen på høyere utdanning gjennom noen “enkle” prinsipper

Universiteta og høgskolane har i alt for stor grad vore nøgd med å tilby desentralisert sjukepleiar og lærarutdanning. Dette har vore viktig, men ikkje revolusjonerande. Det er eit heilt grunnleggande viktig poeng at bur du nær eit universitetscampus så har du større og billigare tilgang på kunnskap enn alle andre. Dette er det mogleg å gjere noko med om vi berre vil. Det er mogleg å trekke kunnskapen vekk frå Campus.

The Economist hadde ein artikkel i juleutgåva si som tok opp dette. Les heile, men det viktige poenget er:

Now online provision is transforming higher education, giving the best universities a chance to widen their catch, opening new opportunities for the agile, and threatening doom for the laggard and mediocre.

Dette samsvarer og med prorektor Curt Rice sin ståstad på twitter:

jo, men spørsmålet er hvilke institusjoner kommer til å forstå dette tidlig nok til å ikke tape mange studenter og posisjon.

Eg meiner vi bør sette oss eit mål om å sprenge veggane rundt kunnskapen som finst på Universitetet i Tromsø. Dersom Universitetet i Tromsø skal vere for og til heile landsdelen så er eit opent universitet måten å gjere det på.  Eg meiner at fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet bør ha dette som eit mål. Universitetet skal kunne tilby ALLE sine kurs ved alle dei nye campusa. Studentar skal kunne vere på forelesningar, delta i seminargrupper og vere med i kollokvie utan å reise til Tromsø.

Dette vil vere eit steg i retning av å gjere kunnskapen tilgjengeleg for alle, og til ein pris alle kan betale. Så trur eg at vi må reversere noko av det som skjedde då bacheloren og masteren vart innført. Det må igjen bli mogleg å lese og studere på eiga hand for dei som vil og kan det, utan å måtte vere ein del av dagens regime med innleveringar oppgåver og tilstadevering. Det vil ikkje passe for alle, men korfor skal vi ha eit system? Kan ikkje kvar einskild av oss få lære slik vi gjer best, eller slik livssituasjonen vår gjer vi kan? Kanskje kan vi få eit systemmangfald som er tilpassa at folk er ulike?

 

Standard