Ei av dei største utfordringane i det norske samfunnet er at alt for mange er uføretrygda. Vi vil alle gjerne bidra til færre på trygd og fleire i arbeid. Det er likevel viktig å ha i mente at talet på uføretrygda ikkje er dei einaste målet på kor godt vi lykkes. Eit like viktig poeng er kor mange vi klarer å få i arbeid.
I ein kommentar på Rett venstre seier Sindre:
Veldig mange av disse ville nok havnet på uføretrygd ja.
For det første er velferdsordningene såpass gode. For det andre er summen av arbeidsledighet og uføre/sykefravær i Norge ikke ulikt OECD snittet, vi har bare mange flere uføre/syke enn vi har arbeidsledige. Uten at jeg regner med at SV ser noen sammenheng her..
Dette er ei vanleg feilslutning. Det interessante er at vi i Noreg har langt fleire i arbeid enn snittet i OECD. La oss ta eit par døme. I Noreg er 76,8% av dei mellom 20 og 66 år i arbeid, medan tilsvarande tal i USA er 62,6%. Så kan ein lure på kva som skjer med dei som ikkje er i arbeid i USA eller andre land. Svaret er at svært mange av dei er i fattigdom. Ein kan seie mykje galt om trygding, men det er uendeleg mykje betre enn fattigdom, sjølv om ein ikkje blir rik av trygd i Noreg heller
Ok, så vi har 14%-poeng flere i arbeid, men i snitt jobber disse (dvs vi) iallefall 15% mindre (i antall arbeidstimer per år). Skal du først sammenligne er det mer rettferdig å se på antall arbeidstimer, siden enhver nordmann i realiteten har minst 15% avspassering iforhold til de på andre siden av dammen.
Du har sjølvsagt eit poeng med omsyn til arbeidstid Sindre. Det kunne eg godt kommentert. Men hovudpoenget står likevel fast. Fleire skaffer seg inntekt av eiga arbeid i Noreg enn i dei fleste andre land.
Vi har da fattigdom som svir her til lands også! Langtidsmottakere av sosialhjelp, de som har levd på sosialhjelpen langt utover det som er hensikten med loven, nemlig at den skal være kort og midlertidig, derfor er den så lav, lavere enn alle andre anbefalte normer for livsopphold.- Og det svir spesielt hardt når alle andre danser rundt gullkalven. Spesielt svir det for barn av foreldre på sosialhjelp! Derfor hører man sjelden noe om og fra disse sosialhjelpsmottakerne. Fordi de er frarøvet alminnelig livsdeltakelse og lever i issolert.
Eg er heilt samd med deg Viktor. Kanskje er konklusjonen vi kan semjast om at det er betre med arbeid enn trygd, men mykje betre med trygd enn med sosialhjelp. Eg prøvde på ingen måte å seie at vi ikkje har fattigdom i Noreg. Det har vi og det må vi arbeide med på mange frontar. Eg trur noko av det aller viktigaste er å få gjenreist den sosiale bustadbygginga i dette landet slik at folk ikkje bur seg i hel.