Categories
Feature Kollektivtrafikk Miljø Politikk SV

Vegar, jernbane, SV og Nasjonal transportplan

Klimaendringane og behov for transport for folk er dei to tinga som vi må planlegge for når vi diskuterer vegar, jernbane og fly. For å kunne ta klimaendringane på alvor og samtidig gje folk eit godt transporttilbod vil SV satse på jernbane i sentrale strøk og gode vegar i distrikta.

Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia
Med SV kan vi få sjå slike i Troms og! Foto: Wikipedia

Eg er svært glad for det vedtaket landsstyret har gjort i dag. Landsstyret har blant anna sagt i innleiinga til saka :

Landsstyret i SV vil øke satsingen på samferdsel de neste ti åra. All økning bør gå til klimavennlig transport. Investeringer og tiltak må fordeles rettferdig og tilpasses regionale forskjeller i et langstrakt land.

  • SV vil mer enn doble investeringene i jernbane, kollektivtrafikk og sykkelveier, og redusere investeringene i veier i sentrale strøk.
  • SV vil øke innsatsen til oppgradering av veier og ferjetilbud i distriktene.

Dette viser ei retning som eg kan stille meg bak. Vi viser til at dei store transportutfordringane i dei sentrale områda i landet må løysast gjennom klimavennlege løysningar som tog, buss og anna bane, samstundes som SV ser behovet for betre vegar i distrikta der verken buss eller tog er eit reelt alternativ.

Det betyr ikkje at SV ikkje ser at tog kan bli viktig i Nord-Noreg og. Vi går inn for å planlegge for å bygge jernbane til Tromsø frå Ofotbanen og frå Kirkenes til Nikkel. Dette vil koble store delar av Nord-Noreg til det europeiske og asiatiske jernbanenettet og bety ein revolusjon for interntrafikken i Troms. Dette er å ta distrikta og klimaet på alvor på same tid.

Ei av dei største utfordringane vi har innafor transportsektoren er rasfaren langs mange vegar. Eg er derfor glad for at landsstyret i SV gjekk inn for ein vesentleg auke i løyvingane til rassikring. Det trengst, utfordringane berre i Nord-Noreg er på nesten 10 milliardar og eg tør ikkje tenke på kva det vil koste å rassikre Vestlandet. Store summar trengst!

No har SV vedtatt sine overordna meininger om Nasjonal Transportplan for perioden 2010 til 2019. No startar drakampen om konkrete veg og jernbanestrekningar.

Kva meiner du er den viktigaste satsinga.

VG har rapportert om saka her

Categories
Feature Internasjonalt Politikk Sosialisme

Finanskrise eller matvarekrise?

Så lenge det var bankar og høgt betalte finansakrobatar som først og fremst vart ramma av krisa, så må eg innrømme at det ikkje gjorde så vondt i sjela mi. Eg var sjølvsagt bekymra for renta, kredittproblema og manglande lån for folk og bedrifter som treng, men no tar det til å gå utover mattryggleiken. Då er det alvor.

Kapitalen er i trøbbel for tida. Takk til scriptingnews for biletet
Kapitalen er i trøbbel for tida. Takk til scriptingnews, http://www.flickr.com/photos/scriptingnews/2899916712/ for biletet

Det kjem rapportar om butikkar som tar til å bli tomme for mat i Moskva. BarentsObserver.com skriv:

Now the chain has ruptured with banks now longer willing to offer the credits. Subsequently, the wholesalers are no longer able to buy the foodstuff from the producers and then sell it on to the supermarkets, newspaper Komsomolskaya Pravda reports. Consequently, the shops are emptying.The situation has now made Russians line up in the shops and secure their necessary products. The result is an even more rapid decrease of good in the stores.

Russland har i og for seg pengar nok til å støtte banksystemet og sørge for tilgang på kreditt. Så kan ein jo lure på om dei får det til å fungere. Island har derimot ikkje pengane som skal til. Dei forhandlar jo om lån frå Russland. Reuters skreiv her om dagen:

Iceland has food stocks for about 3 to 5 weeks, but needs quickly to restore a proper foreign exchange market so importers can get back to normal business and avoid shortages, importers said on Wednesday […]The problem for importers was uncertainty about whether they would get foreign exchange, which they now have to apply for under a rationing system begun by the central bank.

Dagbladet har tatt inn den same meldinga frå NTB her. No trur ikkje eg at vi kjem til å sjå svolt verken i Russland eller på Island. Ingen av landa er som Zimbabwe. Men dette gjev oss ein god leksjon i korleis kapitalismen fungerer. Kreditt og lån er det som får hjula til å gå rundt. Utan lån og kreditt ingen kapitalisme. Get Rich Slick seier det på denne måten:

There WILL be plenty of food around but it would be a matter of the truck driver having the credit to buy the fuel for his truck to get the food from the farm to your grocer. It will be a matter of the grocer to have credit to pay the trucker for his services. It will be a matter of the fuel station to have the credit to buy fuel from big oil and so on…..

Og dette er vel ikkje noko nyheit. Når folk svelt rundt om i verda er det ikkje fordi det er for lite mat, det er berre ikkje kreditt og lån til å skaffe fram maten. Når det ikkje finst kreditt stoppar alt opp. Men, det rare er at verda framleis er i stand til å produsere like mykje mat, stål, datamaskinar, olje eller kunstgjødsel. Ingenting reelt endrar seg sjølv om kreditten blir borte. Det betyr at ei kredittkrisa kan løysast – dersom politikarane vil. Dersom politikarane er villige til å styre marknaden i staden for å la marknaden styre. Eg er fornøyd og stolt over at Noreg har ein finansminister som vil styre. Som ikkje vil fjerne dei reguleringane og dei tilsyna som sikrar oss at vi har tilgang til kreditt.

