Kommunepolitikk,Politikk,Troms og Tromsø

Ei framtid for oppdrett i Tromsø?

Oppdrettsnæringa må gjere grunnleggande endringar om den skal ha ei framtid.
Bildet: Oppdrettsanlegg i Villa-gruppen, her i Nesseby kommune.
Foto: Marius Fiskum / www.fototopia.no

Det har blitt litt debatt om oppdrettsnæringa etter at kommunestyret i Tromsø gjorde sitt vedtak om å kun tillate oppdrett i lukka anlegg. Det er bra. Oppdrett er ei stor og viktig næring i Noreg og vi treng ein god debatt om korleis denne næringa kan halde fram med å vere viktig for Tromsø og Noreg framover, men på ein måte som er berekraftig og som gjev industriell utvikling.

La meg slå fast at vi sjølvsagt var klare over at det vedtaket vi gjorde ikkje ville få noko direkte verknad. Men, det må få følgjer for kystsoneplanen til Tromsø.

Kva skal så til for at oppdrettsnæringa skal ha ei framtid, ikkje berre i Tromsø, men langs heile kysten vår. Vi og næringa må løyse fire hovudproblem. 1. Vi må sørge for at næringa ikkje har utslepp av slam og andre stoff. 2. Vi må sørgje for å løyse lusproblema utan å bruke kjemikaliar. 3. Vi må sørgje for fôr som ikkje bidreg til avskoging i Amazonas eller kunne vore brukt direkte som menneskemat. 4. Vi må sørgje for anlegg som reduserer/fjernar rømming og genetisk forureining av villaksstammen.

Dette må vi gjere samstundes som dyrevelferden blir betre i næringa.

Konsekvensar for fjordane og ny teknologi

Eg trur dette lar seg løyse samstundes som vi kan få ei kraftig industriell utvikling i Noreg. Dersom dette ikkje blir løyst meiner eg det er klart at oppdrettsnæringa ikkje kan vekse meir, snarare må vi redusere omfanget. Dersom vi skal få til ei løysning er eg heller ikkje i tvil om at vi må stille strengare krav til næringa. Dei krava må komme frå kommunar, fylka og frå staten, men og frå oss som forbrukarar.

I vedtaket frå kommunestyret i Tromsø er det eit krav om lukka anlegg. Men poenget er ikkje lukking, poenget er å løyse problema. Per i dag ser lukka anlegg ut til å vere den beste løysninga, men dersom andre teknologiar løyser problema så er det sjølvsagt heilt fint.

Ein større industri

Men vi må kunne samle opp slammet etter for og avføring frå fisken. Det er i alle fall tre grunnar til det. 1. Det er eit forureiningsproblem, 2. Det inneheld store mengdar fosfor som er ein begrensa ressurs som vi må gjenvinne, og 3. det kan bli ein viktig råvare i anna produksjon. Det samsvarer med Norsk Industri sitt vegkart for norsk havbruksnæring der dei skriv: «Innen 2030 må oppdrett av laks skje med en teknologi som eliminerer problemene med lakselus, hindrer rømming og tar vare pa verdien av partikulart materiale.»

NBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) har rekna ut at vi har eit teoretisk potensiale for å produsere ein terrawatttime energi gjennom biogass frå slammet, altså omtrent ein tredjedel av norsk vindkraft. Dersom veksten i næringa skal fortsette aukar sjølvsagt potensialet. Etter biogassproduksjonen kan slammet brukast som gjødsel anten i landbruket, eller i produksjon av algar eller insekt som fôr til fisken. Det kan vere mange andre bruksområde som vi ikkje kjenner til i dag. Gjennom å tenke sirkulær økonomi i oppdrettsnæringa på denne måten kan vi skape større verdiar enn i dag, og samstundes bli meir bærekraftige og miljøvenlege.

Eg liker å samanlikne med norsk prosessindustri. Dei har klart ei liknande omstilling. Gjennom at det vart stilt miljøkrav har vi fått ein av verdas mest miljøvenlege industriar. Mykje av det som var avfall og forureining før er blitt ressursar i anna industri no.

