Nynorsk – eit frigjeringsprosjekt

Ivar Aasen sitt språk var eit frigjeringsprosjekt, her er han på Karl Johans gate, der dei dansk-norske embetsfolka regjerte. Foto: Carl Størmer, henta frå Nasjonalbiblioteket

Nynorsken oppsto som eit frigjeringsprosjekt. Dei som skapte og bar fram det som var landsmålet og som no er nynorsken har vore nokre av dei viktigaste aktørane for å skape eit norsk språk for alle, ein norsk kultur for andre enn eliten og for å vise fram den intellektuelle kapasiteten som finst utanfor dei store byane. Nynorsken frigjorde oss frå det danske embedsmannspråket og også bokmålet er blitt betre på grunn av det.

Slik var nynorsken. Spørsmålet er om nynorsken framleis er eit frigjeringsprosjekt. Eg er usikker må eg innrømme. For meg er nynorsken frigjerande. Det at eg kan skrive “eg” og “ikkje” i staden for “jeg” og “ikke” er viktig og frigjerande for meg. Eg bytta frå bokmål til nynorsk i tredje klasse på gymnaset. Delvis for å plage norsklæraren min, delvis for at språket sto meg nærmare.

Men, eg er ikkje sikker på at nynorsken blir opplevd som frigjerande for det store fleirtalet av nordmenn.

Eg trur dessverre ikkje det er slik at nynorsken blir oppfatta som eit språk det er enklare å uttrykke tankane sine klårt og fornuftig på enn bokmål. Samstundes er det ikkje noko tvil om at det talemålsnære språket verkar frigjerande, sjå berre på bruken av dialekt i mange settingar, blogg, sms, chat osb.

Det som er utfordringa for oss som trur nynorsken kan verke frigjerande for mange er å få fjerna mange av dei stigma som er knytt til nynorsken. Eg er ikkje sikker på korleis vi skal få det til, men eg er heilt sikker på at måten nynorsken blir undervist i norske skolar per i dag ikkje er vegen å gå.

Derfor helsar eg velkommen debatten som går no. Nynorsken si framtid er ikkje avhengig av karakterar og eksamenar, men av at han nok ein gong blir frigjerande. Det er den viktige debatten vi må ta.  Korleis legg vi opp ei undervisning som gjev ungdom reell moglegheit til å bruke språket for å uttrykke seg? Makter vi det, makter vi og å styrke nynorsken, og viktigare vi gjev fleire eit verkty for å uttrykke seg slik dei vil.

89 Replies to “Nynorsk – eit frigjeringsprosjekt”

  1. Du har et veldig godt poeng når du sier at nynorsken har gjort bokmålet bedre. Der er vi helt enige. Det har gjort at bokmålet har tatt steg bort fra dets danske opphav og inkludert flere dialektord og gjort språket rikere og mer fargerikt. Det store spørsmålet i denne debatten mener jeg uansett er prioriteringen av to norske språk i skoleverket. I en tid der verden blir mer og mer internasjonal, og mer av kommunikasjonen foregår på engelsk, tysk, fransk osv. mener jeg at nynorsken bør fjernes som obligatorisk, slik at timene frigjøres til opplæring i f.eks fremmedspråk, matte eller andre mer aktuelle fag. Nynorsken kan gjerne bestå som et valgfag for spesielt interesserte, det er en viktig del av vår kulturarv. Men ikke så viktig at alle trenger å lære den. Her om dagen skrev jeg et svarinnlegg på Nettavisen om dette emnet, og som en kuriositet skrev jeg det på nynorsk. Og det er første gang etter videregående jeg har skrevet nynorsk. Jeg har ikke hatt bruk for det, ergo var nynorskopplæringen på skolen for meg totalt bortkastede timer der jeg kunne lært noe jeg hadde bruk for i stedet. Og jeg tror det er mange som har opplevd det samme som meg.

    1. Mikael, no trur ikkje eg kunnskap er bortkasta – uansett. Det er mykje eg har lært på skolen eg ikkje har hatt bruk for i ettertid. Eg meiner å ha lest (dvs har ikkje referansen her) at ein av grunnane til at norske dialektar overlever og at nordmenn forstår dansk og svensk betre enn danskar og svenskar forstår nabospråka er at vi er van med variantar av det skandinaviske språket gjennom at vi har både nynorsk og bokmål. (puh, ei av dei lengstre setningane på lenge)

      1. Selvfølgelig, all kunnskap beriker. Debatten blir uansett relevansen av nynorsken satt opp mot andre fagfelt. Og det er der vi er grunnleggende uenig. Uansett er det sunt med en debatt på området. Den har vært oppe før, og den kommer igjen.

