Politikk,Troms og Tromsø

Ei varsla katastrofe – om luftambulanse og atomubåtar

Beechcraft 250 er eit av flya Babcock skal bruke i ambulansetenesta. Bilde: Wikipedia

Den krisa vi ser i luftambulansen er eit direkte resultat av ein villa politikk. Når vi vel å sette offentlege funksjonar ut på anbud. Og anbudet i stor grad handlar om å drifte eit allereie fastsett konsept, som bussruter i Tromsø eller luftambulanse i Noreg, så vil konkuransen i svært stor grad handle om kven som klarere å tyne dei tilsette hardast. Lågare løn og pensjon, kortare pauser og lengre arbeidstid.

Dette ser vi svært tydeleg i anbudet om luftambulansen. Flygarforbundet skriv på sine nettsider at dei har akseptert nedgang i løn på oppmot 25% og endra pensjon for å sikre tilbodet til innbyggarane i landet. Likevel var ikkje det godt nok for Babcock. Dei braut forhandlingane fordi dei ikkje ville akseptere ein overgang av pilotane frå det eine selskapet til det andre.

-At et statlig helseforetak, Luftambulansetjenesten HF, har lagt til rette for at dette kan skje, og gjennom offentlig finansiert sosial dumping setter folks liv og helse på spill er en stor skandale. Ambulanseflytjenesten risikerer nå å rakne, og dagens erfarne piloter vil kunne erstattes av helt nye flygere uten erfaring fra denne krevende tjenesten. Til tross for sterke advarsler har noen åpenbart ikke gjort jobben sin godt nok i Luftambulansetjenesten HF. Det må helseministeren og nasjonale helsemyndigheter nå rydde opp i, sier Carlsen (Yngve Carlsen er forbundsleder i Norsk Flygerforbund).

Det er ikkje det minste overraskande at pilotar søker seg bort frå luftambulansetenesta og over i anna arbeid etter dette. Det betyr at sjansen for at luftambulansen vil ha uerfarne pilotar som ikkje er van med å flyge på nordnorske kortbaneflyplassar aukar kraftig. Det vil få betydning for sikkerheita for pasientane og for evna flya har til å komme fram dit dei skal i tide.

Forøvrig er det eit interessant sidepoeng at det er Bedriftskompetanse der Marianne Telle, styreleiar i Helse Nord er administrerande direktør som skal jobbe med å rekruttere flygarar til Babcock.

Vedlikahald

I dag kom også meldinga om at Babcock ikkje skal ha vedlikehaldet av flya i Tromsø. Det skal skje i Østersund. Det fører til tap av meir enn 20 arbeidsplassar i Tromsø med dei konsekvensane det får for folk og familiar, men det betyr og at fly må langt vekk før dei kan bli reparerte og vedlikehald kan skje. Får det konsekvensar for beredskapen?

Eg meiner at dette tydeleg viser at denne tenesta ikkje er eigna for anbud. Det er på tida at vi sørgjer for at vi driv luftambulansen som vi driv bilambulansen – i regi av helseforetaka. Då kan vi bygge opp kompetanse og institusjonell hukommelse over tid. Vi kan sørgje for at tenesta utvikler seg til beste for folk i dette landet. Alt blir sjølvsagt ikkje perfekt, men det vil vere rom for å påverke og å endre ting gjennom det politiske systemet.

Atomubåtar

Morselskapet til Babcock Scandinavian AirAmbulance er forøvrig eit interessant selskap. Babcock International Group eig 84,6% av Babcock Scandinavian AirAmbulance. Dei er tungt inne i forsvarsindustrien. Babcock er det 26 største forsvarsselskapet og 59 prosent av omsettinga av selskapet er frå våpenhandel/millitære tenester. Mellom anna har dei oppgradert dei britiske atomubåtane. Dei jobbar og med sivile atomreaktorar gjennom Cavendish Nuclear. UiT har retningslinjer om at ein ikkje skal samarbeide med denne typen selskap. Har ikkje helseforetaka det?

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Vegstøv, kosting og piggdekk

I dag var eg ute og jogga. Jada, du treng ikkje å flir så djævelsk høgt. Men det var no uansett ikkje det viktigaste. Medan eg trava i sakte tempo langs vegane her på Mortensnes og forbanna støvet i lufta så traff eg ein av kommunane sine kostebilda. Eg vart så glad eg måtte ta meg ein pause og puste litt. Unnskyldninga var sjølvsagt at eg skulle ta bilde av bilen.

