juli 2011 – Pål Julius Skogholt – kommunepolitikar i Tromsø

Så har Tromsø fått ein borgarleg allianse. Høgre, Venstre og Frp har gått saman og publisert eit manifest som dei skal styre byen etter.

Dersom vi trekk frå alle honørord og det vi alle er samde om, så gjenstår to ting. 1. mistillit til kommunalt tilsette og tru på at private gjer alt betre og 2. skamlause overbod utan økonomisk dekning. Kven trur dei at dei lurer. Skal du kutte eigedomsskatten så blir det færre og dårlegare tenester frå kommunen.

Det som kanskje er mest overraskande er likevel at Venstre her i Tromsø ser ut til å gå lengre enn Venstre i Oslo i forpliktande samarbeide med Frp. I Oslo er Venstre eit støtteparti for H/Frp-byrådet, i Tromsø ser det ut til at dei er villige til å gå enno lengre og faktisk gå inn i eit byråd med Frp. Det kan bli spennande og sjå kva som skjer med Venstre sin miljøprofil og korleis det blir med ein liberal og inkluderande politikk i det samarbeidet? Eg spår Venstre får det tungt men at lysten på taburettar trumfar prinsippa. I den nye koalisjonen er nok Venstre dei kåtaste og villigaste.

Men politikken då, kva vil dei eigentleg? Dei har publisert eit manifest.

Mykje av det som står der er felleseige i tromsøpolitikken. Ny sjukeheim og kvalitet i skolen. Men og ein del ting eg og SV reagerer på

Fritt skoleval meiner eg vil føre til enno større skilnader mellom folk og skolane i Tromsø. Dei med størst ressursar vil vinne i kappløpet.
Meir måling er ikkje rett retning og gå for å auke kvaliteten i skolen, meir og betre undervisning er det vi treng.
Ein dyr parlamentarisk styreform gjev ikkje rom for betre kommunale tenester
Å fjerne eigedomsskatten vil føre til dårlegare skole, barnehagar og omsorg.
Å seie tvert nei til vegprising betyr dårleg busstilbod og dårleg vedlikehald av bil og sykkelvegar.

Høgresida har teikna sitt bilete av Tromsø, og det er ikkje triveleg. No får veljarane seie sitt. Eg trur dei fleste av oss ønsker solidaritet og gode kommunale tenester. Stem SV!

mars — Foto: Bruce Irving/Flying Singer på Flickr

Skal menneskeslekta busette seg på ny planetar. Skal vi hente verdiar ut av dette solsystemet – og fleire? Eg håper det, og eg trur det. Eg trur vi har enormt mykje å lære der ute, eg trur vi har enorm verdi av å redusere risikoen for menneska og dyr og plantar på jorda gjennom at vi ikkje er avhengige av berre ein planet. Derfor må eg må innrømme det, eg vart trist då eg las leiaren i siste nummer av The Economist. Der argumenterer dei for at romfartsepoken snart er slutt.

Leiarskribenten skriv:

The future, then, looks bounded by that new outer limit of planet Earth, the geostationary orbit. Within it, the buzz of activity will continue to grow and fill the vacuum. This part of space will be tamed by humanity, as the species has tamed so many wildernesses in the past. Outside it, though, the vacuum will remain empty. There may be occasional forays, just as men sometimes leave their huddled research bases in Antarctica to scuttle briefly across the ice cap before returning, for warmth, food and company, to base. But humanity’s dreams of a future beyond that final frontier have, largely, faded.

The Economist meiner og argumenterer godt for at ingen vil betale for å reise til Mars, eller til Saturn sine ringar for ikkje å snakke om enno lenger. Dei seier at det framleis vil vere auka bruk av det nære rommet. Til satellittar, overvaking og kanskje våpen, men at tida for dei store draumane om det ytre rommet er over.

Eg trur dei har rett i at det nære rommet vil bli viktigare og viktigare, men eg trur og håper at dei tar feil om det andre. Det kan ikkje vere slik at menneska sin draumar om nye stjerner og nye breidder ikkje lenger er ei drivkraft i oss.

Eg trur denne drivkrafta er så sterk at ho vil overvinne dei reine økonomiske betraktningane. Eg veit ikkje om det blir amerikanarane, kinesarane eller vi nordmenn som tar hol på oljefondet og kjem først til Mars, men eg er heilt sikker på at menneska vil reise, vil reise lenger, og at dei kvite flekkane på stjernekarta vil bli borte.