Olje

Oljeindustrien har nesten dobla sine utslepp av drivhusgassar

I dag kom statistisk sentralbyrå med nye tal for utslepp av drivhusgassar i Noreg. Det er trist lesing. Oljeindustrien viser ein enorm vekst i utsleppa sidan 1990. Veksten er på over 80%. Så mykje for myten om at norsk oljeindustri er verdas reinaste. 

Norsk oljeindustri utgjer den største kjelda til utslepp av klimagassar i Noreg, og det er før vi har rekna inn utsleppa som kjem gjennom at olja blir brukt i bilar og anna. Dette oversynet frå SSB viser kjeldene.

CO2_per_kjelde

Dette viser at industrien har gjort ein kjempejobb med å redusere utsleppa sine. Respekt! Jordbruk har og hatt ein liten nedgang, medan det er vekst i transport. Transport er til saman den største kjelda med 16,9 prosent av alle norske utslepp. Det er trafikken og olja vi verkeleg må gjere noko med om vi skal få ned utsleppa.

Dessverre verkar det ikkje som om den regjeringa vi har no er interessert i å få ned utsleppa. Statsministeren seier dei rette orda når ho er ute i verda. Under klimaforhandlingane i Paris så sa ho i talen sin «Norway will do its share. We will reduce emissions by 40 % by 2030 compared to 1990 levels. » Dessverre følgjer ho ikkje opp på heimebane. Frå 2014 til 2015 steig klimagassutsleppa i Noreg for første gong på mange år. Under heile den raud-grøne regjeringa si regjeringstid gjekk utsleppa ned. No har den trenden snudd. Det viser denne oversikta frå SSB:

co2_per_aar

Så skal eg vere den første til å innrømme at nedgangen burde ha vore sterkare, men det gjekk i alle fall i rett retning. Likevel blir det no tydelegare og tydelegare at regjeringa ikkje har ein plan for korleis Noreg skal oppfylle dei pliktene vi har tatt på oss. Regjeringa liknar meir og meir på ein struts, som gøymer hovudet i sanda medan ein mumlar dei rette tinga.

Så i tillegg til at vi no ser ein oppgang i utsleppa vil no regjeringa auke oljeutvinninga i Noreg gjennom å opne opp nye område i Barentshavet for oljeutvinning. Det vil bidra til at det blir vanskeleg for ikkje å seie umogleg for Noreg å nå målet om at utsleppa ned på 40% av utsleppa i 1990. Det betyr og at kostnaden for anna industri, og utfordringane med å redusere biltrafikk og andre utslepp blir ekstremt dyrt.

Regjeringa legg opp til å gjer eNoreg meir avhengigge av olje, mindre økonomisk diversifikasjon og sannsynlegvis at bompengane og maten blir dyrare enn det ellers trengte å bli. Med unntak av oljeindustrien vil dei fleste tape på at fleire nye område i Barentshavet blir opna for oljeutvinning.

Også, kan vi jo spørre. Kva skjer den dagen vi får eit større uhell i Barentshavet med store utslepp? Det vil skade fisken, isbjørnen og fuglane. Er gevinsten med olja verd det? Mitt svar er klart nei.

 

Kjelde for figurane er SSB

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Olje, Politikk

Den velsigna olja?

Det er uansvarleg, på grensa til umoralsk å opne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring.

Slik vil eg vende orda til spaltist Per Lars Tonstad som i Nordlys hevdar at det er umoralsk å ikkje opne opp for oljeboring mot han. Argumentasjonen til Tonstad heng dessverre ikkje på greip, og han overser glatt det viktigaste moralske argumentet: Vi kan ikkje øydelegge denne kloden for dei som kjem etter oss.

Han bruker som argument at olje og gass er verdas viktigaste handelsvare. Ja det kan godt stemme. Det er likevel ikkje eit argument for å opne opp for meir oljeutvinning. Narkotika og våpen er og store viktige handelsvarar, ingen ville vel finne på å bruke det som argument for at vi skal produsere meir av det?

