Vi hadde en drøm ”Uteskole på Rå”

Me` sjyveien heime der veks det så godt,
eindå d`e ne tråkka, skrapa og smått.

Om sola e knipen og våren e sein,
Så ser du det sprett meilla måsse og stein.

De gamle førtæll der e græs med rot
Som like sæg best under gåanes fot -.
Arvid Hanssen

Målsetting:
For svært mange av dagens ungdommer, er kontakten med naturen i ferd med å gå tapt. Samtidig ser vi – og hører vi – at aldri før har mennesket i så stor grad som nå vært i stand til og i ferd med å ødelegge den fine balansen som utgjør klodens mangfoldige økosystem. Er vi villig til å ta denne erkjennelsen inn over oss, så må vi lete etter virkemidler til å snu utviklingen.
Vi må lage rammer for å tilrettelegge undervisning slik at alle elever kan få noe undervisning på tvers av fag der elever og lærere jobber sammen med naturen som basis. Dette kan oppnås i form av ekskursjoner der man møter fagstoff på en praktisk og konkret måte, eller man kan systematisk bruke ”uteskole” som pedagogisk virkemiddel for å skape nærhet til fagfeltet. For de teoristerke elevene vil dette kunne oppleves som en vitamininnsprøyting i skolehverdagen, som en ekstra berikelse av læringsprosessen. For teorisvake elever vil det noen ganger være dette som kan holde dem i skolen og bringe dem gjennom skoleløpet. Rå er en skole med stor og variert tilgang til natur på egen eiendom, både innmark og utmark. Skolen har også bygninger og produksjonslokaler som gir mulighet til å jobbe i nærhet av og med naturen. Vi ønsker derfor å utvikle og videreføre et potensiale for læring som ligger i skolens anlegg. Dette suppleres også på steder utenfor Rå der man har spesielle prosjekter (Grøtavær, Henningsvær m.v.), også samarbeid med skoler fra utlandet som kommer for å lære sammen med oss under ”eksotiske omgivelser” (internasjonalisering).
Vi vil skape betingelser som henter ut ressurser hos den enkelte elev som ofte forsvinner i normal klasseromsituasjon. Gjennom tverrfaglig samarbeid utvikles kunnskaper og relasjoner som setter den enkelte lærer bedre i stand til å gi den enkelte elev det tilbud om individuelt tilpasset opplæring som alle elever har krav på. Samtidig ønsker vi å yte et bidrag til ”økoskolen”, en undervisningsmåte som både direkte og indirekte viser oss at det vi gjør og det vi lærer skal være bærekraftig, nemlig en naturlig del av det store kretsløpet.
Gjennom konkrete opplegg ønsker vi å prøve ut en alternativ pedagogikk som kan resultatmessig etterprøves i form av årlige tester/ elev og lærerevalueringer og legges til grunn for en ny måte å forstå læring på.

Fagressurser
Vår skole har fagressurser i biologi, botanikk, idrettsfag gartnerfag, helsefag øvrige allmennfag, og ikke minst matfag. Dette gir mulighet for mange faglige kombinasjoner både i yrkesklassene og også sammen med idrettselever (allmennfag). Fysisk trening kan være en naturlig bigevinst av deltakelse utendørs i andre faglige sammenhenger.

Fra jord til bord
Kosthold og helse er et sentralt fagområde for alle vg1-elevene. Kosthold også som produksjonsfag (dyrking, høsting i utmark og tilbereding) i enkelte programfag .Likedan kan dette knyttes opp mot viktige miljøtrender i dagens samfunn som vektlegger økologisk ernæring og kulturelle utmarktradisjoner angående ressursbruk.
Her kan utvikles konkret undervisningsopplegg under mottoet ”fra jord til bord”.
Likeledes må vektlegges vår nærhet til fjæra og fjorden både som opplevelsesramme og som ressursbase for næringsmidler. En viktig del av opplegget er å forstå naturens sammenhenger (mangfold), og delta i konkret innhøsting av grønnsaker, sopp, bær, skjell, fisk m.v. Noe av dette er dyrket i eget anlegg, og noe er hentet fra utmark eller kjøpt fra lokale gårdbrukere som inngår avtale med skolen om miljøriktig produksjon av råvarer. Her vil restaurant- og matfag få en sentral rolle, men også i prosjektsamarbeid med andre fagretninger der flere fag samtidig settes i fokus og elever samles om fagoppgavene på tvers av programfagene.
Skolen vil gjennom god planlegging og tilrettelegging kunne bli navet i et hjul av småskalaprodusenter i Kvæfjord.

