Gazprom er Russlands ære og makt. Selskapet er det suverent største i landet. Selskapet står for ein fjerdedel av skatteinntektane i Russland, og er ein svært viktig del av russisk utanrikspolitikk og russisk strategi for å få større kontroll med det nære utland. Det er derfor ei stor utfordring for Russland, for det politiske systemet Putin skapte og for russisk økonomi når det no kjem rapportar om at Gazprom treng krisehjelp.
The BarentsObserver skriv:
The Russian government is preparing several measures on how to support energy giant Gazprom in the current situation of looming crisis. A stock emission is one of the alternatives. In return the state demands that the company reduces its investment programme.
Ein stor del av den framtidige investeringa skulle vere i det svære Yamalfeltet. Om denne investeringa blir utsett vil det bli vanskeleg for Gazprom å fylle røra med gass i framtida. I følgje NRK Nordnytt, Dagbladet og VG dekker Gazprom ein fjerdedel av behovet til Europa, men mykje av denne gassen er ikkje russisk, men kjem frå andre stater i Sentral-Asia. Tidlegare har Gazprom kjøpt dennne gassen billig, og selt han dyrt til Europa. Det går ikkje lenger. Kinesarane er interessert i å kjøpe gass og bygge røyrleidning. Det betyr at Gazprom ikkje lenger er einaste kjøpar. Då går prisen opp og Gazprom tener mindre.
Det er kanskje verre for Russland og Gazprom at produksjonen frå eigne felt går ned. NRK siterer Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt:
Produksjonen faller med rundt 25 milliarder kubikkmeter i året. Tre av de fire største feltene er nå på vei ned, mens det fjerde er på topp.
og NUPI-Forskr Indra Øverland.
Gazprom har ikke åpnet nye gassfelt siden 1991, og det vil etter alt å dømme gå flere tiår før produksjonen fra Sjtokman-feltet i Barentshavet og de rike feltene på Yamal-halvøya lenger øst kommer skikkelig i gang. Jeg vedder på at det ikke kommer gass fra Sjtokman før i 2020.
Russisk økonomi og forsvar
Den russiske økonomien er hardt ramma av finanskrisa. Industriproduksjoen gjekk ned med 8,7 prosent i november og rubelen har mista 16 prosent av verdien sin sidan sommaren. Dei enorme russiske valutareservane minskar kraftig i forsøk på å forsvare valutaen. I sommar hadde den russiske sentralbanken 600 milliardar dollar, no er dei nede i 440 milliardar. Det er fleire kjelder til desse tala, sjå mellom andre The BarentsObserver og Edward Lucas.
Det er no rapportar i media om at russarane forsøker å bruke opp rublane sine på lettomsettelege varar som elektronikk og gull. Mange reknar med ei russisk devaluering tidleg på nyåret. Det har allereie vore offentlege protestar i Vladivostok og andre stader mot dei økonomiske vanskane. Dette bekymrer heilt sikkert styresmaktene. Russisk økonomi er i svært stor grad bygd på råvarer. I takt med at oljepris, stpålpris og alt anna går ned vil det bli tøft for den russiske staten og for russarar flest. Det blir interessant å sjå korleis Medvedev og Putin reagerer på dette. Vil det bli open meiningsbryting eller ville det bli slått hardt ned på. Dei fleste av oss gjer oss vel nokre tankar om det. Robert Amsterdam har omsett ein artikkel frå RBK Daily. Han skriv:
«Reduction of the internal troops of the MVD of Russia will be suspended», — reported, citing a decision of the leadership of the country, commander in chief of the VV general of the army Nikolai Rogozhkin. He in no way connects the decision to maintain the numbers of the VV with the financial crisis, citing the «necessity of fulfilling all tasks that have been set», but which ones specifically, Mr. Rogozhkin does not specify.
