Må vi velje om vi skal ha konge eller president? La meg som ein god SVar få foreslå «ja takk, begge deler».
Hovudargumenta for kongedøme er så vidt eg veit to. 1. Kongen og kongefamilien representere landet på ein god måte og 2 dei utgjer ein viktig tradisjon og ei institusjonell forankring som er viktig i ei omskifteleg tid.
Hovudargumenta for republikk er det og to av. For det første er det urimeleg at makt skal arvast i eit demokrati, makthavarane skal vi velje (med unntak av dei som har makt gjennom å ha arva pengar – det er greitt) og for det andre kan vi aldri vite kor lenge den norske flaksen med kongar varer.
Eg ser ingen grunn til at vi ikkje skulle kunne sameine desse to standpunkta i eit glitrande kompromiss.
La oss først sjå litt tilbake i tida. I vikingtida og tidleg mellomalder var det ikkje noko automatikk i at den eldste sonen (og i alle fall ikkje den eldste dottera) skulle arve kongedømet. Kronprinsen fekk versågod reise rundt i landet og gjere avtalar med bøndene for å bli tatt til konge på dei lokale tinga. Seinare tok riksmøtet over noko av denne funksjonen.
Vi hadde i realiteten ei valkongedøme med ein sterk fortrinnsrett til krona for arveprinsen. Denne ordninga med modifikasjonar kunne vi tatt i bruk igjen.
Neste gong vi skal bytte konge kunne vi gjort det slik at kronprinsen måtte komme til Stortinget og bli tatt til konge av eit fleirtal på tinget. I realiteten vil Stortinget alltid ta ein nokonlunde skikka kronprins til konge (ja, så Håkon er nok trygg) men vi kunne stoppa openbart ukvalifiserte kongar.
Eg tenkjer at vi i utgangspunktet vel kongen på livstid, men at han kvart tiande eller femtande år måtte komme til tinget på ny for å bli ratifisert.
Dersom vi mot formodning ikkje skulle ville velje kronprinsen må Stortinget finne ein ny konge, og då ville det vere naturleg å leite først mellom folk lenger ute i arvefølgjen. Det ville vere ein uting å skifte kongehus i tide og utide.
Dette ville bevare monarkiet som institusjon, samstundes som det ville få ein viss demokratisk legitimitet og hindre Carl Gustav tilstandar i riket. Det er og i tråd med tronfølgjelova frå 1163.
Tilbake til framtida?
Jeg liker tanken på å kunne velge hvem som skal lede landet. Det er faktisk helt
grunnleggende i et demokrati. Norge kan enkelt stille en rekke meget gode
kandidater til viktige verv på toppnivå i landet vårt. Det er et meget
dårlig forslag at dette valget skal begrenses til døtre og sønner fra kun én
familie. Å tro at akkurat denne familiens barn skal være spesielt skikket til å
fylle viktige verv er underlig. Å frata alle de andre dyktige potensielle
statslederne muligheten til å fylle viktige posisjoner er et tap for Norge.
I Sverige blir snart en tronarving født. Ingen aner noe som helst om hvilke
kvalifikasjoner vedkommende kommer med eller hvilke meninger som følger med.
Folket blir nektet å velge, de må bare ta den som kommer. Dette er selvfølgelig
ikke noen god måte å ansette statsledere på. En nasjon bør velge de beste statsledere for fremtiden – ikke arve de fra fortiden!
mvh
Gunnar L. Brevig
styremedlem Norge som republikk!
Sjå svaret mitt til Liselotte under, trur det er dekkande for din kommentar og.
Hmmm, du Pål. Som god SV-tilhenger, så syns jeg ikke SV er prinsipiell nok i denne saken. Hva er det for noe tull med Ole Brumm-taktikk? Monarkiet er udemokratisk uansett. Forslaget ditt virker bare som en ny sermoni med forsøk på å liksom innføre et slags folkestyrt demokrati om hvorvidt de skal få fortsette eller ei. Diskuter heller alternativet.
Sett kongefamilien fri. Verken Marta eller Håkon har forherliget rollen. De har tenkt mye og vurdert sin rolle – og hvis du har sett og lyttet til det de faktisk sier, så snakker de fra hjertet om hvor krevende rollen er som de er satt i. Hvilken fløy i SV snakker du til? Jeg er svært interessert før jeg bestemmer meg for om jeg stemmer SV igjen ved neste valg. Mvh Liselotte
Hei Liselotte, SV er vel omtrent så prinsippielt som mogleg. I prinsipprogrammet står det:
«I eit demokrati kan ikkje viktige samfunnsposisjonar gå i arv. SV vil difor avskafe monarkiet og innføre republikk som styringsform i Noreg.»
