Feature,Fylkesting,Troms og Tromsø,Vidaregåande

Ikkje selg Breivang vidaregåande skole

Farmor mi sa ein gong at i valet mellom å pisse i buksa eller å ta seg ein dram for å halde varmen valte ho alltid drammen – vel vitande om at begge deler eigentleg gjer deg kaldare over tid. Dessverre kan det sjå ut som om fylkesrådet har valt det første alternativet når det gjeld dei vidaregåande skolane i Tromsø. Ingen langvarig varme, ekkelt og ingen hyggeleg rus.

Det å skulle selge Breivang vidaregåande skole for å pusse opp nokre av dei andre skolane minner litt om situasjonen vi ser når den eine etaten før og den andre etter grev opp den same gata. Det er å kaste bort offentlege pengar.

Eit sal av Breivang vil kanskje gje litt pengar, men kva skjer når dei er brukt opp? Kva er den neste skolen som skal selgast? Skal vi følge denne logikken heilt ut vil vi til slutt ende opp med ein veldig fin sjå attom fjøsen ein stad som skoletilbodet til elevane på vidaregåande i Tromsø.

Fylkesrådet kjem ikkje utanom at det må investerast meir pengar i skolane i Tromsø. Då kan dei kanskje bli meir arealeffektive og billigare å drive, emn ein kan ikkje starte denne operasjonen med å kvitte oss med ein av dei mest arealeffektive skolane vi har.

Det kan vere ein del å spare på administrativt samarbeid mellom skolane, samling av fagmiljø og liknande, men til sjuande og sist må det investerast meir.

[poll id=»7″]

 

Standard
Feature,Fylkesting,Kollektivtrafikk,Økonomi,Sosialisme,Troms og Tromsø

Pengane våre forsvinn langt vekk

Ein av Nobina sine bussar i Uppsala. Det kan kanskje vere verd å spørre korleis Nobina blir billigast. Er dei meir effektive eller sparer dei på arbeidskraft og materiell? Foto:Wikimedia Commons/User:Papper

I dag kunne vi lese i Nordlys at Nobina (tidlegare Concordia) vann anbudskonkurransen om å få køyre bussane i Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. 1,6 milliardar skal selskapet ha for dette. Kvar hamnar overskottet for selskapet, kven skal tene på skattepengane våre?

Nobina er eit svensk konsern. I årsrapporten for 2010 så står det(side 45):

Internationella investeringsfonder är huvudsakliga ägare av Nobina AB med ett samlat innehav på cirka 94 procent. De största ägarna av stamaktier i Nobina är fonder förvaltade av Bluebay Asset Management, Avenue Capital, VPV Bankiers, Fidelity Funds och Thames River Capital.

Alle desse er store internasjonale investeringsselskap. Blue Bay vart kjøpt av Royal Bank of Canada i 2010 og skriv på nettsidene sine:

BlueBay is a leading specialist manager of fixed income credit offering long-only and alternative products across the major sub-asset classes of emerging markets, high yield, loans, convertibles and investment grade.

Om Avenue Capital så skriv Wikipedia:

Avenue Capital Group is a global investment firm focusing on distressed securities and private equity with regional teams focusing on opportunities in the United States, Europe and Asia. The firm operates as both a private equity firm and as ahedge fund. Avenue’s core strategy is focused on distressed debt and equity securities although the firm also manages investment funds that focus on long-short opportunities, real estate, and collateralized debt obligations.

Dei andre store eigarane er omtrent det same. Altså pengane våre kjem i framtida til å gå til å gjere i all hovudsak svært rike menn enno rikare.

Dette kunne vi unngått

I 2008 pressa høgresida i fylkestinget gjennom at busstrafikken i Troms skulle ut på anbud. Det var Senterpartiet som tok initiativet til den prosessen som har endt opp med å gjere det Finnsnes baserte selskapet Cominor mykje mindre og svakare, medan eit Stockholmsbasert selskap med store internasjonale eigarar er blitt større og sterkare.

Vi kunne den gongen valt slik SV og AP ønska lagt opp til at kontraktane for å køyre buss i Troms skulle inngåast etter forhandlingar mellom selskap og fylkeskommune. Det ville ikkje høgresida i Troms.

I 2007 sa fylkestinget i sak 42/07:

1. Troms fylkeskommune baserer nye avtaler om kjøp av kollektivtransporttjenester med buss på forhandlinger. Fylkesrådet fastsetter utforming av kontraktene.

2. Fylkeskommunens forhandlingsposisjon ved kjøp av kollektivtrafikktjenester etter forhandlingsmodellen, skal styrkes ved at det opprettes en egen innkjøpsenhet som en del av samferdselsetaten.

