Dagbladet har i dag ein artikkel om unge uføre. Det er ingen av oss som er glad for at mange ikkje er i stand til å jobbe. Dei aller fleste ønsker å bidra til samfunnet, og ikkje minst dei fleste ønskjer seg ein betydeleg betre økonomi enn det ein får gjennom uføretrygd. Det er viktig å huske på at det er 10 000 ulike grunnar til at 10 000 unge menneske er uføretrygda. Nokre på grunn av fysisk eller psykisk sjukdom, andre på grunn av skader dei har fått anten i arbeidslivet eller på anna måte.
Det er og viktig å huske at 10 000 menneske er eit stort tal, men det ergodt under ein prosent av den aktuelle gruppa. Dersom du stilte opp 100 tilfeldige menneske på gata, ville du blitt overraska dersom ein av dei hadde ei eller anna plage som gjorde det vanskeleg å jobbe. Det ville ikkje eg. Det er godt at vi har eit samfunn som tar ansvar for at vi ikkje skal ha fattige i dette landet. Som SVar er eg stolt over å vere representert av folk som Karin Andersen.
Sjølv om det er ei spesiell historie bak kvar einaste som er uføretrygda veit vi og ein del generelle trekk. Vi veit mellom anna at dei som ikkje gjennomfører vidaregåande skole i større grad enn andre blir uføretrygda i ung alder. Kanskje er grunnane til at dei ikkje gjennomfører skolen og grunnane til at dei blir uføre den same, men sannsynlegvis er det noko skolen kan gjere med det.
I Troms har vi tatt konsekvensen av dette, og satsar på at fleire skal komme seg gjennom skolen. Vi har til hausten fleire eigne program for skoletrøytte og andre som treng spesiell oppbakking. Desse tilboda gjev elevane mykje praksis i bedrift og lite teori på skolen. Vi gjennomfører og eit program for at fleire skal få læreplass tidleg. Dette er eg svært stolt av at vi har fått til.
I tillegg skal vi ha ein skikkeleg gjennomgang av alle hjelpetenstene i den vidaregåande skolen for å kunne gje eit enno betre tilbod til alle elevane. Målet er fleire som gjennomfører med bestått, og forhåpentlegvis færre unge uføretrygda.
Latterlig.
Man skal være STERKT handikappet for ikke å kunne bidra i det hele tatt når man er under 30. Hvor mange av disse tror du har havnet i situasjonen pga Cannabis, Alkohol og ren latskap?
Verden vil Bedras!
Jeg ikke!
Hei Peder
Spørsmålet vil ofte vere ikkje så mykje om alle kan, men om det finst arbeidsgjevarar som vil ha folk som berre kan bidra 20 til 50 prosent.
Jeg kjenner 3 av de som får trygd, 2 av dem i min familie.
Jeg kan garantere dere at det feiler de ingenting annet en at de er forbanne late og udugelige. De svindler på sin mor, sin familie og hele det Norske folk. På spørsmål om hvorfor ,svarer de blant annet: Jeg sluttet for at det var feil jobb for meg, det passer meg ikke å jobbe 8-4, Jeg likte ikke sjefen…
Hva i HEL……??!!
Man får den jobben man fortjener. Hele livet bygger man seg opp som person, å hvis du ikke får noe som passer deg, så…. ja Kanskje bynne å lete på en annen hylle, ELLER gjør deg kvalifisert til det som «passer» DEG!!
Hurra for deg, Pål!
og Peder: Syk er syk, uansett alder. Argumentene dine holder ikke. Hva med dem som har fått KOLS etter årevis med røyking? Diabetes 2? Hjerteinfarkt? Slag? Hva med dem som kjørte for fort og kolliderte? Eller var ukonsentrert bak rattet etter nattevakt? Eller har sterk angst etter årevis med seksuelt misbruk? Eller ble slått ned i drosjekøen? Kanskje sa han noe som var provoserende, kanskje ikke.
Dersom det at sykdommen i en grad er selvpåført skal hindre at man får hjelp, eliminerer du en stor del av de behandlingstrengende i helsevesenet! Heldigvis skal det ikke først fordeles skyld før man får hjelp.
Og det må nevnes at å bli erklært ufør ikke er gjort på et knips.
Det tar lang tid, og er ikke noe man kan erklære seg selv.
Flott at vidaregåande skole tar tak i dette. Skolen skal vere for elevane, ikkje omvendt, og for mange elevar passar det sikkert betre med meir praktisk orientert undervisning.
Eg støttar både Pål og Solveig sin tankegang her. Det hjelp ikkje å moralisere slik Peder Ås og Olsen gjer. Ein må da vende seg til ungdommen der dei er og handle ut frå deira verkelegheit.
Siden du har ansvaret for tannhelsetjensten i Troms,er det skrikende behov for tannlege i Kvænangen.Befolkninga må reise lange avstander, hvis dem skal til tannlege.Som du vet er det mange som går på trygd,i Kvænangen kommune.Så det blir en stor belastning økonomisk å reise lange avstander,for å få gjort noe med tennene.
Ja, det er ei kjempeutfordring å skaffe nok tannlegar, spesielt i distrikta, men også i Tromsø har vi hatt ein stor mangel lenge. Hovudproblemet er at vi i Noreg lenge har utdanna færre enn det har gått av med pensjon. No er det i ferd med å rette seg gjennom tannlegeutdanninga i Tromsø og aukande kapasitet i Bergen. Vi har jobba mykje med å rekruttere tannlegar frå utlandet og få dei framtidige tannlegane som blir utnytta i Tromsø til å jobbe hos oss. Eg håper og trur at dette skal vere med å løyse problema. Kanskje ikkje i morgon, men over tid