Avisane i Harstad Tidende gruppa har i dag eit intervju med meg om fritt skoleval i Troms. I utgangspunktet kan det jo høyrast fint ut med fritt skoleval, men tenkjer ein nøyare gjennom finn ein lett ut at slik er det ikkje.
Fritt skoleval i Troms vil fungere slik at dei elevane med dei beste karakterane vil kunne velge, medan dei med dårlegare karakterar vil måtte ta til takke med det dei får tildelt. Fritt skoleval vil vere fridom for dei få, medan dei mange vil få mindre fridom.
Undersøkingar vi har gjort viser at distriktsungdom er interessert i å flytte til byen. Fritt skoleval vil då kunne føre til at tromsøungdom ikkje vil få plass på tromsøskolane, men ville måtte flytte. Kven er det då som har fått fridom?
Dersom mange elevar frå Nord-Troms vel å søkje seg til byen vil det bli svært vanskeleg å halde oppe det breie tilbodet vi har i Nordreisa og på Skjervøy. Då tar vi vekk fridomen til å velje fag for dei som vil bu i heimeregionen. Kven er det då som har fått fridom?
Fritt skoleval vil gje eit dårlegare skoletilbod for dei fleste ungdomane i fylket. Er det fridom? Det meiner ikkje SV.
Du kan og lese Kristina Torbergsen sitt gode innlegg her
Ja Julius, det er bra å holde på makta mens man har den. Den debatten du reiser går på de store spørsmål i livet, fordi den handler om sentralisering versus desentralisering. Den handler da om hva slags type liv vi skal leve i Troms.
Jeg kommer fra et lite sted, og årsaken til at jeg fortsatt har en kjærlighet og omtanke for det stedet, er at det behandlet meg bra mens jeg var der. Når jeg kom til videregåendeskolenivå, flyttet jeg vekk fra stedet til et fransk videregående skolesystem. Der lærte jeg mye, og ble inspirert på mange områder. På mange måter fikk jeg perspektiv på alle de positive opplevelsene hjembygda mi i Troms ga meg, og jeg tenker mye på hva slags rolle stedet skal ha i en sentralisert eller desentralisert modell mens jeg studerer her nede. Det bor folk der, og det skal man ha respekt for.
Jeg kjenner mange som har måttet bli igjenn i bygda, som har blitt stående uten impulser fra annet enn det lille samfunnet og det mediebildet de har tilgang på. Der leser de i store trekk om aktiviteter som pågår i byene på Østlandet. NRK sender informasjon om festivaler og aktiviteter som foregår i oslofjorden om sommeren, de store nettavisene som dagbladet, vg og aftenposten forteller om det samme, og alle de private medieaktørene bidrar til å gi et bilde av et stort samfunn på østlandet som det er attraktivt å komme til. De forteller verdien av å bo der. Samtidig forteller NRK Nordnytt, avisa Indre Troms, og avisa Nordlys om sauer som har fått fem lam, om NAV kontor i nordreisa skal plasseres her eller der, og en masse rorbua-skrøner på flere sider i hver avis. Nå finnes det enkelte tegn både på internett som facebook og myspace, at ungdommen er mange nok i en by i Troms til å lage leven ut av seg, og det er i Tromsø. Mange er nyskjerrig på den byen, som ligger i Troms, og som de ofte er innom. Men de får aldri muligheten til å bo der.
Nå som vi alle sammen, både de som har bodd hjemme i snart tre år, og jeg som har bodd fire år i utlandet, -nærmer oss endt utdanning er resultatet som følger. Jeg opplever i stor grad at jeg forstår konteksten bygda mi ligger i, og har mye respekt og glede av å reise dit på ferie. Der treffer jeg ofte skolelei ungdom, som er lite stimulert utenfor skolen, og som ønsker seg til østlandet. Jeg har ikke snakket med en eneste person som ikke ønsker å ta det som synes å være den opplagte veien til et liv fullt av utfrodringer og muligheter, -Oslo.
