Økonomi

Høgare utdanning fører til færre betalingsproblem for deg og for Noreg

To prosent av dei som hadde høgare utdanning hadde ikkje råd til ei veke ferie utanfor heimen i 2014. For dei som berre hadde grunnskole var det heile 14% som ikkje hadde råd til slik ferie. Det kjem fram i ein artikkel frå SSB.

Artikkelen viser at det blir stadig større skilnader i økonomien til dei som har høg utdanning og dei som ikkje har det. Nærmast uansett kva du måler kjem dei med høgare utdanning best ut. Det er heilt klårt at det lønner seg med utdanning.

Omtrent samstundes kom det ein annan artikkel frå SSB. Denne artikkelen ser på ulike næringar og karakteriserer dei som kunnskapsintensive eller ikkje. Målet på ei kunnskapsintensiv næring er at meir enn 33% av dei tilsette har høgare utdanning. Det er gledeleg å sjå at Noreg jamt over ligg høgare enn konkurrentane i EU når vi måler kunnskapsintensivitet på denne måten. Det er eit godt teikn for landet når vi no skal takle nedgangen i oljenæringa.

I artikkelen skriv SSB:

Blant næringer med lav grad av FoUintensitet er gjennomsnittlig kunnskapsintensitet 20,9 prosent. Deretter øker gjennomsnittlig kunnskapsintensitet i de ulike gruppene av FoU-intensitet. Ruten øverst til høyre viser at næringer med høy grad av FoU-intensitet har høyest gjennomsnittlig kunnskapsintensitet på 38,0 prosent.

Det kan bli ei utfordring at viktige næringar for Noreg, som fiskeri, har eit låg kunnskapsintensivitet målt på denne måten. Den kan tyde på større utfordringar med å ta i bruk nye produsksjonsmåtar og ny teknologi enn vi burde hatt. Så skal vi sjølvsagt ikkje undervurdere den ikkje-akademiske kunnskapen som finst. Den er stor i mange næringar, men dersom vi ser dette i samanheng med den første statistikken, om kven som har dårlegast økonomi så trur eg vi har ei utfordring. Det er ikkje urimeleg å anta at høgare akademisk kunnskapsintensivitet i ein bransje vil kunne føre til høgare verdiskaping. Ikkje minst vil vi får meir forskning og utvikling. Noko vi treng i næringslivet.

På bakgrunn av dette blir det underleg når NHOs Kristin Skogen Lund seier til Aftenposten:

– Det blir en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master, vil bedriftene velge de med master og flere unge tror de må ha en master. Det er blitt en idealisering av lange utdannelser, mens næringslivet ikke etterspør så ensidig

Det vi derimot ser er at dei aller fleste som tar ein master får seg ein relevant jobb, og at dei vil få ei betre økonomisk framtid enn dei som ikkje tar utdanning.

Nifu har gjort ein undersøkelse blant nyutdanna med masterutdanning og seier til Aftenposten:

Antallet mastergradsutdannede er doblet de siste ti årene, men til tross for økningen er det ikke flere som melder at de har havnet i irrelevante jobber som ikke matcher deres utdannelse etter endt mastergrad. Graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet har faktisk gått ned i denne perioden, fra 8,9 prosent i 2003 til 4,7 prosent i 2013, viser Nifu-rapporten. Også andelen arbeidsledige med mastergrad har gått ned i perioden.

Paul Chaffey har og vore inne på dette temaet på bloggen sin.

Så eg tenkjer det er klart, det er godt for både landet sin økonomi og den personlege økonomien at vi tar lang utdanning.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Økonomi,Politikk,Troms og Tromsø

Små, men viktige endringar i budsjettet for Tromsø

Å skulle vere med å lage budsjett for Tromsø kommune i år er ikkje det artigaste eg har vore med på. Økonomien er trang og vi er blitt tvungen til å innføre ein eigedomsskatt, sjølv om vi ikkje ønska det. Likevel har vi hatt ein god prosess. Etter at byrådet la fram sitt forslag til budsjett har vi hatt offentlege høyringar, vi har fått innspel, vi har snakka med partia, og saman har SV, Ap og Raudt funne plass til nokre små men viktige endringar.

Det skal bli litt betre forhold for alle som syklar i vinter.

Det skal bli litt betre forhold for alle som syklar i vinter.

I dag hadde vi møte i finanskomiteen der vi innstiller til kommunestyret. Der la vi fram forslaga våre til endringar. Det viktigaste for meg har vore at vi har klart å unngå prisauke på SFO, Kulrurskolen og mat til eldre som ikkje kan lage mat til seg sjølve. Dette er viktige grep, spesielt i ein situasjon med auking av eigedomsskatten. I tillegg klarere vi å plusse på ein million til vintervedlikehald av gang- og sykkelvegar og ein million meir til Tromsømarkaprosjektet.

