Matvareprisar og matvareproduksjon

Kveiteproduksjonen stig seinare enn folketalsveksten. Korleis skal vi fø ni milliardar menneske? Foto: Özgür Mülazımoğlu /Flickr

I løpet av dei siste dagane har eg fått to skriv i postkassa som handlar om matvareprisar og matproduksjon. Først kom The Economist med ei stor sak om korleis vi kan klare å produsere nok mat til ni milliardar menneske i 2050, og i dag kom Nordlys (Nordlys si satsing på Apple produkt der ting berre er elektronisk tilgjengeleg på iPhone og iPad tar til å irritere meg skikkeleg, men det er ei anna sak) med si eiga lokale oppfølgjing av VGs matbørs.

Desse to ulike artiklane fekk meg til å tenkje litt. Korleis er samanhengen mellom pris og produksjon av mat? Eg er minst like glad i billig og god mat som alle andre, men eg er heilt sikker på at dersom bonden ikkje får ei skikkeleg inntekt så blir det ikkje produsert nok mat i verda.

Dei siste åra har vi sett store prisendringar på mat, der maten i to tilfelle har blitt svært dyr. Dette skaper store problem for dei fattigaste i verda, men det gjev og signal om at matproduksjonen i verda allereie er marginal. Det skal svært små forstyrrelsar i marknaden til før det gjev store utslag i matprisen.

Då synst eg det er litt skummelt at Noreg ikkje har skikkelege strateggiske matvarelager. I ei usikker verd, med krig og konflikt samt klimaendringar som potensielt vil kunne skape stor avlingssvikt så er det ikkje sikkert vi alltid vil kunne kjøpe det kornet vi treng. No er vi sjølvsagt så rike at vi stort sett alltid vil få tilgang på korn, men eg er likevel ikkje bekvem med at det einaste matvarelageret Noreg har er lagra på butikken og hos grosistane. Eg meiner vi burde ha lager for minst eit års forbruk i landet.

Men, det aller viktigaste matvarelageret er at vi har ein robust matproduksjon over heile landet. I både eit matvaretryggleiksperspektiv og eit perspektiv der det blir matmangel i verda bør vi halde oppe det norske landbruket over heile landet. Det betyr at maten vår må ha ein pris som gjer at ungdom har lyst til å overta og drive gardsbruk i Noreg.

I dag er det ca ein milliard menneske som ikkje har nok mat. Med tanke på at vi kjem til å bli to milliardar fleire menneske på jorda i løpet av dei neste 30 åra så betyr det at matproduksjonen må auke med 50 prosent i løpet av desse 30 åra. Det kjem til å bli vanskeleg.

Mykje kan gjerast gjennom at meir av maten blir spist og ikkje går tapt eller bli kasta. I dag mistar vi over 30 prosent av maten som blir dyrka. I fattige land går mykje tapt i dårleg logistikk, infrastruktur og lager. I den rike verda går mykje tapt gjennokm at vi kastar mat. Dette kan ikkje halde fram.

Men, dersom vi klarer å få bukt med overforbruk og tap på grunn av dårleg infrastruktur og klarer å auke produktiviteten særleg i Afrika til det nivået som er i India så trur eg det vil vere muleg å fø ni milliardar menneske på jorda. Føresetnaden er sjølvsagt at vi og klarer å få bukt med klimaendringane før dei reduserer jorda si evne til å produsere mat.

Korleis trur du vi skal klare å produsere nok mat?

 

8 Replies to “Matvareprisar og matvareproduksjon”

  1. Mikael A. sa:

    Hver eneste gang jeg leser et slikt innlegg, eller noe lignende blir jeg overrasket over at det virker som at ingen ser det store bildet her, nemlig at vi er i ferd med å bli for mange mennesker på jorda. På samme måte som at Finnmarksvidda tåler maks X antall rein for å være bærekraftig, eller at et ørretvann faller sammen dersom det blir overbefolket, så blir det samme å skje med jorda en gang i framtida.

    Vi kan ikke øke folketallet og matproduksjonen i det uendelige, vi har en klode som har et areal, og det øker heller ikke. På et eller annet tidspunkt må myndigheter gripe inn og innføre begrensninger i fødselsratene, ellers går vi mot en klode der befolkningen blir regulert av sult, krig, sykdommer osv. Det er et skrekkscenario, men like fullt et realistisk et. Dette må bli tatt tak i, man kan ikke begynne å avrette folk når det går opp for noen at nå er vi for mange her.

    Dette er et ømt punkt, religionene oppfordrer deres disipler til å gå ut og befolke jorden med likesinnede. Men vi ser også i enkelte land, særlig i Afrika, at de får masse unger i håp om at noen få skal klare å vokse opp. Det ligger utfordringer med å skaffe de som allerede eksisterer der nok mat, og det ligger utfordringer i å få folk til å bruke prevensjon, da dette strider mot flere trosretninger.

    Selvfølgelig har du et poeng Pål, men jeg mener det er litt å skyve hovedproblemet foran seg. Det som virkelig er utfordringen er å skaffe nok mat til de som allerede befolker jorden, og hvordan vi skal planlegge framtidens eksistens for menneskeheten.

    For vi er på vei mot stupet.

    1. Eg er samd i at vi ikkje kan auke folketalet i det uendelege. Men heldigvis meiner dei som har greie på slikt at det er sannsynleg at veksten flatar ut på rundt ni milliardar. Så kan vi meine kva vi vil om det er for mange eller for få, men vi må uansett gjere kva vi kan for å skaffe mat til alle.

      1. Haakon sa:

        Jo – men mennesker trenger mer enn mat for å overleve. De må ha klær, transport, vann, osv.
        De som er opptatt av CO2 problematikk bør absolutt se på hva en økt befolkning gjør med det de er så opptatt av.

        1. Samd, men det som verkar er å sørge for at folk blir rikare, då går barnetala ned.

          1. Haakon sa:

            Det er sant, men for at det skal virke skal alle få samme standard som her i Europa.
            Og, for å få det til må miljøet bøte seriøst!

            Det ideelle er en Kyotoavtale for befolkningsvekst. Men – det er det ingen som vil og jeg tror vi må se at det kommer sultkatastrofer og stor fattigdom og at det er slikt som regulerer hva verden tåler.
            Dessverre.

  2. @kubonde sa:

    Pris er en god "motor" for å øke matproduksjonen, forhåpentligvis vil det også bremse tilflytting til byene. Blir det knapt med mat i verden, kan vi spise mindre kjøtt og produsere mindre biodrivstoff ol på dyrket mark.

    1. Pris til bonden er viktig. Det er ikkje alltid samanheng mellom den prisen forbrukaren betaler og den prisen bonden får.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version