SV har fremma grunnlovsframlegg i kvart einaste Storting om at Noreg skal bli republikk. Kva som manglar for at SV skal vere prinsippfaste nok?
Eg snakkar vel ikkje eigentleg til ei einaste fløy i partiet, eg gjer meg berre nokre tankar om at vi no i 40 år har foreslått å avskaffe kongedømet, og ikkje ein einaste gong har det vore i nærleiken av å vere to tredjedels fleirtal på Stortinget for dette, trur ikkje ein gong vi har vore i nærleiken av ein tredjedel av stemmene. Då er det kanskje på tide å tenke nytt?
Dei verkeleg store endringane av grunnloven har ikkje skjedd gjennom grunnlovsvedtak. For eksempel innføringa av parlamentarisme er eit brot på grunnloven sånn som han er skriven. Men er blitt sedvane og derigjennom endra grunnloven.
Eg trur dessverre det er så godt som umogleg å få avskaffa kongedømet gjennom vedtak i Stortinget (då må både Høgre, Ap og sannsynlegvis Frp bli samde med SV om at det er ein god ide). Slik eg ser det kan kongedømet i Noreg bli avskaffa på to måter. 1. Gjennom at Håkon seier nei til å overta som konge, eller 2 gjennom at vi venner Stortinget til å velge konge. Før eller seinare oppstår ein situasjon der den sitande kongen gjer noko dumt, og eit fleirtal på Stortinget vel å kaste han og velge ein ny konge. Då har vi i realiteten innført republikk, berre det at namnet på presidenten blir konge. Har Stortinget først avsett kongen/presidenten ein gong så blir terskelen for å gjere det på nytt lågare.
Dersom du har forslag til andre strategiar, del dei gjerne med meg.
Hei igjen Pål
Jeg skjønner nå bedre hvordan og hvorfor du tenker som skriver i denne saken.
Jeg vet at SV har lagt frem forslag hvert år og det går dessverre altfor stille i dørene for vi har ingen reell debatt i Norge. Men SV må ikke gi seg!!
Det merkelige er at flere av ungdomspartiene har som mål å få republikk, men så skjer det tydelig noe på veien inn i stortinget hvor flere prinsipielle ikke klarer å ta den debatten. Republikk/monarkidebatten sovner til fordel for etikett.
Flere unge SVpolitikere har jo gjort flotte forsøk på å få frem hva de syns er viktig, men blir av andre beskrevet som uhøflig – uten respekt.
Det er ikke lett å diskutere strategier når media ofte stenger kommentarfelt som angår de kongelige.
Jeg er så til de grader motstander av monarkiet av nettopp de prisipielle grunnene – og jeg liker ikke tanke på at vi skal måtte vente på skandaler og heksejakter for at folk skal endre holdning. Det er egentlig en skandale i seg selv at vi skal vente til noen ligger nede før vi endrer noe som bryter rettsprinsippet om at alle skal ha stemmerett og likeverd.
Monarkiet har per i dag drevet med nettverksbygging som den vanlige mann i gaten ikke kan begripe. Komikere og teaterfolk er blitt gudforeldre og fungerer ikke lenger som samfunnsrefsere. Medierådgivere er blitt så viktig at de har «ingen kommentar» til det meste som minner om tynn is.
Jeg skulle virkelig ikke ønske at vi skal ha en Både-og-tilnærming i fremtiden.
Dette er en så viktig sak fordi kongefamilien disponeres så til de grader i media at det er vanskelig å ikke bry seg. Tør man diskutere dette? Finnes det rom for å diskutere dette? Hvor blir det av debattene uavhengig av engler og forbruk?
Stå for all del på – mot alle fløyer, vinder og fjell. Jeg måtte spørre om fløy for det er jo vanlig å ha diskutert synspunkter med meningsfeller. Men jeg skal gi deg kreditt for forslaget hvis det er ditt alene og ikke SV sin nye front.
Og jeg er enig at det mulig er tid for å tenke nytt, men kanskje SV kan få sprutet inn litt demonstrasjonsguts i ungdommen.
Hadde jeg vært SUer i dag, så hadde jeg reist land og strand rundt med en utstilling av mitt gavebord.
🙂
Liselotte
hehe -(latter – dette var moro)