Kva no, vesle parti?

Tusen takk til Kristin Halvorsen for ein fantastisk jobb som leiar i SV gjennom snart 15 år. Det har vore ei fantastisk reise du har tatt oss med på. Foto: Harry Wad

Valet gjekk omtrent som forventa – dessverre. Her i Tromsø ser vi ein tilbakegang på 1,5 prosent. Når eg skriv dette manglar vi fem stemmer på å ta det tredje mandatet, så eg har håp til fintelling og stemmer utanfor krets.

Det viktigaste er likevel at dette valet maner til ettertanke både lokalt og sentralt.

Den største utfordringa, og problemet, SV har er at vi lenge har vore for dårleg på politikkutvikling. Paul Chaffey skreiv om sitt gamle parti hos Minerva for ei tid sida :

SV er intellektuelt late
Jeg tror ikke den intellektuelle latskapen har vært der helt fra starten. I hvert var den ikke like dominerende på 60- og 70-tallet som i dag. Det vil sikkert overraske mange at et parti med så mange akademikere ikke bruker forskning og akademisk kunnskap til å analysere samfunnet, finne bedre politiske svar og til å begrunne de politiske svarene man har programfestet. Siden 80-tallet har SV vært blant de minst kunnskapsbaserte politiske miljøene i Norge. Det finnes ingen tenketank som hjelper SV med å fornye politikken, ikke noe tidsskrift, ingen avis og det produseres ikke annen politisk litteratur enn partiledernes nokså overfladiske bøker om seg selv.

Eg er ikkje samd med Chaffey i at SV er intelektuelt late, men han har eit poeng i at vi har vore for dårleg til å utvikle ny politikk. Det heng saman med fleire ting. Men viktige årsaker er at vi lenge har vore involvert i ein stor kamp for å forsvare den norske velferdstaten, både mot åtak frå Høgresida og delar av Arbeidarpartiet.

Men, også regjeringssamarbeidet er ein årsak til dette. Vi har blitt for opptatt av dei rammene vi kan operere innafor der, noko som gjer at vi ikkje har utfordra rammene. Samstundes er det ingen tvil om at mange av våre beste folk er bundne opp i regjeringsarbeidet og den daglege sakshandsaminga som skjer der. Det gjev lite rom for å tenke nye tankar. Audun Herning tar opp dette på bloggen sin. Han skriv mellom anna:

Først og fremst mangler vi saker. Etter landsmøtet satt jeg foran nettavisene og prøvde å skjønne hva det var partiet hadde vedtatt, hva vi gikk til valg på. Det klarte jeg ikke. Det var noe med en arbeidsgivergaranti, men fikk jeg med meg hva det var eller hva det betydde. At det i tillegg hørtes ut som vi ga en garanti til arbeidsgivere er noe annet. Dette ikke det første landsmøtet hvor vi ikke har lykkes i å komme ut med ny politikk. Hvert landsmøte etter regjeringsdeltagelsen har blitt mindre og mindre fylt med politisk innhold. Det skapes rett og slett for lite politikk i SV.

Dette er ei kjempeutfordring til heile partiet. Ikkje berre sentralleddet. Vi må bli mykje flinkare til å reise ny politikk nedanfrå. Både retta mot den nasjonale scena, men og til lokalt bruk. Her i Tromsø ser eg heilt klårt ei stort behov for at vi tar tak og utviklar ny politikk for byen vår. Og gjer vi ein god jobb kan dette gje smitteeffekt til andre stader. Eg trur vi i Tromsø SV må utvikle oss på mange frontar. Det gjeld skole og barnehagar, men og tilhøvet mellom Universitetet og byen, næringsutvikling, bustadbygging og mykje meir. Eg kjenner at det kriblar i nevane etter å ta til med dette arbeidet. Det er politikkutvikling som er grunnlaget for partiet. Eg trur vi har forsømt det.

Politikkutvikling handlar om makt og om fordeling av makt. Vi må ta innover oss at SV er blitt eit ganske sentralstyrt parti. Det har lenge vore slik at det har vore stortingsgruppa og regjeringsapparatet som definert kva som er det viktige. Kommunikasjonen og informasjonsflyten har ikkje vore god nok. Noko av dette er leiinga sitt ansvar, men det handlar og om at lokalleddet og fylkeslaga har vore for svake til å sette dagsorden. Alt i alt har dette i for stor grad ført til at SV er blitt eit reaktivt parti. Vi set ikkje dagsorden, vi reagerer på andre sin dagsorden.

Ny leiar

Det er ingen tvil om at diskusjonen i partiet i stor grad vil handle om kven som skal bli ny leiar. Det er ein viktig debatt, men det bør og bli ein debatt om korleis leiarskapen skal utøvast. Vi har tre-fire gode og opplagte kandidatar til leiarvervet. Eg trur at Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Holmås og Inga-Marte Thorkildsen alle kunne blitt utmerka leiarar for SV. I valet mellom desse stør nok eg i utgangspunktet Bård Vegar, men Erna Solberg har jo vist at det er muleg å gjere suksess med ein bergensar og.

