Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilbod til dei svakaste. Foto: Høyre

Overskrifta lyg sjølvsagt, gjer ikkje alltid overskrifter det? Om politikarane blir feitare veit eg lite om, men eg veit det blir fleire og dyrare politikarar i Tromsø, medan det blir mindre pengar til skolane og elevane. Dette er kanskje hovudinntrykket etter å ha lest høgrebyrådet sitt framlegg til budsjett for 2012. I tillegg er det ein drøss små og smålege kutt. Det er dei svakaste som blir ramma.

Så skal eg ile til å innrømme byrådet ein ting før eg går vidare. Dei har sjølvsagt ikkje hatt ein overflod å bruke av, men dei kunne likevel prioritert annleis.

Byrådet (H, Frp og V) foreslår å kutte 14,67 millionar til skolane i Tromsø. Dei vil fjerne leirskoletilbodet, dei reduserer driftstilskottet per elev frå 3000 til 2000 kroner og 1,25% kutt i lærarstillingar. Samstundes veit vi at kostnaden med å innføre parlamentarisme er over 16 millionar kroner. 13,5 fleire stillingar til politikarane i kommunen er altså viktigare enn å sørge for nok lærarar, at elevane kan besøke bibliotek eller reise på ekskursjonar eller at elevane våre skal få eit leirskoletilbod. Eg klarer ikkje å skjønne det, klarer du?

Det kan vere verd å ta med byrådet sin eigen tekst om temaet:

Herunder foreslår byrådet å redusere undervisningsressursen for alle skoler med 1,25 %, et tiltak som utløser en besparelse på 1 752 000 kroner (halvårseffekt) i 2012. Ved å redusere driftsrammen per elev fra 3.000 til 2.000 kroner frigjøres 8,9 millioner kroner. Videre frigis ytterligere 1,2 millioner kroner ved å flytte ansvaret for vakthold i forbindelse med utleie av rom og gymsaler over til leietaker. Ved å øke antall elever per kontaktlærer fra 15 til 16 reduseres driftskostnadene med en halvårseffekt på 229.167 kroner i 2012. Voksenopplæringa og PPT får redusert sine rammer med 230.000 kroner hver i 2012. Avslutningsvis fjernes ekstratilskuddet, på 1 million kroner, til innkjøp av nye skolebøker og 2,236 millioner kroner spares ved å fjerne det ikke-lovpålagte tilskuddet til leirskoler. (side 14)
…
Driftsramma foreslås redusert fra 3 000 kr til 2 000 kr per elev. Driftsramma brukes blant annet til lærebøker, læremidler, utstyr, inventar, ekskursjoner, skolebibliotek, IKT-utstyr, kompetanseheving, osv. Totalt betyr dette en reduksjon av driftsramma på 8,9 mill (side 58)

Altså elevane skal ikkje få den erfaringa ein leiskole er, dei skal ikkje få pengar til undervisning utanfor skolen, det skal bli dårlegare utstyr, inventar og mindre kompetanseheving. Dette kjem altså frå Høgre. Neste gong dei vågar snakke om kvalitet i skolen er det nok mange som må halde seg for nasen. Det dei derimot skal bruke skolen sine dyrebare ressursar til er testar av alle elevane i andre klasse! Alt dette for å få råd til å innføre parlamentarisme. Eg blir nesten flau.

Alt er heldigvis ikkje heilsvart (berre mørkegrått). Byrådet går inn for å opprette ein ressurskole for infantil autisme og at alle skolane i Tromsø skal delta i Ny Giv. Ny Giv er ei prosjekt for å få ned fråfallet i vidaregåande skole.

Men det er ikkje berre skoleelevane som får det verre. Det skal og kuttast 6,5 millionar i barnehagane i Tromsø. I tillegg kuttar byrådet 1,5 millionar til barnevernet. Det er pengar som går til reiser og fritidsaktiviteter for barn. Rett nok skriv byrådet at dei meiner NAV bør betale for dette, men eg er ganske sikker på at dette betyr eit dårlegare tilbod til barnevernsbarn i Tromsø.