Trur på oppdrettsnæringa, men dei treng press

Eg har kjempetru på dei som driv i oppdrettsnæringa vil klare det same. Eg har tru på innovasjonskrafta deira, og eg veit at dette ikkje er nye tankar, men ting som næringa jobbar med.

Men eg trur og at næringa går så økonomisk godt med dagens måte å produsere på, at presset for å endre seg må komme utanfrå. Vedtaket i Tromsø kommune er ein del av det presset, og eg trur næringa vil oppleve at om dei ikkje tar desse grepa no vil presset og problemet berre auke.

Så for å svare på spørsmålet i overskrifta. Ja, eg trur oppdrettsnæringa har ei stor framtid i Tromsø og i Noreg, men det krev at næringa gjer ein del grunnleggande endringar. Det vil kanskje redusere profitten på kort sikt, men vil sørge for at næringa vil overleve og blomstre på lang sikt.

 

Standard
Kommunepolitikk,Troms og Tromsø

Farlege skolevegar og breie sykkelvegar

Eg må innrømme at eg er overraska over at det er 18 årsgrense på sykkelvegane i Tromsø. Det kan i alle fall verke slik på kommentaren frå Tone Angell Jensen i Nordlys. Ho har valt å oversjå i alle fall to viktige fakta.

Det første er at det er alt for få gode sykkelvegar i Tromsø. Sykkelvegar som inviterer både barn og vaksne til å sykle. Eg skulle ønske at ho hadde rett, at det verkelg var sykkelautostradaer på kryss og tvers av øya, på fastlandet og på Kvaløya. Dessverre er det ikkje slik, men med Tenk Tromsø og sykkelsatsinga vil det bli betre både for vaksne og for ungar. For trygge sykkelvegar, fortau og gangvegar er kanskje det mest sentrale dersom vi vaksne skal tørre sende ungane våre ut i trafikken.

For det andre er trygge skolevegar noko av det aller viktigaste vi jobbar med i Tenk Tromsø. Det har no vore møter mellom alle skolane, FAUa og kommunen for å kartlegge skolevegane og kvar vi skal sette inn tiltak. Gjennom Tenk Tromsø skal vi bruke 300 millionar på trygge skolevegar i Tromsø.

Så kan eg vere samd med Jensen at alt dette sjølvsagt skulle vore gjort for lenge sidan. Alt for lenge har omsynet til buss, sykkel og gange blitt prioritert  etter omsynet til bilane. Det er vi i ferd med å endre.

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk,Miljø,Politikk

Heller satellitt enn bommar

I Tromsø har vi over lengre tid diskutert måtar å organisere bompengane på som gjer det billigare og enklare å få dette til enn å sette opp store bomportalar rundt i heile byen. Slik vil vi at meir av pengane vi betalar inn faktisk skal gå til trafikksikring, bussar, fortau og vegar. Fram til no har dette vore litt luftige tankar om at det sjølvsagt burde vere mogleg å få dette til. Men i går fekk i alle fall eg litt meir kjøtt på beina på dette.

Les og denne artikkelen i Nordlys.

I går hadde eg saman med folk frå Ap og Raudt eit møte med Autosim og Telespor. To tromsøbedrifter som mener dei har ei løysning for dette. Det går ut på å sette inn ein GPS-brikke i bilen. I første omgang tenkt kopla til OBD. Det er den kontakten som verkstaden brukar når dei koplar til bilen din for å diagnostisere den, og er ei tilkopling dei aller aller fleste bilane har. Denne brikken kommuniserer med ein sentral for å finne ut kva du skal betale. Dersom vi gjer det på denne måten kan vi oppnå fleire ting.

  1. Vi kan lage eit meir rettferdig betalingssystem. Vi vil ikkje lenger vere begrensa til kvar det er plass til å sette opp bommar ol. Det ville og vere mogleg å lage betalingsfrie område rundt skolar, barnehagar ol. Ein kan og gjere betalinga avhengig av køyrde kilometer og ikkje berre om du passerer ein bom eller ikkje.
  2. Vi slepp stygge bomportalar
  3. Vi kan bidra til å styrke næringslivet i Tromsø gjennom at dei får utfordrande og store oppgåver gjennom å bygge opp dette systemet.
  4. Vi kan få eit system som er billigare og enklare å sette opp og drifte.

Masse utfordringar

Det betyr sjølvsagt ikkje at eit slikt satellittbasert system vil vere utan utfordringar. Den aller største er at dette vil vere nybrotsarbeid, og som i alt nybrotsarbeid vil det bli gjort feil, ting vil ikkje fungere optimalt frå dag ein. Det vil kunne undergrave tilliten til systemet og undergrave finansieringa av ein byvekstavtale.

Vidare tenkjer eg dei viktigaste hindringane som må løysast er:

  1. Korleis handterer vi bilar som kjem utanfrå og ikkje har ein GPS-brikke i bilen? Skal dei sleppe å betale eller må vi ha ein type bom på innfartsvegane til byen?
  2. Korleis gjer vi det med bilar som er registrert i andre kommunar, korleis sikrar vi oss at dei og bidrar i systemet om og når desse bilane blir køyrt i Tromsø?
  3. Korleis sikrar vi personvernet? Ingen av oss vil vel at nokon skal vite kvar vi køyrer til ei kvar tid (sjølv om dei fleste av oss allereie gjev google eller apple all denne informasjonen). Det lar seg nok gjere om databehandlinga skjer i brikken og berre fakturainformasjon blir overført ut av bilen, men vi må vere sikre på at dette er i orden.

På mange måtar er Tromsø den perfekte plassen å teste ut dette systemet. Vi har lite gjennomgangstrafikk, noko som gjer mange av utfordringane mindre. Dei utfordringane vi har er eg ganske sikker på at lar seg løyse. Eg er litt meir usikker på om det lar seg løyse innafor den tidsramma vi har har. Vi har ikkje råd til å utsette ein byvekstavtale, først og fremst fordi vi er avhengigge av statlege pengar for å få til bussatsinga i Tromsø.

La meg gjerne høyre kva du meiner i kommentarfeltet.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard
Kommunepolitikk,Økonomi

Lang tid med for lite tran

Illustrasjonsbilde fra bygginga av nye Otium. Foto: tromsø kommune

Direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) i Nord-Norge, Stein Windfeldt, mener vi har tatt for mye tran. Dette fordi kommunestyrets flertall, etter forslag fra Ap, Rødt og SV, har vedtatt å innføre «Oslomodellen» i kontraktene mellom Tromsø kommune og kontraktspartnere. Innlegget fra Stein Windfeldt er fylt opp med dystre spådommer og varsler økonomisk krise for kommunen og slutt på oppdragene for lokale entreprenører.

Av Jarle Heitmann, Jens Ingvald Olsen og Pål Julius Skogholt, gruppeledere for Ap, Rødt og SV.

Windfeldt skriver at det er 180 kommuner som allerede har sluttet seg til et regelverk som alle parter er enige i. Det som er det riktige er at KS etter langvarige forhandlinger med blant annet Byggenæringens Landsforening(BNL) ikke har villet gå så langt som LO og mesteparten av byggebransjen vil. Store deler av bygge- og anleggsbransjen har imidlertid tilsluttet seg avtalen fordi den er bedre enn ingenting.

Nord-norsk debatt 5.9.18: Stein Windfelt – Når politikerne tar for mye tran

Oslo kommune har valgt å strekke seg litt lengere. Hovedforskjellen er antall ledd i kontraktskjeden, at lærlingekravet ikke kan fravikes, at det skal være 50% fagarbeidere, og at hovedregelen skal være fast ansatte. Når Windfeldt skriver at dette vil skape en situasjon som er umulig å gjennomføre er det enten fordi han ikke skjønner innholdet i Oslomodellen eller fordi han snakker mot bedre viten.

Oslo Kommune.no: Kort om de viktigste nye bestemmelsene i Oslomodellen

Antall ledd

Antall ledd i Oslomodellen innebærer at du som hoved- eller totalentreprenør kan sette bort en del av jobben til en underentreprenør, men denne kan ikke sette bort sin jobb videre til et bemanningsforetak slik som det i dag foregår i stor utstrekning. Om oppdraget er stort med en stor underentreprise på f.eks. rør kan man fint splitte sprinkel i en entreprise og resten i en, uten å bryte med avtalen, men man kan altså ikke sette bort mesteparten til ufaglærte løsarbeidere på korte kontrakter.

Nord- norsk debatt 7.9.18: Murmester Ottar Gohli og byggmester Kjell Skog – Tromsø sikrer seriøsitet og verdiskapning med nye regler

Windfeldt spør også hva det betyr at arbeidene «i all hovedsak» skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling? Svaret på dette er veldig enkelt: Det betyr at arbeidene i all hovedsak skal utføres av fast ansatte i minst 80% stilling…

Når han videre mener det er grunn til å være bekymret for at det skal være sanksjonsmuligheter mot de som bryter avtaleverket, og skriver at vi på grunn av dette vil skremme bort seriøse leverandører, tror vi dessverre at vi har en forskjellig oppfatning over hva som er en seriøs leverandør.

Bedrifter tar samfunnsansvar

Videre skriver Windfeldt at både kommunen og de lokale bedriftene vil kunne lide stort under den praksis som nå er tenkt innført. Det vi krever er at man skal ha 50% fagarbeidere, at i all hovedsak skal arbeid utføres av fast ansatte, og at du skal ta imot lærlinger. Hvis disse kravene er totalt umulige å oppnå for våre lokale entreprenører understreker det i enda større grad behovet for å begynne å stille krav, eller ta en slurk tran. Vi vet at det er mange lokale bedrifter i Tromsø som tar samfunnsansvar og et kjapt nettsøk blant 2 av de største medlemmene i EBA gir oss følgende verdier:

Bedrift nr 1: Jordnær, Utviklende, Personlig og Pålitelig

Bedrift nr 2: Vi alle bidrar til felleskapets beste med kompetanse og kapasitet for å bygge de gode byggene for å skape og trygge et effektivt og godt samfunn.

Basert på disse flotte utsagnene vil vi tro at det burde la seg gjøre å oppfylle våre krav.

Erfaringen fra Oslo gir foreløpig ingen signaler om økte kostnader fra noen avdelinger i følge prosjektleder for Oslomodellen. Denne skal evalueres nå i høst formelt og dette vil vi selvsagt følge tett, for å lære av feil og kopiere suksess.

Videre i sin kronikk skriver Windfeldt om delte entrepriser og budsjettsprekk på Tromstun for flere år siden, men dette har da ikke noe med innføring av Oslomodellen å gjøre.

HMS-kort

Oslo kommune har vært med å utvikle program for oppfølging ved bruk av HMS-kort. Dette er noe vi vil vurdere å innføre for å få kontroll på hvem som jobber også på våre byggeplasser. Oslo kommunes digitale kontrollsystem HMS-Reg er så effektivt at flere store riksentreprenører, bl.a EBAs største medlemsbedrift Veidekke, er i ferd med å ta dette i bruk på alle sine prosjekter, ikke bare der hvor Oslo kommune er oppdragsgiver.

Prosjektrisikoen Windfeldt skriver om vil medføre en styrking av lokale underentreprenører, ikke svekking, da man blir nødt til å velge seriøse underentreprenører tidlig i prosjektet. Vi ser i dag at det benyttes svært mye tilreisende underentreprenører og bemanningsbyrå. Seriøsitet og fagfolk i alle ledd vil også gi bedre kvalitet i prosessen og i bygget. Det å rette feil er dyrt.