Men, kanskje skal vi ta oss tid til å sjå utanfor dei som sit på Stortinget eller i regjeringa i dag. Er vi heilt sikre på at det må vere ein av desse fire? Eg trur vi må sette oss ned å tenke på om det ikkej finst andre, kanskje folk som ikkje har eit perspektiv på partiet med utsyn frå sentrale styringsorgan. Eg trur det kan vere gode folk i fagrørsla, blant ordførarane våre eller i miljørørsla som bør kaste seg frampå. Kanskje kunne folk som Inge Ryan, Christian Hinze Holm, Knut Fagerbakke, Ommund Stokkan, Kari Ystgård eller Arne Vinje vore verd å diskutere i som nye leiarar? Det er sikkert mange der ute som eg ikkje ser umiddelbart. Diskusjonen må bli brei. Eg meiner og at vi har ei kjempeutfordring i Nord-Noreg. Vi har, etter at Åsa Elvik trekte seg litt tilbake, ingen nasjonale leiarfigurar i partiet. Det må vi få gjort noko med.

For vi treng ein leiarskap som er opptatt av å ta i bruk ressursane i heile partiet. Ein leiarskap som er villig til å flytte makt ut i organisasjonen, mellom anna gjennom å flytte alle dei tilsette ut av oslogryta. Eg ser ikkje for meg at dei fire kandidatane alle peikar på er villige til det

Uravstemming om ny leiar

Eg trur uansett ikkje at vi skal bruke ressursar på å arrangere eit nytt landsmøte. Vi kan og bør velje den neste leiaren vår gjennom uravstemming i partiet. Det er ingen grunn i dag til at ikkje alle medlemma i SV skulle kunne ha like mykje innverknad på kven som blir valt. Eg vil ha debattmøter mellom kandidatane på youtube, eg vil at alle skal vere involvert i å definere kva type leiarskap vi skal ha i framtida.

Kanskje kan det vere med på å gje oss ein ny start.

 

[poll id=»11″]

 

9 Replies to “Kva no, vesle parti?”

  1. Vi er nok inne i en skjebnetid som gjør at vi neppe får mer enn en sjanse til å rette opp skuta. Lykkes vi ikke går den nok ned.
    Politikkutvikling og ledervalg må gå hånd i hånd. Bare så synd at det tok 6 år å innse at det er viktig HVORDAN man skal være i regjering. Forsøk på å få brukt partiet på flere politikkområder enn der vi har statsråder er ikke blitt tatt imot. Ser med tristhet tilbake på mange innspill om landbrukspolitikken, som aldri er tatt alvorlig, med Alf Holmelid som et hederlig unntak. Enstemmige landsmøtevedtak som ikke er fulgt opp i regjeringen.
    Vi må også utvikle en fredspolitikk. SVs krigsdeltakelse er noe få SV-ere synes om, og er sikkert en viktig grunn til valgresultatet. Som en, nå utmeldt SV-er sa, det er greit at det tar tid å få slutt på en krigsdeltakelse som andre har satt igang, noe helt annet er å aktivt gå inn for ny krigsdeltakelse.
    Vi må ha en helhetlig politikk og den må gå til venstre. Sammensmelting med Rødt og Miljøpartiet kan også være en morsom tanke.

    1. Større saksbreidde trur eg og er viktig. Politikkutvikling må vere drivkrafta i eit politisk parti. Samanslåing trur eg er mei ein moro tanke enn interessant tidsbruk. Men klart om vi kjeda oss ein dag…

    2. Politikkutvikling er det heilt sentrale Per-Anton. Av det følgjer organisasjone og kraft. Vi må ha eit breiare spekter av saker. 

      Samanslåing med MdG og Raudt trur ikkje eg er konstruktiv bruk av tid, men om du har i overflod er det berre å starte prosessen … 

  2. Hei – fint innlegg. Er veldig for å bruke forskning og utvikling i akademia for å utvikle ny politikk. Det er et godt innspill fra Chaffy – det bør vi tenke på i AP og. Det er kommet en vell av forskning både innenfor samfunnsplanlegging, statvitenskaplig samfunnsstyring, helsepolitikk, skoleforskning som vi ikke er god nok til å fange opp. Dette er noe både SV og AP bør tenke på. – Det ville isåfall ikke være en ny og revolusjonerende tanke. Vi bør jo tenke tanke på at det var lærde og intellektuelle som formulerte læresetningene for venstresidas ideologi. – og det var da denne kunskapet og teoridannelsen møtte bohovet i folket at sosialisme og sosialdemokratiet ble utviklet. 

    Så jeg tror at vi bør fordype oss i ny viten som forskning i samfunnene gir oss , og kombinerer det med behovet som oppstår i folket – for på den måten å skape en ny politikk for Tromsø-by og landsdelen.

    Nå fikk jeg mye å tenke på 🙂  – takk for et fint blogginnlegg.

Eg vil gjerne høyre kva du tenkjer.