Categories
Politikk Skole Vidaregåande

Statsbudsjettet 2009 – Utdanning i Troms

Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag blir statsfinansiert! Dette er noko av det som Troms vil merke av Statsbudsjettet 2009. Budsjettet legg og opp til satsing på betre kvalitet i grunnopplæringa og meir midlar til forsking og høgre utdanning i nordområda.

Ein foreslått vekst i dei frie inntektene til Troms fylkeskommune på 8,8 prosent vil komme den vidaregåande opplæringa i fylket til gode.

Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag blir statsfinansiert
Fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag har ikkje gitt tilskot frå staten til no. Troms fylkeskommune har med eit naudrop klart å prioritere midlar til eit slikt tilbod på trass av manglande statsstøtte. For 2009 foreslår Regjeringa å etablere ei eiga tilskotsordning til fagskoleutdanning innanfor helse og sosialfag. Dette sikrar at vi kan gje slike tilbod i framtida, og er viktig for den generelle rekrutteringa til helse og sosialfaga.

Gode lærarar og leiarar i skolen
Lærarane er nøkkelpersonar for å betre kvaliteten i opplæringa. Regjeringa vil løyve 400 mill til etter og vidareutdanning for lærarar og rektorar. Kompetansesatsinga som byrja som eit treårig prosjekt med Kunnskapsløftet i 2006, kan no halde fram med like stor kraft i åra som kjem. Regjeringa foreslår også ei ordning for å rekruttere lærarar i språk og realfag til vidaregåande opplæring. Ordninga inneber ei avskriving av utdanningsgjeld for dei ordninga skal gjelde.
Gratis læremidlar for alle elevar i vidaregåande skole blir ein realitet når regjeringa i 2009 fullfører finansieringa av læremidlar i vidaregåande skole.

Tidleg innsats og betre tilpassa opplæring
Undersøkingar viser at grunnleggande kunnskapar frå barne og ungdomstrinna er svært viktig for å klare å fullføre vidaregåande opplæring. Det ligg ei rekke tiltak i statsbudsjettet for meir tilpassa opplæring. Kartleggingssystem som gir godt grunnlag for tidleg innsats er eit av forslaga. Dersom ein lukkast med tidleg innsats for grunnleggande kunnskapar, vil dette truleg bety mykje for resultat og gjennomføring i vidaregåande skole.

Gode meldingar til høgre utdanning og forsking i Troms
Nordområdesatsinga på forsking og høgre utdanning aukar med meir enn 100 millionar kroner. Sjølv om det ikkje ligg konkrete satsingar mot vidaregåande opplæring, er dette gledeleg for kompetanse-Troms.

  • Regjeringa vil bidra med 5 millionar til finansiering av bachelor i luftsfartsfag ved Universitetet i Tromsø.
  • Regjeringa vil løyve 22 mill kroner til oppretting av eit kompetansesenter for is og klima ved Norsk Polarinstitutt. Dette vil vere viktig for oppbygging av slik kompetanse i vidaregåande opplæring.
  • Arbeidet med marin bioprospektering i Tromsø blir styrka med 10 mill kroner. Ein million av dette skal brukast til å styrke bioteknologiforskninga (MABIT).
  • Det blir oppretta fleire nye rekrutteringsstillingar ved universitet og høgskolar.

Dagen for statsbudsjettet er den store pressemeldingsdagen i norsk politikk. Dette var mitt bidrag i dag.

    Categories
    Feature Internasjonalt Økonomi

    Noreg må støtte Island

    Island har store finansielle problem for tida. Valutaen er i fritt fall, og renta går kraftig opp. Island har allereie nasjonalisert den tredje største banken i landet. VG skriv i dag at dette har utløyst ein debatt på Island om tilknytting til EU og å ta i bruk euro som valuta. Eg skal ikkje ha sterke meiningar om korleis Island ordnar seg i forhold til EU, men eg meiner no at det er på tida at Noreg gjer det vi kan for å hjelpe Island i denne situasjonen. Noreg er i ein svært sterk finansiell posisjon. Vi kan stille pengar til disposisjon for Island slik at dei med truverd kan bakke opp valutaen sin og bidra til å få den islandske økonomien på fote igjen. BBC skriv i dag:

    The country’s credit rating was slashed after the Glitnir nationalisation. The Icelandic krona, which had lost more than half its value since last summer, lost a further 14% this week. The government is openly divided on whether to keep the currency or ditch it – and adopt the euro. There’s a growing sense that this country, with just 300,000 people, is too small to cope. Sigurdur Kristjanson, an MP from the prime minister’s party, disagrees.

    Eg er ingen økonom, men eg er sikker på at Noreg kan gjere noko i denne situasjonen viss vi vil, og dersom Island vil. Då bør Stoltenberg og Halvorsen seie i frå til Island at om dei treng hjelp er vi villige til å stille opp. Såpass bør vi gjere for eit naboland i krise.

    Den islandske økonomien er i fullt utbrot, bilete frå Wikipedia
    Den islandske økonomien er i fullt utbrot, bilete frå Wikipedia

    Oppdatert: Dagbladet skriv om saka her Oppdatert 2: Kristin Halvorsen seier at Noreg er klår til å hjelpe Island.

