Helse og velferd,Kommunepolitikk

Mellomvegen 100 – som planlagt

Kristoffer Kanestrøm har i avisene kommentert nedlegginga av Mellomvegen 100. Han veit sjølvsagt at Mellomvegen 100 vart etablert som ei korttidsavdeling for å ta i mot utskrivningsklåre pasientar frå UNN i påvente av at Helsehuset skulle bli ferdig. No er Helsehuset med sine 69 korttidsplassar i full drift, og Mellomvegen 100 blir derfor lagt ned. Det burde ikkje overraske Kanestrøm.

Alle pasientane er godt ivaretatt og alle tilsette har fått tilbod om nye jobbar anten ved Helsehuset eller nokre av de andre sjukeheimane i kommunen.

Det var alltid meininga at Mellomvegen 100 skulle vere ei midlertidig løysing i påvente av opninga av Helsehuset. Derfor hadde dei som vart tilsett i Mellomvegen 100 i arbeidskontraktane sine ein fortrinnsrett til arbeid ved Helsehuset.

I 2018 brukte vi 32 millionar kroner på overtid og innleige av vikarar på Helsehuset. Ved å legge ned dagens drift av Mellomvegen 100 og tilby alle dei tilsette jobb på Helsehuset og Otium får vi ned utgiftene på Helsehuset. Vi får ei mykje betre drift ved Helsehuset når vi kan drive med eigne dyktige tilsette enn vi hadde gjennom å leige inn personell. Eigne tilsette vil skape større kontinuitet, kvalitet og større effektivitet på Helsehuset.

Samtidig viser tala at vi ikkje får fleire som ligg utskrivingsklare på UNN etter nedlegginga enn vi hadde før nedlegginga. Ved å kombinere kreftene klarer vi å drive betre, meir effektivt og med eit like godt, om ikkje betre, tilbod til pasientane.

Bygninga på Mellomvegen vart i si tid kjøpt av kommunen for å dekke behov kommunen har innafor helse og omsorg. Til no har det altså vore brukt som korttidsavdeling for rehabilitering av utskrivningsklare pasientar. Kva det skal brukast til framover blir diskutert. Bygget har begrensningar i og med at det er bygd som ein institusjon, men det har allereie komen inn fleire gode forslag. Behova er mange og varierte.

Eg meiner derfor at dette er ei god løysing

Standard
Helse og velferd,Politikk

Omstilling, ikkje nedskjæring og kutt

Tromsø kommune og særleg Helse og omsorg er midt inne i ei av dei største omstillingane nokonsinne. Det er krevande for dei tilsette, og det skaper naturleg nok usikkerheit hos ein del brukarar og pårørande.

I 2018 brukte Tromsø kommune 175 millionar meir på helse og omsorg enn vi gjorde i 2017. Eg trur ikkje den omfattande veksten i pengebruken gjorde at tenestene innafor helse og omsorg vart veldig mykje betre frå 2017 til 2018. Det betyr at eg er ganske sikker på at det er mogleg å gje like gode tilbod om i dag og samstundes bruke mindre pengar. Det er ikkje lett, blant anna fordi det betyr at vi må jobbe smartare og annleis enn det vi gjer i dag. Samtidig er ein ikkje ubetydeleg del av kostnaden knytt til gamle og dårlege bygg samt manglande bygg. Derfor bruker vi mykje pengar på å bygge nytt, men det har gått for sakte.

I eit lesarinnlegg den 23. februar hevdar Julia Johnsen, Barbara Vögele og Jørgen Fossland  at vi i denne krevjande prosessen sender rekninga til dei mest sårbare. Eg skal vere den første til å innrømme at det i ein slik endringsprosess kan skje feilskjær. Det kan skje at endringane i budsjett kjem før vi har funne meir effektive måtar å jobbe på. Dersom slike feilskjær skjer, skal vi og vere med på å rette dei opp. Det er viktig at vi fortløpande får tilbakemelding frå tilsette, pasientar og pårørande.

