Restane etter oljealderen

 

Det er store maskinar som skal til for å klippe sund stålet frå gamle oljeinstallasjonar

På tysdag var eg og besøkte restane etter oljealderen. Eller rettare, eg besøkte ei bedrift som høgger opp gamle oljeplattformar. I løpet av dei nærmaste åra skal meir enn 500 gamle installasjonar i Nordsjøen fasast ut. Det må skje på ein miljømessig forsvarleg måte. Intallasjonane inneheld både tungmetallar, kjemikaliar og lågradioaktivt avfall som må handterast på ein god måte.Men like viktig, plattformane inneheld enormt med råvarar som kan gjenbrukast eller gjenvinnast.

På Miljøbase Vats i Vindafjord gjenvinn dei meir enn 98 prosent (målt i vekt) av installasjonane. Noko blir selt til gjenbruk, stålet blir smelta om i Rana.

Det har vore ein del diskusjon om anlegget på Raunes i Vindafjord. Har dei store utslepp frå verksemda, skadar dei området rundt? Eg vart overtydd då eg var der om at dei arbeider på ein profesjonell og god måte. Den fysiske sikringa av området mot avrenning er god, og dei har eit omfattande miljøovervåkingsprogram gjennom NIVA. Det kan likevel sjølvsagt vere at det er ting der som ikkje er på stell eller ting eg burde spørje om. Kom gjerne med innspel i kommentarfeltet på det.

Det som likevel står fast er at installasjonane må takast vare på og gjenvinnast.

Denne videoen viser anlegget:

Nokre bilete:

Klimakur eller hestekur?

Dette viser at vi må gjennom ein kur for å få redusert utsleppa av klimagassar: Illustrasjonen er henta frå klimakur2020.no

I dag la Klima og forurensingsdirektoratet fram rapporten Klimakur 2020. Rapporten er ein gjennomgang av over 160 verkemiddel som vi kan nytte til å redusere utsleppa av klimagassar i Noreg. Dersom vi skulle gjennomføre alle tiltaka ville vi redusere utsleppa med 22 millionar tonn CO2 eller andre gassar. Det målet Stortinget har sett er mellom 15 og 17 millionar tonn. Det betyr at vi kan lese gjennom den menyen av tiltak som Klimakur 2020 er og velge oss ut dei mest fornuftig og mange nok til å nå målet. Kostnadane med tiltaka varierer frå 0 til 4000 kroner per tonn reduserte utslepp. For å nå måla vil kostnaden på det siste tonnet ligge på ca 1500 kroner.

Eg er svært glad for den handsaminga rapporten no skal få. Mange av tiltaka vil kunne føre til store endringar i Noreg og det norske samfunnet. Det er derfor heilt naudsynt at rapporten no blir sendt ut på ei brei høyring og til offentleg diskusjon. Det vil føre til at vi vel dei beste tiltaka. Og, utan forkleinelse for dei som har laga rapporten, dette er innvikla spørsmål der det ikkje er eitt einaste svar. Kanskje er nokre få av forslaga ikkje gode, kanskje har det blitt rekna feil. Slike ting vil vi oppdage gjennom ei offentleg høyring.

Så betyr ikkje dette at regjeringa skal sitte i ro å vente på debatten. Mykje god klimapolitikk kan settast i verk snart – og eg er trygg på at det kjem.

I den debatten som kjem er eg spesielt opptatt av at vi ikkje tømmer ungen ut med badevatnet. Med det meiner eg at vi ikkje lagar rammer for norsk industri som gjer at den forsvinn. Gjer den det vil den bli erstatta av industri i andre land, og ikkje alle desse landa har ein god miljøpolitikk. Resultatet kan vere at dei globale utsleppa aukar. Det er det ingen som vil. Samstundes er eg trygg på at norsk industri vil møte utfordringane på ein offensiv og god måte. Eg meiner Finnfjord as sitt prosjekt saman med det mange andre industribedrifter i Noreg gjer kan vere viktige bilete på at dette er muleg på ein lønsam måte, og at vi kan vise veg for mange andre.

Så trur eg det er rett at prisen på bensin over tid må kraftig opp, men då skal vi samstundes huske at i same periode vil elektriske bilar og plug-in hybridar bli vanlege. Det betyr at det er langt frå sikkert at transportrekninga til folk vil auke i tida framover.

Eg er teknologioptimist – det må ein vere for å kunne løyse klimaproblema og samstundes halde fram med å utvikle velferden.

Dersom vi ikkje gjer dette er eg redd hestekuren når klimaendringane slår inn for fullt kan bli betydeleg verre enn klimakuren.

Realfag og OL

 

Kan idrett vere ein inngang til å få fleire interessert i realfaga? Foto: Terry Gaboury

Kunne OL vore brukt til å få fleire interessert i realfag? Det var i alle fall ein av ideane, eller kanskje heller hjartesukka som kom opp på møtet i Forum for realfag i går.

Regjeringa skal legge fram ein ny strategi for satsing på realfag. Dette er eit viktig dokument, sjølv om det ikkje kjem til å løyse alle utfordringane. Real- og teknologifaga kjem til å vere heilt sentrale for å løyse klimautfordringane framover, og for å at næringslivet i Noreg skal halde fram med å vere lønsamt. Dersom du er idealist er det realfag du bør studere. Det er ingeniørane (i brei forstand) som kjem til å skape den miljøvenlege framtida.

Startegien har blitt til i nært samarbeid mellom departement, næringsliv og utdanningsmiljø. Den kjem til å vere tilgjengeleg på Kunnskapsdepartementet sine nettsider om ikkje alt for lenge.

Men, kva har realfag med Ol å gjere? Det var Carla Botten Verboven frå NHO som kom med hjartesukket under møtet. Ho sa noko slikt som dette: ”Kunne dei ikkje heller enn alt dette tørrpratet under OL nytta sjansen til å fortalt oss noko om korleis salting av løypene verkar, korfor skihopparane hoppar lengst med motvind, korfor nokre måtar å gå svingane i skøyter er raskare enn andre?”

Eg synst spørsmålet er godt, og utfordringa går til NRK og kanskje Newton. Ein viktig del av å rekruttere fleire til realfaga er å vise korleis det betyr noko i kvardagen til folk.

Og kanskje er det mangel på teknologar som gjer at det er så mange tabbar i OL?

Berggrunnen og havrommet

Eit utsnitt av det over 60 år gamle slepebassenget på Marintek. Er det på tide å bygge eit nytt?

I dag har eg hatt ein fin dag i Trondheim. Så er nok nokre som vil hevde at alle dagar er fine berre ein er i Trondheim, men den diskusjonen får vi ta ein annan gong. Trondheim er fin på mange måtar, noko av det eg har opplevd i dag er knytt til all den kunnskapen og forskinga som finst i byen.

Dagen starta med eit besøk på Marintek der dei presenterte planane for eit nytt senter for forsking på havrommet gjennom det dei kallar Ocean Space Center (fint og på engelsk skal det vere i Trondheim og). Sentret skal erstatte dei aldrande fasilitetane for å forske på hav, havstraumar og bølgjer. Det eldste bassenget dei nyttar er bygd i 1939. Dette laaaange bassenget er framleis eit av dei beste i verda, men skal vi unngå å bli forbigått og framleis vere leiande på forsking knytta til hav og spesielt det som skjer på store havdjup må det nye fasilitetar til. Eg trur det kan vere rett og riktig, men gratis blir det ikkje. 10 milliardar er ikkje akkurat lommerusk. Kan vi får meir og betre forsking ved å bruke slike summar på anna vis? Eg veit ikkje, umiddelbart kjenner eg at eg har tru på prosjektet, men vil gjerne høyre motførestillingane.

Andre del av programmet var ikkje mindre interessant. Vi var på NGU og samtalte om framtida for bergverk i Noreg og behovet for metallar i framtida. Der ligg det mange interessante og viktige poeng å diskutere. Visste du at Europa produserer tre prosent av mineralane i verda, men nyttar tjuge prosent? Det er interessant med tanke på at andre land no på strategisk vis skaffar seg tilgang på mineralar ol. rundt i heile verda for å trygge tilgangen til eigen industri. Dette kan bli ei utfordring internasjonalt, men er og ei mulegheit for Noreg som sit på store uutnytta mineralressursar. Så er kontrollspørsmålet, klarer vi å utnytte desse resursane på ein miljømessig forsvarleg måte? Det må vere ein føresetnad. Dette er spesielt viktig for distrikta og for Nord-Noreg. Eg er derfor veldig glad for at eit av oppdraga vi har gjeve NGU er å starte på ei geofysisk kartlegging i nord. Det kan gje gode resultat. Øystein Rushfeldt i Nussir asa meiner bergverk kan bli større enn olje i nord.

Det einaste som er heilt sikkert er at vi kjem til å trenge mineralar i framtida og at dei må utvinnast ein eller annan plass av nokon.

Du kan lese meir om Ocean Space Center i Teknisk Ukeblad eller på bloggen til Tore Sandvik.

Klassekampens eventyrlege mørekyst

Left
Kvar er eigentleg fisket? Faksimile frå Klassekampen 2. februar

Klassekampen har ein notis på side sju i dag. Overskrifte er; «Eventyrlig sildefiske på Møre». Vidare skriv avisa om eit eventyrleg sildefiske på mørekysten og avsluttar med å slå fast at fangstane er gjort frå «Vestfjorden i Nordland til Trøndelag-kysten».

Eg skal vere den første til å erkjenne at mørefiskarane er dyktige, men at dei skal ha tatt over heile nordlandskysten utan at nokon har reagert trur eg ikkje noko på.

At det godt kan vere dei som har fanga silda er ei anna sak.