    Categories
    Økonomi Politikk Troms og Tromsø

    OL, Tromsø og Noreg

    Eg må innrømme at eg er litt tvisynt når det gjeld eit eventuelt OL i Noreg i 2018. På den eine sida trur eg det ville betydd svært mykje for Noreg, og Nord-Noreg spesielt med eit norsk OL-arrangement i Tromsø i 2018. Det ville betydd ei oppgradering av infrastruktur, ei profesjonalisering av reiselivet og marknadsføring av landsdelen som har stort potensiale.

    Òg, ikkje minst. det ville blitt ustyrteleg artig. Eg veit ikkje heilt kor det er med deg, men eg liker å gå på fest av og til. Eg set pris på å bli invitert på middag. Då er det vanleg at ein inviterer tilbake. Liker ein å danse, så må ein by opp til dans ein gong i blant. Det meiner eg at Noreg skal gjere.

    Esten O. Sæther kommenterer saka i Dagbladet i dag. Han skriv:

    Den gjelder å se anlegg, idrettsutvikling og nasjonal helse under ett, der skillelinjene ikke går ved ja eller nei til en ishockeyhall i Tromsø og ellers har lite å gjøre med hvor vi bor i landet.

    Det triste er at å sjå under eitt så alt for ofte er kode for å sjå det sentrale Austlandsområdet.

    Men, det er dyrt, eg innser det. Eg kjenner på meg at det ikkje er med lett hjarte eg argumenterer for eit arrangement som vil koste 30 milliardar, med ein nettokostnad for samfunnet på 20 milliardar, 10 milliardar om ein reknar med materielle fordelar. Så det er kostnaden då for ein idrettsfest, for å bygge ut viktige idrettsarenaer i Nord-Noreg, for å marknadsføre landsdelen, for å samle idrettsnoreg. 10 milliardar. Det er mykje pengar, men det skal fordelast på 10 år, altså ein milliard i året. Er det mykje? Tja, 47 i staden for 48 jagerfly – omtrent. Ein avrundingsfeil på statsbudsjettet – omtrent.

    Det kan ikkje vere pengane som avgjer dette. I alle fall ikkje pengane for staten. Dei finst, det handlar berre om vilje.

    Eg er meir bekymra for Tromsø kommune sine kostnadar i ein periode fram til IOC avgjer kven som skal få leikane. Det kostar mykje pengar å søkje. Det er pengar Tromsø kommune ikkje har. Dei pengane er viktige i debatten. Dei 10 milliardane er ikkje det.

    Viktigare i debatten er kanskje ein diskusjon om miljøkostnadane med eit OL i Tromsø. Transportøkonomisk institutt har laga ein interessant rapport om dette. Det spørsmålet eg ikkje synst dei svarer på er om eit OL i Tromsø vil føre til meir eller mindre utslepp enn eit OL andre stader.

    Det vil avgjere mitt endelege standpunkt i saka. No er eg framleis for OL i Noreg, arrangert i Tromsø. Eg er inderleg forbanna på det sentrale Oslo-miljøet både i politikk og idrett som undergrev dette prosjektet, som dei undergrev så mykje anna satsing i Nord-Noreg.

    Oppdatert:

    Dagbladet skriv litt om saka her, spesielt om at idrettstyret blir sett under hardt press

    Oppdatert to:

    Så har idrettsstyret sagt nei. Det er kanskje greitt å få ei avklaring, sjølv om det var ei feil avklaring?

    Categories
    Klima

    Ein reduksjon på 180 prosent?

    Klassekampen stiller i dag opp med overskrifta: «Vil ha utslipp ned 180%». Eg er samd i at vi må redusere utsleppa, men sist eg sjekka var 100 prosent det same som alt. Kan nokon forklåre meg korleis ein reduksjon på 180 prosent er muleg?

    Categories
    Politikk Skole Vidaregåande

    Jubler for skolelån

    I dag sendte eg ut denne pressemeldinga. Lykkeleg over at regjeringa sett i verk ei ny ordning for rentefrie lån til bygging og opprusting av skolar og svømmehallar. Du legg kanskje merke til at meldinga er på bokmål, det er eit av dei kompromissa ein må inngå, dessverre.

    ——–

    – Jeg er lykkelig over at regjeringa nå gjeninnfører ordninga med lån til skolebygg med rentekompensasjon. Slik reagerer fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt (SV) på dagens melding om at regjeringa setter av 15 milliarder til skolebygg.

    -Dette er noe både kommunene i Troms og fylkeskommunen har etterspurt. Nå vil det bli mulig for kommunene å ta igjen noe av etterslepet rundt vedlikehold og bygging av skolebygg.
    – Jeg er spesielt glad for at regjeringa denne gangen inkluderer svømmebasseng i ordninga, sier Skogholt. – Dette vil være med på å fylle vann i mange basseng i løpet av de neste årene.
    – I Troms er det på de videregående skolene fleire store utbyggingsprosjekt de neste årene. Rå vgs i Kvæfjord, Kongsbakken vgs og Tromsø maritime i Tromsø, samt mindre prosjekt andre steder vil nå kunne gå raskere å gjennomføre med denne ordninga, sier han.

    I 2009 vil det nasjonalt være tilgjengelig to milliarder over ordninga. Totalt vil det være 15 milliarder fordelt på åtte år.

    • Kunnskapsdepartementet si pressemelding om saka finn du her.
    • Dagbladet skriv om saka
    • og VG