Kan vi bruke moralske argument om olje? Foto: Wikimedia Commons/User:Jarvin Jarle Vines

Kan vi bruke moralske argument om olje? Foto: Wikimedia Commons/User:Jarvin Jarle Vines

Tonstad argumenterer for at olje og gass er uunnverleg i industriproduksjon, og til transport. Her skal eg gje han delvis rett. Komplekse hydrokarbonar treng vi i industriproduksjon, men det er eit argument for at det er uansvarleg av oss å pumpe opp all olja no for å brenne ho opp i motorar.

Tonstad skriv at energiforbruket skal doblast i perioden 1990 til 2025. Det kan sikkert vere rett, men det er ingen grunn til at vi skal ta denne veksten med olje og gass når sol, vind og andre kjelder snart er like billige og betydeleg betre for miljøet.

Tonstad skriv at olje og gass er viktig for norsk økonomi. Ja, det er det ingen tvil om. Derfor har ingen seriøst foreslått at vi skal skru av oljeproduksjonen over natta, men at vi no må starte ein langsiktig overgang til anna produksjon. Det gjer vi gjennom å ikkje opne stadig nye olje og gassfelt. Dei siste åra har vist oss at det ikkje er bra for ein nasjon å vere så avhengig av ei næring som Noreg er i dag.

Tonstad hevdar at norsk produksjon er best i klassa når det gjeld utslepp av CO2 i produksjonen av olja. Det er ei sanning med modifikasjonar. Fleire felt på norsk sokkel har høgare utslepp enn oljesandproduksjonen i Canada. Andre felt har låge utslepp. Uansett er det bruken av olja som er hovudproblemet, ikkje produksjonen.

Diskusjonen om å opne opp for oljeboring i nord handlar sjølvsagt om faren for utslepp, faren for fiskebestandane og faren for sjøfuglane. Så er det riktig at norsk oljeindustri og dei som arbeider der er svært dyktige, at det er høge HMS-stadardar og at faren for alvorlege uhell er liten. Faren er likevel til stades. Kanskje kunne det likevel vore rett å akseptert den faren dersom vi skulle produsere noko som gav store inntekter og ikkej påverka miljøet.

Men, det er snakk om å produsere den viktigaste drivaren bak klimaendringane. Forbrenning av olje og gass er den viktigaste grunnen til klimaendringane. Desse endringane blir tydelegare og tydelegare. Konsekvensane blir ikkje størst i Noreg. Konsekvensane blir størst i fattige land. På øystatar som blir oversvømt, for millionar av folk i Bangladesh som må flykte frå stigande havnivå i deltaet, for folk i Afrika som opplever mindre matproduksjon. Alt dette vil føre til store flyktningestraumar, ufred, krig og naud. Mange vil seie at klimaendringane var ein av grunnane til at avlingane svikta i Syria og skapte grunnlaget for den krigen vi ser no. Tenk deg krisa i Syria ganga med ti, eller ganga med 100.

Då spør eg, er det framleis umoralsk å vere mot å opne nye område i Norge for den industrien som leier fram til dette?

Det er ingen tvil om at oljeindustrien har vore ei lykke for Noreg. Dei som arbeider i denne industrien har vore svært viktig i oppbygginga av den norske velferdsstaten. Det har dessverre kosta store offer for dei som jobba i industrien for at vi saman skulle kunne bygge det norske velferdssamfunnet. La oss anerkjenne kor viktig olja har vore for oss, og bruke den rikdomen det har skaffa oss til å omstille oss til nye tider.

Det vil vere eit moralsk val og, trur eg, eit økonomisk lurt val for Noreg.

Olja si tid er snart forbi, la oss ikkje sitte fast i fortida.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Olje, Økonomi

Øydelegge for å skape?

Det vart ikkje noko oljenirvana i nord. Det ser ikkje ut til at vi skal kunne ruse oss i oljedamp medan naturen blir øydelagt rundt oss. Dette er fantastisk gode nyheiter. Det som ikkje er fantastisk er korleis NHO reagerer på dette.

Tidlegare stortingsrepresentant for Høgre, no regiondirektør for NHO i Nordland, Ivar Kristiansen seier til Nord24:

Regiondirektøren legger ikke skjul på at han er redd for å bli oppfattet som en festbrems, men han mener det ikke lenger er riktig å snakke om at Nord-Norge vil få en fantastisk vekst. For i troen på vekst som følge av petroleumsnæringen kommer nordover, er mulighetene i andre sektorer glemt.