Det er og eit relevant poeng å peike på at områda rus, psykiatri og utviklingshemma ikkje er dei innbyggarane der Tromsø brukar mest pengar, og at større endringar på desse områda kan få konsekvensar som er uakseptable. Det har vi stor merksemd på.

Administrasjonen, avdelingane og einingane i Tromsø kommune er no i fullt arbeid med å konsekvensvurdere alle forslag til omstilling og endring. Desse konsekvensvurderingane kjem vi til å ta på djupaste alvor. Det vil ikkje vere aktuelt å la dei mest sårbare betale rekninga.

I 2015 viste rekneskapen at Tromsø kommune brukte 697 millionar på skole, 589 millionar på barnehagane, og 1119 millionar på helse og omsorg. Rekneskapen for 2018 viser at veksten innafor skole og barnehage har vore på 10-11% medan utgiftene til helse og omsorg har auka med 45%, til 1,63 milliardar. Det kan ikkje vere noko som helst tvil om at helse og omsorg har vore det som har vore suverent høgast prioritert dei siste åra. Det er like klart at om vi skal ha pengar til gode barnehagar, skolar som gjev ungane våre ein god start på livet og vegar som er brøyta og strødd så må utgiftsveksten innafor helse og omsorg stoppe opp.

Det å få til omstillinga i helse og omsorg er ikkje lett. Det krev enorm innsats frå alle i heile organisasjonen, frå botn til topp. Men eg har stor tru på at vi skal lykkast med det. Vi har dyktige og gode folk på alle nivå.

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Februarmøtet i kommunestyret i Tromsø

På onsdag er det kommunestyremøte i Tromsø. Som alltid er det ei ganske lang saksliste. Men det er sjølvsagt ikkje alle sakene som er like omfattande.

Den mest interessante saka er kanskje den som heiter «Arbeidet med bærekraftig utvikling av havbruksnæringa». Eg synst i utgangspunktet at forslaget til vedtak er greit. Men eg synst saksframlegget er litt svakt, spesielt på kva moglegheiter vi har for å bruke plan- og bygningsloven til å regulere næringa. Det å vise til ein rettleiar frå regjeringa som ber kommunane vere forsiktig med å bruke moglegheitane vi har innafor loven. Det synst eg ikkje vi skal vere.

Men, uansett, kom gjerne med spørsmål og innspel til den saka eller ei av dei andre, så skal eg svare etter beste evne.

Tradisjonelle opne mærer er ikkje framtida for oppdrettsnæringa. Bildet: Oppdrettsanlegg i Villa-gruppen, her i Nesseby kommune. Foto: Marius Fiskum / www.fototopia.no

Sakslista

Saknummer Saksnamn Forslag til vedtak
PS 0001/19 INTERPELLASJON – BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) I TROMSØ KOMMUNE
PS 0002/19 INTERPELLASJON – FINNS DET EN GRENSE FOR HVEM SOM SKAL KUNNE LEIE KULTURHUSET?
PS 0003/19 VEDTAKSOPPFØLGING KOMMUNESTYRET OG FORMANNSKAPET 01.10.17 – 01.10.18 Redegjørelse for politiske vedtak fattet i kommunestyret og formannskapet perioden 01.10.17-01.10.18 og oppfølging av disse, tas til orientering.
PS 0004/19 REVISJON AV ØKONOMIREGLEMENT Revidert økonomireglement vedtas i henhold til vedlegg 1. 
PS 0005/19 PROSTNESET UTBYGGING – STATUSRAPPORTERING ØKONOMI 31. OKTOBER 2018  Saken tas til orientering.
PS 0006/19 EIERBERETNING 2018 – KOMMUNALE AKSJESELSKAPER, INTERKOMMUNALE SELSKAPER OG KOMMUNALE FORETAK Eierberetning 2018 som viser oversikt og omtale av kommunale aksjeselskaper,
interkommunale selskaper og kommunale foretak tas til orientering.
PS 0007/19 KONTROLLUTVALGSSAK 118/18 – OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BEREGNING AV EIENDOMSSKATT Saken tas til orientering
PS 0008/19 KONTROLLUTVALGSSAK 10/19 – KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT Saken tas til orientering.
PS 0009/19 PLAN 1859 – KROKEN VEST – SØNDRE DEL Forslag til detaljreguleringsplan 1859 med plankart datert 07.11.2018 og bestemmelser datert
21.11.2018 vedtas ikke.
PS 0010/19 PLAN 1891 – DETALJREGULERING VERVET, 200/1284 M.FLERE, ENDELIG VEDTAK Plan 1891 Detaljregulering av Vervet, med plankart av 16.01.2018 og bestemmelser av samme
dato, vedtas.
 
