Feature, Politikk, Sosialisme, Troms og Tromsø

Ingen vil kneble debatten

La meg starte med å slå fast to ting. Frp har ikkje ansvaret eller skulda for terroraksjonane mot regjeringskvartalet og mot Utøya. Men Frp er heller ikkje eit offer i denne saka.

Det slår ikkje feil, kvar gong Frp blir pressa prøver dei å framstå som eit offer, slik at vi skal synst synd på dei. Det er det ingen grunn til. Det er ingen som prøver å kneble debatten. Det er ingen som forbyr Frp å seie akkurat kva dei vil. Derimot trur eg mange i Frp føler eit ubehag med det dei sjølv har sagt og framleis meiner. Det ubehaget prøver dei å gje andre skulda for.

Her i Tromsø har Frps andrekandidat sagt til Nordlys i dag :

Nå er det tid for en viss anger og ruelse i Frp, over utsagn som er kommet derfra. I går hadde stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde et innlegg i Aftenposten, der han beklaget en del av egen språkbruk i innvandringsdebatten. Men Kanestrøm angrer ingenting. – Hvorfor skulle jeg det? Vi siterte bare fra partiets program. Der står det at vi verken ønsker moske, mer innvandring eller tigging og at vi vil ha en trygg by.

Kanskje problemet nettopp er partiet sitt program?

Kanestrøm sine uttalelsar føyer seg inn i rekka av fleire frå framtredande Frp’arar i dag. Så mange at det kan verke som ein planlagt strategi.

Det er og klart at Frp sine meiningar ikkje har endra seg, og at dei framleis står for dei. Til Dagbladet seier stortingsrepresentan Jørund Rytman:

– Politikken står fast og vi har de samme utfordringene som før. Det gjelder både innen skattepolitikk, justispolitikk, innvandring, integrering og på andre områder

Og, kommentarane under artikkelen er berre til å bli lei seg av.

Det kan og vere verd å nemne at Frps Christian Tybring Gjedde hadde eit foredrag for document.no i Oslo millitære samfunn. Der sa han i fjor i følgje VG:

I et foredrag i Oslo militære samfund sammenlignet lederen av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, islam med nazismen. – Men jeg tror det er verre enn på 30-tallet, sa Tybring-Gjedde.

Framstegspartiet må tåle å møte motstand når dei framfører slike argument, dei må tåle at vi er sterkt usamde med dei. Det at vi er usamde og argumenterer mot, betyr ikkje at Frp er knebla. Ytringsfridom er at meiningar skal brytast mot kvarandre, ikkje at dei skal få stå uimotsagte.

Eg meiner at Noreg må vere eit fleirkulturelt samfunn, med plass til folk med ulik kultur, ulik religion, ulik etnisitet og ulike meiningar. Då kan vi ikkje gje ei gruppa skulda for det som er galt. Då kan vi ikkje møte det som er framandt med redsel.

Vi må møte dei som er annleis enn oss med forsøk på å forstå. Men det at vi forstår betyr ikkje å vere samde. Eg vil kjempe hardt for eit samfunn med likestilling mellom kjønna og med små økonomiske ulikeheiter. Eg vil ha eit samfunn der alle kan streve etter å skape seg eit godt liv, kvar etter sin skikk så lenge det ikkje går på bekostning av andre.

I eit slikt samfunn trur eg folk blri lykkelege, i eit slikt samfunn vil eg bu, og for å behalde å utvikle det norske samfunnet slik er eg med i politikken.

Standard
Feature, Internasjonalt, Politikk

Mindre fridom i 2008

Freedom House er ein amerikansk organisasjon som måler fridomen i verda. Dei måler fridom i form av politiske rettar og ytringsfridom. Målt etter desse kriteria var verda i 2008 mindre fri enn foregåande år. Det er tredje året på rad at pila peikar nedover. Eit av dei landa som skårer dårlegare år for år er Russland.

fridom

Fridomen har blitt redusert iverda dei siste åra. Det gjev ei utfordring til oss alle. Foto: HORIZON/Flickr.com

I følgje Freedom House er trenden mest negativ i den tidlegare Sovjetunionen og i Afrika sør for Sahara. I Sør-Aust Asia peiker pila i rett retning. Arch Puddington skriv i oppsummeringa av undersøkjinga:

Significantly, the countries that have been most aggressive in suppressing political opposition and civil society either showed no evidence of positive change in 2008 or— as with Iran, Russia, Zimbabwe, and Venezuela—demonstrated enhanced anti-democratic tendencies.

