500 millionar til miljøteknologi

Vindmøller til land og kanskje særleg til havs kan vere eit av mange interessante områder for utvikling av miljøteknologi

I dag varslar Kristin Halvorsen og Erik Solheim på vegne av regjeringa at Noreg vil satse 500 millionar på utvikjling av miljøteknologi frå 2011 til 2013. Dette er eit godt prosjekt, som eg er svært glad vi no får på plass.

Vi vil bruke tida fram til statsbudsjettet blir lagt fram på detaljane i korleis vi best kan bruke desse pengane til å utvikle miljøteknologi i Noreg. Eriks Solheim seier at:

–Verden står overfor en formidabel miljøutfordring. Grønn teknologi er et av de markedene som vokser raskest. Land som er tidlig ute, har et konkurransefortrinn, og vi vil støtte de norske bedriftene som går foran og viser vei.

Kristin Halvorsen seier på si side:

–Nå trapper vi opp satsingen på teknologi for å møte miljøutfordringene og bidra til framtidsrettede arbeidsplasser. Dette er ikke bare et miljøspørsmål, men også viktig for vår økonomi.

Dette er eit arbeid eg er svært glad for å vere involvert i. Eg tar gjerne mot innspel på bloggen min om korleis vi bør innrette dette programmet for å få mest muleg miljøframgong og næringsutvikling igjen for desse pengane.

I utgangspunktet er det meininga at pengane skal prioriterast for å utvikle dei områda vi allereie er gode på eller der Noreg har sjansen til å gå i front og brøyte veg. Eg tenkjer umiddelbart på bioenergi, offshorevind, maritim sektor og materialteknologi som viktige område. Men der er sjølvsagt mange andre og. Vi håper og at dette skal vere med på å kunne få opp demonstrasjonsanlegg og pilotanlegg for ny teknologi. Eg trur og det er behov for å samordne/sj i samanheng alt det som skjer med omsyn til miljøteknologi innafor heile virkemiddelapparatet. Då kan dette verkeleg ta til å svinge

Korleis meiner du vi skal legge opp dette for å få mest muleg igjen for desse pengane?

Teknisk Ukeblad skriv om saka her

9 Replies to “500 millionar til miljøteknologi”

  1. En ting er å sett av penger til utvikling, men det som kanskje er aller viktigst er at man signaliserer langsiktige rammevilkår for grønne arbeidsplasser, i motsetning til den politikken regjeringen har ført til nå.

    For ikke så veldig lenge siden investerte norsk næringsliv rundt 200 millioner i en biodieslefabrikk i Fredrikstad. Dette gjorde de fordi de trodde de kunne stole på politikerne. Noen mnd etterpå endret regjeringen rammebetingelsen for salg av biodiesel i Norge (innførte avgift). så og si helt uten forvarsel. Noe som førte til at fabrikken ble nedlagt og 20 personer mistet jobben. En trist dag for norsk biodiesle men også en veldig trist dag for norsk satsning på grønne arbeidsplasser.

    Trond Hammern, leder for bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge, kalte avgiften "…eit skremmeskot inn i investeringsmiljøet for fornybar energi". (http://www.at.skog.no/nor/content/download/871/8011/file/Oppslaget%20i%20Nationen%2020.11.2009.pdf) Jeg kunne ikke vært mer enig.

    Norge har hatt såkalt fritak for avgift på biodiesel siden nittitallet. Dette fritaket var avhengig av å bli fornyet ved hvert statsbudsjett. Mange, spesielt innen oljeselskapene og i investormiljøer, så på dette som et alt for upålitelig rammevilkår. I følge kilder i Hydro-systemet var dette også en av årsakene til at Hydro valgte å trekke seg fra biodieselprosjektet de hadde sammen med Norske Skog (som sener ble til Xynergo). Dette etter at de selv hadde brukt rundt 15 millioner på prosjektet. Statoil har også valgt å heller investere penger i en biodiesel fabrikk i Baltikum enn å bruke penger i Norge.

    I 2008 engasjerte ZERO seg i et prosjekt for biodrivstoffproduksjon i Porsangerfjorden (http://www.zero.no/transport/bio/biodrivstoff-skal-redde-porsangerfjorden/). Dette fordi vi tror dyrking av tare kan bli en viktig energikilde i fremtiden. Dette er et område der det satses mye internasjonalt for øyeblikket. Norge med sin bakgrunn innen offshoreinstallasjoner kombinert med vår erfaring innen akvakultur, burde ha gode forutsetninger for å kunne delta innen dette fagområdet. Ikke minst fordi vi også har store fjordområder som ville egne seg for produksjon. Skal ikke gå nærmere inn på de næringsmuligheter som ligger her, men taredyrking ble også nevnt i nordområdemeldinga som en mulig ny næringsvei.