For meg som bor i Frankrike, i en større byregion synes det helt opplagt at det bør være en dynamikk i byregionen som opptar de svigninger som er i folks preferanser. Det er ikke lengre slik at 18-åringer på videregående ønsker å kjøpe seg bil og rase rundt på bygda etter endt skoletid. De ønsker å bo et sted hvor de kan samhandle med mange andre ungdommer, lære nye ting, og få perspektiv på hvordan de har vokst opp. I Troms har man i en årrekke valgt å stimulere de områdene som sliter, -de områdene som er strukturelt understimulerte. Men det er en viktig faktor her, og det er å være ydmyke og lydhøre ovenfor de endringskreftene som finnes i samfunnet. Det gjør man nesten aldri i Troms.
Spørsmålet handler om livsstil som jeg sa innledningsvis. Ungdom ønsker å samhandle med annen ungdom. Dette gjør de av opplagte grunner, -det er et sosialt gode, og det er også lærerikt og utfordrende på mange områder. Livsstilen på et mindre sted, har få synlige muligheter og ambisjoner. Det er en utakt med intensjonen om å lære noe på skolen, og å skulle se hva det er godt for i samfunnet. I byene skjer dette, -noen har klart å realisere store prosjekter som det står respekt av. Dette respekterer ikke fylket Troms, som aldri har hatt en politikk hvor de sentrale byene har blitt styrket.
Forløpet til fylket i Troms kommer til å bli som i danmark. Man kommer til å oppheve fylkeskommunalt nivå ved neste FRP/Høyre regjering, og bruke svak tvang til å nedskalere norge til 100 frivillige kommuner. Dette er tendensen over HELE verden, og skjer nettopp på grunn av politikere som ikke innser at de ikke kan styre folks livsstil, -dette er noe de velger selv.
Død over fylkeskommunen.
Jeg vil forøvrig legge til en kommentar. Forskning viser at bedrifter og organisasjoner i Troms ikke ansetter den med best kunnskap, men den de kjenner best.
Ditt forslag om å annerkjenne de som vil bo lokalt, fremfor de som har arbeidet hardt, er omtrent det samme. Det er å skyte seg selv i foten.
Liberaler, takk for ein god og innsiktsfull kommentar. Ein kommentar av den typen som det ikkje er heilt lett å skulle svare på. Eg trur du har mykje rett i det du skriv. Ungdomen sine behov for stimulering og utvikling er viktig. Spørsmålet blir på mange måtar korleis ein får dette til. Er Tromsø det einaste svaret? Eg trur ikkje det. For meg var det å komme på vidaregåande (eg kjem og frå ei liten stad, rett nok i Nordland) svært bra. Eg traff nye folk og fekk nye tankar. Det trur eg dei fleste opplever i Troms og. Vi har ikkje vidaregåande skole i alle kommunane i Troms. Det betyr at på så godt som alle skolane blir miljøet annleis enn det du kjem i frå. Folk blir rista saman. Så har du kanskje rett i at vi i enno større grad burde arbeide med korleis vi får til stimulerande miljø.
Eit viktig poeng som du ikkje kommentere er at vi veit at dei som må flytte heimanfrå for å ta første året i vidaregåande skole har større sjanse for å ikkje klare å gjennomføre skolen og fell frå. Det er viktig for meg å få ned dette fråfallet. Vi veit at dei som ikkje gjennomfører vidaregåande skole er overepresenterte blant unge uføretrygda og blant dei med «laus» tilknytting til arbeidslivet. Det er eit større problem, meiner eg, enn små ungdomsmiljø.
Så er eg samd med deg i at fylkeskommunen slik han er i dag burde reformerast. Eg meiner det ville vere nok med fem eller seks fylke i landet. Det ville og gje oss større musklar til å bidra til utvikling av alle samfunn, små som store. Derimot er eg ikkje samd med deg i at fylkeskommunen ignorerer byane i fylket. Eg skulle gjerne sett dokumentasjon på det, og poenget ditt i den andre kommentaren.
