Kommunepolitikk,Økonomi

Lang tid med for lite tran

Illustrasjonsbilde fra bygginga av nye Otium. Foto: tromsø kommune

Direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Nord-Norge, Stein Windfeldt, mener vi har tatt for mye tran. Dette fordi kommunestyrets flertall, etter forslag fra Ap, Rødt og SV, har vedtatt å innføre «Oslomodellen» i kontraktene mellom Tromsø kommune og kontraktspartnere. Innlegget fra Stein Windfeldt er fylt opp med dystre spådommer og varsler økonomisk krise for kommunen og slutt på oppdragene for lokale entreprenører.

Av Jarle Heitmann, Jens Ingvald Olsen og Pål Julius Skogholt, gruppeledere for Ap, Rødt og SV.

Windfeldt skriver at det er 180 kommuner som allerede har sluttet seg til et regelverk som alle parter er enige i. Det som er det riktige er at KS etter langvarige forhandlinger med blant annet Byggenæringens Landsforening(BNL) ikke har villet gå så langt som LO og mesteparten av byggebransjen vil. Store deler av bygge- og anleggsbransjen har imidlertid tilsluttet seg avtalen fordi den er bedre enn ingenting.

Nord-norsk debatt 5.9.18: Stein Windfelt – Når politikerne tar for mye tran

Oslo kommune har valgt å strekke seg litt lengere. Hovedforskjellen er antall ledd i kontraktskjeden, at lærlingekravet ikke kan fravikes, at det skal være 50% fagarbeidere, og at hovedregelen skal være fast ansatte. Når Windfeldt skriver at dette vil skape en situasjon som er umulig å gjennomføre er det enten fordi han ikke skjønner innholdet i Oslomodellen eller fordi han snakker mot bedre viten.

Oslo Kommune.no: Kort om de viktigste nye bestemmelsene i Oslomodellen

Antall ledd

Antall ledd i Oslomodellen innebærer at du som hoved- eller totalentreprenør kan sette bort en del av jobben til en underentreprenør, men denne kan ikke sette bort sin jobb videre til et bemanningsforetak slik som det i dag foregår i stor utstrekning. Om oppdraget er stort med en stor underentreprise på f.eks. rør kan man fint splitte sprinkel i en entreprise og resten i en, uten å bryte med avtalen, men man kan altså ikke sette bort mesteparten til ufaglærte løsarbeidere på korte kontrakter.

Nord- norsk debatt 7.9.18: Murmester Ottar Gohli og byggmester Kjell Skog – Tromsø sikrer seriøsitet og verdiskapning med nye regler

Windfeldt spør også hva det betyr at arbeidene «i all hovedsak» skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling? Svaret på dette er veldig enkelt: Det betyr at arbeidene i all hovedsak skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling…

Når han videre mener det er grunn til å være bekymret for at det skal være sanksjonsmuligheter mot de som bryter avtaleverket, og skriver at vi på grunn av dette vil skremme bort seriøse leverandører, tror vi dessverre at vi har en forskjellig oppfatning over hva som er en seriøs leverandør.

Bedrifter tar samfunnsansvar

Videre skriver Windfeldt at både kommunen og de lokale bedriftene vil kunne lide stort under den praksis som nå er tenkt innført. Det vi krever er at man skal ha 50% fagarbeidere, at i all hovedsak skal arbeid utføres av fast ansatte, og at du skal ta imot lærlinger. Hvis disse kravene er totalt umulige å oppnå for våre lokale entreprenører understreker det i enda større grad behovet for å begynne å stille krav, eller ta en slurk tran. Vi vet at det er mange lokale bedrifter i Tromsø som tar samfunnsansvar og et kjapt nettsøk blant 2 av de største medlemmene i EBA gir oss følgende verdier:

Bedrift nr 1: Jordnær, Utviklende, Personlig og Pålitelig

Bedrift nr 2: Vi alle bidrar til felleskapets beste med kompetanse og kapasitet for å bygge de gode byggene for å skape og trygge et effektivt og godt samfunn.

Basert på disse flotte utsagnene vil vi tro at det burde la seg gjøre å oppfylle våre krav.

