Eg er – når eg tar meg tid til å tenke på det – ganske forfert over universiteta og høgskolane i Noreg. Eg er forfert over i kor liten grad dei er villige eller i stand til å dele den kunnskapen dei sit med. Eg har tidlegare skrive litt om frustrasjonane mine med Universitetet i Tromsø her.
I Noreg er høgskolane og universiteta finansiert av det offentlege. Den kunnskapen dei utviklar er vår kunskap. Då må vi kunne forvente at dei gjer sitt ytterste for å gjere denne kunnskapen tilgjengeleg for oss alle. Det skjer i liten grad. Kunnskapen er tilgjengeleg for dei som kan vere på campus, og knapt nok det.
Frustrasjonen min veks når eg ser at andre får det til, andre maktar å dele av kunnskapen sin på ein effektiv og god måte. I løpet av kort tid har det dukka opp fleire initiativ i USA. Academic earth og You Tube gjer heile forelesingsrekkar tilgjengeleg for alle som er interessert. Forelesingar frå dei største og beste universiteta i USA. Academic Earth tilbyr forelesningar frå Berkeley, Harvard, MIT, Princeton, Stanford og Yale. På desse sidene kan du lære om nesten kva du vil. Under finn du eit døme på ei forelesning om ein introduksjon til antikk gresk historie. For augneblinken topprata på Academic Earth.
Det nærmaste eg veit om som kan samanliknast her i Noreg er NDLA, nokon som veit om andre? Spørsmålet blir; når har dei norske universiteta og høgskolane tenkt å dele med oss andre – eller skal vi vere avhengige av amerikanske universitet?
Publish or perish var det noen som sa om akademia. Det er nok ganske rett. Det er ikke tilfeldig at regjeringa nevner Høgskolen i Bodø som en spydspiss i nord når de legger frem nordområdemeldinga i Tromsø, samtidig som de unnlater å nevne UiT. Nordområdesenteret i Bodø har nemlig lykkes i å oppfattes som relevante også utenfor sine egne fire vegger.
Jeg tror nok mange av universitetene i Norge er livredde for at de stilles ovenfor krav om å oppfattes som relevante for andre enn seg selv. Det resulterer ofte i holdninger der man ser ned på formidlingsarbeidet som deler av sektoren utfører. Jeg kan dra frem et eksempel fra den tiden jeg jobbet i Norsk Studentunion, hvor man var ytterst bekymret for at høgskolene skulle begynne med forskningsaktivitet, fordi det var noe bare universitetene var i stand til å forvalte. Forskningen skulle være noe som ikke bare et lite mindretall skulle drive med, men fortrinnsvis noe som også bare skulle være tilgjengelig for det samme mindretallet. Vi fra Tromsø ble til slutt så oppgitt at vi leverte følgende forslag på landsmøtet: http://dorelius.blogspot.com/2006/03/refleksjoner-fra-et-landsting.html (som selvfølgelig ble stemt rett ned, men det visste vi på forhånd).
På facebook fekk eg denne kommentaren:
Hvis man legger ut forelesningsrekker på nett, så kommer det jo ingen studenter på forelesningene. Det går ikke. (Sitat vitenskapelig ansatt, UiO)
MIT har også noe lignende.
– http://ocw.mit.edu/OcwWeb/web/home/home/index.htm
Men for begge portalene, MIT og Academic Earth, er jeg skuffet over hvor lite som fortsatt ligger der.
Fremdeles lærer jeg mer av ted.com
Det siste inlegget frå Sigurd Langseth er Tippeligatipping
Takka for lenka til Ted
http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.6547117
Hehe, hele universitetssektoren burde føle seg truet, ja. Se bare på universitetet i Tromsø, -i hvilken grad er de relevante for Tromsø som region ? De er ikke spesielt relevante. I Nord er Tromsø en av de ytterst få stedene som har vekst og en del utvikling, men universitetet bidrar i liten grad til dette. Koblingen til næringslivet er svak og andvendelsen og implementeringen av den forskningen som skjer er absolutt minimal. Universiteter er bare en slags selvopprettholdelses-organisasjoner som før seg selv store og feite, -de gangene de er i lukket selskap i det minste.
Bodø stiller spørsmål om hvordan man kan oppnå en handelsvirksomhet med Russland, hvilke muligheter som ligger i dette, -i tillegg undersøker de potensialer i nye havforbindelser, togforbindelser osv. De stiller spørsmål rundt veldig konkrete ting i Nord-Norge/Barents, mens UiT fortsatt forsker på samer og deres forhold til reinsdyr.
Av og til har jeg dessuten inntrykk av at de ulike bedriftene rundt farmasi/medisin i Tromsø, er litt ufrivillig tilstede i Tromsø. Alle styreledere og finansiører holder f.eks. til i Oslo, og ikke i Tromsø.
Nå snakker vi jo om dette på bloggen til en politiker, og da er det kanskje greit å ta med at Troms Fylke og de som styrer og steller der, ikke heller har noen helhetsforståelse av nordområdepolitikk. Hvis du spørs en fylkesråd om de store linjene i nordområdepolitikken vil han kanskje kunne svare noe om olje og gass og ressurspolitikk mellom stater. Hvis du så spør han om hvordan Fylkespolitikken skal utøves i denne konteksten, vil han helt sikkert ikke kunne svare. Fylket før pr. idag bare en masse samfunn som ikke er attraktive eller etterspurte noe sted i hele verden. Nord-Norge har en bosettingsmodell man forsøkte å rømme på 60 tallet, Hernes forsøkte relativt nylig å få oss nordpå til å rømme den en gang til, og reaksjonene har alltid vært nullrespons fra lokale politikere. De vil heller åpne nye svømmebasseng og jobbe for å få opp et nytt nav kontor i distriket.
Jeg blir faen meg kvalm av at det er så mange halvhjerta politikere. Vedder på at Fylkeshuset er tomt mellom klokka tre og fire så å si hele året. Ingen der kunne vel tenke seg å jobbe til fem eller seks, fysj. Det er for den vanlige arbeider det, ikke for de kunnskapsrike fylkespolitikerne.
Liberaler, no trur eg du kan ta deg ein tur innom fylkeshuset. Det er til tider mykje folk, og etter fire. Dei ligg ikkje meir på latsida der enn andre stader. Tvert imot, det er mykje hardt og godt arbeid som blir gjort.
Eg meiner at den viktigaste strategiske satsinga innafor nordområde finst langs to aksar, det eine er hevding av suverenitet, det andre er kunnskap. ALt anna kan leiast ut av desse to aksane.