Stakkars brüsselværingar

Belgia er eit plaga land. Då tenkjer eg ikkje på at dei ikkje klarer å skaffe seg ei regjering. nokre vil kansskje hevde at det er ein fordel for eit land. Eg tenkjer heller ikkje på at landet kan vere i ferd med å bli delt i to. derimot tenkjer eg på trafikken.

I tillegg til den vanlege trafikkorken som du finn i dei fleste store byar i verda er Belgia og Brussel plaga med at dei er EU-hovudstad. Det betyr besøk av utanlandske notabilitetar nesten kvar dag.

Det er sjølvsagt hyggeleg å få besøk, men når dei som er på besøk jagar vek lokalbefolkninga frå vegane. Det er heller ikkje slik at det berre er når statsleiarar kjem at du blir jaga av vegane. Også når ministrar og skarve statsekretærar møtes til uformelle møte skjer det noko på vegane.

Denne videoen tok eg på morgonkvisten i dag på veg inn til Brüssel. Hadde eg budd og jobba hadde eg nok blitt sur om dette skjedde til stadigheit, og kanskje nok eingrunn til at vi ikkje bør bli medlem i EU. Tenk deg situasjonen i Oslo dersom Noreg hadde formannskapet og til stadigheit måtte jage folk av vegane for å få plass til kortesjar av svarte bilar.

Ny matteundervisning?

Eg skulle gjerne høyrt kva norske lærarar tenkjer om denne videoen. Er det å slå inn opne dører, er det han seier feil, eller er det noko vi kan lære her?

Lovund – eit utkantsamfunn med vekst

Eg inspirerer dena ller første makrellfangsten som er levert i Nord-Noreg. Modolf-Sjøseth på Træna tar mot åtte prosent av all pelagisk fisk i Noreg. Foto: Morten Hofstad

Mange småsamfunn i Noreg slit med manglande næringsutvikling, fråflytting med påfølgjande utarming av private og offentlege tilbod. Men nokre samfunn er kjerringa mot straumen, dei får til vekst og utvikling. Kva er det som skil det eine samfunnet frå det andre?

I går brukte eg ein dag på Lovund og Træna. To små øysamfunn på Helgelandskysten, meir enn to timar med ferge frå fastlandet. Stort lenger frå allfarveg er det nesten ikkje muleg å kome i dagens Noreg. Likevel er dette to samfunn med vekst. Lovund har nesten dobla folketalet på 20 år og Træna har og vekst. Lovund har ein ung folkesetnad med mykje ungar.

Både på Lovund og på Træna lever dei av havet. Oppdrett og fiske er livsnerva for desse samfunna. Dei er likevel ikkje lenger først og fremst tradisjonelle fiskevær. Dei er først og fremst industrisamfunn. Det er industriell produksjon av laks og pelagisk fisk som verkeleg gjev vekstimpuls til samfunna. Lovund er ei spennande øy. Dei hadde to gründarar som tidleg heiv seg på fiskeoppdrett. Allereie i 1972 vart den første fisken sett i havet. I dag har øya to veldrivne oppdrettsselskap som til saman kan kome til å tene 400 millionar kroner i år. I tillegg har dei på øya utvikla isoporkasseindustri for å lage emballasje til fisken, og dei ensilerer 60 000 tonn biprodukt av fisk kvart år for å produsere fôr og olje. Dei har satsa mykje pengar på oppdrett av torsk og mislyktes, men bruker realkapitalen frå denne investeringa no til å forsøke seg med oppdrett av leppefisk for å halde nede mengden lakselus i merdane.

Dersom du spør gründarane på Lovund korfor dei har lyktes, der andre samfunn med i utgangspunkte dei same føresetnadane ikkje har lyktes så peiker dei først og fremst på at bedriftene har tatt samfunnsansvar. Dei to gründarane, Hans Petter Mæland og Steinar Olaisen peiker begge på at dersom ikkje bedriftene på øya hadde vore med og tatt felles løft for å utvikle andre bedrifter og for å utvikle samfunnet (gjennom bygging av svømemhall, squashbane etc) ville bedriftene deira heller ikkje kunne lyktes. Dei peiker og på at storsamfunnet har stilt opp og investert på øya for å få til ei god hamn, barnehage og skole. Så ønsker sjølvsagt øya seg stadig betre kommunikasjon og infrastruktur. Det tar fem og ein halv time til Bodø med hurtigbåt, ferga har ikkje riktig stor nok fart og kapasitet og ei helikopterrute hadde gjort at ein ikkje trengte bruke tre dagar for å komme seg på eit møte i Oslo eller Bergen.

Så då er spørsmålet. Kan andre samfunn lære noko av det dei har gjort på Lovund. Eg skreiv eit tak i tida ei oppgåve på masterstudiet mitt om bruk av kooperativ i lokalsamfunnutviklilinga. (her kan du lese meir om det eg har skrive om kooperativ) Hovudkonklusjonen min var at kooperative løysningar kunne vere med på å få eit samfunn til å løfte i flokk og dermed sette i gang ei utvikling. På meg ser det ut som om Lovundværingane fekk til å løfte i flokk (sjølv om dei ikkje brukte kooperativ), og dette løftet gjorde det muleg å få til den utviklinga dei har hatt. Samspelet mellom bedrifter som satsa langsiktig og samfunnet rundt dei, har gjort at både bedriftane og samfunnet har fått ei god utvikling. Eg trur det kan ligge spennande lærdomar herifrå som vi kan dra med oss vidare.

På den andre sida kan det jo og vere at oppdrett har vore god business i lange tidar og at du kjem langt med millionar av kroner uansett kor du er i verda. Samstundes er det jo mange bedrifter i utknatnoreg som har tent godt på oppdrett utan få ei utvikling som Lovund.

Kva trur du er årsaken?

Exit mobile version