Alle talendringane vi gjer er:

1001 Byrådsadministrasjon Reduksjon ramme for byrådet

-2.000.000

1101 Adm. tjenester Overføring av Kemnerfunksjonen

7.150.000

1103 Frie inntekter Økning av frie inntekter

-7.150.000

1105 Renter og avdrag Økte kapitalkostnader Kroken Alpinanlegg

150.000

1106 Interne finans-transaksjoner Avsetning disposisjonsfond: Tromsømarka

1.000.000

1201 Skole Prisfrys og søskenmoderasjon i SFO

1.800.000

1303 Pleie og omsorg Økt nedstyringskrav

-2.400.000

1303 Pleie og omsorg Prisfrys på utkjørt mat

200.000

1401 Kultur Prisfrys på kulturskolen

200.000

1402 Idrettstilbud Økte inntekter Kroken alpinanlegg

-150.000

1404 Næring Økning i ramme utviklingslag og bydelsråd

200.000

1502 Bydrift Økning i ramme for vintervedlikehold av gang- og sykkelveier

1.000.000

 

I tillegg til dette fekk vi til nokre viktige såkalla verbalforslag. Dette er forslag som ikkje betyr bruk av kroner og øyre, men som seier noko om kva kommunen skal jobbe med i det komande året. Eg er veldig glad for at vi har fått på plass eit punkt om satsing på praktisk-estetiske fag i skolen i Tromsø. Alle verbalforslaga våre var:

  1. Det skal i 2016 behandles en sak om tidstyver i skolen, hvor man blant annet ser på digital effektivisering og hvorvidt det er oppgaver i skolen som kan og bør løses av andre. Tester som ikke er pålagt av Utdanningsdirektoratet skal gjøres valgfri for hver enkelt skole. 
  2. I 2016 skal bruk av innovative offentlige anskaffelser som en strategisk og permanent ordning i Tromsø kommunes innkjøpspraksis innføres.
  3. Dagens leksehjelpordning skal evalueres i 2016 og kommunestyret skal få fremlagt en sak om skolelekser der skoler som ønsker det skal kunne delta i ei forsøksordning med sikte på oppstart høsten 2017.
  4. Kommunestyret skal i 2016 få forelagt en plan for å styrke de praktisk-estetiske fagene i Tromsøskolen og legge vekt på kompetanseheving og videreutdanning også i disse fagene.
  5. Tromsømarka-prosjektet videreføres gjennom en permanent etabliering i Tromsø kommune, og utvides til de bynære områdene på Kvaløya og fastlandet. Planer for oppgradering av turstier og rekreasjonsområder, samt drift og vedlikehold skal inkluderes. Det skal arbeides med ekstern og intern finansiering, som søkes innarbeidet i første budsjettrevidering.
  6. Som en del av arbeidet med å forberede ny formannskapsmodell fra 1. juli 2016 skal også prinsipper for politikerlønn gjennomgås.

I tillegg stemte vi for eit godt framlegg frå Venstre om å sjå om vi kan redusere byggsaksgebyr etc. for miljøvenlege hus.

Det er framleis mykje vi skal jobbe med i denne fireårsperioden, men eg synst dette første budsjettet vårt er ein svært god start. Så må vi jobbe steinhardt med å få ned utgiftane slik at vi kan starte prosessen med å få redusert eigedomsskatten igjen. Det er ingen som ønsker seg ein så høg skatt som vi har no.

 

Illustrasjonsbilde: «Nokian Hakkapeliitta W240» av Prillen – Eget verk. Lisensiert under Offentlig eiendom via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nokian_Hakkapeliitta_W240.jpg#/media/File:Nokian_Hakkapeliitta_W240.jpg

Standard
Økonomi,Politikk,Troms og Tromsø

Eit nødvendig budsjett

Byrådet legg i dag fram sitt framlegg til kommunebudsjett for 2016. Budsjettet inneheld både gode og dårlege nyheiter. Den verkeleg gode nyheita er at vi styrker skoleramma og tilset ti nye lærarar. For SV har nettopp det å styrke skolen vore det aller viktigaste.

Byrådet i Tromsø

Byrådet gjer eit nødvendig grep med å auke eigedomsskatten

Dessverre vil vi måtte auke eigedomsskatten i dette budsjettet. Vi arvar ein økonomi med store underskott. For å kunne klare å både spare inn dette overforbruket og halde fram å tilby gode tenester til innbyggarane må vi dessverre auke skatten. Det er leit, men nødvendig. I 2015 vil kommunen ha eit overforbruk på 100 millionar. Det må vi ta inn over dei neste to åra, samstundes med at vi må drive betre og meir effektivt. Det skal vi klare saman med dei tilsette og fagforeiningane. Vi trur eit godt samarbeid med og tillit til dei tilsette vil gjere dette mogleg.

Eg trur ikkje det er nokon som mottar kravet om eigedomsskatt med mykje glede. Eg er ein av dei som ikkje betaler skatt med glede, men eg betaler med ein forståelse av at det er dette som må til for gode velferdstenester, gode skolar til ungane våre, og gode tenester til dei som treng litt hjelp i ein vanskeleg periode.