Men allereie året etter (husk det var val i 2007 og SV kom svekka ut av valet) så foreslo Ivar Prestbakmo frå Senterpartiet i ein interpellasjon (sak 21/08):

Vedtak i i fylkestingssak 42/07 oppheves.

Fylkesrådet bes legge fram ny sak om kjøp av kollektivtjenester. Ut fra foreliggende situasjon finner fylkestinget det mest forsvarlig å vedta at kollektivtransport med buss settes ut på anbud fra en nærmere bestemt dato i 2009, i tråd med lov om offentlige anskaffelser.

Dette vart ikkje vedtatt den gongen, men som ein følge av at det var heilt tydeleg i debatten at det no var blitt fleirtal i fylkestinget for anbudsutsetting (Frp, H, Krf, KP, V og Sp), så kom vedtaket i neste fylkesting.

Derfor skal no pengane våre sendast utanlands i staden for at dei skal bygge opp eit selskap med base i Nord-Noreg.

Her kan du lese ting eg har skrive tidlegare om dette temaet:

 

Standard
Ellen Øseth
Feature,Fylkesting,Politikk,Troms og Tromsø

Kven skal kjøpe bussane – og tariffløn i fiskeindustrien

Ellen Øseth

Ellen Øseth er gruppeleiaren vår på fylkestinget. Ho har alltid kontroll, og leier oss med mjuk men sikker hand.

Eg skjønner ikkje alltid avstanden mellom prat og praksis. I praten raljerer Frp og Høgre mot offentleg byråkrati, i praksis innfører dei enno meir byråkrati i alle fall her i Troms fylkeskommune, og eg trur dette skjer rundt om kring i heile landet.

I Troms ser vi det no ved at høgresida saman med Sp har kjempa gjennom eit innkjøpsselskap for kollektivtrafikk. Ikkje nok med at vi skal anbodsutsette kollektivtrafikken, som vil medføre meir byråkrati, men i tillegg skal vi sette ut til eit nytt selskap å gjere innkjøpa. Så ikkje berre skal fylkeskommunen finne ut kva vi skal kjøpe av kollektivtrafikk, i etterkant må selskapet gjere same jobben på nytt.

På fylkestinget i dag og i går forsøkte vi i SV å gjere noko med dette. Men berre Raudt støtta oss i at innkjøpskompetansen burde fylkeskommunen ha sjølv. No skal rett vere rett, i første omgang er dette selskapet eit såkalla «fylkeskommunalt foretak». Det gjev større mulegheit for politisk kontroll enn vi ville hatt med eit AS.

Noko i dessverre har for lite politisk kontroll med er arbeidslivet. Nasjonalt (osloalt) har vi sett skandalen med Adecco på Ammerudhjemmet. Her nord har vi sett ein endå verre situasjon med utanlandske vikarar i fiskeindustrien. NRK Nordnytt skriv:

I forrige uke fortalte NRK om det litauiske selskapet «Altonas» som selvstendig har overtatt hele eller deler av driften hos flere fiskebedrifter.

En av konsekvensene er at en arbeider som skadet seg på Tufjordbruket i februar, nå lever på litt over tusen kroner måneden i litauiske sykepenger.

Dette er sjølvsagt heilt urimeleg, og eit soleklårt døme på sosial dumping som vi ikkje kan leve med i Noreg. Vi var mange i fylkestinget som ville reagere på dette, men det er stor skilnad på kor sterkt vi reagerte. Høgre, Arbeidarpartiet og Krf, foreslo og fekk vedtatt dette:

”Troms fylkesting forventer anstandig behandling av utenlandske arbeidere

Troms fylkesting har merket seg siste dagers medieoppslag hvor begrepet sosial dumping

har blitt brukt. Troms fylkesting forventer, på generelt grunnlag, at også utenlandske vikarer behandles anstendig og kan heve lønn i tråd med standard for norsk minstelønn. Troms fylkesting forventer at næringslivet i Troms har ryddige forhold overfor også utenlandske vikarer og arbeidstakere, slik at påstander om sosial dumping er grunnløse.”