Det er ei lykke når kostebilane kjem køyrande. Eit vårteikn som vaskar og gjer miljøet betre. Og heldigvis er dei meir effektive enn roboten min.

Dei folka på bydrift som kostar gatene våre står på døgnet på tamp for tida, for oss og helsa vår. Kommunen har fem bilar i drift for å koste opp støvet, men det vil ta lang tid før alle vegane er kosta. Vegstøvet har mange kjelder. Det vi ser og som knaser mellom tenna når eg syklar er eigentleg ikkje så farleg og mykje av det kjem frå strøinga i vinter. Det er ubehagleg, men litt ubehag kan eg leve med ei kort stund. Det farlege vegstøvet er for lite til å sjå, og der er piggdekk på bilane den aller største syndaren.

Helseskadeleg

Det er mange fleire enn dei som køyrer piggfritt i Tromsø som kan køyre. Konsekvensen av at vi ikkje køyrer piggfritt er at mange av oss som har astma eller andre luftvegslidingar ikkje kan gå ut på fine dagar som i dag. Då må kommunen komme med meldingar som dette:

«Dette medfører at barn med luftveislidelser, som for eksempel astma og bronkitt, og voksne med alvorlige hjerte-, kar og luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene.»

Nordlys for i morgon vier førstesida til saka om vegstøv.

I Tromsø har vi kvart år godt over 30 dagar med for høgt nivå av det farlege svevestøvet. Det er i første omgang ikkje noko anna svar på dette enn at vi må redusere bilkøyringa, spesielt bilkøyring med piggdekk. Dette er nok eit argument for at det er rett å innføre bompengar i Tromsø slik at vi faktisk kan få ei skikkeleg satsing på buss, gange og sykkel i denne byen.

For er det ikkje utruleg at denne småbyen vår skal vere ein av dei mest forurensa i Noreg?

No er det heldigvis for nokre av oss meldt om fuktig vêr, då går støvproblemet ned, og kanskje får dei fleste bytta til sommardekk i løpet av helga?

Du kan følge med på luftkvaliteten i Tromsø her.

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Kommunestyremøte med investeringar og skolebehov

På onsdag er det kommunestyremøte i Tromsø. Det er kanskje ikkje dei aller største sakene, men fleire som vil ha betydning for folk i kommunen. Den saka som kanskje får størst betydning over tid er saka om det framtidige investeringsbehovet i kommunen. Det er grenser for kor store lån vi kan ta opp, samtidig så har vi store behov vi må dekke inn i Tromsø. Vi må bygge skolar, vi må bygge helseinstyitusjonar. Korleis vi skal klare den balansen blir nok ikkje endeleg avgjort i dette kommunestyret. Det trur eg vi treng god tid på.

Her er sakslista, og innstillingane. Innstillingane er forslaget til vedtak. Det kjem anten frå komiteane, formannskapet, kontrollutvalet eller dei kommunale foretaka.

Spør gjerne om det er noko du lurer på.

 

Saksnr Tittel Saksdok Innstilling Behandling Vedlegg
0074/18 PROSTNESET UTBYGGING – STATUSRAPPORTERING ØKONOMI 31. DESEMBER 2017  Fremlegg Tromsø kommunestyre tar statusrapport økonomi for Prostneset
utbygging pr. 31.12.2017 til orientering
Beh (2) Vedlegg(2)
0075/18 SKOLEBEHOVSPLAN  Fremlegg Skolebehovsplan, kortsiktig perspektiv 2018 – 2021 – langsiktig perspektiv 2018 – 2030, for Tromsø kommune vedtas. Beh (3) Vedlegg(4)
0076/18 PLAN 1894 – DETALJREGULERING ØVRE KROKEN, 14/46 – (REGULERINGSENDRING
AV PLAN 1794) OFFENTLIG ETTERSYN
 Fremlegg Beh (3) Vedlegg(30)
0077/18 KONTROLLUTVALGSSAK 9/18 – OPPFØLGING SAK 119/17
– REVISJONSBREV NR. 26 – KORRIGERING AV FEIL LØNN
Fremlegg Kontrollutvalget rår kommunestyret å fatte slikt vedtak:

Kommunestyret anmoder administrasjonssjefen om at det foretas en kontroll med henblikk på å korrigere de feil som har skjedd.