Men nettopp fordi vi no må auke skatten (eg håper og trur vi kan sette den ned igjen når underskottet er betalt) er det viktig at kommuneleiinga går i front i ein vanskeleg situasjon. Sjølv om det ikkje betyr svært mykje for den totale kommuneøkonomien så meiner Tromsø SV at det er rett å redusere lønningane til politikarane no. Medlemsmøtet vårt var klart, skal skattene opp må lønningane ned.

Når vi får avskaffa parlamentarismen til sommaren vil også den totale kostnaden til politikarar gå ned i Tromsø. Det ser vi fram til.

Foto av Marius Fiskum/Tromsø kommune.

Standard
Økonomi,Politikk,Troms og Tromsø

Fleire medlemmar til fagforeiningane eller betre tenester til folk?

Det aller raraste utspelet i sist kommunestyre kom frå Venstres Jonas Stein. Han klarte å seie i fullt alvor får vi tru, at SV saman med Ap og Raudt vil ha fleire lærarar i skolen fordi det vil gje fagforeiningane fleire medlemmar. Men, dette var berre ei rad med utsagn frå den kanten som rakka ned på fagforeiningane og dei tilsette i kommunen. 

I denne videoen på ca 40 sekund har eg samla dei verste.

Du kan sjå heile innlegget til Stein på Tromsø kommune sine nettsider, om du er redd for at eg heilt har klipt sund samanhengen (ca eitt minutt inn i klippet).

Kanskje er det ikkje så rart at Tromsø kommune blir karakterisert som eit konkursbu (betallenke til Nordlys), når tidlegare finansbyråd Stein har så lite tiltru til dei ansatte. Eg trur at dei aller aller fleste av oss ønsker å gjere ein god jobb, ønsker å vere effektive. Men skal vi få det til er vi avhengige av tillit til at dei ansatte gjer ein god jobb, at dei er effektive og bruker sin beste kunnskap i arbeidet. Eg er sikker på at den tillitsreformen som vi skal innføre i kommunen vil spare pengar. Tryggleik og tillit skaper trivsel og effektivitet. Og det trengst for vi overtar ein kommune som så langt i år ligg an til eit overforbruk på 75 millionar kroner.

Rett skal vere rett. Stein har moderert seg litt i ettertid. Eg la ut denne oppdateringa på mi facebookside:

«Ekstremt forundra over Jonas Stein i debatt i kommunestyret. Han hevdar at vi vil tilsette fleire lærarar fordi vi vil gje fagforeiningane fleire medlemmar. Det er eit utsagn som er så vanvittig at eg har problemar med å finne ord. Vi vil ha fleire hender i velferdstenestene og i skolen i Tromsø for å få betre tenester for folk flest i kommunen. Korfor skulle vi ellers ville det?»

Han svarte

«Mitt hovedpoeng var: 40 nye lærere koster ca 25 millioner kroner. Istedenfor å låse det til 40 lærerstillinger, mener jeg at man istedenfor burde bruke topp internasjonal skoleforskning på å se hvordan bruke 25 millioner kroner på å skape den best mulige utdanning for elevene i Tromsøskolen. Hva er det som gir best effekt?»

Då burde han snakka om det i staden for å raljere over fagforeiningane.

Uansett, eg er ganske nøgd med replikken min til Stein. Den kan du sjå her om du vil:

 

Standard
Kollektivtrafikk,Økonomi,Troms og Tromsø

Kupp i Tromsø!

Det var ei underleg forestilling i byutviklingskomiteen i Tromsø i går. Høgre og Frp gjorde sitt aller beste for å kuppe ei av dei aller viktigaste beslutningane vi skal ta i Tromsø framover.

Same dagen som vegvesenet la fram sitt faglege råd for kvar den nye Kvaløyforbindelsen skal gå gjekk Frp og Høgre inn for å vedta plasseringa av den nye traseen. Dei vil altså at dette skal bli avgjort allereie i kommunestyret på komande onsdag utan at folk i Tromsø skal få tid til ein skikkeleg diskusjon om kva som er den beste løysninga for Tromsø og Kvaløya. Det dei foreslår er minst to milliardar dyrare enn brualternativet. To milliardar som sannsynlegvis må betalast av billistane i Tromsø. Sanneleg har Frp og Høgre god råd på andre sine vegne.

Dette kan knappast kallast anna enn eit kupp, og vil vere med på å gje det borgarlege byrådet eit endå tristare ettermæle.

Eg har sans for Vegvesenet sitt framlegg om ei ny bru. Det vil opne for at vi kan tilrettelegge godt for kollektivtrafikk og sykkel. Kanskje burde minst eit felt på ei av bruene bli kollektivfelt. Det vil vere med på å gje ein viktig fordel for bussen og sørgje for at bussen kjem raskt fram. Men, det kan vere gode argument mot som må fram. Vi treng denne diskusjonen no, slik at ikkje Kvaløyforbindelsen blir ei ny E8-sak.

Her kan du sjå vegvesenet sin presentasjon av sitt alternativ.

Standard