Moms på elektroniske tenester

I Twittersfæren er ein av dei store debattane i etterkant av framlegginga av statsbudsjettet blitt om moms på elektroniske tenester frå utlandet. Eg har hatt ei utveksling med @dagbnor om denne saka, og fann ut at eg hadde trong til å bruke litt meir enn 140 teikn på denne diskusjonen. På 140 teikn (som er grensa for ei twittermelding) vart eg alt for bastant kjente eg.

I denne saka har vi minst to motstridande behov. På den eine sida har vi eit behov og ønske om fri informasjons- og  kunnskapsutveksling. På den andre sida finn vi behovet for å finansiere den norske velferdsstaten og å likebehandle næringar.

Eg legg stor vekt på at vi i Noreg og i verda må ha størst muleg grad av informasjons- og kunnskapsutveksling. Det veks vi på som menneske, samfunn og økonomi. Kunnskap og informasjon er grunnlaget for den menneskelege sivilisasjonen.  For eigen del prøver eg å gjere mitt blant anna ved å vere aktiv på Wikipedia og eg har lagt ut ei av bøkene til far min til gratis nedlasting her på bloggen. Viktigare enn dette, er det likevel at vi har tilgang til internasjonal forsking, politiske idear, filosofi, musikk og litteratur.

Dersom eg skulle ta denne fråsegna på alvor ville det vel vore naturleg at eg og gjekk inn for at det ikkje burde vere skatt/moms på informasjon og kunnskap?

Eg er ikkje så heilt sikker på det.

Det er to grunnar til det. Sjølv om informasjon og kunnskap i vid forstand er ein viktig innsatsfaktor for næringslivet er den ikkje viktigare enn andre innsatsfaktorar. Vi har moms på papir, sjølv om det er ein viktig innsatsfaktor for å lage bøker. Vi skattlegg olje, sjølv om det er ein viktig innsatsfaktor. I tillegg er informasjon og kunnskap ein stadig større del av norsk og internasjonal økonomi. Produksjon av symbol (alt frå konsulentrapportar til musikk) er i ulik forstand er ein veksande del av økonomien. Dersom denne delen av økonomien skal vere unntatt skatt blir byrda på resten av økonomien desto større.

Eg meiner det er rett å dele byrda med å bere velferdsstaten – rekninga for skolen, sjukehusa og eldreomsorgen – på heile økonomien. Det har vi gjort i Noreg sidan momsen på tenester vart innført i 2001. Då er det vel naturleg at slike tenester – slike symbol – kjøpt frå utlandet skal ha det same skatetregime. Importerer du ein bruktbil frå Tyskland må du betale moms ved innførsel. Dersom vi ikkje gjer det slik vil det vere umuleg å leve av å produsere symbol i Noreg.

Så er eg sjølvsagt – reint personleg – ikkje glad for at e-bøkene eg kjøper frå Amazon eller elib.se blir dyrare, like lite som eg personleg liker at snusen blir dyrare.

Så er det ein annan diskusjon om det reint praktisk er muleg å få dette til, men det reknar eg med at finansdepartementet har tenkt på. Det vil sjølvsagt alltid vere muleg å omgå systemet – slik du i dag kan smugle både kjøtt og alkohol frå Sverige om du vil.

Eg tenkje og at dette er ein annan diskusjon, enn diskusjonen om moms på e-bøker. Det kan det vere ulike syn på, men skal det vere på norske må det og vere på utanlandske.

Eg klarer ikkje å sjå at momsen vil hindre fri utveksling av idear, informasjon og kunnskap.

VG skriv om saka her, og lenker til mange blogginnlegg.

Eirik Newth er som så ofte verd å lese. Det er og ein livleg debatt over hos Bekkelund.

13 Replies to “Moms på elektroniske tenester”

  1. Skatter og avgifter er viktig del av statens inntekter, og staten må selvsagt sette tæring etter næring. Utgiftene kan ikke være høyere enn inntektene over tid.

    Så langt er vi sikkert enige. Så kommer vi til hva som skattlegges, hvorfor og den langsiktige tenkningen bak. Man skattlegger ofte det som man ønsker å kontrollere forbruket av, f.eks. papir. Ja papir er (var) viktig for å dele kunnskap, mens det nå etterhvert glir over i noe litt mer ekslusivt men ikke nødvendig. Det som muliggjør denne endringer er elektronisk informasjon. Det frigjør bruk av trær til andre ting som brensel.

    Mange ting skattlegges fordi stort forbruk er uheldig, sånn som tobakk og luksusvarer. Å sammenligne kunnskapsdeling med tobakksavgifter viser ikke veldig stor kunnskap om avgiftspolitikk – i en større sammenheng. Håper du ser denne avgjørende forskjellen.

    Staten gir og staten tar. Den kan gi noe og forvente noe tilbake. Legger man til rette for nyskaping og innovasjon, vil det i neste omgang gi nye inntekter for staten og innbyggerne. Dette er bærekraftige inntektsstrømmer. Da snakker vi om inntektstrømmer som overgår skatter på elektroniske tjenester i stor stil. En ren skattlegging av ønsket atferd (min påstand) virker kvelende på lang sikt. Bok- og musikkbransjen strever nok som det er med å finne sin nye posisjon i en digital verden. Det er urettferdig å stikke kjepper i hjulene for dem akkurat nå.

    Forresten så er det et poeng som ikke har vært belyst i særlig grad ennå: De fleste elektroniske tjenestene vi snakker om her er leieforhold. Man eier ikke, men leier. Leie av bolig er ikke avgiftsbelagt, sikkert fordi det er vitkig at folk har et sted å bo…

  2. Jeg har heller ingenting imot skatter og avgifter, så lenge de går til å opprettholde en fornuftig velferdsstat på en rasjonell måte. Gjør de det idag? Forekommer sløsing fra politikernes side? Momsforslaget har neppe noen sjanse til å virke etter hensikten, om vi da ikke gjennomfører noe tilnærmet en Kina-politikk på området. Vil vi det?

  3. Det er gjort studier på Barbados og Jamaicas utvikling etter at britene trakk seg ut. Det er veldig interessant lesning/podcast (NB! elektronisk delt kunnskap) om ulike politiske systemers innvirkning på levekår.

    http://www.econtalk.org/archives/2009/07/peter_he

    Begge stater hadde veldig likt utgangspunkt etter at britene trakk seg ut. Barbados satset på liberal, åpen økonomi. Jamaica det motsatte.

  4. Men hva med blog-kontoer man betaler for, Google Apps, leie av datakraft i nettskyen osv. Vil dette også rammes av moms på elektroniske tjenester? Dette er viktig for både innovasjon og effektiv kunnskapsdeling.

    Hvorfor skal det være forskjell på fysiske bøker og e-bøker, leie av musikk og konserter? Det vil jeg ha en forklaring på.

    Jeg tror ikke finansdepartementet har tatt høyde for hva det vil kreve at alle tjenestetilbydere på nett skal tilpasse seg norske krav. For endel vil det være enklere å ikke tilby tjenesten i Norge. Husk at dette er ofte er små selskaper, ofte i en gründer-fase.

    1. @dagbnor no beveger du deg inn i område som eg dessverre ikkje kan svare godt på. Eg veit rett og slett ikkje korleis finansdepartementet ser for seg den tekniske delen av dette.

      I forhold til første avsnitt, så er svaret at ja det trur eg. Leiger du datakraft i Noreg reknar eg med at det er moms på den tenesta og då reknar eg med at det og vil gjelde utanlandske tilbydarar.

  5. Forslaget omfatter alle typer elektroniske tjenester jf. forslaget http://bit.ly/9ZEPhi se særlig punkt 17.2.6.3.

    Forslaget er fra et idealistisk ståsted et bra forslag i en ideell verden med modeller for et fullkomment marked i likevekt. Problemet er bare at markedet overhodet ikke er i likevekt, og det vil det heller aldri bli. En verdensomspennende håndheving av kongeriket Norges mva-regler hadde vært fint, men FD vet selvsagt at dette er umulig. Derfor er ordningen *frivillig*. Se punkt 17.6 i forslaget (helt nederst, 149 av 12383 ord er brukt på "Administrative konsekvenser").

    Ordningen er først og fremst ment for EØS-området, og vil nok fungere overfor en del butikker (f.eks. itunes), men ordningen bare utvider sirkelen for hvem som i dag rammes av "betydelig konkurransevridning" (jf. FDs pressemelding http://bit.ly/aNqdE6) slik at flere leverandører (innen EØS) vil havne i disfavør-kategorien som iflg. FD i dag bare omfatter "leverandører som er etablert i Norge".

    (forts. følger i neste kommentar – det er lengdebegrensning her)

    1. Det har – etter norsk regelverk – vært mva på disse tjenestene i flere år allerede. Men utenlandske nettbutikker eller tjenesteytere (amazon.com, play.com, godaddy.com for å nevne noen som jeg benytter) har aldri krevd norsk mva. De er ikke interessert i å gjøre produktene eller tjenestene sine dyrere enn nødvendig for norske forbrukere, og det er ingen sanksjoner overfor dem for ikke å innkreve mva. jf. ordningens frivillighet. Hvilke multilaterale avtaler som foreligger varierer sterkt fra land til land, og FD sier selv at "Norske skattemyndigheters mulighet til å innfordre krav i utlandet forutsetter som utgangspunkt at det foreligger en bistandsavtale med landet der den næringsdrivende er hjemmehørende." (http://bit.ly/9ZEPhi punkt 17.4.3.2)

      Innenfor EU har man i noen år hatt et regelverk som gjør at EU-borgere må betale mva på varer og tjenester kjøpt også i andre EU-land enn sitt hjem-/bostedsland, for tjenester betaler man f.eks. til landet der tjenesten ytes. EU har hatt denne ordningen på plass siden 2003, og det er en rekke EU-direktiver som omfatter regulering av mva på tjenester, også elektroniske. OECD har et pågående arbeid på området.

      1. En nordmann som kjøper en tjeneste i UK i dag slipper å betale mva til UK, og betaler heller ikke norsk mva. Dette vil regjeringen gjøre noe med. Grensen for konkurransevridning kan sannsynligvis uten altfor store utfordringer utvides til EØS-området. Men globaliseringen stopper som kjent ikke med EØS og tjenestetilbydere vil selvsagt etablere seg i land med gunstige multilaterale forpliktelser slik at de kan tilby en så billig tjeneste som mulig – i alle fall lavere priset enn hos konkurrenten. På den måten tilbys en rimeligere tjeneste samtidig som egen inntjening maksimeres.

        Jeg betaler skatt, mva. og andre avgifter med glede for å opprettholde velferdsstaten. Ideelt sett burde alle varer og tjenester nordmenn kjøpte i inn- og utland være omfattet. I en globalisert verden er ikke dette mulig, og FDs forslag er intet annet enn et bakstrebersk forslag i en moderne verden som bare blir mer og mer globalisert.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version