Hei Julius, og takk for svar.
Du sier at du ikke tror byene er det eneste svaret på at ungdom søker seg til steder der de har et bedre tilbud. Hva er i så fall alternativet ? Jeg er enig i at man ikke har sett noen alternative satsninger, men absolutt alle globale tendenser peker i retning av byer, -og det er av opplagte rasjonelle og kulturelle preferanser. Byer er vinnere, verden over, -og argumentene er svært svært mange. Desentralisering finner vi stort sett i USA, og også der er reformasjonen tilstede. Jeg synes dere skal være tydelige i SV på at dere annerkjenner byene i Troms, at dere har en stratergi for vekst også der. Samtidig bør dere skissere en livvstil utenfor byene, -hva skal omlandet være. Jeg tror det vil være viktig å være tydelig på skillet mellom by og omland. Hvis du setter deg inn i dette, -er det en situasjon som ikke finnes noe annet sted i verden, -der er kontrastene mellom by og land mye mer utvisket. Troms har gode forutsetninger (bedre enn Nordland) til å utvikle en todelt livsstilsmodell basert på gamle ideer om bygd og by.
Du nevner frafall blandt elever som må flytte. Hvis ungdom flytter til miljøer som ikke er stimulerende og fremstår som ambisiøse og aktuelle (byene er aktuelle nå, og har vært det siden midten av 80-tallet), så tror jeg det fører til frafall. Dette kan kanskje undersøkes nærmere.
Dokumentasjonen på at fylkeskommunen ikke satser på byene i Troms er åpenbar. Ta eksempelvis rutetilbudet i byer som Harstad og Tromsø. Kollektivtilbudet der representerer det man kan kalle for «hybridby», altså en blanding av rutetilbud på bygd og i en by. I byene er kollektivtrafikken basert på tillitt, det vil si at man kjører uten rute, med et jevnt antall avganger i perioder, -og også på at man ikke kontrollerer billetter ved påstigning, men heller gjennom jevnlige stikkprøver. Muligheten i byene i Troms er å etablere mer konsentrerte soner med disse kvalitene, fremfor å smøre tynt ut over slik som nå. Dette vil gå på bekostning av «drabantbyene» i både Harstad og Tromsø, men samtidig gi et fullverdig byalternativ i begge byene. En mer konsentrert sone er heldig, men siden Fylket sitter på transportsektoren, og kommunene på planleggingssektoren, er det lite samkjøring på disse områdene. Fylket forstår ikke byene som varierte, -de ser bare på Harstad og Tromsø som to objekter som får en type kollektivtrafikk.
I kollektivsatsningen finnes også eksempelet på at fylket ikke ønsket å etablere et sentralt knutepunkt for kollektivtrafikk i terminalen i Tromsø. Fylket ønsket en kortsiktig løsning med samme terminal som på Finnsnes, og ville ikke gå med på et større byutviklingprosjekt, siden de ikke så sin rolle som noe annet enn å tilrettelegge for det umiddelbare behovet. Det var liten forståelse for at det var forskjell på Finnsnes og Tromsø.
Et annet eksempel på at Troms ikke prioriterer byene er fylkeskultursatsningen Tromskysten. Prisen for å ha aterlier på Tromskysten er så lav at det ikke er en belastning for folk å sitte på atelieret sitt i flere år. Gjesteutvekslingen er nesten ikke eksisterende, og «redaktørvirksomheten» er lav.
På det jevne vil jeg også påstå at fylket til stadighet velger å prioritere ut fra geografi eller distriktsstrategiske hensyn, fremfor å prioritere det som i nasjonal eller global-regional kontekst har høyest annerkjennelse. Jeg kan lese mye om næringsutvikling og sammarbeid rundt distriktene i Troms, men skjelden eller aldri ser jeg at Fylket har en tydelig samkjøring med kommunen. Det finnes ingen tydelig bystratergi for Troms !
