Statsmenn satt i rad

Kanskje vil havfrua sleppe å bli våt på sporden om statsleiarane kjem til semje i Bella Center i løpet av veka? Foto: Jadz/Flickr http://www.flickr.com/photos/jadz/

Plenumssalen på Bella Center i København er svær. Nærmast podiet sit ministrane og forhandlingsdelegasjonane alfabetisk etter namnet på landet, bak dei kjem dei internasjonale organisasjonane, og bakerst sit resten av delegasjonane.  Då renn det meg ein songtekst i hu:

Jag drömde om en jättesal
där statsmän satt i rad.
Så skrev dom på ett konvolut
och reste sig och sa:

Det finns inga soldater mer,
det finns inga gevär,
och ingen känner längre till
det ordet militär.

No handlar ikkje dette møtet om militære og gevær, men om eit like viktig tema; klimaendringane. Eg har eit sterkt ønske om at alle statsleiarane skal reise seg og seie på fredagen at vi har ein avtale som vil redusere utsleppa av drivhusgassar, som vil gjere at temperaturendringa på jorda ikkje vil bli meir enn to gradar varmare. Då hadde vi hatt grunn til å danse i gatene og drikka varandra til.

Men, eg må innrømme at eg ikkje er optimist, det gjenstår mykje hardt arbeid. Eg trur det kjem til å bli ein avtale, og eg trur at den avtalen som kjem her i København vil vere heilt sentral i arbeidet som må halde fram med å få redusert klimautsleppa.

Den norske delegasjonen og Erik Solheim jobbar som nokre heltar, men motsetnadene er store her framleis. Det vil krevjast nokre heltar  for at resultatet skal bli verd å feire.

 Er det lov å drømme om at Obama vil komme og gjere seg fortent til fredsprisen?

Romfart

Bilete frå ein av romspaserturane til Christer Fuglesang. I går delte han nokre av opplevingane sine. Han la vekt på at når du ser jorda utanfrå ser du kor tynn og sårbar atmosfæren vår er. Foto: NASA 2006

I går hadde eg den store gleda å treffe den «norske» astronauten Christer Fuglesang på eit arrangement i regi av Norsk Romsenter. Som statssekretær har eg fått ansvar for departementet sitt arbeid med romfart. Eg klarer ikkje å la vere å assosiere dette med alle dei Science Fiction bøkene er har forlest meg på, men norsk romverksemd er mykje meir mundant enn hyperhopp og romkrig. Sjølv om russarane har gjort det heile litt spektakulært.

For Noreg er verksemda i rommet blitt svært viktig som industri, og aller mest fordi vi treng satelittane til å snakke saman, sjå på TV, kommunisere med skip og sjå kva som går føre seg både på land og i dei store havområda våre. Det er litt rart i grunnen at rommet og stjernane som vi har sett ut på og latt tankene flyge til er blitt ein arena for å sjå ned.

Eg gler meg til å jobbe meir med romverksemd framover, og håper at norsk deltaking i Gallioleo og andre europeiske romprogram skal gje norsk industri mange gode kontraktar framover. For i Noreg er det mange som er gode på å lage delane som får rakettane opp i lufta, og ikkje minst gode på å hente informasjon ned igjen. Begge områda har stort potensiale for vekst.

Korleis trur du vi best kan utvikle norsk romindustri?

Exit mobile version