Eg er ein lærar

 

Denne prologen er skriven av far min, Jahn-Arill Skogholt

Med ujamne mellomrom kjem eg til å publisere nokre av pappa, Jahn-Arill Skogholt, sine tekstar på denne bloggen. Eg synst fleire av dei fortener fleire lesarar, kanskje til og med omtale og debatt. Tidlegare har eg lagt ut boka Grågud og kvitekrist. Her finn du prologen «Eg er ein lærar»

 

Det står skreve:
I byrjinga var ordet.
I byrjinga var hagen.
Og menneska i hagen var nakne og umedvitne
til slangen kom
og freista dei til kunnskap.
Og dei åt av fruktene på treet
og kunnskapen kom inn i verda
og vondskapen kom inn i verda
og det medvite gode kom inn i verda.
Er kunnskapen vond?
Er kunnskapen god?
Kunnskapen er kunnskap.

Når rakettane freser
over ein nattsvart Golf-himmel
står det stor kunnskap bak.
Når legane lindrar smertene
og leger såra
til rakettane sine offer
står det stor kunnskap bak.
Kvadratrøttenes strenge logikk
bryr seg ikkje om moral.
Det er det menneske
kledde i kunnskapen si kappe
utanfor uskylda sin hage
ikkje logaritmenes kurver
som styrer moralen.

Kall meg lærar,
sa han,
vismannen frå aust
formann og dødeleg diktator
for Kinas myriader,
Mao Zedong.
På ei anna kontinent
i landet Elfenbeinskysten
sat presidenten og poeten
Houphouet-Boigny
og sa det same.
Lenger ned på det same kontinentet
skreiv ein mann med mjuk røyst
kjærleiksdikt
mens han leia fridomskampen
i kolonien Angola.
Lege, stod det,i eksamenspapira hans.
Sjøl sa han, Agostinho Neto:
Kall meg lærar.

I Tanzania såg folket
med age og kjærleik
på sin president, Julius Nyerere.
Folket i India flokka seg
kring den barbeinte filosofen
med spinneteinen.
Mahatma Gandhi
førte folket sitt til fridom.
Begge sa dei:
Eg er ein lærar.

Statsleiar, filosof, poet, lege, advokat.
Det var ikkje nok for dei.
Alle ville dei forvalte meir enn det.
Og sa det med dei enkle orda:
Eg er ein lærar.

Ordet lærar har ein undertekst:
Kunnskap, danning, kjærleik, ånd.
Der ordet og underteksten sameinast
blømer verda.
Når underteksten blir redusert
til berre utdanning,
kunnskapsbygging utan ånd og kjærleik
tar den kalde materialismes grådigheit over.

Verbet skal bøye seg for formidling av ånd,
ikkje for gold gramatikk åleine.
Ein skole skal vere ei tempel
ein pagode for ånd og undring.
Herren sa på den første dag:
Det verte ljos!
Og han såg at lyset var godt.
La oss sjå at lyset er godt,
kjærleikens og åndens lys
over kunnskapen.
Då kan vi trygt rette ryggen og seie:
Eg er ein lærar!
Eg lærer!

Ikkje selg Breivang vidaregåande skole

Farmor mi sa ein gong at i valet mellom å pisse i buksa eller å ta seg ein dram for å halde varmen valte ho alltid drammen – vel vitande om at begge deler eigentleg gjer deg kaldare over tid. Dessverre kan det sjå ut som om fylkesrådet har valt det første alternativet når det gjeld dei vidaregåande skolane i Tromsø. Ingen langvarig varme, ekkelt og ingen hyggeleg rus.

Det å skulle selge Breivang vidaregåande skole for å pusse opp nokre av dei andre skolane minner litt om situasjonen vi ser når den eine etaten før og den andre etter grev opp den same gata. Det er å kaste bort offentlege pengar.

Eit sal av Breivang vil kanskje gje litt pengar, men kva skjer når dei er brukt opp? Kva er den neste skolen som skal selgast? Skal vi følge denne logikken heilt ut vil vi til slutt ende opp med ein veldig fin sjå attom fjøsen ein stad som skoletilbodet til elevane på vidaregåande i Tromsø.

Fylkesrådet kjem ikkje utanom at det må investerast meir pengar i skolane i Tromsø. Då kan dei kanskje bli meir arealeffektive og billigare å drive, emn ein kan ikkje starte denne operasjonen med å kvitte oss med ein av dei mest arealeffektive skolane vi har.

Det kan vere ein del å spare på administrativt samarbeid mellom skolane, samling av fagmiljø og liknande, men til sjuande og sist må det investerast meir.

