Det verste med å vere politikar

Det er stort sett fantastisk artig, spenande og gjevande å få jobbe med politikk på heiltid. Det å ha fått tillit hos veljarane til å vere med å utforme samfunnet er ei gåve og eit privilegium. Likevel, det er ikkje alle dagane som er like gode. Ofte er dei verste dagane når budsjetta skal leggast og rekneskapen gjerast opp. Det er så uendeleg mykje godt og spennande eg har lyst til å gjere, ting det rett og slett ikkje er pengar til. Det er ille nok å ikkje ha økonomi til å sette i verk nye ting. Ekstra trist blir det når gode eksisterande tilbod anten må kuttast vekk eller få kutt i pengane som gjer at tilbodet blir dårlegare.

Som du sikkert skjønner kjære lesar så er dette ein klagesong, ein elegi ((frå gr av elegos «klagesong») dikt el. musikkstykke fylt av sorg el. vemod; klagesong) om du vil.

Korfor skriv eg denne elegien no, jau det skal gjerast opp status for første halvår. Prognosane bør helst tilseie at vi går i null, medan dei gjerne viser eit stort underskott. Det betyr «tiltak». Tiltak som gjer det vanskelegare for dei tilsette og gjere ein god jobb og å trivast. Tiltak som tyder at ein må utsette gode ting eg gjerne skulle gjenomført. Samstundes med alle desse lite hyggelege «tiltaka» skal budsjettet for neste år snikrast. Også det budsjettet kjem til å vere for stramt, og om eit år er det til pers med nye «tiltak». Problemet er at det ikkje alltid er like enkelt å sjå framgangen bak «tiltaka». Så må vi bli meir effektive, men meir pengar er nok og naudsynt.

Likevel, noko får vi jo til. Skolen i Troms er betre i år enn i fjor. Han var betre i fjor enn i forfjor. Det går framover. Skolane blir pussa opp, sakte men sikkert. Nytt utstyr kjem på plass – om enn litt for tregt. Lærarløna går opp, men kanskje ikkje nok. Og, på måndagen starta eit heilt nytt tilbod i den vidaregåande skolen i Troms. No kan nokre av elevane våre ta universitetsfag medan dei er på vidaregåande. Dette er eit tilbod til dei mest ambisiøse. Dersom min visjon for skolen i Troms skal oppfyllast må både dei mest ambisiøse og dei som slit i skolen får eit betre tilbod enn i dag. I tillegg starta den Norsk-Russiske skolen i Murmansk første september. Heilt forferdeleg er det sanneleg ikkje, berre eg tenkjer meg om.

Her kan du lese om korfor offentleg sektor treng meir pengar

Kven skal drive Sameradioen

Eg har ei stund tenkt at eg burde skrive noko om utspelet frå Sametingsrådet om NRK Sameradioen. Dei skriv i institusjonsmeldinga si at:  «Sametingsrådet ser det som prinsipielt mest riktig at Sámi Radio i fremtiden organisatorisk og finansielt tilknyttes Sametinget». (Sametinget: http://samediggi.no/kunde/filer/Melding%20om%20samisk%20institusjonsutvikling.pdf side 33)

Eg kjente umiddelbart at dette likte eg ikkje. Så tenkte eg at dette måtte eg tenkje litt på før eg skreiv, men i dag oppdaga eg at Pål Hivand har skrive om dette i bloggen sin på ein god måte. Det einaste eg har å tilføye er at det vil alltid vere ei utfordring å fine ut korleis offentlege styresmakter kan eige media utan å komme i konflikt med «objektivitet», saklegheit og ei viss grad av rettferd i den forstand at alle slepp til.

Eg trur ein viktig føresetnad for at dette skal skje på ein fornuftig måte er at det finst alternative mediar i den same offentlegheita. Då kan media kontrollere kvarandre, og delvis rette opp feilskjer. Det gjev og dei som ikkje slepp til mulegheit til å nytte andre kanalar. På samisk er det vel i hovudsak berre eit alternativ, Avvir. Eg trur ikkje det er nok til at vi kan seie at det reelt sett finst alternative kanalar. Utan at eg veit det har eg og ein mistanke om at Avvir ikkje når eller blir lest av noko i nærleiken av heile den samiske offentlegheita.

