Joda, det er alltids et godt poeng å kunne uttrykke seg på begge målformer, men kan det bli (være) et klassefenomen, som "bare" akademikere i offentlig (og noen entusiastiske målmenn oppvokst i bokmålstyranni) tjeneste bruker og behersker?

I motsetning til da "nynorsken" blei oppfunnet, som et motstykket til øvrigheta sitt skriftmål.

Et historisk paradoks, kanskje?