Vedtaket er gjort iht. plan- og bygningslovens § 12-12
 
Reguleringsbestemmelse:
Det tillates etablering av et utendørs åpent badeanlegg i reguleringsområdet VHS.
 
I tillegg oversendelsesforslag.
PS 0011/19 UTREDNING – FLYTTING AV MONUMENT I KIRKEPARKEN Monumentet skal flyttes tilbake i løpet av sommeren 2019.
(Til tidligere plassering.)
PS 0012/19 PRIVAT FORSLAG – STENG LANGNESBAKKEN FOR TUNGTRANSPORT Administrasjonen bes legge fram et notat som beskriver hvordan en gjennomføring av
intensjonen i vedtaket kan gjennomføres til behandlingen i kommunestyret
PS 0013/19 PRIVAT FORSLAG – ILLUSTRASJONER I REGULERINGSSAKER Byutviklingskomiteen tar saken til orientering.
PS 0014/19 ARBEID MED BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGEN
 
Tromsø kommune:
 
1.  Ønsker en vekst i havbruksnæringen og forutsetter at den skal skje på en miljømessig,
sosial og økonomisk bærekraftig måte, med særlig fokus på næringens klima- og
miljøavtrykk.
2.  Presiserer at Klima, miljø- og energiplanens vedtak om lukkede anlegg er et mål om
havbruksanlegg uten rømming eller negativ lusepåvirkning på omgivelsene, som ikke
slipper ut forurensende stoffer og som bidrar til ressursgjenvinning, uavhengig av valg
av teknisk løsning. 
3.  Forventer at det i produksjonen skal benyttes den til enhver tid beste miljømessige og
tilgjengelige løsning for å hindre utslipp, lus og rømming.
4.  Fremholder behovet for en kunnskap- og dialog basert tilnærming for en fortsatt
bærekraftig vekst i havbruksnæringen i sambruk med fiskere og andre aktører.
5.  Etterlyser mer forskning på havbruksnæringens påvirkning på omgivelsene.
Eksempelvis:
a.  Påvirkning på villfiskbestanden.
b.  Effekten av medikamentell lusebehandling og andre avlusningsmetoder.
c.  Tiltak for reduksjon av kobber, mikro- og nanoplast i drift.
6.  Imøteser rapport som skal gi mer kunnskap om oppdrett av nye arter i september 2019.
7.  Mener trafikklysordningen for produksjonsområdene må utvides med flere
miljøindikatorer enn lus. Rømming og forurensning må inkluderes som miljøindikatorer.
8.  Anmoder om en prøveordning hvor vann brukt til lusebehandling fraktes til land for
videre bearbeiding og rensing.
9.  Fremholder viktigheten av trendovervåkning av miljøtilstanden på lokalitetene, og
oppfordrer til økt bruk av MOM-C-undersøkelser for bedre overvåkning av
miljøtilstanden i overgangssonen mellom anleggssonen og øvrige sjøområder.
10. Skal rullere kystsoneplanen med sterkt fokus på dialog med alle relevante aktører, for å
skre at avsette arealer bidrar til mer bærekraftige produksjonsmåter og
produksjonsmønster i havbruksnæringen. Herunder incentiver for videre teknologisk
utvikling og oppdrett av andre arter.
11. Utreder muligheten for aktiv bruk av retningslinjer i forbindelse med avsetting av nye
arealer til havbruk.
12. Etablerer forsterkede rutiner for oppfølging av høringssaker knyttet til etablering av nye
lokaliteter, endring i eksisterende og utvidelse av nye lokaliteter, for å sikre at vi
ivaretar rollen som høringspart på en aktiv måte. 
PS 0015/19 OPPDATERING AV HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TROMSØ KOMMUNE Mandat for arbeidet med oppdatering av Tromsø kommunes helhetlige risiko- og
sårbarhetsanalyse vedtas.
 