Fortel meg, går det ikkje an å forestille seg anna næring enn olje?

– Skal vi få arbeidsplasser må vi nok godta flere inngrep og sår i landskapet. Vi må tåle å se spor etter gruvedrift eller oppdrettsanlegg i flere kystmiljø, sier han.

Kor tar dei dette frå, at vi ikkje skal kunne skape noko nytt utan å øydelegge ting rundt oss? Dette må vere eit av dei beste eksempla på manglande kreativitet eg har sett.

Går det ikkje an å tenkje tanken at framtida vår er basert på at vi tar vare på naturen rundt oss, at vi tar vare på og utnyttar dei ressursane som ikkje blir borte? Først og fremst fisken, men kva turisme vil vi få i ein øydelagt natur?

Basisen for det som skal skje her nord må vere bærekrafta til naturen vår. På det grunnlaget kan vi hauste fisk frå havet, vind til straum og godt betalande turistar.

Men, eg trur vi kan bygge oss ei framtid der vi tar i bruk nye teknologiar og bygger nye industriar utan å øydelegge. Vi står framfor ein ny industriell revolusjon. Denne gongen blir det ikkje store fabrikkar, men mindre desentraliserte og distribuerte produksjonsstader basert på 3D-printing av ulikemateriale.

I ei slik framtida kjem pengane til å sitte ikkje i å produsere, men i å skape. Der er vi i Nord-Noreg like sentralt plassert som alle andre. Vi kan hive oss på denne nye industrielle revolusjonen eller vi kan basere oss på å øydelegge naturen rundt oss.

Det er ditt val.

Standard
Olje, Troms og Tromsø

Greenpeace – frå skurkar til heltar.

Det er ikkje så mange år sidan Greenpeace var ein uglesett organisasjon i Nord-Noreg. Den kraftige motstanden deira mot bærekraftig kvalfangst var vanskeleg å forstå og akseptere. No er dei blitt heltar. Det er dei som fører kampen for eit reint hav og mot oljeboring med størst styrke.

Eg er full av beundring for det dei har gjort i Barentshavet for å stoppe Satoil si oljeboring nær Bjørnøya og iskanten. Eg er imponert over korleis dei har utnytta smutthol i regelverket som kjem av at reiarlaget som eig riggen har flagga riggen i eit skatteparadis, eg er imponert over korleis dei har gjennomført den fysiske aksjonen på riggen, og korleis dei har utnytta aksjonen for å skape merksemd om oljeboringa. Eg håper det blir mange slike aksjonar.

Eg er ikkje imponert over ordførar i Tromsø Jens Johan Hjorth. Eg er ofte usikker på om eg skal ta han alvorleg mellom alle stunt og bad han driv med. Men mannen er og medlem i bedriftsforsamlinga i eit oljeselskap. Det er derfor smått utruleg at han nyttar posisjonen sin som ordførar i Tromsø til å kreve at Greenpeace skal betale erstatning til Statoil. Det er i beste fall uryddig, i verste fall er det å utnytte eit folkevald ombod til privat vinning. Uansett viser dette problemet med at Tromsøs framste folkevalde samstundes er i tenesta til private selskap som driv ei svært omstridd verksemd.

I tillegg stiller eg meg spørrande om kva desse utsagna seier om Hjorth sitt tilhøve til demokrati og retten til å ta i bruk fredelege aksjonar for eit syn. Dersom det skal straffast på pungen snevrar vi inn rommet for demokratisk diskurs i Noreg.

I Spania har høgreregjeringa vedtatt forbod mot demonstrasjonar. Brot på dette kan gje bøter på inntil 600 000 euro. Ein passeleg måte å hindre protestar mot politikken. Skal vi ha det likeins i Noreg, kjære ordførar?

Standard
Olje, Politikk, Video

Olja – framtidsdraumen som fell i grus

Ein videoblogg om oljedraumen i nord og kva vi faktisk får ut av å tappe ressursane våre. Vi må nok heller stole på eigne krefter og skape noko med våre eigne hender

Bilete brukt i videoen

Bent Høie
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Bent_H%C3%B8ie_2009.JPG
Foto: Jarle Vines 2009

Statfjord
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:StatfjordA(Jarvin1982).jpg
Foto: Jarle Vines

Få epost med oppdatering av bloggen

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard