Categories
Klima Kollektivtrafikk Miljø

Klimautfordringar i Troms – våre eigne månelandingar

I Troms slapp vi i 2005 ut 837 tonn klimagassar. Den største kjelda i Troms er utslepp frå køyretøy, båtar og fly 377 tonn, av dette kom 206 tonn frå lette køyretøy i all hovudsak privatbilar. Industri og bergverk slapp ut 224 tonn og landbruket slapp ut 115 tonn. Dei tre største kjeldene utgjorde 75 prosent av alle utsleppa. Dersom vi skal gjere noko med klimaendringane er det desse tunge sektorane vi må gjere noko med.

Den aller største utfordringa i Troms er trafikken. Skal vi gjere jobben vår må vi finne vegar til meir miljøvenleg trafikk. Det er ingen veg utanom å redusere biltrafikken og finne meir miljøvenlege transportmåtar enn hurtigbåtane i fylket. Utfordringa er å gjere dette utan at transport blir for dyrt eller at folk får eit dårlegare tilbod enn i dag. Dette er ikkje lett. Vi må leite etter transportmåtar som gjev den einskilde fridom til å reise når han vil, og reise med ei fart og ein komfort som kan konkurrere med privatbil, hurtigbåt og fly. Heldigvis er dette ikkje umogleg, sjølv om løysingane kan vere visjonære.

Det finst mange teknologiske løysingar på dette – men eit av dei mest spennande prosjekta blir utvikla i USA av Skytran. Dette er ei løysing med skinnegåande og automatisert persontransport basert på magnetisk levitasjon. Dette er ein gammal teknologi, men nye gjennombrot har minska kostnadene. Det at løysinga er automatisert betyr at ein kan reise når ein vil utan å vere bunden av rutetabellar. Skytran kan nyttast både på korte og lengre reiser.

Køyretøya heng frå skinner seks meter oppe, og vil derfor ikkje oppta mykje plass, verken i byane eller på landsbygda. Skytran er ikkje eit tog, men små lette farkostar. Dette gjer prosjektet svært billig samanlikna med vegbygging eller høgfartstog. Løysinga kan nyttast både som interntransport i ein by eller over lengre avstandar. Hastigheita vil i alle tilfelle vere på 160 kilometer i timen. Farta kan aukast opp mot 250 kilometer i timen, men då aukar og energibruken. Ordninga vil i utgangspunktet vere lite berørt av snø og dårleg ver. Det er ingen vegar som må brøytast, det er ingen hjul som kan sette seg fast.

Den høge farta, og at reisene er ubundene av ein tidtabell betyr at eit godt utvikla nett i byane Harstad og Tromsø i stor grad kan eliminere behovet for privatbil. Mellom byar og tettstader i fylket vil ein kunne kutte ut det meste av bussar og privatbilar. I Troms vil ei linje mellom Tromsø og Harstad med sidelinje til Narvik og Finnsnes koste rundt ein milliard ut frå dei tala produsenten opererer med. Dersom vi no doblar prisen til to milliardar for godt mål er vi likevel innafor ei ramme som vil vere mogleg å få til. Prisen vil då vere omtrent det Lofast har kosta i dagens pengar. Ei slik linje vil gje reisetider på ca to timar mellom Tromsø og Harstad. Reisetid mellom Harstad og Narvik vil vere 45 minutt. Dette prosjektet vil binde saman Narvik og Harstad til ein arbeidsmarknad. Dette kan få store positive konsekvensar for busetting og næringsutvikling. Så kan vi sjå for oss ein andre etappe der det blir bygd ei linje til Alta. Det beste av alt er at ordninga går på straum, og ikkje slepp ut noko klimagassar.

Så er spørsmålet, korleis kan vi finansiere noko slikt som dette? To milliardar er ikkje småpengar. Ei mogleg kjelde er dei pengane som fylket i dag nyttar på Hurtigbåten mellom Tromsø og Harstad. Subsidiar pluss billettinntekter utgjer for denne ruta omlag 70 millionar i året. Det vil vi kunne legge inn i finansieringa. Men, dette er berre ein av fleire moglegheiter. Det viktigaste må vere å selje inn prosjektet overfor sentrale styresmakter. Vi må ha lov til å kunne forvente eit stort statleg bidrag til eit slikt prosjekt.
Eg er ingen teknolog og det finst kanskje gode grunnar for at eit slikt prosjekt som dette ikkje kan realiserat. Det viktigaste er likevel at om vi skal løyse klimautfordringane må vi tenkje utanfor dagens modellar. Vi må våge å tenkje nytt og lansere visjonære idear om vi skal kunne bevege oss framover.

Kanskje kan dette bli Troms sitt eiga månelandingsprosjekt?

 

[PS. Eg trur dei prisane eg skreiv om i denne bloggen er alt alt for låge for eit slikt prosjekt.]

Categories
Ikkje politikk Klima

Kiting, drakar og miljø

Ein av dei tingane eg skal starte med, ein eller annan gong er kiting. Det verkar heilt vidunderleg å segle over vidder og hav hengande etter ein slik drake.

Kite skiing in Kuopio Finland 2005 Opplevelsen må vere fantastisk. Det er noko heilt spesielt med å komme seg fram med stor fart utan bruk av motor.

Stor var derfor gleda mi når eg oppdaga at også reiarlag har oppdaga denne gleda. Tekninsk Ukeblad melder om at store skip har starta med kiting eller drakedrift.

Denne type drakar som eit hjelpemiddel i framdrifta av store frakteskip kan redusere bruken av olje til motorane med 15 til 35 prosent. Større effektivitet i framdrift fører og til mindre utslepp av klimagassar og NOx. Drakane kan gje ei drakraft på frå åtte til 32 tonn. Målet er å lage drakar med ei trekkraft på 250 tonn. Det er denne typen oppslag som gleder hjartet til ein teknologioptimist, og eg gler meg vilt og uhemma til eg kan sjå hurtigruta kome seglande opp langs kysten. Kanskje kan vikingane sine drakeskip endeleg få ein renesanse. Skal vi løyse klimautfordringane har også drakar ein plass.

Categories
Ikkje politikk Troms og Tromsø

Ein polekspedisjon

Endeleg kom snøen til Tromsø. Det var ikkje ein augneblink for tidleg, men når eg sykla heim frå arbeid i dag, då merka eg snøen. I byrjinga tenkte eg ikkje så mykje på det. Vi er jo van til at det er litt snø i gatene, men etterkvart vart det ei utfordring. Snøen pakka seg mellom hjul og skjerm.

Eg måtte stoppe kvart femte minutt og banke snøen laus. Etterkvart måtte eg grynne til opp til navet. Det gjekk saktare og saktare, men eigentleg var eg ganske nøgd. For mitt i all denne snøen tok eg til å få ei kjensle av polekspedisjon. Eg kjempa meg fram med tung sykkel gjennom snøen. Motstanden var hard, men det at det trass alt gjekk framover fekk fram den gode kjensla av å vere ein sterk mann som overvinn naturkreftane for å komme heim til kjerring og ungar. Det var derfor ein våt og kald, men ganske fornøyd mann som kom heim etter arbeid i dag. Den gode kjensla vara i eit par sekund. Der kom polkjempen, urmannen litt stolt over kor fort det trass alt gjekk. Ho eg bur saman med delte ikkje heilt den oppfatninga.

— Kor du vart av, skulle ikkje du lage middag, seier ho ganske spist

— Jo, svarte eg, men det var mykje snø, eg kjempa meg fram gjennom snødrivene. Kulturstien var verkeleg ei utfordring.

–Kulturstien, for ein tosk du er, i denne snøen. Ikkje rart du er sein!

Og når trappa var allereie var måkka (av andre enn eg) og middagen ferdig, ja då gjekk eg inn og åt middag med ein mindre bratt nakke enn eit halvt minutt tidlegare.

Categories
Skole Troms og Tromsø Vidaregåande

Kongsbakken 175 år

I går fylte Kongsbakken vidaregåande skole 175 år. Kongsbakken er ein av dei eldste utdanningsinstitusjonane i Nord-Noreg, og ein viktig institusjon. Her kan du sjå TV Tromsø sitt innslag frå feiringa, og les du vidare kan du lese delar av talen min.

Categories
Ikkje politikk

Datanerden i meg

Som den gode datanerden eg av og til er, har eg no gjort noko nytt. Eg har installert ei ny bloggprogramvare. Første gong eg har gjort noko slik. Artig å få det til. Dei gamle blogginnlegga mine finn du på blogg.skogholt.org, men eg håper å få flytta nokre av dei over hit snart. Skal og gjere eit forsøk på å gjere denne bloggen litt vakrare med tid.