Byrådet er heller ikkje snaue når det gjeld OPS og konkurranseutsetting. Dei skriv:

Byrådet vil se på muligheter for å inngå offentlig-privat samarbeid (OPS) i forbindelse med nye byggeprosjekter. Her er det flere varianter å velge av. Byrådet ser for seg at eksempelvis helse- og omsorgsprosjektet Otium kan bygges og eies av private, mens kommunen kan drive tilbudet. Det viktige for byrådet er at det er kommunen som er bestiller, og derigjennom definerer kvaliteten på tilbudet. Det er også kommunen som har kvalitetskontrollen

Dette er dessverre eit luftslott frå høgresida. All erfaring tilseier at slike modeller blir dyre for kommunen. Er du interessert kan du lese meir om OPS her og her.

Meir konkurranseutsetting

Byrådet vil derfor åpne for konkurranseutsetting, og at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer

I tillegg skal dei anbudsutsette drifta av kjøkken og kafe på Heracleum. Drifta der kostar kommunen 1,8 millionar. Byrådet reknar med at dei kan få ideelle organisasjonar til å gjere det for 300 000,- Nok eit luftslott.

Andre kutt

• Byrådet vil vurdere å kutte medlemskapet i friluftsrådet for å spare 700 000 kroner.
• Dei aukare eigenbetalinga for barn og ungdom i kultur og idrettstilbod utover prisveksten.
• Dei reduserer støtta til gatejuristen med 70 000 kroner. Det er vel omtrent månadsløna til ein byråd?
• Det blir auka eigenbetaling for eldre på dagsenter.
• Fontenehuset eit tilbod for psykisk sjuke blir kutta med 450 000 kroner
• Innfører eigenbetaling på 50 kroner for funksjonshemma som skal delta i aktivitetane på dagsenter

Jamt over er dette eit budsjett som rammar dei svakaste og minste i samfunnet hardast. Men ingen grunn til å vere overraska, det er dette som er høgrepolitikk.

Så til slutt eit kutt som ikkje rammar dei svakaste, men er litt trist likevel. Dei set Sjakk-OL i fare ved å redusere tilskottet frå ein til to millionar. Både fylket og Sparebanken sine tilskott er basert på at kommunen tar del. No forsvinn kanskje dette kjempearrangementet frå byen. Kva seier no næringslivet til det?

Kva meiner du om dette budsjettet? Skriv gjerne i kommentarfeltet, og abonner gjerne på nye innlegg på denne bloggen ved å skrive inn e-postadressa di i margen til høgre.

La oss sjå på kva som står i erklæringa. Noko av det aller første som møter oss er:

Derfor vil byrådet ha en positiv holdning til bruk av konkurranse der dette kan bidra til bedre kvalitet og sterkere brukerfokusering.

I seg sjølv skulle ein tru at denne formuleringa stoppa for konkurranseutsetting. Vi veit jo frå erfaring, spesielt frå Oslo at konkurranse oftast fører til dyre og dårlege løysningar med ein svært pressa arbeidssituasjon for dei tilsette. Men, byrådet har nok bestemt seg for at verda ser motsett ut.

Ved å åpne for at flere tjenestetilbydere kan konkurrere om å levere ulike tjenester på vegne av kommunen er det et potensiale med hensyn til effektivisering og kvalitetsheving.

og

Derfor vil byrådet gjennomgå kommunens tjeneste- og driftsportefølje med den hensikt å identifisere områder der bruk av konkurranse bidrar til å oppnå høyere kvalitet uten at det skal kreve økte kostnader.

Men det stoppar ikkje der

For å redusere kommunens kostnader og gjeldsbyrde stiller byrådet seg positive til bruk av OPS i forbindelse med større kommunale utbygninger. Byrådet vil vurdere OPS i forbindelse med alle byggesaker i kommunal regi, og inngå slike samarbeid i prosjekter der potensialet for økonomiske besparelser er stort.

