Bilindustrien vinn – igjen

BMW og dei andre tyske bilprodusentane vann fram med kravet om svakare utsleppskrav. Foto anita.trans

The EUobserver melder at bilindustrien på nytt har vune kampen mot tøffare reglar for utslepp frå bilar. EU hadde opprinneleg bestemt at all bilprodusentar måtte nå eit mål om eit gjennomsnittleg utslepp av CO2 per kilometer på 130 gram innan 2012. Dette er no utsett til 2015 i tillegg til at bøtene for å ikkje redusere utsleppa er blitt redusert.

The EUobserver skriv:

In the European Commission’s original car emission reduction proposals, which have been all but gutted, the companies were to have introduced the reductions on all cars sold in the EU by 2012. Instead, there will be a phase-in to allow car companies to adjust.

og

The commission had originally pushed for €95 across the board from 2012, but under the deal, firms will now be fined five euros per car for the first gramme that exceeds the limit, €15 euros for the second gramme and €25 for the third. For four grammes and above, car companies will be fined €95 for each gramme. After 2018, however, the €95 fine will be imposed on the very first gramme that breaches the cut-off.

Denne endringa vil sannsynlegvis føre til at utsleppa frå nye bilar i Europa vil auke i åra framover. I dag er snittet 158 gram per kilometer, medan denne auken kan føre til at snittet kryp opp til 164 gram per kilometer.

The car industry, backed by the major car producing countries has managed to kill a car fuel-efficiency law in Europe for the second time in a decade,» said Jos Dings of Transport and Environment, a Brussels-based environmental group.

Det er i hovudsak den tyske bilindustrien som har kjempa for denne endringa. Dei lager generelt tyngre bilar som slepp ut meir enn den franske og italienske industrien. Tyskland har lenge kjempa mot denne loven. EUbusiness skreiv i desember i fjor:

Chancellor Angela Merkel and the powerful German auto industry slammed a European Commission proposal Wednesday to slap heavy fines on car-makers that fail to meet emissions targets.

Så veit vi kven som har makt, om det skulle vere noko tvil om det.

SVs arbeidsprogram: En framtidsrettet næringspolitikk

Eg har kanskje sagt det før, eg er imponert over det arbeidet arbeidsprogramkomiteen har utført. Forslaget til nytt arbeidsprogram er bra. Så også dette kapitlet. SV har i ein del samanhengar blitt beskyldt for å mangle ein næringspolitikk. Det har ikkje stemt, og stemmer i alle fall ikkje lenger. Her er det mykje god politikk.

Innleiinga til kapitlet sett ein rett og viktig tone for arbeidet med næringspolitikk:

SV arbeider for en aktiv, framtidsrettet næringspolitikk, hvor det offentlige spiller en viktig rolle i utviklingen av nye næringer og i å legge til rette for sysselsetting og verdiskaping. SV vil ikke støtte en næringsnøytral politikk som overlater avgjørende veivalg for samfunnet vårt til markedskreftene.

Dette er eit godt utgangspunkt for vidare debatt. Kanskje det viktigaste premisset for næringspolitikken må vere å skape eit næringsliv som kan gje oss inntekt og arbeid utan å øydelegge miljøet og bidra til aukande klimaendringar. Dette er og omtalt i kapitlet om klima og miljø. Då må vi satse og bruke dei store pengane på investeringar i andre sektorar enn olje og gass. Her kunne eg ønska meg at programmet var enno tydelegare på at vi må vri om på investeringane. Dei store investeringane inna petroleum gjer kapital for anna investering dyrare og vanskelegare tilgjengeleg.

Gründarar er ein føresetnad for å utvikle nytt næringsliv. Gründarar kan starte eiga bedrift, slik vi ofte tenkjer, men vel så viktig er det å ha gründarar i allereie eksisterande bedrifter som kan vere med på å utvikle ei bedrift. Men, den første gruppa av gründarar bør vere godt nøgd med følgjand eforslag i programmet:

For å gjøre det enklere å starte bedrift må det offentlige kunne tilby god rådgivning. SV mener bedrifter med bare én ansatt i en oppstartsfase bør tilbys å få regnskap og revisjon utført via en offentlig myndighet til selvkost.