      2. Anonym sa:

        Helt feil. 😉  Vi forstår bedre svensk fordi vi har mange dialekter (det er bra) og er vant til å høre disse.  Skriftspråkene nynorsk og bokmål er irrelevante her! 🙂

        1. Men korfor er det slik at Noreg har halde fast ved den dialektrikdomen som i stor grad har forsvunne i mange andre land. Kan det ha noko med nynorsken å gjere trur du?

          1. Anonym sa:

            Nei, jeg tror grunnene er at folk er bevisste på sin muntlige dialekt, ikke et skriftspråk. Husk at mer enn 80% av Norges befolkning IKKE bruker nynorsk, men allikevel er tro mot, og beholder sin dialekt. 🙂

          2. Eg trur likevel at den ideologien som ligg til grunn for nynorsken: «Snakk dialekt – skriv nynorsk» har mykje av æra for dialektmangfaldet i Noreg.

          3. Anonym sa:

            Og jeg – som mer enn 80 % av Norges befolkning – snakker dialekt og skriver bokmål. 🙂  Bra at vi er uenige, da kommer problematikken opp i dagen! 😀

          4. Anonym sa:

            Når det er sagt, dialektene blir dessverre utvannet over alt i Norge, men det har sin grunn i muntlig påvirkning ved. f.eks. innflytting og urbanisering.  Det er leit!!!!  Se på f.eks Lillehammer.  Der er dialakten stort sett blitt en generell Østlandsdialekt (hva nå det er, ja du skjønner hva jeg mener), men straks du kommer tre km utenfor byen, hører du en klar forandring i dialekten(e).  De blir mer lokale Østlandsdialekter som ikke er preget av bydialekten.  Morsomt

          5. Wenmart sa:

            NEI……………

    2. Anonym sa:

      Dette er delvis feil, du har snudd det litt på hodet.  Bokmål har blitt bedre p.g.a. DIALEKTENE, ikke p.g.a. nynorsken.  De norske dialektordene begynte å få innpass i dansken lenge før nynorsken ble påtenkt.  Les mitt innlegg langt opp her for forklaring.

  2. Lmaustrem sa:

    Veldig bra! Eg syns du peikar på noko viktig. Eg vil gjerne ut av ein posisjon der eg må forsvare nynorsken fordi eg er nynorskbrukar – eg vil gjerne vere med på ein ope debatt der fløyene ikkje er fastlåste, men der vi kan sjå på kva språk vi treng i Norge i framtida.

  3. Bra blogg! 

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg  

    1. Hyggeleg, håper VGlesarane finn noko dei liker her

  4. Ege Denne sa:

    Det mest frigjørende ville vært å skrive som jeg snakker, men, det går ikke i offentlige sammenhenger, for å gjøre meg forstått. Så det er litt nyansert det frihetsbegrepet innenfor språk. 

    1. Det vil alltid vere eit kompromiss mellom standardisering og talemålsnært. Diskusjonen går vel på om kompromisset skal ligge der nynorsken er, eller der bokmålet er

  5. mulig det var et «frigjøringsprosjekt» men i dag er det mer som et «tvangstrøyeprosjekt»

  6. Anonym sa:

    Stakkars dansker og svensker, gjerne også tyskere, briter og franskmenn som framleis lever med gamalt embetssråk. (det finnes faktisk adskillige gamle dialekter i alle disse landene).
    Kanskje vi budre innføre Islandsk (gamalnorsk i litt moderne form) for riktig å bli frie å franke.

    1. Gammelnorsk er ikkje talemålsnært, for meg er det eit av dei viktigaste poenga

      1. Anonym sa:

        Ok, mitt språk er talemårs lært som i 90 pct av befolkningen

  7. Anonym sa:

    Nynorsk horer hjemme i dikt. Norsk er norsk. Vi laerer engelsk og spansk utenom i tillegg til en haug med andre fag som er mye mer praktiske og nyttige. Helt feil at en folkegruppe skal foye seg etter 10 prosent av landets befolkning, blir akkurat som at alle franskmenn krever at vi snakker fransk. Skal vi laere oss samisk ogsaa? Nei nynorsk burde vaere for spesielt interreserte synes jeg. Dumt at et sprak som nesten ikke brukes skal trekke ned pa karakterene til personer som faktisk ogsaa sliter paa skolen.

    1. Gjermund Holsen sa:

      Eg trur at grunnen til at dei fleste har betre karakter i bokmål er fordi bokmål blir brukt i større grad i media enn nynorsk.