Erfaringen fra Oslo gir foreløpig ingen signaler om økte kostnader fra noen avdelinger i følge prosjektleder for Oslomodellen. Denne skal evalueres nå i høst formelt og dette vil vi selvsagt følge tett, for å lære av feil og kopiere suksess.

Videre i sin kronikk skriver Windfeldt om delte entrepriser og budsjettsprekk på Tromstun for flere år siden, men dette har da ikke noe med innføring av Oslomodellen å gjøre.

HMS-kort

Oslo kommune har vært med å utvikle program for oppfølging ved bruk av HMS-kort. Dette er noe vi vil vurdere å innføre for å få kontroll på hvem som jobber også på våre byggeplasser. Oslo kommunes digitale kontrollsystem HMS-Reg er så effektivt at flere store riksentreprenører, bl.a EBAs største medlemsbedrift Veidekke, er i ferd med å ta dette i bruk på alle sine prosjekter, ikke bare der hvor Oslo kommune er oppdragsgiver.

Prosjektrisikoen Windfeldt skriver om vil medføre en styrking av lokale underentreprenører, ikke svekking, da man blir nødt til å velge seriøse underentreprenører tidlig i prosjektet. Vi ser i dag at det benyttes svært mye tilreisende underentreprenører og bemanningsbyrå. Seriøsitet og fagfolk i alle ledd vil også gi bedre kvalitet i prosessen og i bygget. Det å rette feil er dyrt.

Avslutningsvis skriver Stein Windfeldt at det ønskes dialog med medlemsbedriftene i EBA. Dette setter vi stor pris på, og vi har også fra talerstolen i kommunestyret tydelig signalisert at vi ønsker dialog med næringslivet slik at vi ikke ender opp med urimelige krav. Det vi ser for oss er møter hvor vi tar med oss hele bransjen, både opplæringskontor, fagforening og representanter både for entreprenører og underentreprenører. De signaler vi har fått hittil i denne saken er aldeles ikke så ensidig negativ som det fremstilles. Det kan nevnes at Stål Røed, konsernsjef i Skanska har uttalt seg positivt om Oslomodellen. I tillegg er Byggmesterforbundet, Norske murmestres landsforening, Opplæringskontorene og Fellesforbundet positiv, så det er ingen tvil om at de delene av bransjen som er under størst press på rekrutteringssiden ønsker dette velkommen. Vi minner også om stormøte i byggebransjen i Tromsø sist vinter hvor det brøt ut spontan applaus fra hele salen når vi varslet at vi ville innføre Oslomodellen.

Når vi altså har blitt beskyldt for å ta for mye tran, ser vi etter å ha lest bekymringene til Windfelt, at det er mange som har tatt for lite tran i mange år. Vi lover herved å følge opp jevnlig, vi vil sågar med glede, gjerne sammen med blant annet EBA, sørge for at hele bransjen får nok sunne tilskudd til å sikre et langt og sunt liv.

 

Standard
Miljø,Politikk,Troms og Tromsø

Tromsø treng ein byvekstavtale

Eg trur ikkje det finst ei levande sjel eller politikar som verkeleg ønsker å innføre bompengar i Tromsø. Men her er realiteten: Tromsø veks med omtrent 1000 personar kvart år. Desse tusen skal bevege seg rundt i byen vår. Dei skal på jobb og studiar. På fritidsaktivitetar og i barnehage. Dei skal bruke trafikksystemet vårt for å få kvardagen til å gå opp. I dag er det slik at alternativet for mange er bil. Det som er heilt sikkert er at vegsystemet vårt ikkje vil tåle denne veksten utan ei kraftig og dyr oppgradering, ei oppgradering som innebærer at fleire får eit reelt alternativ til bilen gjennom buss, gange og sykkel.

Eg skulle sjølvsagt ønska meg at denne oppgraderinga vart betalt av staten. Eg skulle ønska meg at staten betalte for hyppigare bussavgangar med større kapasitet, at staten betalte for trygge skolevegar og gode fortau, at staten betalte for vegar der næringstrafikk og dei som må bruke bilen kom raskt og trygt fram. Å ønske hjelper dessverre ikkje, å kaste myntar i ein ønskebrønn hjelper dessverre ikkje.

I Noreg er finansieringssystemet slik at staten betaler ein god del av kostnadane dersom byane stiller med eigne pengar. Den oppgraderinga av trafikksystemet som Tromsø treng om vi ikkje skal kvelast i eksos og køar vil koste minst åtte milliardar kroner. Staten har sagt at dei kan stille med mellom 40 og 50 prosent om vi finner dei resterande 50-60 prosentane lokalt. Eg veit ikkje om noko anna finansiering enn bompengar som gjer at vi kan klare dette løftet. Eit løft som er heilt naudsynt om byen vår skal vere attraktiv i framtida.

Vi kan sjølvsagt som Frp og Bjørn Gunnar Jørgensen nekte å sjå denne realiteten, vi kan nekte å ta framtida på alvor, tru at om vi lukker auga vil køane, svevestøvet og klimaendringane forsvinne av seg sjølv. Men, realiteten er, at når du opnar auga igjen vil situasjonen blitt verre enn han er i dag. Vi må ta tak i problema no, vi må løyse dei no, og vi må bruke dei verktøya vi har tilgjengelege no. Vi treng ikkje like det, men bompengar er det verktøyet vi har.

Så er det openbart at det vil koste. Og, for nokre av oss vil den kostnaden bli tung å bære. Eg trur likevel kostnaden blir enno større når arbeidsplassane forsvinn fordi verken arbeidstakarar eller produkt kjem seg fram. Tromsø har ei god utvikling, med vekst i både private og offentlege arbeidsplassar. Dersom denne veksten og denne utviklinga skal halde fram er vi avhengig av eit effektivt transportsystem. då er vi avhengige av ein byvekstavtale. Dessutan, dei som har minst pengar blant oss i dag har heller ikkje råd til bil. Dei er prisgitt andre framkomstmiddel. Det å gjere bussen betre, det å gjere det enklare å gå og sykle er og med på å gjere forskjellane mellom folk mindre.

Vi kunne gjort som Frp, vi kunne lata som problema forsvinn av seg sjølv. Men då stoppar og utviklinga av Tromsø opp.

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Vårt forslag til budsjett for Tromsø kommune 2019

Det er få ting som er så skremmande og så artig som å foreslå budsjett for kommunen. Her kan som politikar foreslå alt det eg ønsker at kommunen skal gjere, samtidig har eg ansvaret for at ei milliardbedrift skal ha ein ansvarleg økonomi. Og, det er ikkje alltid dei to tinga går i hop.

I dag har samarbeidspartia, SV, Ap og Raudt, lagt fram vårt budsjett for Tromsø kommune. Du kan lese heile budsjettframlegget her. Administrasjonssjefen foreslo å gjere opp budsjettet med eit overskott på 117 millionar kroner. Vi vel å redusere dette til eit overskott på 40 millionar. Det gjer at vi finn rom til fleire viktige satsingar – og ikkje minst at vi kan reversere mange av dei kutta administrasjonssjefen foreslår.

Eg har jo nettopp tatt over som leiar i helse- og velferdskomiteen, og er utruleg glad for at vi har blitt samde om å satse fem millionar på rekruttering og kompetanseheving i sektoren. Det å gje rom for at dei dyktige fagfolka våre kan utvikle seg er viktig for kvaliteten i tenesta og for at det skal vere spennande å jobbe for Tromsø kommune.

Det er fleire ting som gler meg i dette budsjettframlegget. Vi foreslår at det framleis blir leirskole, det blir ikkje kutt i antal vaksne i SFO – og vi beheld søskenmoderasjonen. Vi godtar heller ikkje kutt i etter- og vidareutdanning for lærarar eller den såkalla effektiviseringa av skolane. Denne effektiviseringa er i realiteten kutt på dei pengane skolane har til å gje eit godt tilbod til elevane.

Det blir heller ikkje nedlegging av familiens hus på Langnes.

Administrasjonen har og foreslått kutt i vedlikehald av vegar, byrom og bygningar. Det ville ført til dårlegare snørydding, dårlegare trakking av skiløyper og meir forfall på bygningane våre. Det kunne vi ikkje vere med på. Vi har og framskynda bygginga av ny skole i Tromsdalen frå 2021 til 2019.

Vi kan og sette ned eigedomsskatten med 20 millionar, det blir 778 kroner per gjennomsnittshustand.

Så er det alltid med litt knip i magen at eg er med på å bruke meir pengar. Det gjer oss meir sårbare dersom det skjer noko i løøpet av året. Men, vi har over fleire år bygd opp eit disposisjonsfond som gjer at vi likevel har ein god buffer dersom noko skulle skje. Det gjev tryggleik, og mange av kutta som var foreslått var det heilt naudsynt å reversere.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Om meiningsmålingar, Hjort, men først og fremst neste kommunestyremøte

Eg må nesten starte med å fortelje om kor fornøyd eg er med meiningsmålinga i Nordlys her om dagen. 13,9% til SV og fram seks prosentpoeng frå sist kommuneval. Og med fare for å la optimismen ta heilt overhand så trur eg det er mogleg for SV å få 20% ved kommunevalet neste haust. Eg håper du vil vere med å bidra til å få det til.

Det einaste skåret i gleda, om eg kan seie det slik er at målinga viser at vi tre partia som styrer no mistar fleirtalet. Det trur eg likevel det er mogleg å gjere noko med. Dersom miljøpartiet vil samarbeide med oss manglar det berre tre mandat på fleirtal og det skal vi klare å gjere noko med i året som kjem! Også må eg innrømme at det er litt nedtur å bli forbigått av SV i Bergen og Trondheim på meiningsmålingane. Dei har begge hatt målingar på over 15%, men når valet kjem neste haust så skal vi bli beste SV-by – bank i bordet.

Den største politiske «nyheita» i Tromsø denne veka er at Jens Johan Hjort stiller som ordførarkandidat for Høgre. Det synst eg er hyggeleg, han er jo ein triveleg og velmeinande mann, og kan sikkert trekke nokre stemmer for Høgre. Men, når dei politiske debattane startar trur eg han vil oppdage at det ikkje er nok. Forøvrig synst eg Tor Arne Morskogen som er kommunestyrerepresentant for Høgre hadde den beste kommentaren til dette.

Nokre av dokker fekk kanskje med dokker at vi hadde ein ørliten budsjettlekasje her om dagen om at vi ikkje kjem til å gjere som administrasjonssjefen foreslår å sette opp avgifta for kremasjon frå 0 til 2500,- kroner. Det avstedkom denne kommentaren frå Morskogen:

Eg kan i alle fall love at kremering av ordførarkandidatar ikkje blir ein del av valkampen.

Høgaste bustadblokka i Noreg

No er det ikkje alle saker SV, Ap og Raudt er samde om politikken. Eit eksempel på dette er Varden burettslag sitt forslag om å bygge den høgaste bustadblokka i Noreg på Varden. I utgangspunktet liker eg spillville idear, men denne er i villaste laget. Eg trur godt vi kan bygge høgt på Varden. Ti etasjar ville nok vore fint, men ei blokk som er så høg at den faktisk blir det høgaste punktet på Tromsøya er for valdsamt. Det er to hovudgrunnar til det. Det eine er at det vil endre landskapet og korleis denne øya vår blir sjåande ut, det andre er at eg er skeptisk til bumiljøet i ei slik blokk. Studiar viser at vi ser større grad av einsemd og andre problem blant dei som bur i høge hus. Så skal eg vere forsiktig å seie om det kjem av huset eller om det heng saman med kven som flyttar inn i slike høge hus. Uansett meiner eg at denne problematikken ikkje er utgreid godt nok i forslaget. Derfor stemte SV saman med Raudt mot å legge det planforslaget ut på høyring. Ap saman med høgresida stemte for. Eit sidepoeng her er at eg lurer på kva det vil koste kommunen å skaffe sløkkeutstyr for å handtere ein brann i ei slik høg blokk.