Beh (2) Vedlegg(2)
0078/18 KONTROLLUTVAGSSAK 4/18 – OPPFØLGING AV SAK
116/17 – OFFENTLIGE ANSKAFFELSER/LEDENDE ANSATTES OVERGANG TIL PRIVAT
VIRKSOMHET
Fremlegg Kontrollutvalgets vedtak:

1. Kontrollutvalget retter kritikk til administrasjonssjefen for at kommunens avtale med Trova AS ble inngått i strid med regler for offentlige anskaffelser.

2. Kontrollutvalget ber K-sekretariatet utarbeide sak til neste møte
for bestilling av forvaltningsrevisjon som omhandler kommunens etterlevelse av regler for offentlige anskaffelser ved kjøp av konsulenttjenester under terskelverdi for nasjonale anbud.

3. Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret med slikt
forslag til vedtak:

a. Kommunestyret ber administrasjonssjefen fremme sak for
kommunestyret med forslag til regler for ledende ansattes overgang til privat virksomhet.

Beh (2) Vedlegg(2)
0079/18 KONTROLLUTVALGSSAK 19/18 – HENVENDELSE VEDRØRENDE
TROMSØ KOMMUNES PRAKTISERING AV REGLER FOR KUNST I OFFENTLIGE ROM
Fremlegg 1. Kontrollutvalget tar administrasjonssjefens redegjørelse til
orientering.

2. Kontrollutvlaget rår kommunestyret treffe slikt vedtak:

a. Kommunestyret retter kritikk til administrasjonssjefen for manglende etterlevelse av gjeldende retningslinjer for utsmykking av kommunale bygg ved bygging av Otium.

b. Kommunestyret ber administrasjonssjefen fremlegge forslag til nye retningslinjer for utsmykking av kommunale uterom og kommunale bygg. Lokal kunstfaglig representasjon bes
videreført i de reviderte regler.

c. Kommunestyret ber om at det snarest oppnevnes kunstkomité i
samsvar med kommunens gjeldende retningslinjer for Tromsøbadet, Helsehuset og Tvibit.

Beh (1) Vedlegg(2)
0080/18 KONTROLLUTVALGSSAK 26/18 – REGLER FOR KJØP AV
EIENDOM
Fremlegg Kontrollutvalget rår kommunestyret til å treffe slikt vedtak:

1. Kommunestyret ber administrasjonssjefen fremlegge forslag til
retningslinjer for kommunens erverv av fast eiendom.

2. Kommunestyret ber administrasjonssjefen inntil nye retningslinjer
er vedtatt særlig påse at kommunens erverv av fast eiendom skjer i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer.

Beh (1) Vedlegg(2)
0081/18 TROMSØ KOMMUNES INVESTERINGER OG GJELDSSITUASJON  Fremlegg 1. Administrasjonssjefen bes om å legge fram en revidert plan for
kommunens investeringer som står i forhold til kommunens økonomiske situasjon i forbindelse med økonomirapport 1.

2. Investeringer knyttet til helse og omsorg og barn og unge skal
prioriteres.

3. Administrasjonssjefen bes utarbeide et forslag til investeringsreglement som fremlegges for kommunestyret før kommunes handlings- og økonomiplan 2019-22 kommer til behandling i 2018.

4. Revisjon av investeringsprogrammet i økonomiplanperioden må
inneholde en analyse av de driftsmessige konsekvensene ved investeringen, samt også for alternativt ved å ikke å investere. Dette må gjelde for hele investeringsprogrammet

Beh (1)
0082/18 ØKNING AV INVESTERINGSRAMME FOR TROMSØBADET Fremlegg  1. Investeringsrammen for prosjektet Tromsøbadet økes
fra 788 til 911,5 millioner kroner. Dette innebærer en prosjektkostnad på 978 millioner kroner.2. Økt investeringsramme finansieres i henhold til følgende tabell:

Gjeldende budsjett Ny
prosjekt kostnad
Ny
ramme kostnad
Kommunalt lån 488 647,5 647,5
RDA 70 70 70
Spillemidler 77 77 77
Enova tilskudd 3 3 3
MVAkompensasjon 150 114 114
MVA refusjon 66,5
SUM
788
978
911,5
Beh (1)
0083/18 NORMALLHALL STORELVA – VALG AV KONSEPT Fremlegg 1. Videre prosess, herunder detaljprosjektering og anbudsutlysning, for oppføring av Normalhall Storelva skal skje i samsvar med alternativ 1 i saksfremlegget.