The Streetwise professor rapoorterer noko liknande:
Nonetheless, it is apparent that Putin’s ruling “United Russia” party and Putin himself are terrified of popular unrest. One proof of this is a recent change to the Russian criminal code, voted into law by the United Russia party and the Liberal Democratic Party on December 12. The change forbids a trial by jury not only in terrorist cases, hostage taking and the attempts to overthrow the government, but also for “mass disturbances,“ “diversions,” “treason,” and “espionage” (Kommersant, December 15).
Det er i alle fall sikkert at å snakke om ein ny kald krig slik nokre gjorde etter krigen i Georgia er tåpeleg. Det var tåpeleg då, og blir tåpelegare no. Russland er eit stort land med eit stort atomvåpenarsenal, men utan ein økonomi som kan gjere dei til ei supermakt. I tillegg viser rapportane frå krigen i Georgia at den russiske hæren står langt attende. Dei mangla moderne utstyr og moderne kommunikasjonar.
Lat oss håpe at Russland rir av stormen på ein god måte, men blir det ille kan mangt skje.
TRIPOLI
ONCE AGAIN, the West’s policy toward Russia and its addiction to interfering in the affairs of other countries is having dangerous effects on the rest of the world. The seeds for the current danger were sown by NATO’s expansion to Russia’s borders after the fall of the Soviet Union. That deliberate, provocative, and continuing process echoes in Russia’s long memory the painful experience of the Napoleonic and German armies storming across Europe into their motherland, hell-bent on conquest.
Muammar Gaddafi, the leader of the Great Socialist People’s Libyan Arab Jamahiriya, recently returned from a state visit to the Russian Federation
NATO’s expansion was not merely an attempt to secure Russia’s vast resources – the sole objective of those earlier adventures. Its other aim was to fill the political vacuum left by the dismantlement of the Soviet Union. It was «independence mania» being driven down the throats of the former Soviet republics. However, Russia perceives its encirclement – from Central Asia to the Black Sea and the Baltic Sea – to be a threat, the effects of which are now playing out on the regional stage, including the recent hostilities in Georgia.
The real danger lies in the fact that Russia possesses 16,000 nuclear weapons, among the largest stock in the world. Intimidating Russia and attempting to besiege it fuels nationalism and threatens the world, again, with nuclear war. A new arms race is already afoot in the wake of the West’s decision to install a missile system in Eastern Europe, just miles from the Russian border.
Interestingly, the West’s misread of Russia’s reaction to NATO expansion was a precursor of recent strategic blunders – such as the invasion of Iraq – based on misleading information and short-sighted and na??ve analysis. Did the West really expect that «independence mania» would stop at pro-west Kosovo and not reach Abkhazia and South Ossetia? Now NATO is considering Georgia and Ukraine for their military alliance, more geopolitical bombs at Russia’s borders.
The continuation and expansion of NATO has no justification anymore, after the dismantlement of the Soviet Union and the end of the Cold War. And, unlike during the Cold War, Russia is not defending a political, economic, or philosophical ideology; it has none. What it will defend is Russian nationalism and the integrity of the Russian nation itself. In fact, it will be defending its very existence. This makes the current situation all the more dangerous.
America, like any other country in the world, has the right to defend itself as well as to seek to live in permanent peace. Its remote geographical location – insulated by two oceans and with nonthreatening neighbors to the north and south – has made it a safe haven for immigrants and refugees, away from the conflicts and ambitions of the old world. Such a stature makes America the worthy host of the United Nations. Such a status would also qualify it to be a neutral country.
As America reassesses its role in the world under a new president, it should consider a return to the Monroe Doctrine, which called for non-interference in problems or relations with Europe, and non-expansion by European countries of their colonial hegemony toward America. This principle of non-interference should be extended by and for all countries of the world.
Greed, stupidity, recklessness, and miscalculation must not continue to implicate humanity in war. Russia is not the Soviet Union. The world has moved on, and cooperation, not intimidation, is the key to peace and progress. Will the West wake up to this fact in time?