Konkretisere undervisningssituasjoner
Det er viktig å komme i gang allerede på vg1-nivå slik at utelæring blir normalisert for alle. Den planlagte og målrettede uteaktiviteten begynner i klasserommet: faglige mål beskrives og konkretiseres gjennom problemstillinger, hypoteser, arbeidsoppgaver og pedagogiske arbeidsmåter som lærere og elever samarbeider om. Deretter gjennomføres opplegget i tilrettelagt utendørsanlegg, og oppsummeres/konkluderes i klasserommet igjen senere.. Slik skapes en positiv sirkel der man hele tida veksler arena. Av allmennfagene er det selvsagt noen fagemner som er mindre egnet for tilrettelegging i uteskole enn andre. Teoretisk matematikk kan være et slikt fagemne. Ved vår skole har vi allerede begynt å arbeide inn allmennfag (historie) i idrettsklassenes ekskursjonsopplegg. Dette kan videreutvikles for flere allmennfag. For yrkesprogramfagene vil gevinsten ved periodisk bruk av uteskole være åpenbar. I det følgende gis noen (ikke utfyllende ) eksempler på hvordan de enkelte fagene kan tilrettelegge fagemner innafor en uteskoleramme.

Samfunnsfag, geografi og historie
I økologien er en hovedmålsetting at vi må ”tenke globalt og handle lokalt.” Med utgangspunkt i den naturlige rammen vi skal arbeide innenfor, kan en rekke LP-mål i samfunnsfag og historie settes opp med påpekt tilknytning til lokalsamfunnet.

• Matforsyning
• Menneskenes avhengighet av naturen før og nå
• Endringsprosesser (natur og samfunn) under menneskelig påvirkning
• Sammenhenger mellom storsamfunn og lokalsamfunn (kommunikasjoner, maktutøvelse, handel)
• Lokale styringsordninger (tingsamlinger, kommunalt selvstyre osv.)
• Klimasoner og planter/dyr
• Landskapsformer

Norskfaget
Diskutere hva som gjør at vi er norsk, at ”norskfaget” både er et nasjonalt og lokalt anliggende. Vise med eksempler fra lokalmiljøet hvordan dette har utviklet seg historisk og sosialt: Dialektenes rolle, språkhistoria, nasjonalromantikken, og ikke minst litteraturen. Har vi noe som både er ”nasjonalt” og samtidig har utgangspunkt hos oss lokalt? Vi kan også finne eksempler på hvordan lyrikere og romanforfattere bruker naturen tematisk i sin diktning.

Stampe i mørtna i morra
Dagen e uten glo
Berre så vijdt du fijnn båten
Som du har tenkt å ro

Stampe i mørtna te fjæra.
Vette at fesken e ful.
Bærre så vijdt du får koking.
Kveita har gjømt sæ te jul.

Arvid Hanssen
Fremmedspråk
Vi lever i en globalisert verden. Aldri før har fremmedspråkene vært så relevante, dvs. sjansen på at vi får bruk for dem er overhengende stor. Vi er interessert i verden, og samtidig er verden interessert i oss. Vi er ”eksotisk” sett utenfra. Bruk den lokale rammen og det aktuelle fremmedspråket til å lage en informasjon til en tenkt skoleklasse fra utlandet som skal ha uteskole sammen med oss.

Åleina sku ingen færes
i nåkken kveill
når månen gjør kjerk`søll
av, fjord og fjeill.

Dein børra sku ingen bære,
i slekt et vér:
å eie et, stjerne`hav,
som, ingen ser.

Dein åra sku ingen løfte
som bære ror
te møte med støa
der, ingen bor.

Arvid Hanssen
Matematikk
De første matematikere, enten de holdt til i Kina, Babylon, Egypt, eller i Mellom-Amerikas mayakultur brukte observasjoner i naturen til å sette opp beregninger omkring tid (kalendere/solas gang), avstand (både lokalt og til månen), geometri (bl.a. beregning som viste at jorda er rund). Hvordan ble byggingen av pyramidene forberedt rent teknisk?
• Hvordan fungerer vekt ganger arm?
• Hvordan måler vi høyden av et tre?
• Hvordan beregner vi avstand på praktisk vis?
• Hva vil det si å måle solhøyden?
• Hva er Archimedes´ lov?
• Hva mente Newton med at ”eplet faller aldri langt fra stammen?”