  8. Cecilie gleditsch sa:

    det er flott at noen husker å nevne HVORFOR noen ildsjeler brukte hele sitt liv på å innføre nynorsk! mye av den litteratur som vi i dag ser på som urnorsk er jo skrevet av disse. det var mennesker som IKKE kom fra Oslo/ Christiania. de førte NORGE sammen. de samme mennesker fant frem folkedrakter og stev, eventyr og lokale skikker i skjønn forening! jeg har heller ikke brukt nynorskkunnskapene mine til å skrive, men har dere noen gang sunget natta sanger for barna deres?? den trygghet som da smyger seg over  voksen og barn fra toner og ord som vi bare kan for de noen har sunget de i generasjoner… PÅ NYNORSK!! Språk er identitet inn til margen enten vi vil eller ikke! fjern gjerne karakteren men IKKE faget!

  9. Tiden er overmoden for å fjerne nynorsk som påtvunget språk i skolen. Vi trenger mer tid avsatt til realfag og norsk; fag som Norge virkelig trenger i fremtiden. Nynorsk er sløsing med offentlige ressurser samtidig som det virker meningsløst for det store flertall av våre innbyggere. 

    1. Gjermund Holsen sa:

      Kansje vi som brukar Nynorsk også skal fjerne bokmålet som «påtvunget» språk i skulen og då.

      1. Måten å gjøre det på ville vært å fjerne sidemål som påtvunget fag, ikke nynorsk eller bokmål… Så har du nynorsk som hovedmål så er det bokmålen som forsvinner;)

    2. Vi trenger ikke mer tid på norsk og realfag… Vi trenger bedre lærere og slutt på facebook i timen, det er det vi gjør…

      Det vi imidlertid trenger er bedre fremmedspråksundervisning, at nærmere 80% av statsforvaltningen ikke har mer enn VGS-eksamen i Engelsk gjør meg litt skrekkslagen… Dette er de som skal representere Norge for resten av verden, just saying…

  10. Hvis ikke norske barn klarer å lære seg to språk, så kan man likesågodt legge ned hele Norge.
    Nynorsk er ikke vanskeligere enn tysk og fransk, men mye viktigere for norsk nasjonalfølelse!

    1. Mykje lettare vil eg påstå

    2. Janwad sa:

      Du kommer mye lenger med tysk eller fransk kunnskap,enn med norsk nasjonalfølelse.

    3. For noe tull! Å lære seg nynorsk og bokmål om hverandre kan fint være forvirrende, og jeg ser hvorfor norsk ungdom sliter, derimot enig i at en bør kunne forvente et bedre nivå…
      Fremmedspråkundervisningen må derimot opp!

  11. Arild sa:

    Bekjemp heller svorsk enn å være intolerante mot de som har bokmål som sitt morsmål….

    1. Trur’kje nokon er intolerante overfor bokmålsbrukarar?

    2. Anonym sa:

      Det er ingen som har bokmål som sitt morsmål, bokmål er et skriftspråk. 😉  Morsmål er dialekter/språk du lærer å prate mens du vokser opp. 🙂  Bokmål lærer du å skrive senere.

  12. Redaksjonen sa:

    Hei!
    Vi har linket til denne posten fra den politiske bloggportalen Bloggeriet. Håper det er OK for deg!
    Hilsen Elisabeth på Bloggeriet

  13. sesshii sa:

    Reduser nynorsk til å være bare en dialekt å få det vekk fra skolen. Hadde det vært en folkeavstemning hadde nok nynorsk forsvunnet.

    1. Som nynorsking, oppfattar eg det ofte slik at det det som går føre seg: Nynorsk vert redusert til ein dialekt. Då tenkjer eg språkleg: Ved å — offisielt eller i praksis — gjera nynorsken mykje lik bokmål (lån av ord og — etter kvart — syntaks), har nynorsken byrja å likna på ein dialekt av bokmål. Og som dialekt er det — som du er inne på — ikkje like lett å argumentera for han.

      Løysinga må vera å dyrka nynorsken på sjølvstendig grunnlag.

    2. Anonym sa:

      Dette blir feil.  Du må ikke blande sammen nynorsk som er et skriftspråk og dialekter som stort sett er talespråk.  Dialekter ja!  Nynorsk bør bort! Punktum! 

  14. får samma følelsen av  å se aasen som når jeg så skoleboka på 7o tallet.tverr og påstålig..

    o du skreiv.
    «mitt til Tromsø og ei vakker kvinne frå byen. Der er det kanskje ein samanheng?»

    regler,beinharde regler….
    heitar det ikkje «samanhang»…(?)..

    regler,regler,regler, for reglenes egen skyld. nynorsk.min mening.