 

Kommunestyremøte i august

Komande onsdag er det kommunestyremøte i Tromsø. Det er ikkje all verden av spennande saker. Dette er sakslista:

Tittel Saksdok
INTERPELLASJON – OM NIQAB- OG BURKAFORBUD Framlegg
ELDRERÅDET 2018 – ÅRSMELDING FOR TROMSØ KOMMUNES ELDRERÅD 2017 Framlegg
ØKONOMISK INTERNKONTROLL – RAPPORTERING PR. 31-12.17 Framlegg
KONTROLLUTVALGSAK 55/18 – FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «HÅNDTERING AV HENVENDELSER FRA INNBYGGERE» Framlegg
UTTALELSE FRA KONTROLLUTVALGET – ÅRSREGNSKAP 2017 FOR TROMSØ HAVN KF Framlegg
ØKONOMIRAPPORT 1 – 31. MARS 2018 – TROMSØ HAVN KF Framlegg
REGIONAL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR TROMSØREGIONEN – VEDTAK AV PLAN Framlegg
PRIVAT FORSLAG OM INNFØRING AV OSLOMODELLEN Framlegg
PLAN 1843 – DETALJREGULERINGSPLAN FOR VESTREGATA 20/22 – KLAGEBEHANDLING Framlegg
PLAN 1848 – DETALJREGULERING RAMFJORD, BÆRBAKKEN – TIL ENDELIG VEDTAK Framlegg
PLAN 1783 – NEDRE VANGBERG, TIL VEDTAK Framlegg
EVALUERING AV BYGGEKOSTNADER FOR SKOLEBYGG Framlegg
STRATEGIER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Framlegg
KUNST I OFFENTLIGE ROM OG BYGNINGER – OPPRETTELSE AV ET KUNSTFOND I TROMSØ KOMMUNE Framlegg
SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI – TROMSØ TENNISKLUBB Framlegg
VALG AV MEDDOMMERE 2017-2020 – OPPFØLGING AV VANDELSKONTROLL Framlegg
NYVALG OG SUPPLERINGSVALG SOM FØLGE AV FRITAK – INGRID MARIE KIELLAND OG KRISTINE MERETHE LARSEN Framlegg

Den første saka er ei rein markeringssak frå Frp. Det er vel etter kvart blitt brei semje i Noreg om at det å dekke til andletet på skolen eller i ein undervisningssituasjon – i alle fall på barne og ungdomsskolen – ikkje er bra. Når folk er blitt vaksne synst eg vi skal vere litt meir forsiktige med å bestemme kva klede dei skal ha på seg. Uansett, så langt så greitt, men å skulle vedta kva klede folk skal kunne ha på seg på skolevegen meiner eg er å gå for langt. Men, heilt overordna er dette eit ikkje-problem i Tromsø og for den del i Noreg. Så vidt eg veit har det aldri vore eit problem at førsteklassingar går med niqab eller burka langs skolevegen i Tromsø. Har du nokon gong sett det? Dette er rett å slett ein måte for Frp å signalisere til veljarane sine – hei vi er mot innvandring og islam sjølv om Per Sandberg reiser til Iran og lovprisar det undertrykkande regimet der.

Eg er glad for at saka om oslomodellen endeleg kjem opp i kommunestyret. Administrasjonssjefen er negativ til forslaget fordi ho meiner vi først må sette i verk dei 10 strategiske grepa mot arbeidslivskriminalitet som KS og NHO har utarbeidd før vi kan gå vidare. Eg ser ikkje noko motsetning mellom å gjennomføre desse grepa og samstundes skjerpe inn antal ledd med underkontraktørar det skal vere eller at det skal vere fleir elærlingar.

Vestregata 20/22 kjem opp nok ein gong som klagesak. Eg kjem til å stemme mot nok ein gong, men reguleringsplanen blir nok stadfesta. Eg meiner det er for høgt og vil øydelegge viktige siktlinjer mellom Kongeparken og Kirkeparken/Domkyrkja, men ingenting tyder på at fleirtalet er samde.

Det blir nok ein diskusjon å opprette eit kunstfond i Tromsø kommune. Nokre hevdar at dette er ein frivolitet vi ikkje har råd til, til det er det minst to ting å seie. 1. Sjølvsagt skal vi utsmykke kommunale bygg. Korleis hadde sjukeheimane og skolane våre sett ut med berre grå eller kvite veggar utan nokon form for utsmykking? 2. Dette gjer vi allereie i kvart einskild prosjekt. Dette er eit forsøk på systematisering og meir effektiv bruk av pengane. Så er eg litt skeptisk til administrasjonsutgiftane her. Det må vi titte nærmare på opp mot kommunestyremøtet.