Naturfag (biologi, botanikk, fysikk og kjemi)
Levende natur et utgangspunktet for disse fagene. Alt som lever, lever i samsvar med naturen. Mye død organisk materiale gir grunnlag for nytt liv, og noe gir oss energibærere som kull, gass og olje. Hvordan forklarer vi disse prosessene? Hvor finner vi eksemplene?
• Hva er ei torvemyr?
• Hvor i fjæra er det mest liv?
• Hvorfor er tareskogen blitt nedbeitet?
• Hvilken rolle spiller fjæra for livet i havet?
• Hva slags utslipp til luft, hav og land påvirker naturen?
• Hvilke dyr og fugler har vi i vårt nærområde? Er noen truet?
• Hva med plantene? Er noen truet?
• Hvorfor vandrer mange fiskearter?
• Hvordan har landskapet fått sin form?

I Åfjorn
og Dåfjorn
og Kåfjorn
ka dåkker mein –

I Efjorn
og Mefjorn
og Snefjorn
ka dåkker mein –

I Blyfjorn
og Dyfjorn
og Tyfjorn –

Ka dåkker mein
Førr stein!
Arvid Hanssen
Idrettsfagene (Friluftsliv, Idrett, kultur og samfunn)
Hva er de treningsmessige forskjellene på en treningstur i marka og en time i treningsstudio? Hvordan ønsker vi at naturmiljøet skal være? Har det alltid vært slik det er i dag? Hva menes med ”kulturlandskap”? Hvilke spor etter menneskelige inngrep finner vi på våre ekskursjoner? Hvilke tanker gjør du deg om dette? Er idrettsfolk nok opptatt av samspillet med naturen, eller er de også forbrukere av natur? Hva mente filosofene Arne Næss og Peter Wessel Zappfe når de snakket om respekt for fjellet? Og hva mener de om menneskets rolle i en større økologisk sammenheng?

Matfagene
Mat er i utgangspunktet naturens produkter, først viltvoksende, og deretter i økende grad menneskeprodusert. Hvilke matressurser vi finner i uteskolen vår, gir Svein Bonniers vedlegg ”Matplanter i fjæresonen” en utmerket beskrivelse av. Ellers er det viktig å sette søkelys på den store sammenheng mellom menneske og mat: Hva er god mat, sunn mat, naturlig mat, farlig mat, bærekraftig mat? Kan vår nærhet til natur gi oss en ekstra livsforsikring når vi går inn i ei tid preget av tiltakende global matvaresvikt? Hvordan kan vi bevare og videreutvikle kunnskapen om naturen som matfat?

Helsefag/Barn og ungdomsfag
Hva er en sansehage og hva kan den gi av muligheter? Hvilken rolle kan naturopplevelser generelt spille som behandling og terapi? Hva må vi som lærere kunne for å kunne gi elever positive opplevelser med naturen?

Veiene videre?
Som sagt innledningsvis står vi i dagens skole på mange måter ved et veiskille. Vi ser at mye av kunnskapen vi gir våre elever ikke strekker til, vi sliter med motivasjon og mening, og vi knytter antakelig i for liten grad forbindelse mellom framtid og fortid i vår formidling. Både elever og lærere blir historieløse, og kunnskapen som formidles henger i for liten grad sammen med den enkeltes oppfatning av ”det virkelige liv”. Dermed risikerer vi å miste både de teoristerke og de teorisvake gjennom mangel på tilpasset opplæring og mangel på motivasjon.

Vi ønsker at Rå vgs skal få mulighet til å utvikle en alternativ læringsmodell der en del av innlæringen i større grad enn i dag skal knyttes til natur og naturens premisser. Til dette vil skolen over noen år – for eksempel tre år – trenge ressurser til en prosjektledelse som stimulerer, styrer og tilrettelegger denne prosessen. Metoder og resultat skal underlegges årlig evaluering i form av spørreskjemaer og rapportskriving

Med vennlig hilsen

Svein Bonnier og Arne-Johan Johansen
Arvid Hanssen

Veit du korførr vi bor her ?
Det va nu laga langs leia her
At sangfugglan strauk uinna vijnn og vér.
Aldri dein strofa du fekk som du trong –
Om kje grå – måsen song.

Gauken va gjest på ei Sankthans-grein.
Gol ikkje lenger en sola skein.
Tålte ikkje kjylla på selkestjerten fjong
Godt at grå-måsen song!

Det va så laga så langt mot nor.
Så mange tok sangstæmman med sæg og for.
Hausten va mager, og vijnntern va trong.
Godt at grå-måsen song!
(Arvid Hanssen)

Mijnns du?
Aill rikdom, aill makt og æra
kuinn` samles på same stein
en, gong i ei fatti fjæra.
Mijnns du det, fjølbåt-kaptein?
(Arvid Hanssen)