Uavgjort – og gratulerer til Universitetet

Dette har vore ei strålande helg. Det starta på fredagen. Då feira Universitetet i Tromsø at det var 40 år sidan Stortinget sa ja til å starte opp. Det er ingen tvil om at Universitetet har betydd enormt mykje for Tromsø og for landsdelen. Men det viktigaste med eit Universitet er undervisninga og forskinga. Det er derfor utruleg bra at Universitetet kan melde om ny rekord i talet på doktorandar i jubileumsåret. Gratulerer til alle som har vore med på å bygd opp denne fantastiske kunnskapsinstitusjonen.

Laurdagen var like bra, men av meir personlege grunnar. Sola skein, det var ein fantastisk vinterdag og ungane imponerer stadig meir på ski. Få ting kan konkurrere med å vere ein stolt far når sola varmar i bakkane.

Til sist då søndagen. Det såg lenge ut til å bli ein nedtur. Lillestrøm tok tidleg leiinga, men gutan spelte godt og fekk til ei velfortent utlikning. Det burde vore siger, men når Liverpool vann så vart det likevel ein OK dag.

Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen – lotto uten gevinst?

Saman med leiaren i Nordland SV sendte eg ut denne pressemeldinga i dag:

Lederene i Nordland SV og Troms SV reagerer skarpt på Statoilhydrosjef Helge Lund sitt utspill i Dagens Næringsliv i dag. Lund hevder at det er hans demokratiske rett å bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen.

StatoilHydro er et aksjeselskap. I et aksjeselskap er det eierene som avgjør. Den største eieren i StatoilHydro har gjennom Soria Moriaerklæringa sagt klart fra om at det ikke skal bores etter olje utenfor Lofoten og Vesterålen. — Vi reagerer sterkt på at Lund på denne måten setter StatoilHydro sine økonomiske lyster høyere enn de demokratiske organene i Norge, det sier Marit Tennfjord, leder i Nordland SV og Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV.

Det å sette i gang oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen er et sjansespill. Sjansen for å tjene penger på olje blir overordnet miljø, klima og hensynet til fiskerinæringen og turismen. Statens Forurensingstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har frarådet oljevirksomhet på 31 av de 34 aktuelle blokkene i Nordsjøen. I tillegg til de begrensingene som ligger i forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er ikke lenge siden Statfjord A hadde et stort utslipp (4.000 tonn råolje) som det mirakuløst gikk bra med. Ikke gitt at det samme skjer i nord. –Vi har da også røffere klima å handskes med i slike situasjoner. Vi vil ikke spille lotto med miljøet i nord, sier Skogholt og Tennfjord

De to fylkeslederene i SV ber regjeringa si tydelig i fra om at StatoilHydro ikke skal legge planer for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. De hevder at det er mye større sjanse for at det blir lite fisk enn lite penger i Norge. — Da må vi faktisk ta mest hensyn til det vi har lita av, sier de to.

Lund viser til Snøhvit og ringvirkningene for Hammerfest og Finnmark. Snøhvit søkte om utslippstillatelse for 15.000 tonn CO2 til fakling. Det var altfor lite. Man søkte så om en ny tillatelse på 200.000 tonn. Oljenæringa har dessverre vist at de ikke er til å stole på i miljøsaka. StatoilHydro har langt å gå før løftene om ei trygg oljeutvinning blir til å stole på.

Framtida til Tromsø maritime skole

Dei maritime næringane er viktige i Troms. I fylket vårt var det i 2005 1230 personar tilsatt innafor sjøfart, og dei 44 tromsbedriftene omsette for over ein milliard. Dette er viktige arbeidsplassar for fylket vårt og dette er viktige bedrifter i fylket vårt. Ei av dei viktigaste forutsetningane for vidare utvikling er tilgang til kompetent arbeidskraft. Derfor skal Troms fylkeskommune i overskueleg framtid drive maritim utdanning på Rambergan i Tromsø.

Tromsø maritime skole er den viktigaste institusjonen i Troms for å kunne skaffe denne arbeidskrafta. Derfor ønsker fylkeskommunen også i framtida å satse på skolen. Vi vil vere gode på sertifikatutdanningar og på å gje ei maritim opplæring som er tilpassa nordområda. Då vil vi kunne gje bedriftene våre eit viktig konkurransefortrinn i åra som kjem.

Troms fylkeskommune samarbeider no med Sparebanken Nord-Noreg og Pellerin om den vidare utviklinga av tomta på Rambergan og skolen. Dette prosjektet går ut på at vi saman søkjer kommunen om å få bygge ut tomta på Rambergan, og at Sparebanken saman med Pellering kjøper delar av den eksisterande bygningsmassen. Dette vil gje oss mulegheit til å drive ein skole i nært samarbeid med næringslivet. Men, fylkeskommunen skal sjølvsagt eige eigne lokal til å drive skole i. Vi skal ikkje og vil ikkje vere avhengige av leigde lokale og bygningar.

Det er sjølvsagt og riskikoar knytt til eit samarbeid med private aktørar. Fylkeskommunen som offentleg skoledrivar vil ikkje alltid ha same mål og ønsker som private selskap. Der vi først og fremst vil ha kvalitet i skolen, vil ein privat aktør først og fremst ha profitt på kortare eller lengre sikt. Vi meiner at vi i dette prosjektet ikkje har gjort oss avhengige av dei private aktørane, men gjort det muleg å i samspel med dei skape ein betre skole.

Fylkeskommunen ønsker å ha ein skole med nordområdefokus. Derfor vil vi i første omgang satse på maritime fag, og service og samferdsel. Saman vil desse faga kunne utvikle viktig kompetanse til både transport og reiselivsnæringa i nord. Vi trur at eit samspel med dei bedriftene som vil etablere seg på Rambergan vil gje eit løft til utdanningane der opp, samstundes som vi er så ubeskjedne at vi meiner at den kompetansen skolen sit på vil vere med å løfte næringslivet.