    Det nevnte prosjektet i Porsangerfjorden var lenge inne hos vurdering hos flere oljeselskaper. Statoil var kanskje den som vurderte lengst å delta. Til slutt valgte de heller å gjøre et noe mindre prosjekt med SINTEF på Nordmøre. Kort tid etter det gikk de inn med en større investering i et prosjekt i Florida for algedrivstoff (http://www.zero.no/transport/bio/statoilhydro-satser-pa-alger). Kilder i Statoil har bekreftet at dette også skyldes at investeringsklima i Norge var for usikkert. Noen av de nevnte beslutningene ble gjort før biodieselavgiften ble innført, men situasjonen har selvsagt ikke blitt bedre av at oljeselskapenes spådom gikk i oppfyllelse. Dette har ført til at flere prominente investorer i Norge nå ikke ønsker å investere i flere grønne prosjekter i landet. Som demonstrert bl.a. i denne sakenhttp://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6873863 .

    Selv om avgiften nå i ettertid skulle blitt fjernet er fortsatt mye av skade skjedd. Signalet fra myndighetene er at virkemidlene fro fornybar energi ikke er til å stole på. EL-bil bransjen er nå også veldig nervøse. Det samme gjelder de som ønsker å satse mer på biogass i Norge. I dag er det marginalt lønnsomt å drive for eksempel bybusser på biogass fra kloakk og matavfall. Hvis regjeringen bestemmer seg for å legge de samme prinsippene til grunn for denne bransjen også, vil man måtte legge ned hele satsningen. Noe som vil bety flere millioner offentlige penger ut av vinduet da det nå foreligger prosjekter flere steder i Norge. Poenget er at langsiktighet er viktig her. Sverige har for eksempel garanter fritak frem til 2014, noe lignende må være mulig å få til i Norge også.

    My recent post Sigbjørn Johnsen stadfestet avgiftsfritak for biodiesel

  2. En ting er å sett av penger til utvikling, men det som kanskje er aller viktigst er at man signaliserer langsiktige rammevilkår for grønne arbeidsplasser, i motsetning til den politikken regjeringen har ført til nå.

    For ikke så veldig lenge siden investerte norsk næringsliv rundt 200 millioner i en biodieslefabrikk i Fredrikstad. Dette gjorde de fordi de trodde de kunne stole på politikerne. Noen mnd etterpå endret regjeringen rammebetingelsen for salg av biodiesel i Norge (innførte avgift). så og si helt uten forvarsel. Noe som førte til at fabrikken ble nedlagt og 20 personer mistet jobben. En trist dag for norsk biodiesle men også en veldig trist dag for norsk satsning på grønne arbeidsplasser.

    Trond Hammern, leder for bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge, kalte avgiften "…eit skremmeskot inn i investeringsmiljøet for fornybar energi". (http://www.at.skog.no/nor/content/download/871/8011/file/Oppslaget%20i%20Nationen%2020.11.2009.pdf) Jeg kunne ikke vært mer enig.

    Norge har hatt såkalt fritak for avgift på biodiesel siden nittitallet. Dette fritaket var avhengig av å bli fornyet ved hvert statsbudsjett. Mange, spesielt innen oljeselskapene og i investormiljøer, så på dette som et alt for upålitelig rammevilkår. I følge kilder i Hydro-systemet var dette også en av årsakene til at Hydro valgte å trekke seg fra biodieselprosjektet de hadde sammen med Norske Skog (som sener ble til Xynergo). Dette etter at de selv hadde brukt rundt 15 millioner på prosjektet. Statoil har også valgt å heller investere penger i en biodiesel fabrikk i Baltikum enn å bruke penger i Norge.

    I 2008 engasjerte ZERO seg i et prosjekt for biodrivstoffproduksjon i Porsangerfjorden (http://www.zero.no/transport/bio/biodrivstoff-skal-redde-porsangerfjorden/). Dette fordi vi tror dyrking av tare kan bli en viktig energikilde i fremtiden. Dette er et område der det satses mye internasjonalt for øyeblikket. Norge med sin bakgrunn innen offshoreinstallasjoner kombinert med vår erfaring innen akvakultur, burde ha gode forutsetninger for å kunne delta innen dette fagområdet. Ikke minst fordi vi også har store fjordområder som ville egne seg for produksjon. Skal ikke gå nærmere inn på de næringsmuligheter som ligger her, men taredyrking ble også nevnt i nordområdemeldinga som en mulig ny næringsvei.

    Det nevnte prosjektet i Porsangerfjorden var lenge inne hos vurdering hos flere oljeselskaper. Statoil var kanskje den som vurderte lengst å delta. Til slutt valgte de heller å gjøre et noe mindre prosjekt med SINTEF på Nordmøre. Kort tid etter det gikk de inn med en større investering i et prosjekt i Florida for algedrivstoff (http://www.zero.no/transport/bio/statoilhydro-satser-pa-alger). Kilder i Statoil har bekreftet at dette også skyldes at investeringsklima i Norge var for usikkert. Noen av de nevnte beslutningene ble gjort før biodieselavgiften ble innført, men situasjonen har selvsagt ikke blitt bedre av at oljeselskapenes spådom gikk i oppfyllelse. Dette har ført til at flere prominente investorer i Norge nå ikke ønsker å investere i flere grønne prosjekter i landet. Som demonstrert bl.a. i denne sakenhttp://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6873863 .

    Selv om avgiften nå i ettertid skulle blitt fjernet er fortsatt mye av skade skjedd. Signalet fra myndighetene er at virkemidlene fro fornybar energi ikke er til å stole på. EL-bil bransjen er nå også veldig nervøse. Det samme gjelder de som ønsker å satse mer på biogass i Norge. I dag er det marginalt lønnsomt å drive for eksempel bybusser på biogass fra kloakk og matavfall. Hvis regjeringen bestemmer seg for å legge de samme prinsippene til grunn for denne bransjen også, vil man måtte legge ned hele satsningen. Noe som vil bety flere millioner offentlige penger ut av vinduet da det nå foreligger prosjekter flere steder i Norge. Poenget er at langsiktighet er viktig her. Sverige har for eksempel garanter fritak frem til 2014, noe lignende må være mulig å få til i Norge også.

    My recent post Sigbjørn Johnsen stadfestet avgiftsfritak for biodiesel

  3. Takk for ein god og interessant kommentar som peiker på ein del viktige utfordringar. Eg kan ikkje seie anna enn at eg trur vi er i ferd med å få på plass ei god satsing, og at det er eit klårt ønske frå regjeringa at norsk næringsliv skal ha langsiktige og føreseielege rammevilkår.

  4. IvarF sa:

    "miljøframgong og næringsutvikling" ? Eg er redd for at nettoresultatet blir statssubsidiert næringsutvikling som ikkje kan bli berekraftig. Det blir større ressursforbruk, og null nettoeffekt på klimaet.

    Debatt, Dag og Tid, Nr 10 12. mars 2010: "Ressurskrise kamuflert som klimakrise"

    Klimakrisa er bra og motiverande for forsking og næringsliv. Det er sterke industri- og forskingsinteresser som konkurrerer om finansiering, avgiftsfritak og anna subsidiering. Eg trur at svært få av oss ser denne krisa som så akutt at vi vil ofre komfort og arbeidsplassar, stenge kolgruver og oljefelt, for å berge klimaet.

    Energikrise har vi, i form av stagnert oljeproduksjon. Aukande etterspørsel i 2008 dreiv prisen opp mot 150 $ fatet. Det vart ikkje meir olje av det. 'Substituttane' som, ved varig høg oljepris skulle gjere oljen verdilaus, har ikkje vist seg. Eg er nokså sikker på at finanskrisa i 2008 og økonomikrisa vi ser i dag, er symptom på at vi er ved ’Limits to growth’, og truleg forbi. Dette er smertefullt for ein vekstbasert økonomi, og media er ikkje interessert i denne krisa.

    Det som er ille i denne situasjonen er at ein del av tiltaka mot klimakrisa vil gjere vondt verre for energiforsyninga, og det utan å gi nokon ’klimagevinst’.

    Eit eksempel frå kvotehandel: Idealistisk motivert kjøp av CO2-kvote, med garanti for at pengane skulle gå til vasskraftverk i Søramerika. I utbyggingsingsfasen, og etterpå, kan gi det betre økonomi i Equador, slik at dei får råd til å kjøpe litt fleire bilar, og brenne litt meir olje. Neppe mindre CO2-produksjon av det.