Husker du Nord-Norge planen ? På 60 tallet annerkjente den at produksjonsfokuset var alt tydeligere i Norge, og anbefale Nord-Norge å konsenterere seg mer enn de er konsentrerte idag. Hærnes sin forskning viser også at Tromsø og Harstad er de eneste mulige vekstområder i Nord-Norge. Hvordan er dette kommentert eller reflektert i Fylkets holdninger ?
Ellers kan jeg bare berømme deg for å ha opprettet en blogg.
Kan legge til en ting til det du sier om at du ikke tror byene er det eneste svaret; det jeg lurer på, er :
– hva slags fysisk samfunn du ser for deg at folk skal vokse opp i ? – skal dette samfunnet forholde seg til kunnskapsøkonomien ?
– hva regnes som attraktivt i dette samfunnet ?
– hvor i verden finnes det nærmeste idealet som fungerer ?
– hvilket forhold skal dette samfunnet ha til det faktum at de aller aller fleste i verden flytter inn til byer ?
– hvliket eierskapsforhold skal geografisk plassering ha til naturressurser
Hei igjen Liberaler. Det er ikkje små spørsmål du utfordrar med. Eg skal ikkje ta mål av meg i denne samanhengen til å svare på alle. Men heilt konkret i høve til satsinga på kollektivtrafikk i byane. Eg er samd med deg at det kunne vore betre. Men tromsø har altså 40 prosent av alle busskilometer i fylket. Godt over ein tredjedel av alt tilskottet går til Tromsø. Samt at inntektene for selskapa sjølvsagt er høgast i Tromsø. Det betyr at vi satser i Tromsø, sjølv om eg gjerne skulle hatt pengar til meir. Ei større satsing i Tromsø ville måtte føre til eit dårlegare tilbod i resten av fylket.
Når det gjeld passasjerterminalen har fylket sagt at vi vil gå inn med 30 millionar. Ca dobbelt så mykje som vi har gjort på Finnsnes. Det vil dekke behova for buss og hurtigbåttrafikken med god margin. Heller ikkje det tyder på lite satsing i Tromsø.
Det var berre det eg rakk å finne ut i dag. Eg skal prøve å svare på dei store spørsmåla i eigne bloggpostar etterkvart.
Positivt at du svarer, få politikere som gjør det ! Når det gjelder kollektivtrafikk vil jeg anbefale deg å ta kontakt med NORUT, de forsøkte å gjøre en spørreundersøkelse rundt kollektivtrafikk i spebygde områder i Nord-Troms. I forsøk på å gjøre en intervjurunde traff de 0 passasjerer, og bussjåføren sa at det svært skjelden var noen som tok bussen. Derfor ble det ikke noe av undersøkelsen, og dere i fylket sitter på et dårlig grunnlag for å fatte beslutninger i kollektivtrafikken.
Det man derimot vet, er at politikk som bare tar høve for de som «får minst», en politikk som bare verner om de som lider, -ikke stimulerer de som ønsker mer, f.eks. å kjøre mer buss.
Det er ikke slik at om du bare satser litt på kollektivtrafikk i Tromsø så nøyer folk i Tromsø seg med det, de har nemlig andre alternativer, som f.eks. Oslo. Din jobb i nasjonal sammenheng er å skape et alternativt samfunn til Oslo, som er og har vært vinneren i alle åra siden 1980 i Norge.
De som er skadelidende i kollektivtrafikken idag er ikke bare de som bor i spebygde strøk, men også de som bor sentralt og gjerne skulle kjørt mer kollektivt. De har ingen andre alternativer enn å flytte til Oslo.
Spør deg f.eks. om det er mulig å bo med familie i sentrum av Tromsø og ha alt i gåavstand. Du vil finne ut at det er det ikke, eller så er i alle fall alternativene få, og produksjonen av nye livsformer i byen, ikke i gangavstand til noe som helst (ta deg en tur på tomasjordnes, det eneste du får i nærheten til blokkene er pizza og dagligvarer). Det er bare ett prosjekt i hele troms som har ambisjoner ift. kollektivtrafikk, strandkanten !