Dette vil vere eit godt handslag.  Då er ein sikker på at ein oppfyller lover og reglar og det blir billig.

Eg er derimot skuffa over manglande entusiasme for å flytte statlege arbeidsplassar ut av Oslo. Eg synst det er trist at den einaste som har fått til noko når det gjeld utflytting av statlege arbeidsplassar er ein høgremann. Formuleringa i programmet slik det ligg no er alt for defensiv. Partiet må ta eit aktivt val for utflytting av arbeidsplassar.

Eg er glad for at komiteen har sett samanhengen mellom gode vegar og næringsutvikling. I programmet står det:

I dag er store deler av veinettet i distriktene preget av dårlig veistandard, som smale veier, dårlig kurvatur, flaskehalser og aksellastbegrensninger. SV vil prioritere opprustning av veinettet i distriktene gjennom mer penger til standardheving, fjerning av flaskehalser, rassikring og god vinterregularitet, samt satse på gang- og sykkelveier.

Det blir ein del sitering i dette innlegget. Det er vel fordi det står mykje bra. Ein av dei mange bra tinga er at SV tydeleg går inn for ein digital delingskultur i det offentlege. Komiteen skriv:

SV ønsker en delingskultur i det offentlige Norge. SV mener at programvare som er utviklet i offentlig regi skal tilgjengeliggjøres som fri programvare, slik at programvaren kan videreutvikles i samarbeid og at hvem som helst kan ta den i bruk. SV mener at offentlig sektor skal bruke åpne standarder i sin kommunikasjon med innbyggere og næringsliv og at åpne standarder stilles som krav ved innkjøp av programvare. SV vil arbeide aktivt nasjonalt og internasjonalt for å hindre at Norge blir omfattet av lovverk som gir mulighet til å patentere programvare.

Dette er spennande og gjev store mulegheiter for eit godt samspel mellom staten og næringslivet. Ein slik statleg delingskultur vil kunne gje grunnlag for mange spennande tenester og bedrifter. Washington DC har vist vegen meiner eg. Første steg bør kanskje vere å gjere offentlege kartdata gratis tilgjengeleg.

Eg saknar vel at vi kunne vor elitt tydelegare på framtida til den kraftkrevande industrien i Noreg. Vi burde flagga tydelegare støtte til konsortiemodellen eller tilsvarande løysning. Vi kjem til å trenge stål, sement og aluminium også i framtida. Då må vi sørgje for at norsk industri overlever, held fram med å vere verdsledande innafor miljø – og vi må støtte gode prosjekt som for eksempel tankane til Finnfjord smelteverk.

I framtida skal vi framleis tene pengar på fisk heller enn olje. Har vi innsett dette? Foto: Jørgen Schyberg/http://www.flickr.com/photos/mrjorgen/27753041/

Temaskifte: Fiskeri. Eg er samd i at vi må fjerne drivstoffsubsidiane for fiskeflåten, men det er viktig at dette blir kompensert gjennom ein auke av fiskarfradraget slik at den tortale avgiftsbelastninga for sektoren ikkje aukar. Innafor havbruk finn vi den einaste dissensen i kapitlet. Eit mindretal meiner vi skal gå inn for å forby oppdrett av torsk i Lofoten. Eg er samd i at vi skal vere nøye med kor vi legg oppdrettsanlegg for å ikkje spreie sjukdom. Men forbud er ikkje retninga å gå i. Vi skal ikkje ha olje- og gassutvinning i nord, men ein plass må også vi tene pengane våre. Oppdrett er ein av desse plassane.

Og, kanskje, berre kanskje, er det enno litt for lite fokus på inntektssida.

Goliat, olje og dissens

Det italienske oljeselskapet ENI har no lagt fram konsekvensutgreiinga for utbygginga av goliatfeltet utanfor Finnmark. Goliatfeltet ligg svært nær land og nært det store fuglefjellet Gjesværtappan. Det er eit felt som vi ikkje treng bygge ut. Det er berre 48 kilometer frå Goliat og inn til land. Olja vil bruke vel eit døgn på turen, og vi har ikkje beredskap til å stoppe dette.