Tillegg til mandatet:
Nye beredskapsmessige behov som følge av anløp av atomdrevne marinefartøy ved kaianlegg
skal kartlegges og planverk for beredskap utarbeides. Det skal i planverket for beredskap også
tas høyde for at fartøyene kan ha missiler/torpedoer med atomstridshoder.
PS 0016/19 OPPDATERT OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR TROMSØ KOMMUNE – 2019 Oppdatert overordnet beredskapsplan (2019) for Tromsø kommune, administrativ del, tas til
orientering.
PS 0017/19 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNES BARNEHAGER 1.  Kommunestyret slutter seg til oppdatering av vedtektene for Tromsø kommunes
barnehager slik det fremgår av saksfremlegget og fremgår nedenfor.
 
·  Vedtektenes § 7.5 endres til:
Opptaket, punkt 5 
 
Barnehagen foretar opptaket i samarbeid med opptakskontoret, og plassene
fordeles til barn som er bosatt i Tromsø kommune ved oppstartdato.
 
·  Vedtektenes § 7.7 endres til:
Bemanning, punkt 7 Overflyttingsopptaket
 
Når foresatte takker JA til tilbud om overflytting, må nåværende barnehageplass
sies opp i Søknadsportalen med minimum to måneders varsel, eller fra tildelt
startdato, hvis startdato er utover oppsigelsestiden.
 
·  Vedtektenes § 9.2 endres til:
Betalingen skjer hver måned på tilsendt faktura. 
 
Foresatte plikter å gi melding dersom faktura ikke mottas.
Begge foresatte, enten de er gift eller samboende, kan holdes økonomisk ansvarlig
for foreldrebetalingen hvor de har omsorgen sammen eller delt. Dette gjelder selv
om faktura skrives ut og sendes i den enes navn.
·  Oppdatering i vedlegget til vedtektene – Det vedtas følgende
tilleggsbestemmelser til vedtektene for Varden barnehage:
Til § 2 «Rammeverk og formål»
Varden barnehage skal prioritere opptak av barn med dokumentert astma, allergi eller
eksem i så sterk grad, at opphold i vanlig barnehage er vanskelig. Inntil 6 plasser
reserveres for opptak av barn inn under denne kategori. 
 
 
Til § 7 «Opptak»
Barn med astma, allergi eller eksem prioriteres ved opptak, der inntil 6 plasser
reserveres. Barnets sykdomshistorie skal dokumenteres med anamneseskjema fra lege
eller spesialist og skjemaet skal legges ved søknad om barnehageplass. 
PS 0018/19 RAPPORTERING FRA BARNEVERNTJENESTEN TIL FYLKESMANNEN PER 31.12.2018 – STATUS LUKKING AV AVVIK OG FORBEDRING AV ARBEIDSMILJØ 1.  Barneverntjenestens rapportering til Fylkesmannen i Troms per 31.12.18 tas til
orientering
2.  Status forbedring av arbeidsmiljø tas til orientering
PS 0019/19 AKUTTBEREDSKAP I BARNEVERNET – SAMARBEIDSAVTALE TROMSØ KOMMUNE OG BALSFJORD KOMMUNE 1.  Tromsø kommune og Balsfjord kommune inngår vertskommunesamarbeid om
akuttberedskap i barnevernet
 