Er det ikkje rart at det er sosialistane som best forstår veikskapen, og styrken i marknaden og best kan nytte han til beste for samfunnet? Nja, kanskje ikkje så rart, vi tenkjer jo samfunn heller enn kapital.

Categories
Feature Skole Troms og Tromsø Vidaregåande

Nytt skolebygg på Kvaløya

Kvaløya vidaregåande skole skal endeleg få gode undervisningslokale for bygg- og anleggsteknikk. Troms fylkeskommune bygger 2600 nye kvadratmeter for nesten 45 millionar. Dette vil gjere læringsmiljøet og arbeidsmiljøet mykje betre.  Framtidige tømrarar, røyrleggarar og malarar vil få gode forhold.

Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. <i>Foto: Klara Johansen</i>
Prosjektleiar Arne Meyer, rektor Bente Svenning og meg, fylkesråd for utdanning. Foto: Klara Johansen

I dag leier vi lokale i Kaldfjorden og brukar ein plasthall. Denne tida er no snart forbi. Den 1.10.2009 skal heile skolen vere samla. Då vil undervisninga og kvardagen til både elevar og lærarar bli mykje betre.

Bygginga, det vil seie gravinga starta for åtte dager sidan. I dag var eg på besøk på tomta. Eg gler meg til å sjå bygget som kjem opp.

Oppdatert:
Du kan sjå eit innslag på TV-Tromsø om saka her

Categories
Feature Politikk Troms og Tromsø

Stemmerett for 16-åringane

I dag vedtok fylkestinget framlegget mitt om å søke om å vere med på eit forsøk med stemmerett for 16-åringar i Troms. Høgresida (Frp, Høgre og Krf) gjekk også denne gongen mot å utvide stemmeretten, slik dei var mot røysterett for kvinner eller var mot å senke stemmealderen til både 21 og 18 år.

Kanskje kan 16-åringane i Troms få bruke denne urna i framtida
Kanskje kan 16-åringane i Troms få bruke denne urna i framtida

I Stortingsmelding nr 33 (2007-2008) skriv kommunaldepartementet:

Eit av hovudpoenga i rapporten er at dei unge må få reelle moglegheiter for påverknad på dei arenaene der dei deltek. Gruppa meiner det er naudsynt at ein ikkje «leikar demokrati». Dersom unge opplever at dei ikkje vert tekne på alvor, trur gruppa at dette svekkjer vona om at unge ønskjer å delta og å påverka samfunnet. Kunnskap om politisk arbeid vert også framheva av gruppa, og dei la sterk vekt på at skulen spelar ei avgjerande rolle for å auka den demokratiske deltakinga mellom ungdom.

Dette skal vi legge oss på minne. Eg er glad for dette forsøket som fylkestinget no opnar for. Eg trur det vil inkludere fleir i demokratiske prosessar. Eg håper no at Stortinget vil opne for forsøksordning ved fylkestingsvalet i 2011 og at vi Troms får vere med på å prøve dette.

Kva meiner du om denne saka?

Categories
Feature Miljø Troms og Tromsø

Finnfjord smelteverk – CO2-nøytralt?

For ei veke sidan var eg på besøk på Finnfjord smelteverk i Lenvik. Dene bedrifta står i dag for ein tredjedel av alle klimagassutsleppa i Troms målt i CO2-ekvivalentar. Smelteverket presenterte planar for korleis denne bedrifta kunne bli klimanøytral.

Eldsmørja storknar ved Finnfjord smelteverk
Eldsmørja storknar ved Finnfjord smelteverk

Finnfjord har lagt opp til en trepunktsplan for å nå dette målet. Først vil dei gjenvine store mengdar spillvarme og produsere straum av denne. Så vil dei bruke restvarmen til å produsere bioetanol av cellulose (altså trevirke) og til sist vil dei bygge eit kolkraftverk med CO2-reinsing og køyre avgassane frå smelteverket gjenom same reinseanlegget. På denne måten skal dei bli klimanøytrale.

Det er ingern tvil om at dette er eit spenande prosjekt, men eg kjener at tvilen sit laust. Hovudsakleg er dette med bakgrunn i kolkraftverket. Instinktet mitt seier meg at dette ikkje er noko bra. Eg får vel likevel håpe at eg kan la rasjonelle argument vinne over instinktet om det skulle vere rett. Eg ser ein del problem med prosjektet. Det første og største er kor og korleis ein skal lagre CO2-en. Dene må lagrast i struktur som er stabile i eit geologisk tidsperspektiv. Ingen veit om dette vil bli mogleg. På sett og vis står vi over for den same utfordringa som vi har i samband med lagring av atomavfall. Tidsperspektivet er så langt at ingen kan vite om det fungerer. Skilnaden er sjølvsagt at atomavfall er giftig der og då medan CO2 «berre» bryt ned klimaet over tid.

Men trass i alle betenklegheitane ligg eit eller to faka fast. 1. Den menneskelege sivilisasjonen treng stål og vil halde fram med å trenge stål. 2. For å produsere stål treng vi ferrosilisium og dermed den norske smelteverkindustrien.

Utfordringa er då å gjere den norkse industrien så miljøvenleg som råd og gje dei eit industrikraftregime som gjer det mogleg å planlegge drift over så lang horisont at investeringar og utvikligsprosjekt som det Finfjord smelteverk gjer framlegg om blir mogleg å realisere.

Eg vil gjerne ha kommentarar og innspel. Er dette noko som er råd å få til? Er det noko her eg ikkje har forstått?