Men, vent litt, kva betyr dette?

1. Du må på eit eller anna vis avgjere kven som skal få velje først. Skolane våre er ganske fulle, det er ikkje plass til alle overalt. Vil byrådet arrangere opptaksprøver for førsteklassingar?
2. Dei som ikkje får oppfylt valet sitt, kvar skal dei gå?
3. Skal vi ha stor og dyr overkapasitet i skolane for å gjere «fritt skoleval» mogleg?

Fritt skoleval vil vere med på å gjere nokre skolar betre enn andre, i mykje større grad enn no. Tendensen vil vere at folk søkjer seg til «gode» skolar. Det vil ofte vere dei mest ressursterke som flyttar. Vi veit at ungane med mest ressursterke foreldre ofte gjer det best på skolen. Over tid vil fritt skoleval gjere at vi får samle mange av dei med best føresetnader for å vere skoleflinke på nokre skolar – og skilnadane aukar.

Men det skal vist bli verre. For å riktig understreke at det eg har sagt over her ikkje er skremselspropaganda, men realitetar, er Høgres Magnus Mæland ute å vil rangere skolane i Tromsø. Det vil han gjere etter dei ganske snevre kriteria som dei nasjonale prøvane måler.

Ser vi desse to momenta i samanheng ser vi og Høgres skolepolitikk. Meir til dei som har, mindre til dei som ikkje har. Høgre skal i alle fall får for å vere konsekvente. Både i skolepolitikken og i den økonomiske politikken vil dei at dei som har mest skal få mest.

Eg meiner at alle skal få gå på gode nærskolar. Der du byggjer sosiale nettverk med naboen. Der du går saman med elever som er ulik deg sjølv og lærer av dei. Og der du er ein del av eit sosial heile som gjer læringssituasjonen trygg.

Så kan og skal det sjølvsagt gjerast unntak, når det finst gode grunnar for å bytte skole. Men det må vere unntaket, ikkje regelen.

Korleis skal Nobina unngå å kutte i folk og framleis køyre 200 millionar billigare enn andre?

Vi har fått eit nytt busselskap i Tromsø – Nobina heiter det. Selskapet skal køyre 200 millionar billigare enn konkurenten. Korleis får ein til det? Ved å kome for seint.

For, bussaner kostar omtrent det same for alle selskapa.

Dieselen har omtrent same pris for alle

Verkstadkostnader er vel nokonlunde like.

Då gjenstår berre ein plass å spare. På dei tilsette. På bussjåførane. Du sparer pengar ved å ha færre folk. Få dei til å køyre meir. Få dei til å ta færre pausar. Kanskje redusere løn eller pensjon.

Det ser ut som det er akkurat det som er i ferd med å skje i Tromsø. Bussane til nyselskapet går ikkje. Dei går for seint, og folk frys medan sjåførane blir utslitte. Sjåførane har ikkje lenger nokre minutt på endehaldeplassen som gjer at dei kan få ruta til å gå opp, eller ta ein liten pause. Då forplantar forseinkingar seg utover dagen. Då blir sjåførane slitne og sjuke. Det blir endå færre sjåførar. Problema blir større.

Det var ikkje vanskeleg å spå at dette ville skje når bussane vart sett ut på anbod.

Lat oss håpe det blir betre, og at arbeidstilhøva for sjåførane blir betre. Men kvar kan då selskapet spare 200 millionar?

Kom gjerne med dine spådomar i kommentarfeltet

Sjå og iTromsø og Nordlys

Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilbod til dei svakaste. Foto: Høyre

Overskrifta lyg sjølvsagt, gjer ikkje alltid overskrifter det? Om politikarane blir feitare veit eg lite om, men eg veit det blir fleire og dyrare politikarar i Tromsø, medan det blir mindre pengar til skolane og elevane. Dette er kanskje hovudinntrykket etter å ha lest høgrebyrådet sitt framlegg til budsjett for 2012. I tillegg er det ein drøss små og smålege kutt. Det er dei svakaste som blir ramma.

Så skal eg ile til å innrømme byrådet ein ting før eg går vidare. Dei har sjølvsagt ikkje hatt ein overflod å bruke av, men dei kunne likevel prioritert annleis.

Byrådet (H, Frp og V) foreslår å kutte 14,67 millionar til skolane i Tromsø. Dei vil fjerne leirskoletilbodet, dei reduserer driftstilskottet per elev frå 3000 til 2000 kroner og 1,25% kutt i lærarstillingar. Samstundes veit vi at kostnaden med å innføre parlamentarisme er over 16 millionar kroner. 13,5 fleire stillingar til politikarane i kommunen er altså viktigare enn å sørge for nok lærarar, at elevane kan besøke bibliotek eller reise på ekskursjonar eller at elevane våre skal få eit leirskoletilbod. Eg klarer ikkje å skjønne det, klarer du?

Det kan vere verd å ta med byrådet sin eigen tekst om temaet:

Herunder foreslår byrådet å redusere undervisningsressursen for alle skoler med 1,25 %, et tiltak som utløser en besparelse på 1 752 000 kroner (halvårseffekt) i 2012. Ved å redusere driftsrammen per elev fra 3.000 til 2.000 kroner frigjøres 8,9 millioner kroner. Videre frigis ytterligere 1,2 millioner kroner ved å flytte ansvaret for vakthold i forbindelse med utleie av rom og gymsaler over til leietaker. Ved å øke antall elever per kontaktlærer fra 15 til 16 reduseres driftskostnadene med en halvårseffekt på 229.167 kroner i 2012. Voksenopplæringa og PPT får redusert sine rammer med 230.000 kroner hver i 2012. Avslutningsvis fjernes ekstratilskuddet, på 1 million kroner, til innkjøp av nye skolebøker og 2,236 millioner kroner spares ved å fjerne det ikke-lovpålagte tilskuddet til leirskoler. (side 14)
…
Driftsramma foreslås redusert fra 3 000 kr til 2 000 kr per elev. Driftsramma brukes blant annet til lærebøker, læremidler, utstyr, inventar, ekskursjoner, skolebibliotek, IKT-utstyr, kompetanseheving, osv. Totalt betyr dette en reduksjon av driftsramma på 8,9 mill (side 58)

Altså elevane skal ikkje få den erfaringa ein leiskole er, dei skal ikkje få pengar til undervisning utanfor skolen, det skal bli dårlegare utstyr, inventar og mindre kompetanseheving. Dette kjem altså frå Høgre. Neste gong dei vågar snakke om kvalitet i skolen er det nok mange som må halde seg for nasen. Det dei derimot skal bruke skolen sine dyrebare ressursar til er testar av alle elevane i andre klasse! Alt dette for å få råd til å innføre parlamentarisme. Eg blir nesten flau.

Alt er heldigvis ikkje heilsvart (berre mørkegrått). Byrådet går inn for å opprette ein ressurskole for infantil autisme og at alle skolane i Tromsø skal delta i Ny Giv. Ny Giv er ei prosjekt for å få ned fråfallet i vidaregåande skole.

Men det er ikkje berre skoleelevane som får det verre. Det skal og kuttast 6,5 millionar i barnehagane i Tromsø. I tillegg kuttar byrådet 1,5 millionar til barnevernet. Det er pengar som går til reiser og fritidsaktiviteter for barn. Rett nok skriv byrådet at dei meiner NAV bør betale for dette, men eg er ganske sikker på at dette betyr eit dårlegare tilbod til barnevernsbarn i Tromsø.

Byrådet er heller ikkje snaue når det gjeld OPS og konkurranseutsetting. Dei skriv:

Byrådet vil se på muligheter for å inngå offentlig-privat samarbeid (OPS) i forbindelse med nye byggeprosjekter. Her er det flere varianter å velge av. Byrådet ser for seg at eksempelvis helse- og omsorgsprosjektet Otium kan bygges og eies av private, mens kommunen kan drive tilbudet. Det viktige for byrådet er at det er kommunen som er bestiller, og derigjennom definerer kvaliteten på tilbudet. Det er også kommunen som har kvalitetskontrollen

Dette er dessverre eit luftslott frå høgresida. All erfaring tilseier at slike modeller blir dyre for kommunen. Er du interessert kan du lese meir om OPS her og her.

Meir konkurranseutsetting

Byrådet vil derfor åpne for konkurranseutsetting, og at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring, men alle gode krefter i samfunnet skal slippes til for å møte fremtidens omsorgsutfordringer

I tillegg skal dei anbudsutsette drifta av kjøkken og kafe på Heracleum. Drifta der kostar kommunen 1,8 millionar. Byrådet reknar med at dei kan få ideelle organisasjonar til å gjere det for 300 000,- Nok eit luftslott.

Andre kutt

• Byrådet vil vurdere å kutte medlemskapet i friluftsrådet for å spare 700 000 kroner.
• Dei aukare eigenbetalinga for barn og ungdom i kultur og idrettstilbod utover prisveksten.
• Dei reduserer støtta til gatejuristen med 70 000 kroner. Det er vel omtrent månadsløna til ein byråd?
• Det blir auka eigenbetaling for eldre på dagsenter.
• Fontenehuset eit tilbod for psykisk sjuke blir kutta med 450 000 kroner
• Innfører eigenbetaling på 50 kroner for funksjonshemma som skal delta i aktivitetane på dagsenter

Jamt over er dette eit budsjett som rammar dei svakaste og minste i samfunnet hardast. Men ingen grunn til å vere overraska, det er dette som er høgrepolitikk.

Så til slutt eit kutt som ikkje rammar dei svakaste, men er litt trist likevel. Dei set Sjakk-OL i fare ved å redusere tilskottet frå ein til to millionar. Både fylket og Sparebanken sine tilskott er basert på at kommunen tar del. No forsvinn kanskje dette kjempearrangementet frå byen. Kva seier no næringslivet til det?

Kva meiner du om dette budsjettet? Skriv gjerne i kommentarfeltet, og abonner gjerne på nye innlegg på denne bloggen ved å skrive inn e-postadressa di i margen til høgre.

La oss sjå på kva som står i erklæringa. Noko av det aller første som møter oss er:

Derfor vil byrådet ha en positiv holdning til bruk av konkurranse der dette kan bidra til bedre kvalitet og sterkere brukerfokusering.

I seg sjølv skulle ein tru at denne formuleringa stoppa for konkurranseutsetting. Vi veit jo frå erfaring, spesielt frå Oslo at konkurranse oftast fører til dyre og dårlege løysningar med ein svært pressa arbeidssituasjon for dei tilsette. Men, byrådet har nok bestemt seg for at verda ser motsett ut.

Ved å åpne for at flere tjenestetilbydere kan konkurrere om å levere ulike tjenester på vegne av kommunen er det et potensiale med hensyn til effektivisering og kvalitetsheving.

og

Derfor vil byrådet gjennomgå kommunens tjeneste- og driftsportefølje med den hensikt å identifisere områder der bruk av konkurranse bidrar til å oppnå høyere kvalitet uten at det skal kreve økte kostnader.

Men det stoppar ikkje der

For å redusere kommunens kostnader og gjeldsbyrde stiller byrådet seg positive til bruk av OPS i forbindelse med større kommunale utbygninger. Byrådet vil vurdere OPS i forbindelse med alle byggesaker i kommunal regi, og inngå slike samarbeid i prosjekter der potensialet for økonomiske besparelser er stort.

OPS er ein måte å bygge på som fører til dyrare og dårlegare byggningar for kommunen. Det har eg skrive meir om her og her. Her er det viktig å ikkje la seg lure av det som kan sjå ut som om kommunen ikkje får meir gjeld. Gjelda blir ganske enkelt omgjort til driftsutgiftar med OPS. Men, byrådet vil ikkje berre privatisere framtidige kommunale bygningar, dei vil og privatisere eksisterande kommunal eigedom

Tromsø kommune har i dag eierandeler i en rekke foretak. Byrådet vil gå gjennom kommunens selskapsportefølje med den hensikt å selge kommunen ut av, eller legge ned, selskap som er utenfor kommunens kjerneoppgaver, eller bidrar lite til å ivaretaoffentlig kontroll over grunnleggende infrastruktur.

Lat oss håpe at siste setninga stoppar for eit sal av Troms Kraft, men eg er i tvil. At det fort kan bli sal av meir kommunal eigedomsmasse opnar det neste for:

Byrådet vil utrede muligheten for å opprette et eget kommunalt aksjeselskap som skal forvalte kommunens eiendoms- og bygningsmasse.

Høgrepolitikk handlar sjølvsagt om meir enn å selge den formuen vi har bygd opp i fellesskap. Det handlar og om eit beinhardt testregime for barna våre. Det blir fleire testar i tromsøskolen og rangering av skolane skal bli eit ideal.

Skoleledelsen ved hver enkelt skole vil bli holdt ansvarlig for skolens resultater gjennom åremål og tydelig definerte målsetninger for enheten. [...] I tillegg vil byrådet innføre lese- og skrivetester i 2. klasse, slik at de elevene som sliter skal få ekstra undervisning så tidlig som mulig.

og

I kombinasjon med dette er åpenhet en forutsetning for å styrke skolen. Byrådet vil arbeide for å offentliggjøre mest mulig informasjon om Tromsøskolen, for å stimulere til at skoleledelsen, foreldrene og samfunnet bidrar til å gjøre skolen bedre

Dette bygger ned det som er den viktigaste føresetnadane for ein god skole. Trygge og kompetente lærarkollegium som rettleiar kvarandre og hjelper kvarandre vidare. No skal dei i staden rangerast, målast og om dei gjer det dårleg skal dei hengast ut til spott og spe. Eg trur ikkje det skaper den tryggleiken som skal til for eit godt og utviklande læringsmiljø. Og, trur verkeleg byrådet at lærarane og skoleleiinga sit og ikkje gjer sit beste om dei ikkje blir rangert i avisane? Eg synst dette er underleg og tilbake til ein styringsmodell for arbeidslivet som er forlatt dei aller fleste andre stader.

At dei og legg opp til kutt i morsmålsundervisninga er vel heller ikkje overraskande.

Det blir og meir ølservering og lengre opningstidar i Tromsø. For nokre av oss er kanskje det ei gladnyheit, men mange slit med alkoholen. Alkoholen påfører både den som drikk og dei som er glade i den som drikk for mykje store lidingar. Eg synst vi i Tromsø har hatt eit greitt kompromiss mellom gledene ved alkohol og skadeverknadene av alkohol. No kjem meir til å skje på alkoholen sine premiss. Byrådet skriv:

En slik liberalisering krever mereffektive kontrollmekanismer enn dagens. Byrådet vil derfor øke antallskjenkekontroller betraktelig samt foreta vandelssjekk av alle som søker skjenkebevilling. Dette vil finansieres ved å øke bevillingsgebyret. Med disse mekanismene på plass vil byrådet åpne for at utesteder og butikker kan selge alkohol så lenge alkoholloven gir rom for. (mi utheving)

Utover dette legg høgrebyrådet opp til å kaste folk ut av kommunale bustader og at sosialstøtta i alle fall ikkje skal opp.

Alt i alt har vi vel fått det vi har stemt på. No må vi samle oss og kjempe mot slik at minst mogleg av dette blir verkeleggjort. Korleis meiner du vi gjer det på ein mest effektiv måte?

Øyvind Hilmarsen blir den første byrådsleiaren i Tromsø. Foto: Høyre

Den 19. oktober tar det nye regimet over styringa av Tromsø. Øyvind Hilmarsen blir leiar for eit byråd samansett av Høgre, Venstre og Framstegspartiet. Kva konsekvensar vil dette få for folk i Tromsø, og på kva måte vil Tromsø vere annleis om fire år? Her er min spådom.

Eg trur vi vil sjå ei omfattande privatisering av det kommunale tilbodet. Eg er heilt sikker på at heimetenesta vil bli konkurranseutsett. Kommunen vil vinne nokre konkurransar og vil tape nokre, men det betyr at vi vil flytte mine og dine skattepengar til å gje privat profitt. Det vil og gje auka byråkrati i kommunen for nokon må jo skrive kommunen sine eigne anbud, medan nokre andre vil måtte velje mellom anbuda og ikkje minst kontrollere dei. Dei som treng tenestene kan komme til å forhalde seg mange nye folk og det vil bli press på arbeidsvilkåra til dei tilsette. Pensjonen er særleg utsett. I programmet sitt skriv Høgre:

Høyre vil oppfordre til konkurranse for å gjøre alle helse- og omsorgstjenester best mulig, og vil stykkprisfinansiere alle helse- og omsorgstjenester.

Eg er og ganske sikker på at store delar av bydrifta vil bli konkurranseutsett, det trur eg vil føre til fleire vaskebrett på vegane, dei private er ikkje glad i å bruke vegskraper. Vegskraping slit på reiskapen. Det betyr at at mykje av den kunnskapen om drift av byen vår som dei tilsette i Bydrfit har, og som ikkje alltid er nedskriven vil kunne gå tapt.

Eg blir heller ikkje forundra om drifta av ein sjukeheim eller to blir overlatte til private firma. Eg tippar Sør-Tromsøya er det første som blir privatisert. Det er nyast, enklast å drifte og på grunn av det vil det sjå ut som private er betre enn kommunale.

Sommerlyst skole blir heilt sikkert bygd som eit offentleg-privat samarbeid. Det skjer nok og med den nye sjukeheimen på Otium. Det gjev kommunen mindre fleksibilitet, for det er andre som eig skolen og sjukeheimen. Eg har skrive meir om det her.

Eg er ganske sikker på at det blir enklare å kjøpe øl, og at vi vil kunne gjere det mesteparten av døgnet. Det vil vere triveleg ein gong i blant, men vil og føre til meir vald og at fleire vil komme til å slite med alkoholproblem.

I skolen så vil det ganske sikkert bli fleire prøver etter modell av osloskolen, og det vil bli innført fritt skoleval. Dette vil vere med på å skape større forskjellar mellom skolane i Tromsø. Det blir og mindre tid til undervisning

Innafor kultur vil det og bli privatisering. Fokus Kino vil bli selt, og eg tvilar på at det nye byrådet vil prioritere å gje Tvibit eit godt tilbod i den gamle brannstasjonen saman med Musikkens Hus.

Eg er og bekymra for framtida til Troms Kraft. Tromsø Høgre skriv i sitt program:

For at Troms Kraft skal kunne videreutvikles til det beste for Tromsø og Nord-Norge, vil Høyre åpne for kapitaltilførsel gjennom nye deleiere, også private.

Når vi veit at Høgre og sit i fylkesrådet i Troms, som er den andre eigaren i Troms Kraft så ser dette skummelt ut.

Men eg har inga tru på at eigedomskatten kjem til å gå ned. Det kan kanskje bli ein symbolsk nedgang, men heller ikkje meir. Eg trur og at byrådet med Høgre og Frp kjem til å måtte akseptere vegprising i ei eller anna form.

Kva trur du, har du dine eigne spådommar?

Du får denne eposten fordi du på eit eller anna tidspunkt har havna i adresselista mi. Eg stiller til val til kommunestyret i Tromsø, og eg vil gjerne bli valt inn saman med ei sterk SV-gruppe. Derfor skriv eg denne e-posten til deg. Eg håper du vil stemme på SV ved valet no i haust.

Tromsø er ein fantastisk by å bu i. Vi har eit spennande kulturliv, vi er ein open og inkluderande samfunn der dei fleste kan finne seg til rette. Men, vi har og store utfordringar i byen og kommunen. Desse håper vi i SV på di støtte til å gjere noko med.

Det er tre ting vi er spesielt opptatt av. Skolane, barnehagane og SFO er gode i Tromsø, men kan bli enno betre. Vi må ta godt vare på ungane våre. SV i Tromsø meiner derfor at vi må sørge for at klassane for dei aller minste ikkje blir for store. Eg vil jobbe for at vi skal ei ei norm om at lærarane som hovudregel ikkje skal ha ansvar for meir enn 15 elevar. Vi må sørge for at alle lærer å lese å skrive så tidleg som muleg.

Den andre store utfordringa er å sørge for at bussane går oftare og blir billigare å bruke i Tromsø. Det er eit viktig klimatiltak, men det er og viktig for å gjere byen attraktiv for studentane og for at alle dei som ikkje har bil skal få eit godt transporttilbod. I tillegg må vi sørge for gode og samanhengande sykkelvegar i byen.

Den tredje store utfordringa er å klare å utvikle næringslivet i Tromsø. Det nyttar ikkje med skolar, bussar og eit godt kulturliv om det ikkje er gode arbeidsplassar i byen. Eg trur kommunen kan gjere meir for å legge til rette for at all den kunsnkapen som finst på Universitetet i større grad blir utnytta til å starte nye bedrifter.

Eg håper på din stemme og di støtte i dette arbeidet, og at du derfor stemmer SV ved valet. Vi er eit godt lag. Gunhild Johansen er ein dyktig varaordførar, og ho må få fortsette som det. Saman med meg på toppen av lista har vi ellers Ingrid Kielland, Terje Håkstad, Suzanne Heide og Jens Revold. Alle folk med kapasitet, kunnskap og engasjement. På dei to meiningsmålingane i dag i VG og iTromsø mangla SV henholdsvis 29 og 186 stemmer på det neste mandatet. Alle stemmer tel og er viktige!

Er du interessert i å finne ut meir om kva eg tenkjer, kan du lese til augo blir store og firkanta på bloggen min, www.skogholt.org eller send meg ein e-post så skal eg svare etter beste evne. Eg blir og veldig glad om du sender denne e-posten vidare, gjerne med ei personleg anbefaling om å stemme på SV.

Uansett, gode venn, bruk stemmeretten din ved valet.

, via Wikimedia Commons»]

Mange av sentrumsskolane i Tromsø har for mange elevar i kvar klasse. Foto: Snurre86 (Own work) [GFDL (www.gnu.org/copyleft/fdl.html) or CC-BY-SA-3.0-2.5-2.0-1.0 (www.creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)

Dette må vere hovudregelen, så kan det sjølvsagt vere tilgang på rom eller andre forhold som gjer det lurare å organisere på andre måter, men framleis må vi sørge for at ressursinnsatsen er tilsvarande som minst ein lærar på 15 elevar.

I snitt er det i underkant av 14 elevar per lærar i tromsøskolen. Men dette snittet skjuler store forskjellar, blant fordi vi har mange små skolar. I sentrumsskolane er det ofte større klasser. Det må vi få gjort noko med.

SVs skolepolitikk står i sterk kontrast til høgresida. Der Høgre meiner det skal vere «fritt» skoleval, meiner vi det er viktig at elevane går i lag på nærskolen sin. Det bygger samhald, kameratskap og legg grunnlaget for god læring. Sjølvsagt skal dei som har gode grunnar kunne få søke om å bytte skole, men det kan ikkje vere hovudregelen. Vi kan ikkje ha eit system i Tromsø som byggjer opp under sosiale skiller og klasse skiller. Det vil Høgre ha, gjennom å innføre «fritt» skoleval.

Der Høgre meiner at strengare testing og fleire karakterar er vegen å gå, meiner vi at der er læraren som er viktig. Det å skape god kollegalæring og trygge lærarrom med utveksling av erfaring er med på å bygge ein god skole.

I SV trur vi meir på å bygge folk opp, enn å rive ned.

I middelalderen vart Venezia ein av dei største, mektigaste og rikaste byane i verda. Ein av teoriane som prøver å forklare korfor, seier at Venezia skapte seg denne statusen gjennom å vere open for alle typar folk, alle typar yrker og dei mange ideane som oppstår i møtet mellom desse.

Tromsø kan lære av kva som har skapt suksess for byar før, og bruke på vår måte i vår samanheng. Eit av fellestrekka for suksessrike byar, før og no, er at dei er opne. Det vil seie at dei tek i mot nye idear og har eit miljø der idear kan settast ut i livet. Det er to delar av dette, det første er ideen, det andre miljøet for nyskaping. I SV er vi opptatt av å lage eit godt grunnlag for begge delar.

Idear oppstår i møtet mellom menneske, kultur og kunnskap. Menneske som har ulik kunnskap og ulik kultur. Tromsø er ein open by. Vi tar mot innvandrarar, søringar, nordlendingar, samar og asylsøkarar. Kommunen vår har allereie gjort mykje for at alle skal kjenne seg heime i byen vår. Vi har oppretta ein internasjonal skole, vi har vedtatt å bli ein del av forvaltningsområdet for samisk språk, og vi driv eit aktivt internasjonalt samarbeid, basert både på solidaritet og eigennytte.

Det er framleis ei utfordring å arbeide for at alle kjenner seg heime i byen. Dei som trur på noko anna enn den kristne guden må ha gudshus å gå. Vi må overvinne vår eiga frykt for det framande i og utanfor oss sjølve for å bygge vidare på dette. Det er forståeleg at ein er skeptisk til det som er framand og nytt. Men både som samfunn og som menneske har vi mykje å tene på prøve å forstå det som er nytt for oss. Det betyr likevel ikkje at vi skal godta alt.

Så må vi bygge møteplassar, der folk frå ulike bakgrunnar kan møtast, bli kjent med kvarandre og skape seg like mulegheiter til å lykkast. Først og fremst må vi bygge vidare på det som skjer i kulturlivet, idrettsorganisasjonane og resten av frivilligheita for å sørgje for at alle er velkomne der. Likevel er kanskje arbeidsplassen den viktigaste staden der folk møtes. Store arbeidsplassar i Tromsø som Universitetet og UNN er gode på å ta i bruk kompetansen frå mange ulike folk. Der trur vi mange har mykje å lære. Både i det offentlege og i det private bør vi sjå forbi framande namn, slik at vi kan sjå den kompetansen folk sit på.

Byen har mykje av rammeverket som skal til for at vi skal tiltrekke oss folk – dyktige og skapande folk frå landsdelen og frå verda. Vi treng desse folka.
Næringsforeninga hevdar vi vil kome til å trenge minst 2500 nye arbeidstakarar i byen. Dei må vi tiltrekke oss. Hans Olav Karde seier til siste nummer av Markant:

“Som andre, så tror jeg vi må jobbe for at vi skal fremstå som en attraktiv by å jobbe i, og jeg tror Tromsø vil være tjent med å markedsføre seg som en del av hele regionen vår. Dessuten tror jeg også Tromsø må tenke på bredde i tilbudet av arbeidsplasser. Kulturnæringen er et veldig godt eksempel på dette. Denne næringen representerer i seg selv mange arbeidsplasser, den tilbyr attraktive arbeidsplasser også for kvinner – og den bidrar til å gjøre byen og regionen mer attraktiv og spennende.”

Eg trur Karde har eit heilt sentralt poeng som underbygger behovet for å vere ein open og inklderande by.

Tromsø er ein kunnskapsby, vi har ei høgt utdanna befolkning, vi har dyktige fagarbeidarar og vi har viktige kunnskapsinstitusjonar. SV meiner vi kan bli enno betre på å ta i bruk denne kunnskapen, til beste for folk i byen og landsdelen. Saman med dyktige folk i Innovasjon Noreg, fylkeskommune, kommunen, Universitetet og forskningsinstitutta bør det vere muleg å bli enno betre på å spreie den kunnskapen som finst og ta den i bruk i nye og etablerte bedrifter. Utan kunnskapen frå Universitetet og institutta ville vi ikkje hatt ei gryande næring innan biotek eller IKT i Tromsø. Vi trur kommunen kan ta ei enno større rolle som tilretteleggar her.

Med utgangspunkt i kunnskapen i byen, med utgangspunkt i å vere den opne, inkluderande og tolerante byen er det muleg å få til å skape spennande nye bedrifter og vidareutvikle dei vi har. I Tromsø er det sterke miljø innafor bioteknologi, fjernteknologi og marine næringar. Desse er avhengige av tilrettelegging frå kommune.

SV vil vere leiande i å sørgje for at planprosessane i kommunen skal vere føreseielege og forståelege, og gjennom å sørgje for at vi alltid har areal tilgjengeleg for den som vil starte eller utvide ei bedrift. Kommunen må i enno større grad bli ein medspelar for dei som vil skape noko i Tromsø. Derfor vil vi opprette eit strategisk næringsselskap som kan vere ein reiskap for å legge betre til rette for næringslivet i Tromsø. Tromsø må ta godt vare på og ta godt i mot både gründarar og etablerte bedrifter.

Slik er vi med på å bygge byen og landsdelen for framtida.
Slik blir vi også rusta til å møte den internasjonale finanskrisa – med trygge arbeidsplassar, og ein god velferd for alle.

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Så har Tromsø fått ein borgarleg allianse. Høgre, Venstre og Frp har gått saman og publisert eit manifest som dei skal styre byen etter.

Dersom vi trekk frå alle honørord og det vi alle er samde om, så gjenstår to ting. 1. mistillit til kommunalt tilsette og tru på at private gjer alt betre og 2. skamlause overbod utan økonomisk dekning. Kven trur dei at dei lurer. Skal du kutte eigedomsskatten så blir det færre og dårlegare tenester frå kommunen.

• Fritt skoleval meiner eg vil føre til enno større skilnader mellom folk og skolane i Tromsø. Dei med størst ressursar vil vinne i kappløpet.
• Meir måling er ikkje rett retning og gå for å auke kvaliteten i skolen, meir og betre undervisning er det vi treng.
• Ein dyr parlamentarisk styreform gjev ikkje rom for betre kommunale tenester
• Å fjerne eigedomsskatten vil føre til dårlegare skole, barnehagar og omsorg.
• Å seie tvert nei til vegprising betyr dårleg busstilbod og dårleg vedlikehald av bil og sykkelvegar.