2. Eventuell økning av investeringsramme vil måtte tas opp i
forbindelse med kommende økonomiplanarbeid.

Beh (2)
0084/18 TILLITSREFORMEN I TROMSØ KOMMUNE  Fremlegg 1. Det gjennomføres to piloter innenfor hjemmetjenesten og oppfølgingstjenesten der det prøves ut nye måter å jobbe på for å sikre tidlig og tverrfaglig innsats innenfor prinsippene av en mestringsenhet

2. Det utredes alternative måter å organisere vedtaksprosesser og vedtaksmyndighet, der det også beskrives konsekvenser for budsjettmodeller og økonomisk styring

3. Prinsippene i tillitsreformen legges til grunn i den videre utvikling av Avdeling for helse og omsorg.

Beh (3)
0085/18 PLAN 253 – KOMMUNEDELPLAN BYUTVIKLINGSOMRÅDE STAKKEVOLLVEGEN –
ENDELIG VEDTAK
 Fremlegg 1. Forslag til Kommunedelplan 0253
for byutviklingsområde Stakkevollvegen, med plankart av 16.03.2017 og planbestemmelser av 01.02.2018, med unntak for området «midtbyen», vedtas. Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven §11-14.Gjennomgående interngate med nærhet og sikt til havet skal sikres gjennom hele planområdet.2.
Tillegg/endringer av til planbestemmelsene og kart:a.
Sykkelveg skal legges inn gjennom område BN2 for å få en sammenhengende sykkelveib.
Endring 10.1, andre kulepunkt «avsettes til offentlig sykkelveg med fortau»

3. For «midtbyen» skal det gjøres en ny merknadsbehandling med vekt på å imøtekomme innspill fra forslagsstillerne. Krav om områderegulering skal utgå. Det skal samtidig tas inn bestemmelser i KDP som sikrer at hensyn bak planen sikres i
respektive detaljreguleringsplaner som skal utvikles i medhold av endelig KDP.

4.
Kommunedelplanen skal være ferdig innen februar 2019.

5. Kommunen går i gang med en
prosess for å sikre at «Essotomta» kan utvikles i
tråd med intensjonen. Skissert løsning for dette fremlegges samtidig med KDPen.

Endring
av planbestemmelsene.

Punkt 2.2. strykes.
(områderegulering).

Beh (8) Vedlegg(8)
0086/18 INNSPILL FRA TROMSØ KOMMUNE TIL EKSPERTUTVALGETS
RAPPORT «REGIONREFORMEN: DESENTRALISERING AV OPPGAVER FRA STATEN TIL FYLKESKOMMUNENE»
Fremlegg 1. Tromsø kommune tar Ekspertutvalgets rapport
«Regionreformen: desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen» til orientering.2.
Tromsø kommune ber om at regjeringen tar Tromsø kommunes innspill med i det videre arbeidet med regionreformen.Dette forslaget frå Marta Hofsøy vart ikkje
vedtatt: 
Beh (1) Vedlegg(1)
0087/18 OPPFØLGING AV PLANSTRATEGI 2016 – 2019  Fremlegg Oppfølging av Planstrategi 2016-2019 tas til orientering. Beh (7) Vedlegg(1)
0088/18 ØKONOMISK ANALYSE AV TROMSØ HAVN KF 2018  Fremlegg Økonomisk analyse av Tromsø Havn KF, datert 07.03.18, tas til orientering. Beh (1) Vedlegg(1)
0089/18 FINANSRAPPORT PR. 31.12.2017 – TROMSØ HAVN KF Fremlegg Tromsø havnestyre tar finansrapporten pr. 31.12.17 til orientering, og legger frem finansrapporten for Tromsø kommunestyre med
følgende innstilling:Finansrapport pr. 31.12.2017 som gir status over Tromsø havns finansforvaltning pr. 31.12.2017 tas til orientering
Beh (1) Vedlegg(2)
0090/18 EGENANDEL INSTITUSJON – FRADRAG USKIFTET BO,
FRADRAG FOR EIENDOMSSKATT OG ENDRING AV KRITERIER FOR SKJØNNSMESSIGE FRADRAG
Fremlegg 1. Endringer i administrative rutiner for
egenandelsberegning tas til orientering.2. Administrasjonssjefens forslag til endringer av
skjønnsmessige kriterier for beregning av egenandel for institusjonsplass som det fremgår av vedlegg 1, vedtas.
Beh (4) Vedlegg(1)
0091/18 INTERKOMMUNAL LEGEVAKTSENTRAL FOR KÅFJORD, LYNGEN, STORFJORD, BALSFJORD,
KARLSØY, KVÆNANGEN OG TROMSØ
 Fremlegg 1. Det inngås avtale om administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens §28-1b. Kommunen slutter seg til det avtaleutkastet som er fremlagt og betegnet som Vertskommuneavtale om drift av legevaktsentral», datert desember 2017(vedlegg 5), med vedlegg 1-4.Deltakende kommuner er:

    • Karlsøy kommune
    • Balsfjord kommune
    • Kåfjord kommune
    • Storfjord kommune
    • Kvænangen kommune
    • Lyngen kommune
    • Vertskommune: Tromsø kommune

2. Det avtales en delegasjonsadgang hjemlet i kommunelovens §28-1b pkt.1. (Vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe
avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunene).

De samarbeidende kommuner instruerer administrasjonssjefen om å delegere angitt kompetanse til administrasjonssjefen i vertskommunen, Tromsø kommune- (jf. kommunelovens
§28-1b pkt.3)

Rammene for den delegerte kompetanse er angitt i
saksfremleggets vedlegg 4

3. Denne avtale er gyldig fra det tidspunkt samtlige deltakende kommuner har gitt sin tilslutning.

Administrasjonssjefen i vertskommunen gis myndighet til å fastsette tidspunkt for oppstart av samarbeidet.

Beh (1) Vedlegg(5)
0092/18 ORIENTERING OM FLYKTNINGEBASENE TROMSTUN OG KVAMSTYKKET  Fremlegg Redegjørelse om flyktningebasene ved Tromstun barnehage og Kvamstykket barnehage tas til orientering Beh (1)
0093/18 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN – RAPPORT 2017  Fremlegg Rapporten for Den kulturelle spaserstokken 2017 tas til
orientering.
Beh (3) Vedlegg(1)
0094/18 NYTT TILSYN MED SALG AV TOBAKK – FASTSETTELSE AV
GEBYR
 Fremlegg

1.      Med hjemmel i tobakkskadeloven § 10 og forskrift om
registrering og tilsyn med salg av tobakksvarer § 24, innkreves årlig
tilsynsavgift på kr. 4 500,- fra faste utsalgssteder og kr. 1 200,- fra
midlertidige salgssteder.

2.    Bestemmelsen kunngjøres ved at de berørte utsalgssteder tilskrives, i tillegg vil informasjon bli lagt ut på kommunens hjemmeside.

3.    Avgiftsnivået reguleres årlig etter gjeldende satser i Forskrift om registrering og tilsyn med salg av tobakksvarer §24.

Beh (1) Vedlegg(2)
0095/18 SØKNAD OM FRITAK SOM LAGRETTEMEDLEMMER I HÅLOGALAND LAGMANNSRETT
2017-2020
 Fremlegg Hålogaland
lagmannsrett:
fritak som lagrettemedlem resten av perioden 2017-2020.2. Borghild Olsen innvilges fritak som lagrettemedlem resten av perioden
2017-2020.Som nye lagrettemedlemmer resten av perioden
2017-2020 velges:
2. Oddrun Iris
Johansen Vermeer, Utsikten 167, 9018 Tromsø
Beh (1)
0096/18 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER TIL NORD-TROMS TINGRETT OG NYTT VALG
FOR PERIODEN 2017-2020
 Fremlegg Nord-Troms
tingrett:
Lars
Georg Sveinsen innvilges
fritak som meddommer i Nord-Troms tingrett.Som
ny meddommer velges:Ketil Norlunn, Arntjordet 2, 9020
Tromsdalen
Beh (1)
0097/18 ELDRERÅDET 2018 – NYVALG AV TROMSØ ELDRERÅD  Fremlegg Som representanter i Tromsø Eldreråd velges:

  1. Oddny Aleksandersen
  2. Jorunn Rasmussen
  3. Aud O.Fyhn
  4. Johannes Hansen
  5. Inger Hansen
  6. Odd Magnus Heide Hansen
  7. Rolf Karlsen
  8. Marie Fangel, V
  9. Terje Haakstad, SV

Varamedlemmer
(i prioritert rekkefølge):

  1. Nils Martin Djupen
  2. Margaret Pettersen
  3. Brit M. Husstad Krakeli
  4. Ann-Inger Glesnes

Personlige
varamedlemmer:

8.Marie Myreng Nilsen, FRP

9. Ragna Schwenke, RØDT

Beh (2) Vedlegg(2)

 

 

 

Standard
Økonomi,Politikk,SV

Vi må utvikle sjarkflåten

Pengane skal betyr meir, og innsatsen til kvar einskild fiskar skal bety mindre. Det meiner eg heilt kort oppsummert er innhaldet i høyringsnotatet frå Per Sandberg om framtida for sjarkflåten. Dette har stor betydning for Tromsø som er Norges viktigaste sjarkkommune, med flest deltakaradgangar av alle kommunane i Noreg.