Frivillige rensar opp etter Prestige i Galicia. Vi treng ikkje slike scenar frå Finnmarkskysten. Foto: Wikipedia/User:Viajero/http://tinyurl.com/6fsp2r

Eg skulle vore med på å bygd ut olje om det var slik at vi trengte pengane i dette landet, eller fordi det var mangel på energi i verda. Slik er det ikkje. For å sitere meg sjølv:

Det er no på tide at vi tar lærdom av det som skjer på børsane i verda og sparer olja og gassen – ikkje som pengar, aksjer og obligasjonar, men som hydrokarbonar på botn av havet. Der ligg ressursane trygt. Det er lenge sidan det var krakk i Nordsjøen eller Barentshavet.

Derfor tok eg og SV dissens i fylkesrådet i denne saka i dag (referatet finn du her). I eit parlamentarisk styresett som det vi har i Troms er dissens ei alvorleg sak – og det er første gong eg har vore med på dette sida eg kom inn i fylkesrådet hausten 2006. Utbygging av olje og gass er ei alvorleg sak. Eg er litt fortvilt over at AP ikkje kan sjå at meir olje ikkje er det verda treng akkurat no. Eg hadde jo håpa at AP skulle følgje AUF-leiaren frå Harstad. Han er medforfattar i ein kronikk i Dagbladet som heiter Stopp Goliat. I kronikken skriv han og fleire andre:

Det å åpne for utvinning av olje og gass på Goliat-funnet er et startskudd for å åpne Barentshavet for oljeindustrien. Det gjør at kampen om Goliat ikke bare er kampen om ett enkelt oljefunn, men om et helt havområde. Vi mener Norge har inngått internasjonale forpliktelser som gjør det umulig for oss å bygge ut: både gjennom våre Kyoto-forpliktelser og gjennom at vi har ratifisert Konvensjonen for biologisk mangfold som pålegger nasjonalstater å stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010.

SV vil halde fram med å kjempe mot utbygginga av Goliat. Og vi har enno eit ørlite håp om at fylkestinget vil snu i denne saka.

Meir:

  • Troms SV si pressemelding finn du her
  • Nordlys skriv om saka her
  • Konsekvensutgreiinga til ENI finn du her
  • Referatet frå fylkesrådsmøtet finn du her

Staten må kjøpe hurtigruta

SVs Lena Jensen har foreslått at staten bør gå inn å kjøpe opp heile eller delar av Hurtigruta. Dette er eit godt innspel.

Hurtigruta har tapt mykje pengar den siste tida, men er fgramleis viktig for kysten. Foto: Andreas Solberg/http://www.flickr.com/photos/andreassolberg

Nordlys har skjønt poenget og skriv på leiarplass i dag at:

«NÅ HAR det gått så langt at selskapet er i reell pengemangel. Derfor forhandler ledelsen med banksyndikatet som har lånt ut penger, og den undersøker også muligheter for en aksjeutvidelse, en emisjon. Det sistnevnte kan bety at det nordnorsk eierskapet utvannes.

HURTIGRUTEN er infrastruktur i Nord-Norge. Vi mener derfor at et statlig eierskap, eller deleierskap, kan være riktig. I alle for en periode mens restrukturering pågår.»

Så får det heller stå sin prøve at Nordlys på laurdagen stilte følgjande spørsmål:

«Er Lena Jensen (SV) i stand til å drive lønnsomt?» og svarte: «Svaret er nei.»

No kan det vel seiast at dagen løysning med privat eigasrskap heller ikkje har produsert dei valdsame overskotta dei siste åra. VG melder om at 200 mister jobben i selskapet etter at selskapet har tapt 120 millionar så langt i år. Hurtigruta er framleis eit viktig samferdselstiltak langs store delar av kysten, slik NSB og andre er det i andre delar av landet. Denne typen infrastruktur er det eit offentleg ansvar å halde oppe.

Fylkesstyret i Troms SV handsama saka i møtet sitt i helga. Vedtaket kan du lese på Troms SV sine sider, men det kan vere verd å ta med seg dette poenget:

Det trenges også langsiktige løsninger som sikrer Hurtigruten som transportløsning for personer og gods. Hurtigrutens potensial som reiselivsmotor i kyst-Norge og på Svalbard må utvikles, samtidig som selskapets soliditet styrkes.

Exit mobile version