    1. samanheng~heng m1 (av *hange saman)  1(nøye) samband ha, stå i s- med / det var god s- mellom kapitla / lese, sjå noko i s- dvs som ein heilskap  2klar tankegang, orden det var ikkje s- i førelesinga  3omgjevnad, plass sitatet var rive ut av s-en  4eigenleg, verkeleg måte, ordning, skipnad ein må vere fagmann for å skjøne s-en

  15. Oddvar sa:

    Eger ikkje i tvil om at nynorsken er frigjerande for alle skrivande menneske i Noreg! Berre dei som har utvikla  bokmålet til dette framande riksmålaktige og som har gått over til å snakke denne dialekten, kan nynorsken kjennast som litt vanskeleg. Men då har desse folka i alle fall byta språk  til eit unorsk språk. For nynorsk har tre kyn, ein morfologi som samsvarar med dei norske dialektane, og ein syntaks som samsvarar med ordfølgja (syntaksen) i det norske folkemålet. Nynorsk gjev oss alle nordmenn høvet til å skrive eit nasjonalt språk, og i tillegg har vi alle nordmenn innebygd grammatikken. Vi treng ikkje å analysere kvar setning  for å snakke korrekt norsk! Nynorsk er frigjerande for alle som kjenner seg undertrykt av det framande bokmålet. Dette språket som berre vert igjenkjent når vi puttar inni det mange norske dialektord. I min nynorsk kan eg bruke alle dei orda som dialekten inneheld, kvart eit einaste. Og avgjerda av kyn gjer eg ut frå den bestemminga som dialekten fortel meg. Avgjerda om e og  a-verb tek eg frå dialekten, og preteritumsbøyginga avgjer om det i  presens skal heitee -ar eller -er: hoppa – hoppar,  smilte – smiler. Dei sterke verva får alltid -er: spring – springer, Og når vi vert gammal, så kan vi gå attende til barndommens språk. Det sit der til det siste. Då har bokmålsorda kverve for lenge sidan!

    1. Anonym sa:

      Og det fine med vårt forslag er at du kan fortsette å kose deg med nynorsk så lenge du lever.
      Ingen skal hindre dere i å fråtse i det fantastiske nynorske språket som dere er fanatisk opptatt av.
      Vi vil bare ikke at dere prakker det på oss – som ikke vil ha noe med det å gjøre, og som ikke har noe behov for å lære det og som aldri vil ha bruk for det i resten av vårt liv.

  16. Mikens90 sa:

    Problemet er at skolen ikke får elevene til å VILLE lære nynorsk.
    Karakteren er også et stort problem.
    Jeg personlig hatet nynorsken, helt til jeg ikke før i mitt tredje år på videregående fant ut hvor den kom fra og hva den betyr for oss som nasjon. Nå elsker jeg nynorsk.

    Lærerplanen må endres til å først å fremst få elevene til å verdsette nynorsken før de kan tvinge den på dem.
    Og også helst å droppe, eller i alle fall minske effekten karakterene har generellt.
    Videreføring av kultur kan ikke gjøres under tvang…

    1. Trur du har mykje rett. Trur og det kan vere viktig å starte med nynorsk tidlegare, før ein tar til å terpe på gramatiske detaljar

  17. kris sa:

    Jeg forstår at det er viktig for noen å ha NyNorsk i Norske skoler, men mesteparten av den Norske befolkningen har liten eller ingen nytte av den senere. Å NyNorsk er ikke så andeledes fra Bookmål at vi har behov for direkte opplæring i det. De som vill lære NyNorsk har tillgang til masser av bøker som kan leses uten å ha måtte brukt tid å resurser på det tidligere.

  18. Håkon R. Bjercke sa:

    Nynorsk er for spesielt intereserte. For oss andre er det bortkastet.

    1. For meg er det språket mitt. Eit språk som er likestilt med ditt. Eg kan ditt, burde ikkje du kunne litt av mitt?

  19. Qin_fu94 sa:

    Egentlig er det er menneskene og folket som bestemte og kjempet for å frigjere seg frå  danske styre.Egentlig er det ikkje språket som frigjordet oss men menneskene. Ville eg ha vært Fri om Danskene tok over norge og eg snakker nynorsk!? haha ha

    Please Read.

  20. Halvbjørn sa:

    Eg liker ikkje nynorsk

  21. Energystar sa:

    alle huske å stemme = like 

  22. Rolf-Erik sa:

    Jeg misliker nynorsk. Det er ikke fordi det er et stygt språk, det har ingen ting med det å gjøre. Det er måten Nynorsk blir fremstilt i skolen, og måten det blir tvunget på unge. 
    Nynorsk er viktig, men personlig mener jeg ikke at det er livsnødvendig å kunne. Gjerne ha det som et valgfag på skolen, eller et fag hvor karakteren er bestått / ikke bestått. 

    Slik det er i dag, må du ha nynorsk på videregående for å kunne få Generell studiekompetanse.  Jeg fatter ikke hvorfor det er tilfellet, siden det har ingenting med det den generelle allmennheten vil videreutdanne seg innen.

    Ta meg som et eksempel. Jeg vil studere Informatikk: Programmering og Nettverk på UiO. Opptakskrav er Generell studiekompetanse, og må da ha Nynorsk. Hvor er logikken i det?

    La de som ønsker å lære språket, lære det. Ikke sett det som krav for videre utdanning, så kommer man til å se mindre hat og negativitet rundt det flotte Nynorske språket. 

    1. Eg er samd i at vi kan gjere ein god del med nynorskundervisninga for å gjere den betre.

      Forøvrig, programspråk er og språk. Trur ikkje det skadar å ha gode kunnskapar om språklege strukturar

  23. draumehjarte sa:

    Jeg syns det er viktig å bevare nynorsken i skolen, og ha dette som et sidemål. Det er viktig å ta vare på det kuturelle norske, og det er viktige at vi (dagens ungdom) tenker oss om, når vi sier vi hater nynorsk – det er en del av vår historie, da vi som du sier; gjorde oss fri fra det danske embetsmannspråket. 
    Jeg er fullt og helt for nynorsk i skolen! 

  24. Anonym sa:

    Påtvunget sidemål er meningsløst og utdatert.
    Hvis det skal være to språk i Norge må folk få velge hva de vil konsentrere seg om.
    Det er ingen problemer med å forstå dialekter – hverken muntlig eller skriftlig.
    Dialekter er en berikelse av språket, og å se at stadig flere skriver dialekt er et friskt pust i norsk kulturliv.
    Hva er så motivet til nynorsk entusiaster når de forlanger at alle skal lære det konstruerte språket?
    Hvorfor kan ikke nynorsk være et frivillig valgfag på linje med andre? Da vil folk med interesse og glede av nynorsk velge dette.
    Ligger det en frykt for at språket skal bli borte – og tvang vil sørge for fortsatt liv?
    Det er en håpløs kamp. Å tvinge folk til å lære noe de ikke vil eller har bruk for, vil ikke fungere i det lange løp. En naturlig utvikling vil på tid gjøre at folk velger det de har behov for. 
    Med undring følger jeg nynorskentusiastenes innbitte kamp for å tvinge språket sitt på alle andre. Jeg synes jeg ser likheter med misjonering og korstog. Det er noe fanatisk over alle disse unaturlige kravene som stilles til medier og skoleverket.
    Hvorfor kan ikke de som snakker nynorsk bare fortsette å gjøre det, og la andre få snakke det språket og de dialekter de har som sitt hovedmål?
    Hvorfor skal skoleungdom kaste bort verdifull studietid på et sidemål de aldri har bruk for?
    Er det naturlig at hele norges befolkning skal påtvinges et språk som en kar i de innerste mørke bygder på vestlandet konstuerte som en hobbygeskjeft i en tid der verdier og internasjonalisering var en smule anderledes enn idag?

  25. Mormor sa:

    Om man, som utgangspunktet var, gikk inn for å la elever få leseforståelse (det jeg mener: at elevene forstår innholdet i teksten og kan tenke rundt den) av sidemålet, tror jeg mye er vunnet. Tvangslæring av språk i en skolehverdag fremmer ikke læringen, men motviljen. 
    Bare for å klargjøre: Sidemål er sidemål enten språkrammen til vanlig er nynorsk eller bokmål.

  26. Anonym sa:

    Latterlig.  Nynorsken frigjorde Norge like lite som bokmålet gjorde det!  Som en annen kommenterer det, det var folket som frigjorde Norge fra danskene, og senere svenskene.  Nynorsk er et kontruert språk som ikke har noe å gjøre i Norge i det hele tatt.  Bokmål er et fornorsket dansk, ja, men det er blitt en gradvis fornorsking siden 1300-1400-tallet men noen framstøt av Knut Knutsen på midten av 1800-tallet, og senere utvikling. Nynorsk brukes av mindre enn 20 % (10-18%) av Norges befolkning, men resten terroriseres av dette mindretallsdiktaturet som da samtlige regjeringer støtter.  Gi meg et parti som vil utrydde nynorsken (jeg sier nynorsk, ikke sidemål), og de har min stemme øyeblikkelig.  Når det er sagt, jeg er meget glad i dialekter, det er norsk kultur! 🙂

    1. Eg meiner ikkje å seie at nynorsken frigjorde Noreg som land, men at han har verka frigjerande for mange folk i Noreg

    2. Emil Aaslund sa:

      Og hva med de som har nynorsk som hovedmål? Skal det plutselig bli forbudt for dem å bruke det og bli tvunget til å lære bokmål, som vi blir tvunget til å lære nynorsk?

      1. Steinnand sa:

        Ja! Med en myk overgang.  F.eks.: De som har kommet litt opp i klassetrinnene får bruke til de begynner på vgs. Første og andreklassinger (de har så vidt begynt å skrive/lese) begynnner med bokmål.  Poenget er å få bort nynorsk fra det offentlige rom.

  27. Emil Aaslund sa:

    Nynorsk er mer originalt enn bokmål. Nynorsk er satt sammen av flere dialekter, imens bokmål er nedvaska dansk. Jeg har ikke noe imot nynorsk og håper den vil leve videre, men jeg er imot påtvunget sidemål, særlig som eget fag. La det heller være et valgfag, eller ha det med i norskfag, bare for å lære basisen.

    Det er i grunn pussig hvordan så mange bokmålbrukere forveksler nynorsk med sidemål.

    1. Steinnand sa:

      Bokmål har faktisk lengre kulturbakgrunn i Norge enn nynorsken.  Nynorsk er som du sier satt sammen av dialekter, men ikke alle dialekter. Aasen reiste ikke i hele Norge.  Altså er nynorsk et konstruert (med trykk på «konstruert») skriftspråk fra midten av 1800-tallet.  Språket nynorsk (da samnorsk) er altså ca 150 år gammelt.  Bokmål stammer fra dansk som du også nevner.  Det er et stort men, bokmål er ikke konstruert på samme måte som nynorsk.  Dansken fikk fotfeste i Norge etter svartedauden, og har fornorsket seg gradvis i rykk og napp siden da.  Knut Knutsen gjorde et forsøk rundt 1850 å fornorske det enda mer, men det gikk ikke så bra.  Dansken har også etter dette blitt fornorsket til det bokmålet vi kjenner i dag.  Altså har bokmål en adskillig lengre og mer normal kulturbakgrunn enn nynorsk. På mange måter kan man si at amerikansk engelsk, australsk engelsk, sør-afrikansk engelsk og indisk engelsk har utviklet seg vekk fra britisk englesk på samme måte.  Et enda bedre eksempel er afrikaans (Sør-Afrika) som har utviklet seg vekk fra nederlandsk og tatt inn lokale ord slik vi har gjort det med bokmål. Dette er grunnen til at jeg vil ha bort nynorsk i og med at det er et så konstruert språk, og fordi det er så få som bruker det.  Det er helt ok at personer bruker det privat, men i det offentlige rom bør det bort.

  28. Anonym sa:

    Jeg har nynorsk på skolen nå som 30 åring, og finner denne tvangen helt meningsløs. Hadde ikke Åsen vært så selektiv i stedene han valgte, og kun holdt seg til områdene rundt eget hjemsted, hadde det kanskje vært litt mindre irriterende. Men når han mente dialekten nord for Brønnøysund og på Østlandet var for stygge til å ta med, er det ikke et skriftspråk som gjelder for alle. INGEN snakker nynorsk, og mange som mener de skriver det, skriver egentlig på dialekt. Jeg hadde iallefall strøket på mye av det som presenteres som nynorsk i media.

    Personlig synes jeg det er greit å lære litt nynorsk samt historien bak, men når det blir en tvang som trekker ned karaktersnittet til ufattelig mange som ikke liker det, går det for langt. Merker jeg sitter å hisser meg selv opp i timene, da det er mye annet lesning jeg mener er viktigere å bruke tiden på. Norskfaget er det desidert største og vanskeligste faget som er på videregående, hvor nynorsken dessverre spiser opp tiden man har til rådighet.

    1. Eg har ikkje ei kjelde for det, men har lest fleire stader at Senja-dialejkten er den som er nærmast nynorsknormalen av alle norske dialektar i dag.