For oss er det spesielt viktig å vere merksam på det som skjer i Russland. Rapporten peiker på den sentraliseringa av makt som skjer i Russland – til Moskva og til ein liten klikk i Moskva. Eg har tidlegare skrive om utfordringane for småsamfunna i Russland.  Rober t W. Orttung skreiv i 2007 om dette i landrapporten om Russland:

In an era of centralization, local government in Russia remains an afterthought. Putin used his power to appoint governors to shore up his political support in advance of the State Duma elections. Mayors are increasingly dependent on governors and the rest of the political hierarchy. The federal government has returned to a process of signing treaties with some regions, suggesting that federal laws do not apply equally to all. Chechnya has achieved relative calm, but at the cost of continued suppression of civil and political liberties. At the same time, violence continues to plague neighboring Dagestan and Ingushetia. Russia’s rating for local democratic governance remains at 5.75 because centralizing tendencies remain strong, denying the population much tangible influence in the conduct of local affairs.

Vidare peikar han på statsmakta si kontroll med media, vanskelege kår for uavhengige organisasjonar, politisk manupulasjon med domstolane. Dette er ein trend ikkje berre for Russland. Det er ikkje eingong verst i Russland. Men, heile den gamle sovjetunion minus dei baltiske landa er no noko av der verste området i verda for demokrati, ytringsfridom. Freedom House skriv:

Conditions in the non-Baltic former Soviet Union have deteriorated to the point that the area ranks at the very bottom on a number of indicators measured by Freedom in the World. Its average political rights score has dropped sharply over the past three years and is now worse than that of any region, including the Middle East and North Africa.

Freedom House peikar på at Afghanistan som eit land som har bevega seg spesielt sterkt i retning av mindre fridom i 2008. Afghanistan er reklassifisert frå delvis fritt til ufritt. Då kan det vel vere lov å sette spørsmålsteikn ved om det norske (og NATO og USA) sitt nærvær i Afghanistan er med på å bevege landet i rett retning. Innafor viktige område som ytringsfridom og politiske rettar er det ikkje slik – i flgje denne rapporten.

I 2008 var det 89 frie land i verda, eit mindre enn i 2007. I desse 89 landa budde 46 prosent av folka i verda. Det var  62 delvis frie land, to fleire enn i 2007. Desse landa representerer 20 prosent av folkesetnaden i verda. Dei resterande 42 landa blir rekna som ufrie. Desse landa representerer 34 prosent av alle folk på jorda. Halvparten av alle desse bur i Kina.

I 2008 var det 119 land som var demokrati i den forstand at det blir avholdt val. Det er to mindre enn året før.

På eit oversyn som det Freedom House her lagar kan ein alltid diskutere tilhøvet mellom ulike rettar. Delar av venstresida har til tider unnskyldt særleg Cuba for overgrepa mot meiningsmotstandarar. Det blir peika på godt helsevesen og lite ulikskap. Det er rett og viktig, men kan aldri unnskylde mangel på demokrati og manglande rett til å uttrykke og diksutere meiningar og fakta.

Standard
Feature, Politikk, SV

Ytringsfridom

Eg er ytterst usamd med dei som demonstrerte til støtte for Israel på Eidsvolds plass, men det er mykje verre at motdemonstrantane nektar dei å ytre seg gjennom pøbelaktige handlingar.

Dagbladet skriv:

Motdemonstranter kaster snøballer, egg, flasker, stein og fyrverkeri mot politiet og israelvennene.

Dette er handlingar som heile det politiske og oppegåande Noreg må ta avstand frå. Det er ikkje ofte eg er samd med generalsekretær i Frp – Geir Mo – men eg er heilt samd i denne utsegna:

Du ser det er krefter her som ikke er demokratiske.

Dersom dette blir knytt til den demokratiske venstresida er det ille. Eg trur det er viktig at SV tar offentleg og tydeleg prinsippielt standpunkt for ytringsfridomen. Det kan vi gjere og framleis fordømme Israel.

Les det andre eg har skrive om Gaza her

Standard