    Elektrifisering av sokkelen? Det blir ikkje mindre CO2 av å brenne gass på land enn av å brenne den på plattforma.

    Verre er den grøne energien frå jordbruket, med omlegging frå mat- til drivstoffproduksjon. Resultatet kan blir dyrare mat og svoltkatastrofer, utan at det blir mindre CO2 til atmosfæren av det heller. Biodrivstoff er blindvei som klimatiltak. ’Sveriges bioetanolfiasko’ påhttp://e24.no/kommentar/spaltister/holtsmark/arti… . Atmosfæren reagerer sameleis på CO2 frå fersk ved, som på CO2 frå gammalt kol. Det er TOTAL mengde av brent karbon som bestemmer mengda av produsert CO2. Med andre ord: Meir brenning av biobrensel gir meir CO2 til atmosfæren, ikkje mindre. Dersom det er viktig å redusere CO2-utslepp, så må vi redusere brenning – av alle hydrokarbon; av ved, kol, olje, og vi må stimulere CO2-bindinga med større grøntareal.

    I tidsrommet 2004 – 2008 har Norge redusert olje- og gassproduksjonen slik at globale CO2-utslepp har gått ned med ca 4000 tonn pr time. Rart at ingen ’klimapolitikar’ peikar på dette som eit bidrag til å ’berge klimaet’! Denne reduksjonen er venta å akselerere i åra som kjem.

    Det er ressurskrisa som er akutt, og verdas energibehov er langt frå metta. Vi (nokon) kjem til å brenne alt vi får ut. Biobrenselet vil kome i tillegg, og CO2-utsleppet frå dette er tilleggsbelastning på atmosfæren, ikkje ’gevinst’. Subsidiering av ’alternativ’ energi gir større energiforbruk, og ingen reduksjon av CO2- produksjon! Når det er sagt, så vil vi trenge bioenergi, vindkraft og andre energikjelder til å erstatte fossilt brensel. Men ingenting er i nærleiken av å erstatte olje som mobil energi. Vi må bruke ressursane rasjonelt: Olje til transport, gass og kol til stasjonært bruk og materialproduksjon – og bioenergi til mat og varme. Vasskraft og vindkraft treng vi, men eg trur ikkje det er fornuftig å stimulere til større forbruk ved å subsidiere utbygging.

    Økonomisk stimulans, til innovasjon for å løyse økonomikrisa, for å få ny fart på næringslivet, og for å berge klimaet, kan minne om ’full gass’ i ein trafikksituasjon med dårleg sikt, der vi normalt ville vurdere å bruke bremser og ratt.

  5. oppgitt sa:

    500 millioner fordelt på tre år til fornybar energi….120 milliarder hvert år til videre satsing på olje og gass….noe som skurrer for SV i regjering????

  6. Ivar: interessant og utfordrande kommentar som fortener betre svar enn det som kjem her. Eg trur på mange måtar at det ikkje er så interessant å diskutere om dette er ei miljøkrise eller ei klimakrise. På mange vis blir konsekvensane det same. Vi må uansett utvikle ny og meir miljøvenlege energikjelder og energibærarar. Olje er eksepsjonelt nyttig som drivstoff i bilar. Det er mykje energi i høve til volum og vekt. Samstundes trur eg ikkje det er nokon tvil omat straum har eit stort potensial og det kan produserast på fornybart vis. Og anten dette er ei miljø eller energikrise må vi avgrense bruken av olje til der det er heilt naudsynt.

    Om bioenergi er miljøvenleg finst det ikkje eit svar på. Det kjem an på skogskjøtsel og mykje anna. Om ein driv uttaket av tømmer på ein slik måte at gjenveksten blir mindre eller skogbotn avgjer lagra co2 i humus eller torv er det heilt klar negativt. Det er og slik at ein veksande skog utan uttak bitt CO2, men også denne skogen døyr og avgjev CO2 i forråtningsprosessen.

  7. LMAustrem sa:

    Eg har lese og skjønnar at dette er vanskeleg.

  8. Adrianna sa:

    Takk for ein god og interessant kommentar som peiker på ein del viktige utfordringar. Eg kan ikkje seie anna enn at eg trur vi er i ferd med å få på plass ei god satsing, og at det er eit klårt ønske frå regjeringa at norsk næringsliv skal ha langsiktige og føreseielege rammevilkår.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version