      1. Anonym sa:

        Og jeg har lest/hørt om at Seljordsdialekten er det.  Jeg tror nok Telemark er nærere gitt! -)

  29. Jeg syns det er flott med den debatten som nå går. Det er meningsløst at man skal få egen karakter i nynorsk i skolen. Nå er den noen år siden jeg gikk på videregående. Men da hadde vi norsk 5 timer i uka. Av disse timene skulle vi altså få 3 karakterer. Som regel rakk man to prøver i løpet av et semester. Altså, var du uheldig om bomma på den ene, gikk karakteren rett vest. Jeg gjentar, meningsløst. Jeg kan heller ikke se verdien av at norske skoleelever skal lære seg to så like skriftspråk som bokmål og nynorsk. Selvsagt skal man ha fokus også på sidemål i skolen. Men at man skal kunne grammatikken til punkt og prikke i begge målformer har ingenting for seg. Poenger er å kunne lese begge, og det tror jeg alle evner uansett om man har bokmål eller nynorsk som hovedmål. Historien til begge målformene er også viktig, og bør selvsagt vektlegges i skolen. Men det er noe annet enn å lære å håndtere begge deler. Siden nynorsk er sidemål for flertallet av norske elever tror jeg dessverre dagens situasjon bare bidrar til negativt fokus på målformen. En endring vil være positiv for nynorsken, tror jeg.

    Jeg blogget om samme tema i fjor:
    http://livingersblogg.blogspot.com/2011/02/fjern-skriftlig-sidemal-i-skolen.html

    1. Poenget er å kunne begge, der er vi samde Liv-Inger, spørsmålet er korleis kjem vi dit, og korleis gjere sidemålsundervisniga meir interessant og kanskje litt mindre gramatikkorientert

  30. Sovnloes sa:

    Eg har
    sjølv hatt Nynorsk i over elleve år på skulen, og no på vg2, er eg den einaste
    i klassa som har Nynorsk som hovudmål, i ei Nynorskkommune. På ein måte er det
    ikkje rart at de misslikar Nynorsk. Om de har fått like lite undervising i
    sidemål som det eg har, er det ikkje rart at de ikkje kan språket.

    Men det
    er jo eigentleg ikkje mitt problem. Eg forstår Bokmål like godt som Nynorsk,
    for det meste fordi det er over alt i kvardagen min. Bøker, aviser og tekst på
    tv. Men eg forventar å bli forstått! Eg har opplevd gang på gang å få
    kommentarar som ”Skriv Norsk!”, eller  ”Hva
    sa du?” når eg skriv Nynorsk på nett.

     Burde det gå utover meg  når eg skriv i ei målform som skal vere
    likestilt med Bokmål? Eg synast Nynorsk er eit mykje vakrare og meir unikt mål
    enn Nynorsk, og eg vil ikkje legge om rett og slett fordi folk som ikkje gidd å
    tilpasse seg andre skal skjøne meg.

    Eg
    skjønar Bokmål, eg kan skrive det flytande, men eg vel å skrive Nynorsk i
    staden. Godta det, vi finnast enda, og vi forventar å bli forstått på lik linje
    som alle andre som skriv Norsk. Nynorsk vil nok døy ut om nokre tiår, men så
    lenge vi er her må vi takast omsyn til.

    1. Trollet sa:

      La oss bare innse det. Nynorsk er ikke likestillet med bokmål. Det er et sidemål, et kulturspråk, og en latterlig idé av ivar – som ikke hadde overskudd til å ta for seg dialektenes mangfold i norge (nynorsk er basert på dialekten i et fåtall bygder omkring ivar’s hjem).

      Nei, nynorsk brukere skal ikke tas hensyn til!  Dere hevder jo selv at dere forstår og skriver bokmål. Vi lar heller ikke at samer skriver samisk på lik linje med bokmål(les norsk) og det er også et officielt språk. Kanskje vi kan ha en halvtime med «nyhetene på nynorsk» eller «nynorsk barnetv» – men helt ærlig, er det ikke en smule overdrevent politisk korrekt?

      Jeg synes samisk er mye vakrere, og mer unikt, enn nynorsk, men jeg forventer ikke at folk skal skjønne det om jeg skriver eller taler det. Nynorsk er en utdøende minoritet, kontakt unesco og få litt kulturelle midler, men la resten av Norge få komme seg videre.
      Det er på tide at man tar hensyn til flertallet. Sist jeg sjekket var Norge et demokrati. Ikke la vårt vakre land bli vanstyrt av behovene til alle minoriteter som skriker høyt. 

    2. K1mandr3m sa:

      Ja, du har vel opplevd en gang eller to at et evneveik ikke har forstått hva du har skrevet. Guess what: det skjer med meg på bokmål også… At du som en minoritet opplever at folk skriver «bokmål please» en gang eller to har jeg bare en ting å si til deg: SUCK IT UP…

  31. Så dårlig norsk som veldig mye ungdom legger frem i dag så syns jeg virkelig vi må fjerne sidemål som undervisningsfag! Om en da velger nynorsk eller bokmål som hovedmål er ringende likegyldig, men lær deg èn og vær konsekvent.

