Vi treng ikkje ta opp olja i Barentshavet no. Foto: Tim Thomsen

I dag vart vi møtt av nyheita om at Statoil har funne meir olje i Barentshavet. Det er ei gladmelding. Olje er viktig for energiforsyninga vår og det er eit viktig kjemikalie i mange typar industri. Men vi treng ikkje ta opp olja no – vi har råd til å vente.

• Olja kjem ikkje til å bli verdilaus i overskueleg framtid. Det kan aksjane våre på internasjonale børsar bli.
• Noreg treng ikkje pengane.
• Derimot treng vi å flytte pengar, folk og kompetanse frå oljesektoren til andre industriar og over til investering i infrastruktur. Vi blir svært sårbare dersom vi berre har olja.
• Vi står framfor store klimaendringar. Det er vår plikt å hjelpe til med å redusere utsleppa av klimagassar.
• Den beste måten å redusere klimagassutsleppa på er ved å redusere utvinninga av olje. Det fører til høgare prisar, meir satsing på energieffektivitet og meir satsing på alternative energikjelder.

Klimaendringane er den største utfordringa verda har. Derfor må det ligge til grunn når vi skal ta stilling til oljeutvinning både på Skrugard og på det nye feltet.

Vi bør no bli samde om at vi ventar i 20 år før vi tar stilling til utvinning av denne olja i Barentshavet. Vi har råd til det, klimaet har godt av det, og vi treng ikkje pengane.

Alt taler for å vente.

OPPDATERT: Saka blir ikkje mindre viktig av at Statoil no meiner dei har knekt Barentshavkoden. Skal vi faktisk legge alle egga våre i ei korg?

Det er betre å spare olja på botn av havet: Foto: Tim Thomsen/flickr.com/photos/hotpixelaction/182874330/

Eg må innrømme at eg har tatt feil. Eg har lenge trudd at Senterpartiet var ein alliert i klima og miljøkampen. Eg har lenge visst at SPs Irene Lange Nordahl var berusa av oljedampen, men at også SPs Ola Borten Moe, oljeminister, har tatt til å sniffe petroleumsprodukt er rett og slett trist.

Han mener det er et «paradoks» at det i den norske samfunnsdebatten er et motsetningsforhold mellom det å være for olje og gass og å være miljøvennlig og foroverlent.

Så veit vi at oljeutvinnga skaper problem for fiskerinæringa. Både forurensing og konflikt om areal kan øydelegge for den største fornybare næringa i Noreg. Skal vi ta sjansen på det i bytte mot italienske lånepapir og aksjar?

Førstekandidatane til SV i Nord-Noreg var i Harstad 5. august og besøkte Hydra Tidal. Samde om ei stor satsing på fornybar energi. Frå venstre Krisrsti Bergstø, Lena Jensen og Geir Ketil Hanssen. Foto: Hogne wikeland

Oljenæringa er ei solnedgangsnæring og kan ikkje bære Noreg framover. Sakte men sikkert vil andre næringar måtte ta over. Då er det viktig for Nord-Noreg å vere i første rekke i dei nye næringane, der dei nye arbeidsplassane blir skapt. Vi har ofte mykje å lære av Vestlendingane om å satse framtidsretta og langsiktig.

Det minner meg om ei lita historie las i Rubicon av Agnar Mykle ein gong. Før motoren si tid var vist møringane dei beste til å ro. Dei einaste som kunne slå dei i roing var nordlendingane, men berre over eit kort stykkje og om det sto kvinnfolk i fjæra og såg. Den nordnorske trua på at oljenæringa skal skape tusenvis av arbeidsplassar er den moderne versjonen av denne historia.

No, når oljetida går mot slutten skal vi satse og gire næringslivet mot noko som snart er over. Då nyttar det ikkje om kvinnfolka vinkar aldri så mykje – vi må bli betre på den langsiktige satsinga. Nokre tal kan underbygge dette. I troms jobbar det 519 personar i petroleumsnæringa, i Finnmark er talet 260. I perioden frå 2000 til 2007 auka Rogaland sin andel av dei tilsette i petroleumsnæringane (tal frå SSB, Rapporter 2009/7). Dette skjedde samstundes med utbygginga av Snøhvit. Oljenæringa er ikkje på veg nordover.

Det kan bli ein liten sysselsettingsvekst i nord knytt til petroleumsnæringa, men å tru at dette er framtidsnæringa er feil. Til samanlikning jobbar det nesten sju gonger fleire i fiskerinæringa i Troms enn med olje, ni gonger fleire med turisme og det er tre gonger fleire bønder i Troms enn personar som jobbar i petroleumsnæringa. Erna Solberg seier til oilinfo.no at det er viktig for arbeidsplassane på Vestlandet at det blir oljeboring utanfor Lofoten Vesterålen.

Men Vestlendingane har skjønt at framtida ligg andre plassar enn i oljen. Dei store vestlandske kraftselskap har samla seg i selskapet Vestavind Offshore as for å satse på vindkraft. Kraftnytt.no rapporterer at:

«Rune Birkeland, administrerende direktør i Grieg Logistics, tror offshore vindkraft kan gi store positive ringvirkninger for næringslivet på Vestlandet.

- Vi har blitt eksperter på offshore virksomhet gjennom erfaringen fra oljevirksomheten. Kobler vi vår ekspertise med utenlandsk kompetanse på vindturbiner, kan vi skape mange arbeidsplasser, sier Birkeland, som også er styremedlem i Norwind, et selskap som fokuserer på offshore vindkraft.»

Vi har ikkje tid til å gå omvegen om oljenæringa for å skaffe oss kompetanse på dei nye energiformane. Vi må hoppe bukk over olja for å vere med på det nye. Satsar vi på olje no blir vi sittande i fjæra medan verda går vidare.

Kva skal vi satse på?

Eit godt eksempel på kva Eg og vi i SV vil satse på er den utviklinga av tidevasskraft som skjer i Harstad. Toppkandidatane til SV i Nordland, Troms og Finnmark besøkte Hydra Tidal no i august. Lena Jensen, SVs førstekandidat i Troms uttalte den gongen til NRK:

– På syttitallet bygget Norge opp oljeindustrien og fikk pengene hit. På samme måte ønsker SV nå å bygge opp fornybar energiindustri, og vi vil satse spesielt i Nord-Norge.

– Da er det viktig at vi sikrer at Hydra Tidal, som ligger fremst i verden på tidevannskraft, får de pengene de trenger. For det er akkurat her den nye industrien og de nye massive arbeidsplassene skal komme i Nord-Norge i framtida, og ikke innenfor olje.

Dette er SVs satsing. Les gjerne meir om SVs næringssatsing i Arbeidsprogrammet vårt, du finn det her.

Meiningsmålinga i Bladet Tromsø kan gje ulikeresultat innafor feilmarginane. Foto: Faksimile av Bladet Tromsø 7. april

Dette at feilmarginane ikkje er gjeve opp gjer det vanskeleg å tolke denne målinga. Det er vanleg i ei måling på dene storleiken at det er ein feilmargin på tre til fire prosent for dei største partia og 1,5 til 2,5 for dei minste partia. Kva tydeer dette. Jo det tyder at det er like sannsynleg at Frp har 30,6 prosent som at dei har 38,6 prosent oppslutning i Troms. Tilsvarande for AP er 28,5 til 36,5. Ut frå dette kan det bli store skilnader i mandatfordelinga.

Dersom vi konstruerer eit worst case scenario kan det sjå ut som dette:

I dette scenariet ser vi at Frp stikk av med tre mandat, Høgre eitt og Ap to av dei seks faste mandata. Dersom vi skulle rekne inn utjamningsmandatet (som det er vanskeleg å gjere fordi dei blir avgjort nasjonalt) så er Ap nærmast til å ta dette.

På den andre sida kan vi og konstruere eit best case scenario, som vil bli noko slikt som dette:

Det interessant er at om ikkje eg har misforstått statestikken heilt er begge desse to scenaria like sannsynlege som det som vart presentert i avisa. I best case scenariet tar Ap tre mandat, Frp to og SV eitt. Vi kan altså sjå at innafor feilmarginane kan to av seks mandat bytte parti – ein tredjedel kan vere feil.

Den konklusjonen vi kan trekke av dette er at dersom vi skal tru målinga er fire av seks mandat i Troms det vi kan kalle sikre. Det skal eit politisk jordskjelv til for at ikkje Ap og Frp skal få minst to mandat kvar. Det betyr at det er to mandat igjen å kjempe for (pluss lotto-mandatet, altså utjamningsmandatet). Det er fire parti som slåst om dei to siste mandata. SV, Ap, Frp og Høgre står omentrent likt i denne kampen. Senterpartiet er ein slags dark horse, men er ganske langt unna i alle dei scenarioa vi kan konstruere ut frå denne målinga.

SV – som eg er mest opptatt av – manglar 0,15 prosent på målinga slik ho er presentert i Bladet Tromsø på å ta eit av direktemandata. Det tilsvarer 130 stemmer om valdeltakinga i Troms blir som sist. Den siste dagen kan bli viktig også ved dette valet. Eg er ikkje forundra om det er like tett i mange andre fylke. Kvar stemme vil telle også ved valet til hausten.

Forøvrig er eg glad og stolt over at 40 prosent av nordlendingane set miljøet høgast og går mot oljeutvinning.

Kristin Halvorsen seier i pressemeldinga frå regjeringa:

– For meg er det avgjørende at miljø står i forgrunnen i nordområdesatsingen, og vekten på et kunnskapsløft for landsdelen er også helt i tråd med våre prioriteringer.

Dei tre partileiarane i den raud-grønne regjeringa la fram nordområdestrategien i Tromsø i dag. Foto: Bent Sønnvisen

Dette er eg glad for. Det er bra at miljø er ein samlande tråd gjennom strategien. Så er det sjølvsagt mykje eg kunne ønska meg frå regjeringa på miljøsida som ikkje kom denne gongen. Jernbanen til Tromsø skal utgreiast, ikkje byggast. Det vart heller ikkje sagt noko tydeleg om brems i oljeutvinninga i nord. Dette må likevel ikkje overskygge alle dei gode tinga i meldinga. Her er konkrete ting til forsking, veg, satsing på marin bioprospektering og utvikling av mange andre næringar i nord en  olje. Fleire bein å stå på er ein viktig føresetnad for å kunne stoppe oljemarerittet.

Heile meldinga frå regjeringa kan du laste ned i pdf her. Dei legg opp til sju hovudstrategiar i meldinga:

1. Utvikle kunnskap om klima og miljø
2. styrke overvaking, beredskap, og sjøtryggleik i dei nordlege havområda.
3. Stimulere til bærekraftig utnytting av petroleumsressursane og fornybare ressursar til havs
4. Fremje landbasert næringsutvikling i nord
5. Vidareutvikle infrastrukturen i nord
6. Oppretthalde fast suverenitetshevding og styrke samarbeidet over grensene i nord
7. Trygge livsgrunnlaget og kulturen til urfolk

Dette er seks gode strategiar. Så får vi håpe at eit sterkt SV etter valet kan endre på strategi tre slik at ikkje olje blir hovudfokuset.

Noko som er svært viktig understrekar VG og i dag. Dei skriv:

Regjeringen ønsker også å videreutvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø, og styrke overvåkingen av aktiviteten i Barentshavet.

Dette gler eg meg til.

Kva meiner du må inn i ein kraftfull nordområdestrategi?

Natur og Ungdom er ein viktig organisasjon i miljøkampen i Noreg, mellom anna for å få stoppa Goliat.

Eg har tidlegare skrive om oljeutvinning på denne bloggen, mellom anna her. Vi nærmasr oss ein valkamp der dette kjem til å bli ein svært viktig debatt. SV i Troms er heilt klåre på at vi ikkje treng vinne ut meir olje i dag. Vi er glade for å ha ein god alliert i Natur og Ungdom.

Natur og Ungdom har lage ein presentasjonsvideo av seg sjølv. Ta ein titt:

Eg trur det er grunnleggande viktig at vi får eit samspel mellom miljøorganisasjonen og partia i perioden framover, spesielt fordi SV er delvis bunden av å sitte i regjering av kva vi kan seie offentleg. Eg ser fram til tøffe krav frå NU framover. Saman skal vi stoppe utbygging i dei sårbare områda våre.

Frivillige rensar opp etter Prestige i Galicia. Vi treng ikkje slike scenar frå Finnmarkskysten. Foto: Wikipedia/User:Viajero/http://tinyurl.com/6fsp2r

Eg skulle vore med på å bygd ut olje om det var slik at vi trengte pengane i dette landet, eller fordi det var mangel på energi i verda. Slik er det ikkje. For å sitere meg sjølv:

Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen – ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.

Derfor tok eg og SV dissens i fylkesrådet i denne saka i dag (referatet finn du her). I eit parlamentarisk styresett som det vi har i Troms er dissens ei alvorleg sak – og det er første gong eg har vore med på dette sida eg kom inn i fylkesrådet hausten 2006. Utbygging av olje og gass er ei alvorleg sak. Eg er litt fortvilt over at AP ikkje kan sjå at meir olje ikkje er det verda treng akkurat no. Eg hadde jo håpa at AP skulle følgje AUF-leiaren frå Harstad. Han er medforfattar i ein kronikk i Dagbladet som heiter Stopp Goliat. I kronikken skriv han og fleire andre:

Det å åpne for utvinning av olje og gass på Goliat-funnet er et startskudd for å åpne Barentshavet for oljeindustrien. Det gjør at kampen om Goliat ikke bare er kampen om ett enkelt oljefunn, men om et helt havområde. Vi mener Norge har inngått internasjonale forpliktelser som gjør det umulig for oss å bygge ut: både gjennom våre Kyoto-forpliktelser og gjennom at vi har ratifisert Konvensjonen for biologisk mangfold som pålegger nasjonalstater å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010.

SV vil halde fram med å kjempe mot utbygginga av Goliat. Og vi har enno eit ørlite håp om at fylkestinget vil snu i denne saka.

Meir:

• Troms SV si pressemelding finn du her
• Nordlys skriv om saka her
• Konsekvensutgreiinga til ENI finn du her
• Referatet frå fylkesrådsmøtet finn du her

Verdas største øy tar eit nytt steg mot sjølvstende. Foto:NASA/Wikipedia

Det blir spennande å sjå korleis dette utviklar seg. Viktige spørsmål blir jo om Grønnland har nok folk til full sjølvstendigheit. I dag bur det ca. 57 000 menneske på Grønnland. Sjølvstende krev sjølvsagt ein heilt annan økonomi enn det Grønnland treng i dag. Grønnlendingane håper at olje funnen utanfor kysten av Grønnland skal gjere dette muleg. Dette vises og gjennom denne uttalelsen frå Johan Motzfeldt i det sosialdemokratiske partiet Siumut: Det første område vi skal hjemtage, er råstofområdet. Det skal vi have det fulde ansvar for. For nu har vi lovmæssigt retten til det. Derefter skal der sættes et program for, hvordan vi udnytter det økonomisk bedst muligt for Grønland. Sermitsiaq skriv i ein annan artikkel:

Dagen først den vejledende folkeafstemning om selvstyre, hvor fordelingen af fremtidens forventede råstof-indtægter har spillet en altoverskyggende rolle, underskrev det skotske selskab Cairn Energy PLC, det dansk/grønlandske selskab Nunaoil A/S og landsstyremedlem for råstoffer Kim Kielsen to nye olielicenser i havet ud for Sydgrønland.

Det er den danske nasjonalforsamlinga som tar endeleg stilling til kva som no skal overførast til dei grønlandske sjølvstyremaktene gjennom endringa av grønnlandsloven. Dersom du er interessert i resultata for einskildskretsane finn du her.

EU har tengt å bry seg meir med dette området framover. Foto: NASA

EU har lenge vore overraskande uinteressert I det som skjer i Arktis. Det ser no ut til å endre seg. Kommisjonen har nyleg skrive det som heiter “Communication from the Commission to the European Parliament and the Council” om “The European Union and the Arctic Region”. Dette er eit første steg i å utvikle ein felles politikk for EU på eit området. Ein slik politikk har potensiale I seg til å vere bra, eller dårleg.

Det er interessant at det første som blir tatt opp av kommisjonen er klimaendringane. Kommisjonen har eit godt og flott fokus her:

The vast sea and land spaces of the Arctic region are vital and vulnerable components of the Earth’s environment and climate system. Arctic air temperatures have been increasing twice as much as the global average. Coverage of sea ice, snow cover and permafrost have been decreasing rapidly, triggering strong feed-back mechanisms that accelerate global warming. Accelerated loss from the Greenland ice sheet would raise sea levels rapidly and considerably. In spite of harsh conditions, melting of ice and new technologies will gradually increase access to Arctic living and non-living resources as well as to new navigation routes. Although the Arctic remains one of the most pristine areas on Earth, it will be increasingly at risk from the combined effects of climate change and increased human activity.

Eg gledde meg I cirka eit halvt minutt over dette. Eg tenkte at kanskje kunne avstanden gjere EU I stand til å ha meiningar som ikkje vi kan ha I Noreg, likeins som dei norske styresmaktene kan verne eit område som lokalbefolkninga ikkje vil verne. Men så:

Support for the exploitation of Arctic hydrocarbon resources should be provided in full respect of strict environmental standards taking into account the particular vulnerability of the Arctic.

Men og verd å merke seg følgjande:

Explore support for designating some Arctic navigation routes as particularly sensitive sea
areas under IMO rules, if proposed by any of the Arctic coastal states.

Konklusjon, også for EU er klimaendringane det viktigaste, nest etter tilgang på energi. Vi skal vere forsiktige når vi borer, men bore skal vi, og brenne det opp og sleppe ut CO2, det skal vi. Skizofrenien lenge leve. Eg ser likevel to gode argument for å utvinne I alle fall gass i Arktis. Det eine er at det kane vere med å redusere EU si avhengigheit av Russland, og at gass kan erstatte kolfyrte gasskraftverk. Eg har lita tru på desse argumenta. Eg trur enklare tilgang på energi fører til at ein brukar meir energi.

Likevel verd å merke seg at EU opnar for å I alle fall unngå trafikk av oljetankarar og andre skip I spesielt sårbare område. Det er viktig for Noreg å ta med seg vidare.

Dokumentet inneheld mykje meir enn klima og hydrokarbonar. Kommisjonen ha rog gjort seg nokre tankar om korleis Arktis bør regulerast og styrast. EU legg stor vekt på multilaterale instrument I styringa av Arktis det er ein fordel for Noreg.

Det er svært interessant at EU opnar opp for eit av framlegga I SV sitt arbeidsprogram om å styre dei delane av Arktis som er internasjonale på ein liknande måte som Antarktis. Dei skriv:

The full implementation of already existing obligations, rather than proposing new legal instruments should be advocated. This however should not preclude work on further developing some of the frameworks, adapting them to new conditions or Arctic specificities.

Dette er interessant. Det kan kanskje opne opp vegen fram mot ein multilateral avtale om eit avmillitarisert Arktis som blir verna til beste for miljøet. Det er I alle fall viktig at fleire enn SV tenkjer på korleis Arktis skal styrast.

Dagens Næringsliv og IEA kan ikkje heilt bli samde om kva som er verst, klimaendringar eller lite olje

To sitat kan kanskje illustrere dette på ein god måte. I den første artikkelen står det:

«Verden er på full fart mot ragnarokk uten en gigantisk og svært kostbar energirevolusjon advarer Det internasjonale energibyrået.»

I den andre artikkelen, som er ein kommentar av Terje Erikstad står det skrive:

«For det andre er det et enormt behov for å produsere ny olje for å erstatte dagens produksjon. … IEA er derfor svært bekymret for at det ikke bli investert nok tilstrekkelig raskt [i oljeproduksjon]«

Eg ville trudd, men eg er kanskje naiv, at ein fallande oljeproduksjon ville vore bra om ein var bekymra for klimaendringane. Det ser ikkje ut til å vere slik. I følgje DN er IEA opptatt av ny teknologi. Kanskje lite og dyr olje er det som skal til for å få fart på ny teknologi, og ikkje minst at vi tar dene i bruk. IEA er opptatt av karbonfangst som ein viktig teknologi. Lat oss då håpe at månelandinga til Noreg faktisk ville komme trygt fram og at teknologien vil bli tatt i bruk.

Eit samandrag av rapporten frå IEA, World Energy Outlook 2008, kan du lese her.