Til stadigheit blir vi minna på korfor Nord-Noregbanen må byggast

Utklipp frå Nord24 den 11.01.24 Lenke til saka er: https://www.nord24.no/nye-eu-regler-kan-bli-kostnadsbombe-dramatisk/s/5-32-194099

I dag skriv Nordlys ein artikkel om at det vil bli dyrt å frakte fisk på trailer i framtida.

Hovudinnhaldet er at EU kjem til å stille krav om mindre utslepp av CO2 i transport i EU, og som vi veit går svært mykje av norsk fisk til EU, og din går mykje med trailer.

Frå artikkelen:

Fossil-trailere står for en svært stor andel av CO₂-utslippene i EU.

Det foreslås derfor nye EU-regler som vil gjøre det svært kostbart å fortsette transporten med fossildrevne trailere.

Det legges opp til en storstilt omlegging til hydrogen og elektrisitet, alternativt biogass, ifølge rapporten

Dette er ikkje eigentleg noko nytt. Vi har visst lenge at desse krava ville komme. Vi kan og vere ganske sikre på at det er ei stund til vi anten har batterielektriske eller hydrogendrivne trailerar med ei rekkevidde som gjer dei til ein effektiv måte å transportere varer til og frå EU.

Konsekvensen av desse krav kan bli svært alvorlege om vi ikkje har anna og alternativ transport. Det alternativet er jernbanen. Vi må forsterke og halde oppe kravet om at ein moderne bane med høg fart må byggast nordover, og det må skje no.

Tala viser at byvekstavtalen fungerer

Buss i Tromsø

Godt nytt år!

No er det omtrent eit år sidan det vart innført bompengar i Tromsø. Men vi har hatt tilgang på den statlege belønningsordninga lengre. Og i haust sørga SV for at den statlege finansieringa auka med 300 millionar. Eit år er innføringa viser tala at byvekstavtalen fungerer.

Aldri før har det reist så mange menneske med buss i Tromsø som i som i 2023. For 2023 viser dei foreløpige tala over 14 millionar busspassasjerar i Tromsø. Det er ein auke frå 12 millionar passasjerar i 2022.

For sykkel er det og ein formidabel auke. Tellepunktet i Breivika viser ein vekst på 11%, Tverrforbindelsen 26% og Tromsøbrua 26%. Desse tala er for perioden januar til september.

Tromsø har i utgangspunktet ein høg andel folk som går. Reisevaneundersøkinga frå 2022 viser ein gåandel på 25%, og observasjonane (her har vi ikkje veldig gode tal) tyder på ein ytterlegare auke i 2023.

Vi ser og ein nedgang i biltrafikken på 10%, med størst nedgang i rushtrafikken.

Vi kan med andre ord så langt konkludere med at det aller viktigaste målet med byvekstavtalen er oppfylt. Vi har fått ein meir miljøvenleg trafikk i Tromsø. Utsleppa går ned og sannsynlegvis auker folkehelsa og trivselen.

Dersom vi dukkar litt ned i tala er det verd å merke seg nokre ting. Stakkevollan/Borgtun, Bjerkaker og Kroken ligg høgast på kollektivbruk. Det er naturleg at bussbruken er høgast i dei bydelane som anten har relativt låge inntekter og/eller eit godt busstilbod. Høgast bilandel er det i bydelane Tromsdalen, Kvaløysletta og Hamna. Det kan ha samanheng med kollektivtilbodet, Hamna har for eksempel ei ganske treig linje til byen og avstand frå Sentrum/Breivika.

Det andre målet med byvekstavtalen er å skaffe pengar til investeringar i infrastruktur i Tromsø. Infrastruktur som skal støtte opp om miljømålet gjennom å legge til rette for gåande, syklande og bussreisande, men også gjere det enklare å bruke bilen for dei som må det. Her viser det seg at gjennomsnittskostnaden per passering i bomringen er blitt 2,7 kroner mindre enn planlagt (frå 6,9+ til 4,20).

Det er to grunnar til dette. Det eine er at det er blitt langt fleire el-bilar enn det analysen anslo på førehand, og det andre er at langt fleire passeringar skjer innafor timesregelen. Dette vil over tid føre til at det ikkje er pengar til alle prosjekta som er planlagt i byvekstavtalen.

Eg trur at det kan bli nødvendig å redusere elbilrabatten i bomringen. Men, eg meiner at det ikkje kan skje i år, og sannsynlegvis heller ikkje i 2025. Dersom vi skal gjere det må vi gje folk tid til å førebu seg og god tid til å områ seg. Mange har kjøpt elbil på grunn av bomringen, og dei må ha det forutsigbart i så stor grad som mogleg.

Uansett er det sannsynleg at vi må ta ein diskusjon om alle prosjekta i byvekstavtalen og sikre at vi prioriterer dei viktigaste prosjekta. SV si prioritering har heile tida vore prosjekt som gjer det enklare for bussen å komme fram, prosjekt som gjev trygge skolevegar og prosjekt som gjer det enklare å gå og sykle.

Vi kjem sikkert til å måtte diskutere kva prosjekt vi skal satse på mange gongar framover.

Du kan lese meir på Tenk Tromsø | Tenk Tromsø (tenktromso.no)

Melkøya, elektrifiseringa må stoppast

Det er fire grunnar at det for meg er utforståeleg at regjeringa no går inn for elektrifisering av Melkøya med straum frå land. Særleg når det etter pressekonferansen er tydeleg at regjeringa ikkje har ein tydeleg plan for produksjon av meir straum i Finnmark og Nord-Noreg.

Grunn 1. Vi har lagt bak oss ein sommar med hetebølge, flaumar og den varmaste månaden målt nokon sinne. Vêr er ikkje klima, men vi veit at med klimaendringane aukar risikoen for ekstremvêr av alle typar. Elektrifiseringa vil forlenge fossilperioden når det vi treng fokus på er korleis vi fasar ut avhengigheita våre av fossil energi.

Grunn 2: Stortinget har bede regjeringa vurdere karbonfangst- og lagring på Melkøya. Det har dei sikkert gjort, men at dei valde det vekk er uforståeleg. Ja, det ville blitt ei dyrare løysning, men det ville gjort det mogleg å drive vidare på Melkøya utan store klimautslepp eller enorme naturøydeleggingar som følgje av bygging av nye kraftlinjer. Det er og viktig at vi får i gang bygging av mange fleire karbonfangstanlegg. Desto fleire som blir bygd, jo meir kunnskap om det og billigare blir det. Equinor er eit selskap som har musklar til å bygge dette.

Grunn 3: Vi har ikkje ubegrensa mengdar straum. Når det går 400 megawatt til Melkøya blir det mykje mindre straum att til anna industri, og sannsynlegvis høgare prisar til oss som forbrukarar. Allereie i dagens situasjon er det titals bedrifter som har fått nei til sitt ønske om å kople seg til starumnettet i nord fordi vi manglar straum. Det er feil at fiskeindustrien i nord ikkje skal få utvikle seg, eller Tromsø kommune ikkje skal kunne utvikle Grøtsund hamn og industripark fordi vi skal oppretthalde gassproduksjonen i Barentshavet.

Grunn 4: Ja, vi treng å oppjustere straumnettet, men dei linjene som trengst for å få til elektrifiseringa av Melkøya vil føre til store naturøydeleggingar og komme i konflikt med reindrifta.

SV vil ha en byvekstavtale som gjer det raskt og trygt å ferdes i Tromsø

Illustrasjonsbilde av buss laga av KI-en Dall-e

I Tromsø er mange av vegane smale. Fortaua er enda smalare. Andre steder er det ingen fortau. Det fører til utrygge skolevegar, og til at det er vanskeleg å komme seg fram om vinteren for både køyretøy og folk. Medisinen for dette er at vi treng å bruke meir pengar på å sikre skolevegane våre, gjere det enklare å gå og sykle og sørge for at bussen går ofte til ein overkommeleg pris.

Dei siste tiåra er det gjort lite eller ingenting med transportsystemet i Tromsø, samstundes har folketalet auka kraftig og det er blitt fleire bilistar, syklistar og gåande på vegane våre. Det blir trangt, og vinterdrift og vedlikehald blir vanskelegare. Derfor treng vi eit krafttak for at dette skal bli betre. Ein byvekstavtale er eit slikt krafttak.

SV meiner at det aller viktigaste vi kan gjere er:

  1. Å oppretthalde og utvide busstilbodet i Tromsø
  2. Å sikre trygge skolevegar for ungane våre og at det skal vere trygt og lettvint for alle som går og syklar i Tromsø.
  3. Gjere vintervedlikehaldet betre for å sikre at bilar, syklande og gåande kjem seg fram, at det går an å komme seg på bussen, utan å skreve over meterhøge skavlar, og at du skal kunne gå med barnevogn utan å måtte gå midt i vegen.

Dette er sjølve basisen av det vi må få til med ein byvekstavtale. Men vi skal sjølvsagt gjere meir. Vi skal få i gang ein blå bybane. Den kan sjølvsagt høyrest litt råflott ut med båt over sunda våre – det er jo allereie bruer. Men bruene er ein barriere for alle som syklar og går. Det er bratt, fortaua er smale og skumle, og vintertid kan bruene vere dårleg brøyta. Ein blå bybane er svaret på denne utfordringa og eit alternativ til enorme investeringar for å løyse dette.

Vi skal bygge ny bussterminal i Giæverbukta. Giæverbukta er Nord-Noregs største kollektivknutepunkt med 760  bussavgangar dagleg og meir enn ein million reisande per år. Passasjerane og bussane treng enklare overgangar og færre rundar i rundkøyringa. Ein ny terminal vil føre til 40 000 færre køyrte kilometer per år for bussane.

Vi skal bygge nye vegar, kollektivfelt, fortau og sykkelvegar som gjer at alle kjem seg lettar fram i tromsøtrafikken – heile året. Vi skal transportere oss på ein annleis måte, slik at vi tar vare naturen og klimaet vårt for generasjonane som kjem etter oss.

Alt dette kostar pengar. Bompengane kan vi berre bruke til investeringar, derfor er statens bidrag så avgjerande for ein vellykka byvekstavtale. Mykje av dei pengane staten bidreg med kan brukast til drift. Drift vil seie vinterdrifta av vegane, fortaua og sykkelvegane våre, drift av ein blå bybane og å sikre hyppige bussavgangar og låge tromsøprisar på bussen.

Derfor er heller ikkje staten sitt tilbod nok. Tilbodet er på litt over 60 millionar meir i året enn det vi allereie får. Dei 92 millionane vi allereie har fått årleg går i alle hovudsak til å sikre låge billettprisar på bussane og hyppige avgangar. Tromsøs månadskort er blant de billigaste i landet. Men, prisstigninga gjer at det blir utfordrande å oppretthalde dagens tilbod og samtidig få til den forbetringa av vinterdrifta vi desperat treng. Å finansiere ein blå bybane blir vanskeleg. Eg meiner at staten sitt tilbod ikkje er i tråd med den avtalen regjeringa inngjekk med SV om statsbudsjettet for i år. Dette nivået handsamar Tromsø annleis enn Bergen, Trondheim og Jæren. Det er eit problem for regjeringa om SV ikkje kan stole på at dei inngåtte avtalane blir oppfylt av regjeringa.

Føresetnaden for bompengane og byvekstavtalen var at alle i Tromsø – uansett om du går, køyrer, syklar eller bussar skulle oppleve forbetringar. Det blir krevjande med dagens tilbod frå regjeringa.

Det går framover for lukka oppdrettsanlegg

Det er ikkje så alt for lenge til vi skal behandle ny kystsoneplan i Tromsø kommune. Forhåpentlegvis skal det skje på seinhausten i år ein gong. Du kan følgje framdrifta her.

Det blir sjølvsagt mange debattar i den samanhengen, men ei av dei aller viktigaste blir kva område som eventuelt skal settast av til oppdrettsnæringa og ikkje minst kva krav som skal stillast til oppdrettsnæringa for å få bruke fellesskapen sine område.

Eg har lenge argumentert for lukka oppdrettsanlegg og at kommunen må stille miljøkrav til næringa. Eg er derfor glad for at også regjeringa tar til å skjønne dette.

E24 skriv om den nye havbruksstrategien som er varsla frå fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen:

Blant virkemidlene som vurderes, er en ny stimuleringsordning for å sluse mer av dagens fjordoppdrett inn i lukkede anlegg.

Den nye ordningen er ikke besluttet ennå. Departementet har startet arbeidet med en innretning, og håper på en avklaring før sommeren.

– Vi ønsker en utvikling som også legger til rette for lukkede anlegg. Kundene krever stadig mer dokumentasjon på bærekraft og miljø, og selv om vi vet at norsk oppdrettslaks er noe av det sunneste du kan spise, er det stadig noen som overser det faktum, sier Ingebrigtsen.

Eg tenkjer dette er eit godt steg i rett retning, sjølv om eg meiner at dei ikkje går langt nok.

I Canada skal dei fase ut opne anlegg i British Columbia innan 2025 i følgje E24 og rundt Discovery Island allereie frå 2022. Det skjer etter press frå urfolk og miljøorganisasjonar. Eg trur det er lurt også fordi forbrukarane kjem til å krevje dette framover. Fiskeriministeren er inne på dette i sitt svar til E24:

– Dette er et isfjell som kommer drivende. Uten kunder blir det lite business. Hvis man ser hvor markedet beveger seg, med EU-taksonomi og dokumentasjonskrav, så tror jeg lukket oppdrett er noe som vil tvinge seg frem av seg selv, sier Ingebrigtsen.

Eg er heilt sikker på at dette kjem. Då er det viktig at vi set oss i førarsetet. At vi tar leiinga på utvikling av teknologien og sørger for at vi kan ha ei vidare utvikling av oppdrettsnæringa.