[poll id=»7″]

 

Videoblogg om kvalkjøtt, anbud og Breivang vgs

 

Likte du denne videoen kan du kanskje og hå interesse i å lese det eg har skrive om anbudet på bussane i Tromsø, du finn det her.

Her skriv NRK Nordland om kvalkjøtt.

På fylkeskommunen sine nettsider finn du informasjon om skolestrukturen i Tromsø.

Eg skriv meir om Breivang vgs her.

Fleire videobloggar finn du her

 

Svar og på spørsmålet mitt før du kommenterer:

[poll id=»7″]

 

Nå har jeg registrert meg på <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/35fe8af32af2658d86d2c1f9790eb72a59d23dd4″>Bloggurat</a>.

Pengane våre forsvinn langt vekk

Ein av Nobina sine bussar i Uppsala. Det kan kanskje vere verd å spørre korleis Nobina blir billigast. Er dei meir effektive eller sparer dei på arbeidskraft og materiell? Foto:Wikimedia Commons/User:Papper

I dag kunne vi lese i Nordlys at Nobina (tidlegare Concordia) vann anbudskonkurransen om å få køyre bussane i Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. 1,6 milliardar skal selskapet ha for dette. Kvar hamnar overskottet for selskapet, kven skal tene på skattepengane våre?

Nobina er eit svensk konsern. I årsrapporten for 2010 så står det(side 45):

Internationella investeringsfonder är huvudsakliga ägare av Nobina AB med ett samlat innehav på cirka 94 procent. De största ägarna av stamaktier i Nobina är fonder förvaltade av Bluebay Asset Management, Avenue Capital, VPV Bankiers, Fidelity Funds och Thames River Capital.

Alle desse er store internasjonale investeringsselskap. Blue Bay vart kjøpt av Royal Bank of Canada i 2010 og skriv på nettsidene sine:

BlueBay is a leading specialist manager of fixed income credit offering long-only and alternative products across the major sub-asset classes of emerging markets, high yield, loans, convertibles and investment grade.

Om Avenue Capital så skriv Wikipedia:

Avenue Capital Group is a global investment firm focusing on distressed securities and private equity with regional teams focusing on opportunities in the United States, Europe and Asia. The firm operates as both a private equity firm and as ahedge fund. Avenue’s core strategy is focused on distressed debt and equity securities although the firm also manages investment funds that focus on long-short opportunities, real estate, and collateralized debt obligations.

Dei andre store eigarane er omtrent det same. Altså pengane våre kjem i framtida til å gå til å gjere i all hovudsak svært rike menn enno rikare.

Dette kunne vi unngått

I 2008 pressa høgresida i fylkestinget gjennom at busstrafikken i Troms skulle ut på anbud. Det var Senterpartiet som tok initiativet til den prosessen som har endt opp med å gjere det Finnsnes baserte selskapet Cominor mykje mindre og svakare, medan eit Stockholmsbasert selskap med store internasjonale eigarar er blitt større og sterkare.

Vi kunne den gongen valt slik SV og AP ønska lagt opp til at kontraktane for å køyre buss i Troms skulle inngåast etter forhandlingar mellom selskap og fylkeskommune. Det ville ikkje høgresida i Troms.

I 2007 sa fylkestinget i sak 42/07:

1. Troms fylkeskommune baserer nye avtaler om kjøp av kollektivtransporttjenester med buss på forhandlinger. Fylkesrådet fastsetter utforming av kontraktene.

2. Fylkeskommunens forhandlingsposisjon ved kjøp av kollektivtrafikktjenester etter forhandlingsmodellen, skal styrkes ved at det opprettes en egen innkjøpsenhet som en del av samferdselsetaten.

Men allereie året etter (husk det var val i 2007 og SV kom svekka ut av valet) så foreslo Ivar Prestbakmo frå Senterpartiet i ein interpellasjon (sak 21/08):

Vedtak i i fylkestingssak 42/07 oppheves.

Fylkesrådet bes legge fram ny sak om kjøp av kollektivtjenester. Ut fra foreliggende situasjon finner fylkestinget det mest forsvarlig å vedta at kollektivtransport med buss settes ut på anbud fra en nærmere bestemt dato i 2009, i tråd med lov om offentlige anskaffelser.

Dette vart ikkje vedtatt den gongen, men som ein følge av at det var heilt tydeleg i debatten at det no var blitt fleirtal i fylkestinget for anbudsutsetting (Frp, H, Krf, KP, V og Sp), så kom vedtaket i neste fylkesting.

Derfor skal no pengane våre sendast utanlands i staden for at dei skal bygge opp eit selskap med base i Nord-Noreg.

Her kan du lese ting eg har skrive tidlegare om dette temaet:

 

Exit mobile version