Vi meinte dette var for svakt, sjølv om det er betre enn ingenting. Spesielt siste setninga kan nesten sjå ut som dei ikkje tar situasjonen på alvor. Vi foreslo då dette:

”Troms fylkesting forventer en anstendig behandling av alle arbeidstakere

Troms Fylkesting har merket seg de siste dagers medieoppslag om sosial dumping. Troms Fylkesting forventer at også utenlandske vikarer behandles anstendig. Fylkestinget forventer videre at norsk fiskeindustri betaler tariff også til også til vikarer. Om dette ikke skjer forventer Troms Fylkesting ei allmenngjøring av tariffen i industrien for å unngå sosial dumping. Troms fylkesting krever at næringslivet i Troms har ryddige forhold overfor utenlandske vikarer og arbeidstakere.”

Vårt framlegg fekk dessverre berre støtte frå Raudt og to representantar frå Frp (sic!). Så er det muleg å starte ein større diskusjon om allmenngjering av tariffavtalar. Men, vi har over lengre tid sett at bruken av utanlandsk arbeidskraft på dårlege løns- og arbeidsvilkår grip om seg i fiskeindustrien. Dette har NNN sett, og tatt initiativ til eit partsamarbeid for å få ein stopp på dette. Om det ikkje nyttar trur eg allmenngjering er einaste vegen å gå. Troms SV tok til orde for dette på siste årsmøte. I ein uttale som konkluderer med krav om allmenngjering seier årsmøtet:

På land bemannes særlig de store produksjonsenheter med utenlandske vikarer. Aksjonærer i «vikarbyråer» hever store utbytter etter å ha formidlet østeuropeisk arbeidskraft til fiskerinæringa. Dette tapper fiskerisamfunnene og arbeidsfolk for verdier som skulle vært brukt til å bygge samfunnet der arbeidsfolk er og verdiskapinga skjer.

Forøvrig er eg godt nøgd med å ha fått fylkestinget med på å kreve eit ekstremvêrfond frå staten som ein del av klimatilpassinga. Og, eg er glad for at eit samrøystes fylkesting støtta meg i at vi må vere på høgget for å få til utlån av e-bøker ved biblioteka i Troms.

Eg er mykje mindre nøgd med at fylkestinget har det så travelt med å få selt den gamle skolebygninga etter Skånland vgs. No jobbar kommunen med å få til ein statleg samisk vidaregåande skole på Evenskjer. Då burde fylkeskommunen kunne vente med å selje bygninga til den prosessen vart avslutta med det eine eller det andre resultatet. Det verkar nesten som fleirtalet på fylkestinget prøver å vaske hendene sine etter nedlegginga ved å kvitte seg med alle spor etter skolen. Ein ting er at dei har det travelt og ikkje ville utsette å legge skolen ut på den frie marknaden, men dei kunne heller ikkje ver emed på å vedta:

«Fylkestinget stiller seg positiv til det lokale initiativet for å starte en statlig samisk videregående skole på Elvemo, og ber fylkesrådet legge til rette for at skolen eller deler av den kan selges til dem for en symbolsk sum dersom planene lar seg realisere.»

Uansett, eg kosa meg godt med å kunne ta replikkar og debattere med liv og lyst utan å vere verken ansvarleg fylkesråd eller statssekretær

 

 

Standard
Feature,Fylkesting,Vidaregåande

Skolestruktur i Troms

Under denne ganske kjedelege overskrifta skjuler det seg enormt med politikk. I Troms var utdanningssektoren underbudsjetter med 30 millionar kroner i 2009. Noko av dette har vi klart å dekke inn i løpet av året, og noko er tilført sektoren undervegs. Det er ingen tvil om dette ikkje kan halde fram. Vi kan ikkje bruke meir pengar enn det vi har. Til no har vi berga oss ved hjelp av eingongsmidlar, dvs seie ekstraordinære aksjeutbytte og liknande. Det kan vi ikkje basere oss på.

Då står vi tilbake med tre alternativ. Vi kan anten (a) overføre frå andre sektorar i fylket. Det vil i hovudsak seie veginvesteringar og kollektivtrafikk, (b) legge ned skolar og kutte i tilbodet eller (c) ein kombinasjon av dei to føregåande alternativa.

I dag la eg fram eit bakgrunnsdokument for diskusjon fram til fylkestinget i desember skal handsame budsjett og skolestruktur (Dokumentet finn du her). I dette dokumentet går vi gjennom trendane for folketalsutviklinga, og andre relevante faktorar for kostnader i vidaregåande opplæring i Troms. Troms har den nest dyraste vidaregåande opplæringa Noreg målt etter kostnad per elev. Det er bra, det som ikkje er like bra er at svært mykje av desse pengane er bunden opp i skolebygg og forvaltning. Innsatsen retta mot undervisning er vi ganske nøyaktig på landssnittet. Dersom vi skal kunne drive skolane i Troms på ein god måte med rom for utvikling av kvalitet og rom for å satse kraftfullt mot fråfallet må vi ha tilgang til ein god del meir pengar enn det vi no har. Vidaregåande skole i Troms har i ein periode med auke i elevtalet som burde medført ein kraftig auke i budsjetta reelt spart inn 20 millionar. Det går på kvaliteten laus og kan ikkje halde fram.