Nettverk og nettverksamarbeid er eit honnørord i mange samanhengar. Den nye maritime nordområdeskolen på Rambergan vil gje nytt innhald til desse orda. Elevane og fagskolestudentane vil få ei fantastisk mulegheit til å få gode kontaktar i næringslivet og lære av desse. Næringslivet og skolen vil saman kunne utveksle og bygge kompetanse som vi ikkje vil finne andre stader i landet. Vi håper og at Universitetet og Høgskolen skal vere interesserte i å etablere seg på Rambergan. Til saman vil det kunne bli dynamitt.

Dette er eit unikt skoleprosjekt, men det er og eit spennande næringslivsprosjekt. Prosjekt frigjer pengar for fylkeskommunen som vil vil bruke til å bygge om lokala våre slik at vi kan ha gode og tidsriktige skolelokalar for å gje elevar og lærarar eit godt arbeids- og undervisningsmiljø.

I framtida ser vi for oss at det skal vere plass rundt 500 elevar og fagskolestudentar på Tromsø maritime skole. Desse vil få nyoppussa og tildels nybygde lokale som gjev eit godt grunnlag for å vere ein spydspiss i nordområdesatsinga i Troms. Eg er ikkje av dei som roper hurra for oljeboring i Barentshavet, men eg innser at det er sannsynleg at vi vil få ei utvikling der som gjer at det vil bli behov for fleire folk i dei maritime næringane. Vi legg opp til at skal kunne fylle desse behova. Då blir det og ei kjempeutfordring for dei maritime næringane å gjere seg atraktive slik at ungdomen får lyst på desse arbeidsplassane. Den maritime næringa har sett i verk ein kampanje «Ikke for alle» som eg håper vil slå ut i betre søkning til desse tilboda. Tromsø maritime skole er i Tromsø, men dei maritime arbeidsplassane er over heile fylket og er viktige distriktsarbeidsplassar. Det gjer det og viktig at denne kompetansen skal finnast og byggast ut i fylket.

Tromsø maritime skole på Rambergan står på ei katedraltomt. Det er mi klåre oppfatning at skolane skal vere katedralar i samfunnet, men eit ørlite innslag av børs skadar ikkje. Samarbeidet med Sparebanken og Pellerin gjev oss mulegheit til at skolekatedralen på Rambergan kan stråle kraftigare enn før og gje nordnorsk ungdom ei fantastisk utdanning innafor service, samferdsel og maritime fag.

Russland, val og Weimar

Søndag er det val i Russland. Valet er ikkje særleg spanande. Det er klårt at Dimitrij Medvedev kjem til å bli valt til president.

Russland har endra seg mykje dei åtte åra Vladimir Putin har vore president. Landet er enno ikkje rikt, men samanlikna med byrjinga av 90-talet har landet tatt stormsteg framover. Det er i hovudsak olja og andre naturressursar som har brakt Russland på fote igjen. Dei høge prisane har gjeve alvorleg fart på den russiske økonomien. Det er ikkje meir enn 10 år sidan den russiske økonomien var så dårleg at dei ikkje kunne betale utanlandsgjelda si, no er landet gjeldsfritt. I dag er BNP per innbyggar oppe på 9000 dollar mot 2000 dollar i 1998. Dette er likevel ikkje høgare enn det var i 1989. I den same perioden er gapet mellom dei rikaste og dei fattigaste auka monaleg, skriv den nyliberalistiske avisa The Economist .

Samstundes skjer det ting i Russland som ikkje er positive. Den estiske presidenten Toomas Hendrik Ilves samanliknar situasjonen i dagens Russland med Tyskland under Weimarrepublikken. I følgje Moscow Times seier Ilves: «There is a mentality of being stabbed in the back that reminds me of the Weimar republic. The Weimar mentality … is so similar that I really hope that we do not go off in the wrong direction»

Dette er skummelt om han har rett. Det er ingen tvil om at Russland viser ein del trekk som ikkje er positive, for å vere svært forsiktig i formuleringane. Krigen i Tsjetsjenia er sjølvsagt det verste eksemplet, men måten vernepliktige soldatar blir behandla er ille, den agressive nære utanrikspolitikken andsynes Georgia, og andre er og ille. Eller meir mundane ting som råkar folk i kvardagen. Transperancy International ranger Russland på 143 plass i verda når det kjem til korrupsjon (1 er minst korrupt) dårlegare enn land som Niger, Syria og Etiopia.

Desse sakene (spesielt krigen i Tsjetsjenia) gjer at ein godt kan stille seg spørsmålet: «Held vi USA til ein høgare moralsk standard enn andre?» Korleis ville demonstrasjonane sett ut om dei amerikanske overgrepa i Irak og Afghanistan var i nærleiken av å vere så store som dei russiske overgrepa i Tsjetsjenia? Det er vel ingen tvil om at det ikkje ville vore berre i SV vi diskuterte om Noreg skulle delta i krigen i Afghanistan. Men ein ekspansjonistisk og imperialistisk utanrikspolitikk er ikkje Russland og USA åleine om. Dagbladet skriv at: «NUPI-forsker Indra Øverland mener Jens Stoltenberg ikke framstår som noe mindre imperialistiske enn Russlands president Vladimir Putin.» På same måte som Russland plantar flagget sitt på nordpolen, prøver også Noreg å utvide land- og havområda sine, både i nord og sør. Er det verkeleg slik at det er storleiken som er den største skilnaden mellom Noreg, Russland og USA.

Exit mobile version