OPS er ein måte å bygge på som fører til dyrare og dårlegare byggningar for kommunen. Det har eg skrive meir om her og her. Her er det viktig å ikkje la seg lure av det som kan sjå ut som om kommunen ikkje får meir gjeld. Gjelda blir ganske enkelt omgjort til driftsutgiftar med OPS. Men, byrådet vil ikkje berre privatisere framtidige kommunale bygningar, dei vil og privatisere eksisterande kommunal eigedom

Tromsø kommune har i dag eierandeler i en rekke foretak. Byrådet vil gå gjennom kommunens selskapsportefølje med den hensikt å selge kommunen ut av, eller legge ned, selskap som er utenfor kommunens kjerneoppgaver, eller bidrar lite til å ivaretaoffentlig kontroll over grunnleggende infrastruktur.

Lat oss håpe at siste setninga stoppar for eit sal av Troms Kraft, men eg er i tvil. At det fort kan bli sal av meir kommunal eigedomsmasse opnar det neste for:

Byrådet vil utrede muligheten for å opprette et eget kommunalt aksjeselskap som skal forvalte kommunens eiendoms- og bygningsmasse.

Høgrepolitikk handlar sjølvsagt om meir enn å selge den formuen vi har bygd opp i fellesskap. Det handlar og om eit beinhardt testregime for barna våre. Det blir fleire testar i tromsøskolen og rangering av skolane skal bli eit ideal.

Skoleledelsen ved hver enkelt skole vil bli holdt ansvarlig for skolens resultater gjennom åremål og tydelig definerte målsetninger for enheten. [...] I tillegg vil byrådet innføre lese- og skrivetester i 2. klasse, slik at de elevene som sliter skal få ekstra undervisning så tidlig som mulig.

og

I kombinasjon med dette er åpenhet en forutsetning for å styrke skolen. Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre

Dette bygger ned det som er den viktigaste føresetnadane for ein god skole. Trygge og kompetente lærarkollegium som rettleiar kvarandre og hjelper kvarandre vidare. No skal dei i staden rangerast, målast og om dei gjer det dårleg skal dei hengast ut til spott og spe. Eg trur ikkje det skaper den tryggleiken som skal til for eit godt og utviklande læringsmiljø. Og, trur verkeleg byrådet at lærarane og skoleleiinga sit og ikkje gjer sit beste om dei ikkje blir rangert i avisane? Eg synst dette er underleg og tilbake til ein styringsmodell for arbeidslivet som er forlatt dei aller fleste andre stader.

At dei og legg opp til kutt i morsmålsundervisninga er vel heller ikkje overraskande.

Det blir og meir ølservering og lengre opningstidar i Tromsø. For nokre av oss er kanskje det ei gladnyheit, men mange slit med alkoholen. Alkoholen påfører både den som drikk og dei som er glade i den som drikk for mykje store lidingar. Eg synst vi i Tromsø har hatt eit greitt kompromiss mellom gledene ved alkohol og skadeverknadene av alkohol. No kjem meir til å skje på alkoholen sine premiss. Byrådet skriv:

En slik liberalisering krever mereffektive kontrollmekanismer enn dagens. Byrådet vil derfor øke antallskjenkekontroller betraktelig samt foreta vandelssjekk av alle som søker skjenkebevilling. Dette vil finansieres ved å øke bevillingsgebyret. Med disse mekanismene på plass vil byrådet åpne for at utesteder og butikker kan selge alkohol så lenge alkoholloven gir rom for. (mi utheving)

Utover dette legg høgrebyrådet opp til å kaste folk ut av kommunale bustader og at sosialstøtta i alle fall ikkje skal opp.

Alt i alt har vi vel fått det vi har stemt på. No må vi samle oss og kjempe mot slik at minst mogleg av dette blir verkeleggjort. Korleis meiner du vi gjer det på ein mest effektiv måte?

, via Wikimedia Commons»]

Mange av sentrumsskolane i Tromsø har for mange elevar i kvar klasse. Foto: Snurre86 (Own work) [GFDL (www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0-2.5-2.0-1.0 (www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)

Dette må vere hovudregelen, så kan det sjølvsagt vere tilgang på rom eller andre forhold som gjer det lurare å organisere på andre måter, men framleis må vi sørge for at ressursinnsatsen er tilsvarande som minst ein lærar på 15 elevar.

I snitt er det i underkant av 14 elevar per lærar i tromsøskolen. Men dette snittet skjuler store forskjellar, blant fordi vi har mange små skolar. I sentrumsskolane er det ofte større klasser. Det må vi få gjort noko med.

SVs skolepolitikk står i sterk kontrast til høgresida. Der Høgre meiner det skal vere «fritt» skoleval, meiner vi det er viktig at elevane går i lag på nærskolen sin. Det bygger samhald, kameratskap og legg grunnlaget for god læring. Sjølvsagt skal dei som har gode grunnar kunne få søke om å bytte skole, men det kan ikkje vere hovudregelen. Vi kan ikkje ha eit system i Tromsø som byggjer opp under sosiale skiller og klasse skiller. Det vil Høgre ha, gjennom å innføre «fritt» skoleval.

Der Høgre meiner at strengare testing og fleire karakterar er vegen å gå, meiner vi at der er læraren som er viktig. Det å skape god kollegalæring og trygge lærarrom med utveksling av erfaring er med på å bygge ein god skole.

I SV trur vi meir på å bygge folk opp, enn å rive ned.

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Eg er kjempeglad for at Kristin vil gjeninnføre valfaget. Foto: Harry Wad

Eg vart veldig glad for dagens oppslag i

VG om at Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil gjeninnføre valfaget i ungdomsskolen. Eg trur dette kan vere med på å redusere fråfallet i den vidaregåande skolen og gje betre akademiske resultat for mange.

Då eg var fjorten var eg ein lesehest, og gjorde det ganske godt på skolen. Eg hadde tysk, matte og alle desse teoritunge faga, men eg hadde og eit valfag som het «Fiske og fangst». Anna kvar fredag bøtte vi garn, lærte om fiske, var på havet, tok båtførarprøve også bortetter. Eg trur at nettopp det avbrtekket frå den andre undervisninga var noko av det som gjorde det muleg for meg å lære både matematikk og norsk. Når Elisabeth Aspaker frå Høgre seier at valfag gjer at vi ikkje stiller krav til ungdomen så er det skivebom – men det er vi jo van med frå Høgre. Eg trur alle har behov for å bruke både hovud og hender for å fungere godt, men eg er heilt sikker på at fjortenåringar har stort behv for varisjon i kvardagen. Variasjon er eit grunnlag for den breie danninga som skolen skal bidra til og med på å gjere læringa betre. Og for dei som vil ha teori er det sikkert ingenting i vegen for å lage teoritunge valfag og. Men husk, teori kan lærast på mange måtar. Det er ingen grunn til at eit valfag med mekking av motorar ikkje skulle kunne lære elevane fysikken som gjer at motoren fungerer eller litt av matten som gjer at vi forstå fysikken.

Hurra Kristin, dette var bra.

Det eg har sett frå Høgre i det siste er at Høgre ikkje vil ha mat i skolen. Hender det ikkje at det finst mat på eit høgremøte, litt frukt kanskje? Eg trur det, for høgrefolk akkurat som ungar jobbar betre om blodsukkeret ikkje er langt nede. Utan mat, Gudmundsen blir det heller ikkje matte.

I denne perioden har vi auka timetalet i 1-4 fjerde klasse for å satse på lesing, skriving og rekning. Det kan ikkje Gudmundsen ha fått med seg når han skriv; «Høyre har kjempet en politisk kamp om å øke timetallet i norsk, matte og engelsk for grunnskolen». Høgre har snakka, SV har gjennomført.

Noko av det viktigaste i dei komande fire åra blir å auke kvaliteten i SFO. Ei gratis kjernetid midt på dagen vil gje ungane eit pusterom, som vil føre til betre læring i timane. Prisen på SFO må få eit tak slik at den ikkje veks gjennom taket – og ja – ungane må få mat.

SV var mot Høgre sine nasjonale prøver. Desse hadde berre eit formål, å rangere og henge ut skolar. SV har sett i verk prøvar for å kunne gje skolane tilbakemelding for å kunne utvikle skolane, heller enn å henge dei ut. Dei fleste blir flinkare av konstruktiv kritikk ikkje uthenging, men det er kanskje annleis i Høgre. I SV trur vi på gode tilbakemeldingar til skolar og elevar slik at dei kan bli betre. Derfor har innført prøver som er eit verkty for lærarane for skoleutvikling – ikkje for uthenging.

Gudmundsen påstår at SV er mot karakterar og eksamen. Det er rett at SV ikkje vil innføre karakterar i småskolen. Vi trur ikkje seks, sju og åtteåringar blir motivert til skole gjennom karakterar, men vi vil ikkje fjerne karakterane frå skolen. I programmet til SV står det:

«SV ynskjer difor å greie ut endringar i systemet for vurdering i ungdomsskulen og vidaregåande opplæring med tanke på å forbetre vurderingssystemet vi har i dag. Målet med ei slik utgreiing må vere å finne vurderingsformer som gjev ei meir presis og heilskapleg tilbakemelding til eleven, og som seier frå om eleven er klar for å gå vidare i utdanninga eller ikkje. Eit godt system for vurdering må innehalde krav til ei meir kontinuerleg vurdering av kor godt eleven ligg an i høve til kompetansemåla på gjeldande steg, ha større fokus på kva elevane må arbeide med for å forbetre seg og medverke til motivasjon framfor sortering.»

Eg trur ikkje ein gong Høgre kan vere mot dette om dei set seg ned å tenkjer i staden for å berre reagere.

Tidlegare innlegg i debatten her

Kent Gudmundsen er andrekandidat for Høgre i Troms, og trur at eple er den viktigaste skolesatsinga frå det raud-grønne regjeringa. Foto: Høgre/http://troms.hoyre.no/personer/1045349408.31

Dersom Kent Gudmundsen hadde stilt til ein prøve så dårleg forberedt som lesarinnlegget hans; «Høyre er skolepartiet»; gjev inntrykk av er eg redd det hadde blitt for dårleg karakter til å komme inn på lærarskolen. Det er openbart at Høgre treng ein runde på skolebenken før dei seier noko meir om skole.

Gudmundsen skriv i fleire av fylket sine avisar at (eg har ikkje funne innlegget på nett):

«Dagens rødgrønne regjering vil bli husket for å ha prioritert epler som sin skolesatsing.»

Stakkars, stort meir feil kan det ikkje bli.

Denne regjeringa har gjort to store grep i skolen som kjem til å få positive ringverknader i lang tid. Det aller viktigaste er innføringa av tidleg innsats. Det betyr at elevane skal få hjelp tidleg når problema oppstår. Vi skal ikkje vente til dei lir store og uoverstigelege. Innsatsen skal settast inn tidleg. Dette vil over tid skape færre skoletaparar og få ned fråfallet i vidaregåande skole.

Den andre tingen som denne regjeringa vil bli huska for er å ha stoppa den storstilte privatiseringa av norsk skole. Då denne regjeringa tok over låg det inne søknader om å starte private vidaregåande skolar i Troms med 1200 elevplassar. Denne regjeringa stoppa dette og trygga på den måten eit godt tilbod til alle – ikkje berre til dei som kan betale for seg.

Høgre sin skolepolitikk går i korte trekk ut på å outsource skolen til private. Det vil SV hindre.

Seinare innlegg i debatten her

Får vi snart sjå mange unge sjakkspelarar i skolane i Troms? Foto: Ninahale/ http://www.flickr.com/photos/94693506@N00/

Visste du at dei som speler sjakk frå ung alder gjer det 14 prosent betre på skolen enn dei som ikkje speler sjakk? Ikkje eg heller, før eg i dag hadde eit møte med Susan Polgar. Polgar har vunne stort sett det som finst å vinne innafor sjakkverda og er no levande opptatt av korleis sjakk kan brukast for å utvikle unge menneske.

Møtet med Polgar var ein del av kampanjen for å få Sjakk OL til Tromsø i 2014. Sjakk OL er eit stort arrangement med meir enn 3000 deltakarar frå 140 nasjonar. Polgar skriv og driv den kanskje største og viktigaste sjakk-bloggen i verda. Ho var i Tromsø i samband med Arctic Chess Challenge som blir arrangert 1.-9. august. Ho er ein viktig person å få med på laget før avgjerda blir tatt i 2010. Akkurat no ligg søknaden om økonomisk støtte hos regjeringa – vi får håpe på positivt resultat.

Men, det eg eigentleg skulle skrive om er sjakk i skolen. I følgje Norsk Sjakkforbund er det ikkje tvil om sjakkens positive sider. Dei skriv i ein rapport frå 2007:

Vitenskapelige undersøkelser viser at barn som trener sjakk presterer bedre på skolen – som en konsekvens av sjakkspillingen. Dette har offentlige myndigheter i en rekke land i stadig stigende grad blitt oppmerksomme på. Det er i dag et organisert sjakktilbud i skolen i over 30 land, inkludert USA, England og Russland.De vitenskapelige undersøkelser viser at barn som får sjakkinstruksjon oppnår statistisk
signifikante prestasjonsforbedringer i skolen (Christian 1976, Christian & Verhofstadt- Deneve 1981, Gonzalez 1989), særlig innen

1. Matematikk (Frank 1978, Frank & D’Hondt 1979, Scholz et al. 2008))
2. Problemløsning, både innen kreativitet og originalitet (Ferguson 1986, Gaudreau 1992,Rifner 1992, Noir 2002, Eberhard 2003)
3. Språkutvikling (Frank 1978, Frank & D’Hondt 1979, Marguiles 1996)

I tillegg har sjakktrening også vist seg å ha positive effekter i forhold til disiplin og sosialt miljø på skolene (Forrest et al. 2005). Prestasjonsforbedringene gjelder alle grupper, også elever med lærevansker og /eller vanskelige sosiale kår (Eberhard 2001, Scholz et al. 2008). Forskningen viser dessuten at det ikke er tilstrekkelig å spille sjakk – sjakkinstruksjon er nødvendig for å oppnå de positive effektene.

Polgar var sjølvsagt meir enn samd i desse utsegna. Ho var og opptatt av å starte tidleg. I alderen frå fem til åtte år. Eg har enno ikkje fått tid til å gå inn og sjekke referansane, men kanskje er sjakk verd eit forsøk?

Kva for ein kommune i Troms blir den første til å prøve sjakk i skolen/SFO. Blir det OL-søkjarbyen Tromsø, eller kjem andre til først. Utfordringa er gjeven. Eg er spent på å sjå eventuelle resultat. Vi er klare til å følgje opp i vidaregåande om det skulle bli aktuelt.

–Slike konkurranser gir mål å strekke seg etter. Det blir ikke noe vanskeligere å lære for de dårligste selv de beste blir belønnet.

I denne videobloggen kommenterer eg utspelet.

Ivar Johansen har og eit godt poeng om saka på sin blogg

Aktive elevar er det vi treng for å få ned fråfallet. Pluss litt politisk vilje. Foto: Flickr/ungtrenull

Vi er veldig glad for at Nordlys og Fremover er opptatt av statusen til yrkesfaga. Fråfallet i vidaregåande skole – spesielt i Nord-Noreg – er eit enormt samfunnsproblem. Det har derfor vore sentralt for Troms SV å arbeide for å få redusert fråfallet, både gjenom aktivt arbeid i fylket, og gjennom å sette fokus på dette nasjonalt. Vi er derfor svært godt fornøgde med at Troms SV fekk landsmøtet med på å vedta ein uttalelse om fråfallet i vidaregåande skole. Dette viser to ting, at heile partiet og ministeren er opptatt av saka og at Troms SV blir høyrt på nasjonalt.

I uttalelsen som vart vedtatt peiker vi på fleire sentrale ting for å få redusert fråfallet. Svært mykje av fråfallet startar før elevane kjem til vidaregåande skule. Nye undersøkingar viser at fleire enn ein av fem elevar frå ungdomsskulen ikkje har grunnleggande lese- og skriveferdigheitar. Det er derfor viktig at ein ser skulepolitikken i samanheng med andre sosiale utjamningstiltak i samfunnet i tillegg til at ein må ta fatt i problematikken tidleg. Dette krev at vi tenkjer nytt både innafor vidaregåande opplæring og i grunnskulen. Eg er svært fornøgd med at SV no vil vurdere eit kvalifiseringsår for dei elevane som kjem ut av grunnskolen utan godt nok fagleg grunnlag. Dersom dette året er nært knytt til praksis ute i bedrift kan det bli ei svært god løysning.

Vi er fornøgde med at SV er i gang med å satse på tidleg innsats mellom anna gjennom å lovpålegge fleire lærarar i 1- 4 trinn frå hausten av. Ungane skal få hjelp når dei treng det. SV går til val på at vi skal sikre fleire lærarar i skolen, og slik alle elevane skal få hjelp til leksene. SV skal innføre meir fysisk aktivitet og praktisk læring i skolen. SV ønsker å innføre ei gratistid midt på dagen i skolefritidsordninga. Vi vil ha ein skole der SFO og skole er saman om å nå læringsmåla. Slik vil vi og over tid redusere fråfallet.

Der avstandane er store må den desentraliserte skulestrukturen oppretthaldast slik at fråfallet ikkje blir eit problem. SV meiner at vi må arbeide for at så mange som mogleg har sjansen til å ta i alle fall første året på vidaregåande skule medan dei bur heime. Dette tyder at vi i enno større grad må ta i bruk nye organisatoriske og teknologiske løysingar for å kunne gje gode tilbod til alle.

SV vil ta initiativ til at fleire skal få ei meir praksisnær utdanning, og vi vil åtvare mot ei teoretisering av yrkesutdanningane. Det betyr at vi må tilby utdanningsløp der teorien er sterkare knytt til praksisfeltet. Dette kan blant anna skje gjennom eit sterkare vekselspel mellom utdanning i skule og utdanning i bedrift. Derimot er det ikkje smart å redusere på teorien. Det vil gje oss mindre kompetanse og kunnskap til å bygge framtida på. Men det er heilt sentralt å knytte teorien nærmare til praksisfeltet slik at den kjennest relevant og viktig.

Leiarskribenten i Nordlys og Fremover harselerer over at SV er mot private skolar og ønsker ein offentleg skole. Dei om det. Vedtaket er og godt fordi det seier at den offentlege skolen skal få eit breiare spekter av pedagogikk. Det bør vere plass til både Steiner, Montesorri og anna pedagogikk i den offentlege skolen. Det som var vedtatt av landsmøtet var:

Flere privatskoler vil øke de sosiale forskjellene i samfunnet, og svekke den offentlige skolens rolle som felles møtested for barn og ungdom med ulik bakgrunn. SV vil derfor forsvare dagens privatskolelov slik at kommersielle aktører ikke skal kunne drive private skoler. Pedagogiske og religiøse alternativer skal på sikt avvikles. Barn som har behov for alternativ pedagogikk skal få det i den offentlige skolen.

Det norske samfunnet veks på at alle ungane går i den same skolen. At direktørsønn og arbeidardotter går i lag, at muslim, kristen og ateist går i lag. Det norske samfunnet veks på at mine og dine ungar får treffe ungar som ikkje er oppdratt med dei same haldningane og meiningane som ungane våre møter heime.