Alternativet til å gjere noko med skolestrukturen er å tilføre utdanningssektoren pengar frå andre sektorar. Det vil i hovudsak seie samferdsel. Utfordringa der er at og samferdsel har store utfordringar for 2010. Dersom samferdsel skal løyse både sine eigne utfordringar og frigje pengar til utdanning vil det bety rutekutt, mindre veginvesteringar og kraftig auke i billettprisen. Kutt i bussruter og auka billettpris er ikkje hyggeleg i tider då vi ønsker at fleire skal benytte kollektivtransport for å få gjort noko med klimagassutsleppa,

Dette er ikkje noko lett val, for å seie det forsiktig.

I bakgrunnsdokumentet om skolestruktur og tilbod. Viser vi fire konkrete måter vi kan spare pengar innafor utdanningssektoren i Troms.

  • Skolested Høgtun samlokaliseres med ”nye” Bardufoss.
  • Innsparing: 5 mill kroner per år
  • Skolested Skånland samlokaliseres med skolested Heggen
  • Innsparing: 6 mill kroner per år
  • Flytte en del av tilbudet fra Skjervøy til Nordreisa
  • Innsparing: 1-1,2 mill kroner per år
  • Legge ned restaurant- og matfag i Sørreisa.
  • Innsparing: 1,9 mill

Desse tiltaka gjer svært vondt. Eg har tidlegare kjempa med nebb og klør for å klare å halde oppe desse tilboda. Det forrige fylkesrådet fall på grunn av liknande forslag, og eg spelte ei viktig rolle i den diskusjonen. No ser eg at desse kutta kan bli vanskeleg å unngå. Vi jobbar framleis med andre og forhåpentlegvis mindre drastiske framlegg til innsparingar, men eg må innrømme at eg ikkje held pusten.

Det er likevel slik at debatten no må gå, både i SV og i dei andre partia om korleis vi kan løyse dei økonomiske utfordringane vi står framfor. I SV er nok grunnhaldninga at vi ønsker å tilføre skolesektoren meir pengar. Vi får sjå korleis den kampen går.

Eg tør ikkje forskottere kvar fylkestinget eller mitt eiga parti til slutt kjem til å ende opp. Men eg tør forskottere at det kjem til å gjere vondt uansett kva finger ein skjer i.

Eg vil gjerne høyre dine forslag til korleis vi bør gripe fatt i denne saka. Skriv i kommentarfeltet under.

Andre som bloggar om saka:

Leiaren i Troms SU – «Nedleggelse må være aller siste utvei»

Standard
Feature,Fylkesting,Troms og Tromsø

Ungdommens fylkesråd

Det nye Ungdomens fylkesråd i Troms.

Det nye Ungdomens fylkesråd i Troms. Frå høgre: Simon Sæbø, Christina Skarheim, Viljar Hanssen, Christer Odden, Silja Kristine Uteng, Johann Haugland, bak ungdomskoordinatorLene Hansen. Foto: Pål Julius Skogholt

Midt oppi kommuneproposisjon, revidert statsbudsjett og nye fylkesvegar brukte eg i dag litt tid saman med det nye Ungdomens fylkesråd i Troms. Dei hadde sitt første møte i dag for å diskutere korleis dei skal sørge for at røysta til ungdom i Troms blir høyrt – høgt og tydeleg.

Eg er svært glad for å ha fått vere med på å opprette både dette ungdomsrådet og ungdommens fylkesting i Troms. Eg har store forventningar til at ungdomane kjem med gode innspel, stiller krav, roser og kritiserer oss for det vi som fylkespolitikarar gjer.

Eg håper og trur at ungdomsrådet vil bruke mykje tid på vidaregåande opplæring. Det første møtet tyder på det. Eg er glad for alle som er opptatt av skole, og alle som kan vere ein alliert i å gje skolane våre den plassen i offentlegheita og budsjetta som dei fortener.

Eit av spørsmåla eg fekk var om dei kom til å få makt. Det er ikkje enkelt å svare på, men eg trur dei vil bli lytta til, men at vi som politikarar og må lære oss at ungdommen si røyst skal med.

Kom gjerne med innspel i kommentarfeltet om ungdomssaker det er viktig at vi tar opp i Troms.

Standard