 

Ok, dette vart meir enn langt nok, men kom gjerne med kommentarar og spørsmål så skal eg svare etter beste evne.

 

Standard
Politikk,Troms og Tromsø

Ei varsla katastrofe – om luftambulanse og atomubåtar

Beechcraft 250 er eit av flya Babcock skal bruke i ambulansetenesta. Bilde: Wikipedia

Den krisa vi ser i luftambulansen er eit direkte resultat av ein villa politikk. Når vi vel å sette offentlege funksjonar ut på anbud. Og anbudet i stor grad handlar om å drifte eit allereie fastsett konsept, som bussruter i Tromsø eller luftambulanse i Noreg, så vil konkuransen i svært stor grad handle om kven som klarere å tyne dei tilsette hardast. Lågare løn og pensjon, kortare pauser og lengre arbeidstid.

Dette ser vi svært tydeleg i anbudet om luftambulansen. Flygarforbundet skriv på sine nettsider at dei har akseptert nedgang i løn på oppmot 25% og endra pensjon for å sikre tilbodet til innbyggarane i landet. Likevel var ikkje det godt nok for Babcock. Dei braut forhandlingane fordi dei ikkje ville akseptere ein overgang av pilotane frå det eine selskapet til det andre.

-At et statlig helseforetak, Luftambulansetjenesten HF, har lagt til rette for at dette kan skje, og gjennom offentlig finansiert sosial dumping setter folks liv og helse på spill er en stor skandale. Ambulanseflytjenesten risikerer nå å rakne, og dagens erfarne piloter vil kunne erstattes av helt nye flygere uten erfaring fra denne krevende tjenesten. Til tross for sterke advarsler har noen åpenbart ikke gjort jobben sin godt nok i Luftambulansetjenesten HF. Det må helseministeren og nasjonale helsemyndigheter nå rydde opp i, sier Carlsen (Yngve Carlsen er forbundsleder i Norsk Flygerforbund).

Det er ikkje det minste overraskande at pilotar søker seg bort frå luftambulansetenesta og over i anna arbeid etter dette. Det betyr at sjansen for at luftambulansen vil ha uerfarne pilotar som ikkje er van med å flyge på nordnorske kortbaneflyplassar aukar kraftig. Det vil få betydning for sikkerheita for pasientane og for evna flya har til å komme fram dit dei skal i tide.

Forøvrig er det eit interessant sidepoeng at det er Bedriftskompetanse der Marianne Telle, styreleiar i Helse Nord er administrerande direktør som skal jobbe med å rekruttere flygarar til Babcock.

Vedlikahald

I dag kom også meldinga om at Babcock ikkje skal ha vedlikehaldet av flya i Tromsø. Det skal skje i Østersund. Det fører til tap av meir enn 20 arbeidsplassar i Tromsø med dei konsekvensane det får for folk og familiar, men det betyr og at fly må langt vekk før dei kan bli reparerte og vedlikehald kan skje. Får det konsekvensar for beredskapen?

Eg meiner at dette tydeleg viser at denne tenesta ikkje er eigna for anbud. Det er på tida at vi sørgjer for at vi driv luftambulansen som vi driv bilambulansen – i regi av helseforetaka. Då kan vi bygge opp kompetanse og institusjonell hukommelse over tid. Vi kan sørgje for at tenesta utvikler seg til beste for folk i dette landet. Alt blir sjølvsagt ikkje perfekt, men det vil vere rom for å påverke og å endre ting gjennom det politiske systemet.

Atomubåtar

Morselskapet til Babcock Scandinavian AirAmbulance er forøvrig eit interessant selskap. Babcock International Group eig 84,6% av Babcock Scandinavian AirAmbulance. Dei er tungt inne i forsvarsindustrien. Babcock er det 26 største forsvarsselskapet og 59 prosent av omsettinga av selskapet er frå våpenhandel/millitære tenester. Mellom anna har dei oppgradert dei britiske atomubåtane. Dei jobbar og med sivile atomreaktorar gjennom Cavendish Nuclear. UiT har retningslinjer om at ein ikkje skal samarbeide med denne typen selskap. Har ikkje helseforetaka det?

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard