Aleksei Navalny er blitt ein av leiarane for opposisjonen i Russland. Han vart kjent gjennom bloggen sin. Foto: Alexey Yushenkov/Wikipedia

Det skjer mykje spennande i Russland for tida, og det kan vere verd å halde seg nokonlunde orientert. Her er nokre lesetips.

Etter eit parlamentsval som fråtok maktpariet «Sameinte Russland» det to tredjedels fleirtalet dei hadde, er det mange som hevdar at det likevel var mykje valjuks. Stemmetal frå mellom anna Tsjetsjenia på 99% for Putin sitt parti er eit godt døme på dette. Finansminister Kudrin gjekk av i september etter ein konflikt med Medvedev, og han seier til Associated Press:

«Without the acknowledgment that the parliamentary election was unfair, the fairness of the presidential vote will be thrown into doubt, irrespective of how honest it might be,» 

Mange meiner dette er eit spel for at protestane skal bli redusert i omfang. Alexei Navalny er blitt ein av leiarane for denne nye opposisjonsrørsla, og seier i same artikkelen:

«I’m convinced that the main strategy of the Kremlin in the coming months would be neutralizing protests by the usual deceit and bribes,» Alexei Navalny, a corruption-fighting lawyer and popular blogger who has become a leading figure in the protest movement, said in remarks posted on his blog.

Navalny er ein interessant person. Han har blitt kjent gjennom bloggen sin, og og det var han som døypte om «Sameinte Russland» til «Partiet for kjeltringar og tjuvar», ei namn som har sett seg fast i medvetet til folk i Russland. Han har blitt intervjua av B. Akunin (eigentleg Grigory Shalvovich Chkhartishvili) om kva han meiner og står for politisk. Du kan finne intervjuet omsett til engelsk her, og den russiske originalen her. Har du forøvrig ikkje lest bøkene til Akunin har du mykje å gled deg til. Sein attenhundretalskrim frå Russland med superdetektiven Erast Fandorin i hovudrolla er underhaldande, spennande og handlar om mange av dei konfliktene som har forma også dagens Russland. I innleiinga til intervjuet med Navalny skriv Akunin:

Aleksei Navalny is the most exciting political figure of recent times. More specifically, he is the only authentic politician in Russia today. Nevertheless, many view him differently, some admire him, and others hate him. Some are very critical, while others are perplexed. My opinion of Aleksei Navalny has evolved in a typical manner. At first, I thought he was simply wonderful, because he has this great story- A young lawyer goes out on his own, and while keeping within the law defies corruption, leaving the huge system cowering, with its tail between its legs

A huge turning point for me however, was his taking part in the “Russian March”. Is this guy a nationalist? Or an unprincipled populist? Perhaps he’s simply soft in the head? If that’s true, any increase in his popularity could be dangerous. I look at this young politician thinking that, just like Bulgakov’s Sharik, “this owl must be explained”.

Eg rår til at du les heile intervjuet, reknar med at framhaldet blir omsett etter kvart.

The Russia Blog skriv interessant om kven dei som har demonstrert i Moskva og andre byar er, og ikkje minst om korfor Putin og Medvedev ikkje er redde dei:

‘…the only thing that the protesters seem to have in common is a deep loathing for all things political, including all political leaders and all political parties. This contempt is not reserved just for Putin and United Russia. It assails the very notion of politics as careful social management or, to use Max Weber’s words, as ‘the strong and slow boring of hard boards, managed with both passion and perspective.’

Minst like interessant er det å lese The Jamestown Foundation sin artikkel her om same tema, men med ein litt anna vinkel.

På same nettstaden finn vi og denne artikkelen. Der hevdar dei at ein av grunnane til at det ikkje vart brukt vald mot demonstrantane i Moskva er at så mange i den russiske eliten har pengane sine i utlandet:

This evacuation of money by Putin’s elites constitutes a financial guarantee against repressions because few of the owners of mansions in London or dachas in Sardinia would want to be implicated in a forceful crackdown. The protesters have discovered this weakness that makes Putin’s regime as much quasi-authoritarian as it is pseudo-democratic, so the fear factor has all but evaporated. (…) He [Putin] counts on the fact that the list of candidates does not feature a single credible alternative, but his pyramid of power cannot stand on the crumbling personal credibility of the leader who fears making a public appearance because of the prospect of booing.

Kanskje endeleg ein positiv ting med den store kapitalflukta frå Russland?

Men det russiske styret blir ikkje berre utfordra av middelklassa i Moskva. Vi glømmer ofte at Russland ikkje berre er russisk, men samansett av mange nasjonalitetar. Den største ikkje-russiske gruppa er tartarane.

The ethnic conflict in Tatarstan started in June 2011, when activists of the organization Russian Language in the Schools of Tatarstan protested against what they regard as an overly high representation of Tatar language classes in the republic’s schools. The Russian activists complained that Tatar language hours were increased at the expense of the Russian language, meaning that ethnic Russians end up learning Russian in programs designed for non-native Russian speakers, such as ethnic Tatars. http://www.jamestown.org/programs/edm/single/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=38836&cHash=0e1a9aa3fe393aa482b5bd2ec3f83a5c

Dette er berre ei av svært mange spenningar som rir Russland og utfordrar styresmaktene der. Du har store regionale motsetnadar, du har språk, religion og økonomi. Men du har og ei folketalsutvikling som skaper store utfordringar. Nokre spådomar seier at Russland vil hamne under 100 millionar menneske om ikkje aå alt for lenge. Ein måte å sjå denne utfordringa på er slik :

Russia has no conscript-age young men left to recruit, Russia’s chief of the General Staff complained on Thursday. The current conscript service crisis in the Russian Armed Forces is mainly due to demographic decline, bullying and brutal treatment of conscripts. General Nikolai Makarov said only 11.7% of young men aged 18-27 were eligible for the army service but 60% of them had health problems and could not be drafted under law.

Hovudgrunnen til nedgangen i folketal er nok høg dødlegheit og låge fødselstal, men ein viktig del er og at svært mange vandrar ut av Russland. I ein perioden har dette blitt vegd opp av russisk innvandring frå tidlegare sovjetrepublikkar. Men den innvandringa er ikkje lenger så stor.

Dette er nok ei litt viktigare og meir relevant utfordring for Russland enn at dei ikkje maktar å få inn fleire soldatar i den kjøttkverna som den russiske hæren er:

Russian graduate students prefer just about any small, unknown laboratory in Europe over the brand-new Russian scientific complex [Skolkovo]. “A stable trend has been established: 100% of working young people who get the opportunity to work abroad leave Russia,” said one scientific analyst. “If a young researcher gets the opportunity to enter the international arena, he or she will do it.”

Eg veit ikkje kven som vil ende opp med makta i Russland, men tvingar du meg å vedde set eg kronene mine på Putin. Men, uansett kven det blir, utfordringane er så store at eg trur vi kan kalle dei problem.

Blått godteri kan ha ei tiltalande overflate, akkurat som blå politikk. Foto: Colemama/Flickr

Det er fristande med ei sterk blåfarge. Anten det er den blå nonstopen på pepparkakehuset eller fridomspratet frå dei blå partia.

Blå tilsettingsfarger i godteri og anna mat vart lovleg i Noreg i 2002. Då vart eit EU-direktiv om dette gjeldande, før hadde norske helsestyresmakter sagt nei til dette. Vi fekk med andre ord fridom til å velje blått, E133 briljantblåt. Det kan gje allergiske reaksjonar, og hyperaktive barn bør ikkje få i seg stoffet. Nokre meiner og at det kan vere kreftframkallande.

Så vi har altså fått denne fridomen til å velje oss blått godteri med usikker helseeffekt. Dette er den typiske blå fridomen.

Og,  det er same typen fridom dei no planlegg å gje oss i Tromsø no framover. Vi skal få fridomen til å velje blant fleire private tilbod i til dømes eldreomsorgen. Kva vinn vi på det. Eg meiner det gjev oss same fridomen som moglegheita til å velje blått godteri gav oss.

Vi får lov til å ta overflatiske val, vi får lov til å ta diskusjonar om godteri med ungane våre og diskusjonar om kva omsorgsselskap vi vil ha.

Men blir dette ein samtale om korleis vi kan ha god ernæring, korleis vi kan utvikle eldreomsorgen. Fridom handlar om mykje meir enn overflatiske val. Det handlar om tryggleik for jobb og inntekt, tryggleik for hjelp når du treng, tryggleik for eit samfunn som bryr seg. Det er mykje som enno kan bli betre i Noreg.

Men, det blir ikkje betre gjennom at den private rikdomen veks, medan det offentlege blir fattigare. Det blir ikkje betre gjennom at skattane blir sett ned.

Det blir betre om vi løftar i lag.

For min del oppfattar eg både blå politikk og blått godteri som negative for folkehelsa, og sluttar meg til sitatet nedanunder frå Aftenposten. Tolk gjerne blå politikk inn i blått godteri

Blått godteri bør man unngå. Hvis alle sluttet å kjøpe for eksempel blått godteri, ville produsenten også slutte å lage det, sier Soot-Ryen. 

Du får denne eposten fordi du på eit eller anna tidspunkt har havna i adresselista mi. Eg stiller til val til kommunestyret i Tromsø, og eg vil gjerne bli valt inn saman med ei sterk SV-gruppe. Derfor skriv eg denne e-posten til deg. Eg håper du vil stemme på SV ved valet no i haust.

Tromsø er ein fantastisk by å bu i. Vi har eit spennande kulturliv, vi er ein open og inkluderande samfunn der dei fleste kan finne seg til rette. Men, vi har og store utfordringar i byen og kommunen. Desse håper vi i SV på di støtte til å gjere noko med.

Det er tre ting vi er spesielt opptatt av. Skolane, barnehagane og SFO er gode i Tromsø, men kan bli enno betre. Vi må ta godt vare på ungane våre. SV i Tromsø meiner derfor at vi må sørge for at klassane for dei aller minste ikkje blir for store. Eg vil jobbe for at vi skal ei ei norm om at lærarane som hovudregel ikkje skal ha ansvar for meir enn 15 elevar. Vi må sørge for at alle lærer å lese å skrive så tidleg som muleg.

Den andre store utfordringa er å sørge for at bussane går oftare og blir billigare å bruke i Tromsø. Det er eit viktig klimatiltak, men det er og viktig for å gjere byen attraktiv for studentane og for at alle dei som ikkje har bil skal få eit godt transporttilbod. I tillegg må vi sørge for gode og samanhengande sykkelvegar i byen.

Den tredje store utfordringa er å klare å utvikle næringslivet i Tromsø. Det nyttar ikkje med skolar, bussar og eit godt kulturliv om det ikkje er gode arbeidsplassar i byen. Eg trur kommunen kan gjere meir for å legge til rette for at all den kunsnkapen som finst på Universitetet i større grad blir utnytta til å starte nye bedrifter.

Eg håper på din stemme og di støtte i dette arbeidet, og at du derfor stemmer SV ved valet. Vi er eit godt lag. Gunhild Johansen er ein dyktig varaordførar, og ho må få fortsette som det. Saman med meg på toppen av lista har vi ellers Ingrid Kielland, Terje Håkstad, Suzanne Heide og Jens Revold. Alle folk med kapasitet, kunnskap og engasjement. På dei to meiningsmålingane i dag i VG og iTromsø mangla SV henholdsvis 29 og 186 stemmer på det neste mandatet. Alle stemmer tel og er viktige!

Er du interessert i å finne ut meir om kva eg tenkjer, kan du lese til augo blir store og firkanta på bloggen min, www.skogholt.org eller send meg ein e-post så skal eg svare etter beste evne. Eg blir og veldig glad om du sender denne e-posten vidare, gjerne med ei personleg anbefaling om å stemme på SV.

Uansett, gode venn, bruk stemmeretten din ved valet.

Kan det vere denne Høgre ikkje vil ha?

Angela Merkel er kjedleg men trygg. Foto: Wikipedia Commons/http://de.wikipedia.org/wiki/Benutzer:א

Valet i Tyskland fekk på mange måtar det motsette resultatet av valet i Noreg, høgresida vann, men dei grønne og raude partia hadde framgang. Då er resultatet i Noreg trass alt det beste, sjølv om det er sår i SV-hjartet mitt enno.

Det partiet i Tyskland som står SV nærmast er Die Linke. Dette er eit parti som er fusjonert av utbrytarar frå sosialdemokratiet i vest og det gamle kommunistpartiet i aust. Det er ikkje mykje att av det gamle kommunistpartiet sin politikk (heldigvis). Die Linke har profilert seg på krigsmotstand, velferd og rettferd.  Ser vi derimot på fordelingane av røystene i aust og vest så er det ekstremt tydelege skilnader.

Det er ikkje vanskeleg å sjå kor grensene til det gamle DDR gjekk på dette kartet som viser valresultatet til Die Linke. Mørkare lilla er eit betre resultat. Kjelde: Frankfurter Algeime

Bård Vegar Solhjell skriv på bloggen sin:

Det tyske valet viser kor vanskeleg det kan vere å vere juniorpartner i ei Regjering utan å ha topposisjonen. Sjølv eit stort sosialdemokratisk parti slit i ein sånn situasjon, ikkje berre SV. Men SPD sin tilbakegang er ulik SV sin.

SV tapte til AP, ikkje til utfordrarane på utsida (Rødt og Venstre). SPD tapte derimot til den raudare og grønare opposisjonen.

I Tyskland framsto og Angela Merkel som den einaste reelle kanslarkandidaten, litt som Stoltenberg var den einaste reelle statsministerkandidaten i Noreg ved valet no. Han framsto med karisma og tyngde. Tyngde har Merkel og, men kanskje ikkje så mykje karisma?

Isn’t Angela Merkel’s lack of charisma amazing? A friend and I recently went down the list of G20 leaders and concluded that she was the single most boring individual on it. It’s sort of awesome that someone so utterly dull can be elected the leader of a major liberal democracy in the 21st century. And not just once, but twice! Fantastic!

Skreiv Douglas Muir på bloggen «A fistful of Euros» Det kan jo vere godt å vite for nokon og einkvar. Kjedeleg kan vere bra. Alle rapportane tyder på at valkampen i Tyskland har vore kjedeleg. Jörg Wolf i «The Atlantic Review» meiner Tyskland treng ein Obama. Han seier at tyskarane var veldig interessert i valkampen i USA, men liten interesse for eige val. Han siterer ein artikkel frå «The New York Times»:

The voter apathy is well documented. The polling company Forsa said that 84 percent of the more than 1,000 people they surveyed recently found the election boring. Of those, 38 percent said the campaign was “absolutely not interesting and exciting,” versus 46 percent who found it somewhat uninteresting and unexciting. Only 1 percent found it “very interesting and exciting.”

Eit lite kjent faktum om det tyske valet er at aldri før har det vore så mange førstegongsveljarar som i år. Det hadde ikkje eg trudd, vi høyrer så mykje om låge fødselstal og forgubbing i Tyskland. Men «der Standart» skriv:

Noch nie zuvor waren in Deutschland so viele Erstwähler zur Bundestagswahl aufgerufen wie in diesem Jahr. Nach Angaben des Bundeswahlleiters können am 27. September rund 3,5 Millionen Deutsche erstmals ihre Stimme abgeben.

Kanskje kan dette vere noko av grunnen til at Dei Grønne og Die Linke gjorde det så bra?

Dette valet viser at Europa ikkje er i ferd med å gå mot venstre, slik ein kanskje kunne trudd i etterkant av finanskrisa. Høgresida styrer no dei fleste store landa (Italia, Tyskland, Frankrike, Polen) eller er i ferd med å kunne vinne neste val (Storbritannia).

Det interessante spørsmålet etter valet i Tyskland og ein sannsynleg siger for høgresida i Storbritannia er; kva konsekvensar får dette for EU?

Eg trur dette vil føre til meir proteksjonisme på vegne av dei store selskapa og meir liberalisering  for den vanlege mann. Kva trur du? Kommenter gjerne.

Dagbladet skriv om valet her.

Kristin Halvorsen kan gjere ein fantastisk jobb som kunnskapsminister, noko ho brenn for. Foto: Harry Wad

Valet er over, og veljarane har talt. Det var godt at det framleis blir raud-grønt fleirtal i landet, men resultatet til SV plagar meg. Eg synst det er trist at ikkje miljø vart ei viktigare sak i valkampen. Eg trur likevel vi skal innrømme at vi og kunne gjort ting annleis. Kanskje ikkje i valkampen. Eg synst heile partiet har gjort ein svært god valkamp. Derimot trur eg vi har gjort ein del strategiske feilval ikkje berre i denne stortingsperioden, men over lengre tid.

Det største feilen vi har gjort er at vi har blitt for snevre i satsingsområdane og prioriteringane. Eg er samd i at miljø og utdanning er dei to største oppgåvene og utfordringane partiet står overfor, men desse sakene er ikkje nok til å bli eit stort parti. Heller ikkje den viktige saka fattigdomsbekjemping er nok.

SV har vore svakt på to heilt sentrale politikkområde som vi må vere gode på for å kunne bli eit parti som varierer mellom 15 og 20 prosent heller enn eit parti som varierer mellom fem og ti prosent. Dei to tema som må bli eit satsingsområde framover er arbeidsplassar/næringsutvikling og helse/omsorg. Utan at partiet har stor truverd på desse områda kan SV aldri bli eit stort parti. Den nye stortingsgruppa har spennande kompetanse som kan komme godt med. Alf Holmlid er ein spennande politikar som kan og har jobba mykje med næringsutvikling og miljø. Den kompetansen treng vi.

Derimot er det ingen som peikar seg ut på helse- og omsorgsområdet. Det må vi ta fatt i. Eg håper og trur at Aksel Hagen og Heikki Holmås kan bygge seg opp på desse felta. Korleis må dette spegle seg i korleis posisjonane skal fordelast i SV.

Valet viser og at SV slit i det som har vore den sterkaste landsdelen for SV. Vi kan ikkje leve godt med eit så dårleg resultat i Nord-Noreg. Vi må jobbe med dei viktige sakene i landsdelen, og bygge opp gode folk som kan bere partiet framover.

Eg trur og at det vil vere rett for SV å gje opp finansministerposten. Kristin Halvorsen har gjort ein fantastisk jobb, men det strategisk grunnlaget for å velge den ministerposten er borte. Det var viktig for SV å vise at vi kunne styre økonomien. Eg har aldri tvilt, men mange andre har. No er den tvilen borte, og vi bør prioritere viktige sektorområde.

Draumen min er desse fem ministerpostane til SV i prioritert rekkefølgje:

1. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen
2. Miljøminister Erik Solheim
3. Fiskeri og kystminister Ellen Øseth
4. Arbeidsminister Audun Lysbakken
5. Likestillingsminister Gerd Bjørhovde/Kirsti Bergstø/Kjersti Markusson/Liv Hauknes

Bård Vegar Solhjell som parlamentarisk leiar og Heikki Holmås som leiar for helsekomiteen.

Dette kunne blitt eit svært spennande lag, med viktige og spennande politiske område.

Relevante nyheitsartiklar:

• Her er hestehandlane
• – Støre vil bli i UD
• SV er ribbet i nord
• Mot store endringer i regjeringen

Magnar Åmo og Jarle Adolfsen bemanna standen på Sjøvegan i dag. Olje var det temaet flest ville diskutere. Foto: Pål Julius Skogholt

Så var denne valkampen nesten over. Det gjenstår enno å ta nokre telefonar, sende nokre SMSar, men i hovudsak er det no slutt. I dag var eg på stand på Sjøvegan. det var hyggeleg. Det vart nye medlemmar i partiet og god stemning. God stemning blir det og av gode målingar. I dagens meiningsmåling i Nordlys var SV inne i Troms med eit direktemandat. 10,7% for SV. Det gjev ein liten opptur på slutten. Vi kan likevel ikkje vere trygge, det er små marginar.

Eg vil oppfordre alle til å ta telefonen fatt i ettermiddag og kveld. Fem telefonar til vennar og kjente som kan tenke seg å stemme SV kan vere det som skal til for å trygge mandatet.

Her er tre god argument du kan bruke:

1. SV sikrar ein god offentleg skole. Høgresida vil opne for private skolar. 1200 elevplassar i vidaregåande skole i Troms ønskte dei å privatisere ved forrige val. Det fekk SV stoppa den gongen, det skal vi gjere igjen. Vi såg nettopp ein konkurs i Tromsø av ein privat skole. No står elevane utan vitnemål. SV er tryggheit, høgrsida er utryggheit.

2. Ein stemme til SV er den beste oljevernberedskapen vi har. SV vil kjempe beinhardt mot oljeboring utanfor den vêrharde kysten vår. Det er berre SV som kan hindre oljeboring. Ap og Frp vil ha fleirtal på tinget. Utan at SV klarere å binde AP til maste i ei regjeringserklæring blir det fleirtal for oljeboring utanfor Loftoen, Vesterålen og Senja uavhengig av kva Venstre og Krf gjer.

3. Ein stemme til SV er ein stemme for at Noreg skal ta eit ansvar internasjonalt gjennom bistand og gjennom aktivt arbeid for ein god klimaavtale.

Vindmøller, tidevatn og solenergiteknologi skal gje 5000 arbeidsplassar i nord meiner SV. Foto: Ahn Quan

Medan fornybare energikjelder varnesten evig, er oljeressursane ei kortvarig glede. Goliatfeltet utanfor Finnmark rekk ikkje bli konfirmert før det er tomt. Dette er saman med klimaendringane og behovet for ny industri i Nord-Noreg grunnen til at SV i dag la fram ein plan for korleis vi kan skape minst 5000 nye arbeidsplassar i nord basert på fornybar energi.

Eg er alltid skeptisk til å talfeste kva det kan bli av arbeidsplassar om ein får til ei satsing, men denne gongen trur eg Audun Lysbakken som la fram forslaget frå SV sannsynlegvis har vore forsiktig i anslaget sitt. Allereie er det mange arbeidspalssar innafor alterntiv energi i nord, og poetensialet er stort – ikkje berre for energiproduksjon, men og industri basert på denne energien og produsksjon av installasjonane.

Alt i alt er dette ein spennande plan og eit godt svar frå SV på kva alternativet til olje er. Du kan lese SV sitt forslag her.

Bladet Tromsø skriv om saka her.

Havisen i Isfjorden på Grønland som bryt opp. Skal vi tru BBC er dette berre begynnelsen. Foto: Tim Norris

Torsdag 13. august hadde BBC ein reportasje som er skremmande. Vi har høyrt om at havisen i Arktis smeltar, vi har høyrt om isbrear på Grønland som kalvar og sprekk, men til no har i alle fall eg oppfatta at Antarktis har vore ganske stabilt. Det er ikkje lenger tilfelle.

BBC skriv på nettsidene sine :

«A study of satellite measurements of Pine Island glacier in west Antarctica reveals the surface of the ice is now dropping at a rate of up to 16m a year.»

Dette er alarmerande fordi det er når innlandsisen tar til å smelte at havet for alvor vil stige. Dette må få betydning for det norske valet. Det ville vere direkte uansvarleg å auke tempoet i den norske oljeutvinninga i ein slik situasjon. Vi kan med fordel spare hydrokarbonane på botn av havet, framfor på børsane. Sjølv om det gjekk godt det siste kvartalet.

Dersom du er opptatt av miljøet og opptatt av å hindre oljeutvinning utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for å ta vare på ei av dei viktigaste næringane i landsdelen – fiskeria – då er det berre eit alternativ. Det alternativet er SV.

Korfor SV, er ikkje Venstre og Krf og mot oljeutvinning?
Jo, det er dei, og all ære til dei for det. Det hjelp berre ikkje. Etter dette valet kjem Arbeidarpartiet og Frp til å ha fleirtal på Stortinget. Desse partia vil etter alle solemerker gå inn for oljeboring. Den einaste måten å bryte dette fleirtalet på er gjennom å binde Ap til masta i ei regjeringserklæring. Det er einaste måten å unngå fleirtal for oljeboring. Det betyr at sjølv om V og Krf skulle komme i regjering med Høgre, og få Høgre med seg på å seie nei til oljeboring vil fleirtalet av Ap og Frp kunne trumpe saka gjennom i Stortinget. Det einaste partiet som kan binde Ap til masta er SV.

Er du opptatt av miljø må du stemme SV ved dette valet. Forøvrig same konklusjon som professor Jørgen Randers på BI kom til i rapporten; «Partienes klimapolitikk 2005-2009 – løfter og leveranser». Til Morgenbladet seier Randers:

«- SV ønsker de riktige tingene på alle de områdene vi har blinket ut. Samtidig som de faktisk har styringsvilje. De andre ønsker mye av det samme, men de vil alle gå forsiktigere til verks.»

Valet er klart og valet er ditt.

——————————————

VG skriv om saka her

Brumlebass her

og  Steinar J. Olsen er innom temaet her.

Valet i Sør-Afrika gav ANC berre nesten to tredjedelar av røystene. Foto: Liv Marie Austrem

Men det er ingen tvil om at partileiaren for Democratic Alliance, den kvite Helen Zille feirar at hennar parti fekk 50.78% i Western Cape og overtar roret for denne provinsen, og på landsbasis auka DA med ca 5% til 16.37. Utbrytarpartiet frå ANC, COPE, endte opp med 7.62% og seier seg nøgd med det sidan dei er nye.

ANC feirar at dei fekk 66.0 % av stemmene i heile landet og kan styre vidare, nå med Jacob Zuma som president. 4% svikta ANC denne gongen, og hindra at ANC får 2/3 fleirtal i regjeringa. Eg har alltid vore ein stor ANC-fan, men dei har vore for mektige for lenge nå, og denne nedgangen er bra for å sikre demokratiet, tenkjer eg. Dermed kan dei heller ikkje endre grunnlova slik mange har frykta for at dei kunne finne på. ANC-tilhengjarane seier at ANC-regjeringa har ikkje gjort forsøk på å tukle med grunnlova tidlegare enda dei har hatt 2/3 fleirtal sidan 1994, så det behøvde ingen vere redde for. Skeptikarane kjente seg likevel ikkje trygge, for Jacob Zuma har meir enn ymta om at dødsstraff igjen kunne vere aktuelt, han har uttala seg negativt om at homofile har vanlege menneskerettar og han stiller spørsmål ved atmedia har lov å skrive kva-som-helst og  ’rettssystemet er så fritt og uavhengig som ein Gud’. I tillegg er det mange som ikkje greier tru på at Jacob Zuma er uskyldig i korrupsjon og valdtekt sjølv om sakene mot han vart henlagt.

- Nå må vi prøve lære oss å elske Zuma, sa ei dame eg snakka med. – Ein må jo elske presidenten sin.

Det er klart mange som elskar han, ikkje berre dei 5 konene hans, men tusenvis av trufaste fans møter opp og hyller han over alt der han ferdast. Han er ein antiintellektuell, folkeleg mann, flink til å lytte og snakke med folk og er svært karismatisk. Han kler seg ikkje i kvite snippar, og han ler høgt.  - Eg kjem ikkje til å slutte å le høgt og danse for det om eg blir president, har han sagt. Under apartheid var han leiar for ANC sin hemmelege etterretningsteneste, og han sat fengsla på Robben Island saman med Nelson Mandela i 10 år. Mandela støtta Zuma under valkampen, men Desmond Tutu har uttalt seg kritisk og sådd tvil om den nye presidenten sin integritet og moral. 

Eg håpar det blir god grunn til å elske han som president, og eg ynskjer han og dette fantastiske landet lykke til. Presidenten og regjeringa hans  har svære utfordringar:  arbeidsløyse, manglande utdanning og dårlege skolar, mangel på hus, hiv og AIDS, høg kriminalitet og ikkje minst korrupsjon. – Nå må dei slutte å danse og begynne å levere, sa ei gammal afrikansk dame til meg etter at ho hadde lagt stemmesedlen i urna.