2.  Administrasjonssjefen gis fullmakter til å ferdigstille samarbeidsavtalen for perioden
01.03.2019 – 01.01.2022
PS 0020/19 MINSAK – INNBYGGERFORSLAG – IKKE STENG HELLA 2.  Kommunestyret tar innbyggerforslaget «Ikke steng Hella» opp til behandling.
3.  Beslutning om videre drift og utvikling av området Hella må ferdigstilles og leveres til
politisk behandling snarest og før påske. På kort sikt handler det om vann og avløp.
4.  Revidering av forvaltningsplanen kan komme senere.
PS 0021/19 BREIVIKA HAVFORSKNINGSLAGER – UTBYGGING – TROMSØ HAVN Til finansiering av utbyggingsprosjektet «Flåtebase» tas opp nytt lån på 185 mill.kr.
Havnedirektøren gis fullmakt til å godkjenne lånebetingelsene.  
PS 0022/19 NYVALG SOM FØLGE AV FRITAK SIGNE NOME THORVALDSEN
PS 0023/19 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM MEDDOMMER BJØRN NORDTØMME
PS 0024/19 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM LAGRETTSMEDLEM
PS 0025/19 SØKNAD OM FRITAK AV VERV SOM MEDDOMMER VED NORD-TROMS TINGRETT
Standard
Helse og velferd,SV

Sammenslåinga av UNN og Finnmarkssjukehuset må stoppast

Dette er ein tekst eg foreslår får årsmøtet i Troms og Finnmark SV som er 15-17. februar. Har du innspel til noko som bør endrast, leggast til eller strykast? Kom med det.

UNN sett frå lufta

Foto: Frode Abrahamsen, UNN

Sammenslåinga av UNN og Finnmarkssjukehuset må stoppast

Heilt utan utgreiing, forankring eller grunngjeving gjekk den nye regjeringa inn for å slå saman Finnmarkssjukehuset og UNN. Troms og Finnmark SV meiner dette vil svekke både UNN og Finnmarkssjukehuset.

UNN og Finnmarkssjukehuset har ulike utfordringar. UNN må som det minste universitets- og reginsjukehuset i landet ha eit stort fokus på å sikre dei høgspesialiserte funksjonane som er naudsynte for å gje folket i Nord-Noreg eit like godt tilbod som i resten av landet. Finnmarkssjukehuset har heilt andre utfordringar knytt til å drive gode lokalsjukehus i eit enormt stort område. Ei samanslåinga vil sannsynlegvis føre til at verken lokalsjukehusa eller regionsjukehuset får tilstrekkeleg oppmerksomheit til at dei kan utvikle seg optimalt.

I regjeringserklæringa skriv Frp, Høgre, Krf og Venstre: «I forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN.»

Denne formuleringa er for det første ekstremt uklår, for det andre viser den at det ikkje er gjort ei sjølvstendig vudredring av behovet for, eller grunnen til ei samaslåing. Det er ein rein følgjefeil av samanslåinga av Troms og Finnmark. Dette er ein uhaldbar grunn til å slå saman sjukehusa.

Dei fagelege stemmane i debatten er utvetydig klåre, denne samanslåinga vil ikkje føre til eit betre tilbod til folk verken i Finnmark, eller i Nord-Noreg. Derimot er sjansane for et dårlegare tilbod sannsynleg.

Troms og Finnmark SV ber regjeringa lytte til dei faglege og politiske protestane mot denne samanslåinga og stoppe prosessen før større skade skjer.

Standard
Politikk,Troms og Tromsø

Det er framleis flyktningekrise

I dag var det ei viktig markering på torget i Tromsø og fleire andre torg i landet vårt. For sjølv om det ikkje lenger er så mange som bankar på døra vår er behovet for hjelp like stort som før.

I flyktningleiren Moria som er bygd for 2300 sit 7000 menneske og frys, tidvis utan vatn, ofte utan straum og nesten utan framtidshåp. Dette er menneske som er i ferd med å bli øydelagd av at vi, i Noreg og resten av Europa ikkje tar ansvar for å hjelpe Hellas og Italia som no tar mesteparten av byrda.

Moria er berre ein av fleire leiar på dei greske øyane, for ikkje å snakke om alle i Tyrkia, Libanon osb.

Aldri har det vore fleire på flukt i verda og samstundes har vi ei norsk regjering som lukker auga medan dei gjev skattelette til dei som har mest.

Eg er glad og stolt over å vere ein av dei som i dag sa: Noreg må ta eit større ansvar.

Les og denne uttalelsen som årsmøtet i Tromsø SV vedtok på torsdag.

Meir om markeringa i dag her.

Standard