Avslutningsvis skriver Stein Windfeldt at det ønskes dialog med medlemsbedriftene i EBA. Dette setter vi stor pris på, og vi har også fra talerstolen i kommunestyret tydelig signalisert at vi ønsker dialog med næringslivet slik at vi ikke ender opp med urimelige krav. Det vi ser for oss er møter hvor vi tar med oss hele bransjen, både opplæringskontor, fagforening og representanter både for entreprenører og underentreprenører. De signaler vi har fått hittil i denne saken er aldeles ikke så ensidig negativ som det fremstilles. Det kan nevnes at Stål Røed, konsernsjef i Skanska har uttalt seg positivt om Oslomodellen. I tillegg er Byggmesterforbundet, Norske murmestres landsforening, Opplæringskontorene og Fellesforbundet positiv, så det er ingen tvil om at de delene av bransjen som er under størst press på rekrutteringssiden ønsker dette velkommen. Vi minner også om stormøte i byggebransjen i Tromsø sist vinter hvor det brøt ut spontan applaus fra hele salen når vi varslet at vi ville innføre Oslomodellen.

Når vi altså har blitt beskyldt for å ta for mye tran, ser vi etter å ha lest bekymringene til Windfelt, at det er mange som har tatt for lite tran i mange år. Vi lover herved å følge opp jevnlig, vi vil sågar med glede, gjerne sammen med blant annet EBA, sørge for at hele bransjen får nok sunne tilskudd til å sikre et langt og sunt liv.

 

Standard
Kommunepolitikk,Politikk

Vårt forslag til budsjett for Tromsø kommune 2019

Det er få ting som er så skremmande og så artig som å foreslå budsjett for kommunen. Her kan som politikar foreslå alt det eg ønsker at kommunen skal gjere, samtidig har eg ansvaret for at ei milliardbedrift skal ha ein ansvarleg økonomi. Og, det er ikkje alltid dei to tinga går i hop.

I dag har samarbeidspartia, SV, Ap og Raudt, lagt fram vårt budsjett for Tromsø kommune. Du kan lese heile budsjettframlegget her. Administrasjonssjefen foreslo å gjere opp budsjettet med eit overskott på 117 millionar kroner. Vi vel å redusere dette til eit overskott på 40 millionar. Det gjer at vi finn rom til fleire viktige satsingar – og ikkje minst at vi kan reversere mange av dei kutta administrasjonssjefen foreslår.

Eg har jo nettopp tatt over som leiar i helse- og velferdskomiteen, og er utruleg glad for at vi har blitt samde om å satse fem millionar på rekruttering og kompetanseheving i sektoren. Det å gje rom for at dei dyktige fagfolka våre kan utvikle seg er viktig for kvaliteten i tenesta og for at det skal vere spennande å jobbe for Tromsø kommune.

Det er fleire ting som gler meg i dette budsjettframlegget. Vi foreslår at det framleis blir leirskole, det blir ikkje kutt i antal vaksne i SFO – og vi beheld søskenmoderasjonen. Vi godtar heller ikkje kutt i etter- og vidareutdanning for lærarar eller den såkalla effektiviseringa av skolane. Denne effektiviseringa er i realiteten kutt på dei pengane skolane har til å gje eit godt tilbod til elevane.

Det blir heller ikkje nedlegging av familiens hus på Langnes.

Administrasjonen har og foreslått kutt i vedlikehald av vegar, byrom og bygningar. Det ville ført til dårlegare snørydding, dårlegare trakking av skiløyper og meir forfall på bygningane våre. Det kunne vi ikkje vere med på. Vi har og framskynda bygginga av ny skole i Tromsdalen frå 2021 til 2019.

Vi kan og sette ned eigedomsskatten med 20 millionar, det blir 778 kroner per gjennomsnittshustand.

Så er det alltid med litt knip i magen at eg er med på å bruke meir pengar. Det gjer oss meir sårbare dersom det skjer noko i løøpet av året. Men, vi har over fleire år bygd opp eit disposisjonsfond som gjer at vi likevel har ein god buffer dersom noko skulle skje. Det gjev tryggleik, og mange av kutta som var foreslått var det heilt naudsynt å reversere.

 

Vil du få beskjed neste gong eg skriv på denne bloggen?

Skriv inn epostadressa di og trykk abonner

Standard