Kystflåten gjev best kvalitet. La oss halde fram med det. Foto: Einar Stamnes/Wikimedia Commons

Fiskeriminister Sandberg argumenterer i notatet for at vi bør innføre strukturpolitikk i den minste flåten vi har. Det betyr at dei som har tilgang på kapital skal kunne kjøpe andre sine kvoter, slå dei saman og bli større. Dette vil ha mange negative konsekvensar.

Dette meiner eg er dei aller viktigaste:

  1. Skal du vere med i konkurransen om kvoter treng du pengar, pengar får du frå banken, desse pengane må du betale renter for. Det betyr at meir av fiskeressursen går til å brødfø rike bankar og mindre går til fiskarane og lokalsamfunna der dei høyrer heime.
  2. Det er sannsynleg at fiskeressursane blir samla på færre stader. Det betyr at inntekta frå fiskeria kan forsvinne frå fiskevær langs kysten.
  3. Insentivet kan endre seg. Når den samla kvota blir stor, blir det viktigare å få all fisken på land, enn å sørge for å få mest ut av kvart kilo fisk. Kvaliteten kan bli skadelidande. I dag er det den minste flåten som har den beste kvaliteten på fisken. For eksempel i hysefisket, så er 1,8% av hysa skada i den minst strukturerte flåten, medan andelen fisk som har skadar aukar med struktureringsgraden. I den mest strukturerte delen av flåten er heile 11,3% hysa skadd.

Det er sjølvsagt ikkje uventa at FrP vil ta frå dei mange og gje til nokre få, men for SV er dette umogleg å vere med på. Vi vil ha ein politikk for dei mange og ikkje for dei få, også i fiskeria.

Standard
Politikk,Troms og Tromsø

Skal hardt arbeide lønne seg?

I Tromsø har vi mange flinke studentar. Ein av dei heiter Cederique Augustave Lovasoa. Han er frå Madagaskar og er i ferd med å avslutte ein Master i International Fisheries Managment, som han har tenkt å bruke til å vere med å utvikle Madagaskar når han er ferdig med studia.

Bilde av inngangspartiet Norges Fiskerihøgskole

Det er grunn til å vere stolt av at Universitetet i Tromsø vil gjere porten vid og døra høg. Foto: Wikipedia Commons

Han er ikkje berre ein god student. Han er og flittig, og gjennom å jobbe ved sida av studiane har han forsørga seg sjølv og har ikkje vore verken det norske samfunnet eller nokon annan til byrde.

Men for å få studieopphold i Noreg må du kunne vise til at du har pengar på konto. Derfor lånte han den summen pengar som han trengte for å få studentvisum. Det er heilt greitt og innafor regelverket. Når det viste seg at han klarte seg sjølv gjennom deltidsarbeid ved sida av studiane, så betalte han tilbake dette lånet.

Dette, som ikkje viser noko anna enn at Cedrique er flittig og arbeidssam fekk UDI til å gå bananas og miste eit kvart begrep om sunn fornuft. Fordi han betalte lånet tilbake, så fann UDI ut at han hadde lurt oss! Det er jo heilt vanvittig. UDI vil no kaste han ut to månader før han er ferdig med masteren og uansett skulle reise heim.

Heldigvis har han tatt saka til retten, og eg er utruleg stolt av at mitt universitet, Universitetet i Tromsø har bestemt seg for å dekke kostnadane med saka. Det viser at UiT tar vare på studentane sine, og tar ansvar for både fornuft og å rette opp i urettferdighet.

Det forundrar sjølvsagt ikkje at Per Willy Amundsen ser sitt snitt til å synst at det er dumt at en hardtarbeidende ung mann får hjelp av universitetet til å avslutte utdanninga si. Det kan verke som at det i Amundsen si bok er negativt å vere flittig og pliktoppfyllande.

Standard