SV trenger flere i kampen for en human asylpolitikk

I dag sendte Troms SV ut denne pressemeldinga. Det er for å vise at vi trur asyl- og flyktningepolitikken er ei vinnersak. Annonsen kunne kanskje vore betre, men vi er no eingong ikkje profesjonelle på slikt. Dersom det finst nokon vil lage ein betre versjon i same formatet, så er det flott.

SV trenger flere i kampen for en human asylpolitikk

Dersom SV skal få gjennomslag for en mer human asylpolitikk trengs flere SV medlemmer og flere SV-velgere. Troms SV har tatt konsekvensen av dette og annonserer nå på internett for å gjøre det enklere for folk å melde seg inn og gi sin støtte til en human flykninge- og asylpolitikk.

Troms SV er glad for at SV i regjering tok dissens i asyl- og flyktningepolitikken. SV kan ikke gå inn for å sette til side barns rettigheter eller at vi ikke skal følge rådene fra FN. Men vi ville vært gladere dersom SV hadde fått gjennomslag. Når SV ikke fikk gjennomslag i regjering handler det blant annet om at SV har for få medlemmer og at mange tror at folket er negative til en human flyktninge- og asylpolitikk. Troms SV har derfor annonser på nettsidene til Bladet Tromsø, Troms Folkeblad, Framtid i Nord og Harstad Tidende. Dette gir folk en lett måte å melde seg inn i SV og på den måten signalisere at folk i Troms vil være solidariske.

— Vi håper at dette vil gi mange mulighet til å vise hva de står for i asyl- og flyktningepolitikken gjennom å melde seg inn i SV, sier Pål Julius Skogholt, leder i Troms SV

Annonsen vår om asylpolitikk
Annonsen vår om asylpolitikk

Flott Kristin

I dag er eg nok ein gong stolt over partiet mitt. Det gjer godt at SV ikkje vart med på denne innstramminga. (Sjå og SV si eiga pressemelding her)Det er ei innstramming som vanskeleg kan sjåast på som noko anna enn eit forsøk på å vinne tilbake røyster frå Frp. Eg trur det vil vere mislukka. Derimot vil det lukkast i å gjere tilvereret vanskelegare for mange menneske.

No skal vi ikkje sjå bort frå at reine økonomiske betraktningar og har vore viktige i diskusjonen. Det er i så fall trist. Eg er likevel godt nøgd med at ungdomane i Arbeidarpartiet i alle fall ikkje har gått seg vill i Frp-koden.

Eg vil ellers nytte høvet til å seie meg usamd med Stian Oen som skriv:

Samstundes er det vanskeleg – ja, eigentleg umogeleg – å sjå dissensen frå SV annleis enn at det var greitt for SV å gå med på at det vert bygd forureinande gasskraftverk og sendt spesialsoldatar i Afghanistan. Men ved innstramming av asylpolitikken er altså grensa no nådd.

Det må då vere råd å ikkje kople alt galt som har skjedd saman i ein saus?  Meiner Oenat vi skal ta dissens på alt som er galt? Då hadde det blitt lite av god ekompromiss som er med på å gjere landet og verda betre. La oss no ikkje i dag la det beste bli det godes fiende.

Godt jobba Kristin. Dersom du er samd, meld deg inn i SV her.

Kva er viktigast i verda

I løpet av den siste tida har det vore to naturkatastrofar. Ein storm har treft New Orleans, og India er utsett for flom. I Louisiana er to millionar folk evakuerte, ingen døde. Det meste har gått for seg i ordna former. I India er tre millionar menneskar heimlause, og det er umuleg å komme fram med naudhjelp til mange. Det er ingen tvil om at det er store konsekvensar begge stader, men heller liten tvil om at situasjonen er betydeleg meir alvorleg i Bihar enn i Louisiana.

Eg synst det er litt interessant å sjå kor ulik dekninga av dei to hendingane er i norske media. Eg har gjort fire enkle søk på google.

site:www.dagbladet.no bihar flom 5 treff
site:www.dagbladet.no «new orleans» gustav storm 251 treff
site:www.vg.no bihar flom 17 treff
site:www.vg.no «new orleans» gustav storm 4180 treff

Dette er på ingen måte ein vitskapleg studie, men gjev eit lite bilete av situasjoen. No skjønner sjølvsagt eg og at det som skjer i USA, spesielt i etterkant av «Katrina» er meir spennande enn det som skjer i India. Det er artig med problema til den republikanske kongressen, valet og alt det der.

Likevel er USA 245 gonger viktigare enn India, eg berre spør?