  32. Gjest sa:

    1. Nynorsk er eit skriftspråk, det er ingen som snakkar nynorsk, det same gjeld for bokmål.
    2. Korleis skal det gå i framtida dersom ein skal byrje å fjerne alt som er «vanskelig» i skulen? Kva blir det neste, skal vi fjerne historia fordi den er «vanskelig»?
    3. Nynorsk er ikkje vanskelig, ja alt ein gjer her i livet krevjar ein innsats, det er berre folk med dårlege haldningar som har uttala seg! Dårlege haldningar kjem av LITE kunnskapar!!

  33. Steinnand sa:

    Bokmål har faktisk lengre kulturbakgrunn i Norge enn nynorsken.  Nynorsk er satt sammen av dialekter, men ikke alle dialekter. Aasen reiste ikke i hele Norge.  Altså er nynorsk et konstruert (med trykk på «konstruert») skriftspråk fra midten av 1800-tallet.  Språket nynorsk (da samnorsk) er altså ca 150 år gammelt.  Bokmål stammer fra dansk, men bokmål er ikke konstruert på samme måte som nynorsk.  Dansken fikk fotfeste i Norge etter svartedauden, og har fornorsket seg gradvis i rykk og napp siden da.  Knut Knutsen gjorde et forsøk rundt 1850 å fornorske det enda mer, men det gikk ikke så bra.  Dansken har også etter dette blitt fornorsket til det bokmålet vi kjenner i dag.  Altså har bokmål en adskillig lengre og mer normal kulturbakgrunn enn nynorsk. På mange måter kan man si at amerikansk engelsk, australsk engelsk, sør-afrikansk engelsk og indisk engelsk har utviklet seg vekk fra britisk engelsk på samme måte.  Et enda bedre eksempel er afrikaans (Sør-Afrika) som har utviklet seg vekk fra nederlandsk og tatt inn lokale ord slik vi har gjort det med bokmål. Dette er grunnen til at jeg vil ha bort nynorsk i og med at det er et så konstruert språk, og fordi det er så få som bruker det.  Det er helt ok at personer bruker det privat, men i det offentlige rom bør det bort.

  34. Ingrid.H sa:

    Synes det nynorske skriftspråket er ein kulturskatt eg!
    Me må ikkje vere så negativ!!:)Vaks sjølv opp i ein «nynorsk kommune» med obligatorisk nynorsk opplering på grunnskulenivå.Nynorsk ligg nært opp mot mi eiga dialekt, og det har vore likt for alle borna på skulen – alle har hatt nyorsk som hovudmål frå 1.-10.klasse.Fyrst på videregåande skule, merka eg kor mange som sleit med nynorsk. Elevane sa sjølv at nynorsk gramatikk og rettskriving var vanskeleg, og at bokmål var mykji enklare.Der ligg det nok eit viktig poeng; det er snakk om kva som er enkelt og ikkje.. Meiner det norske folk at ein skal slutte med nynorsk fordi det er for vanskeleg? Er de klar over korleis det vil gå her til lands dersom me kuttar ut alle fag som er vanskeleg??.

  35. Anonym sa:

    Problemstellinga er god. Diverre vert opptak til slike ordskifte oftast nedsøpla av debatantar som ikkje diskuterer tema. Men frigjerande? Kanskje er det dette kravet til nynorsken som stigmatiserer nynorsken mest. Nynorsken vert liksom aldri lik nok talemålet eller bokmålet, ikkje eingong mellom nynorskfolk. Det største stigma finn me i hovudet på nynorskfolk.
     

    1. Godt poeng – nynorsken sitt image er dessverre litt sånn sur gamal gubbe

  36. kim sa:

    Tror VG nylig hadde en undersøkelse hvor de spurte om vi burde avskaffe nynorsk. Tror det var ca 90-10 imot nynorsk. Til dere nynorskelskere. Fantastisk at dere har valgt dere en hobby som dere i praksis får 0 ut av. Jeg samlet på steiner i to uker da jeg var liten, så jeg kan relatere meg til dere. Det gode flertall av oss andre derimot bruker fritiden vår på å trene/jobbe med studier/sosialisere.

    Jeg har nynorsk på skolen akkurat nå, og vi har et flertall av lærere som hver eneste nynorsktime forvirret diskuterer fram og tilbake om dette er «radikal» eller «konservativ» nynorsk, og blablabla. Når våre LÆRERE blir forvillet, og fortvilet prøver å lære oss et språk de bekrefter er totalt ubrukelig lurer jeg på hvor lang tid dette mindretallet skal få lov til å styre over oss andre med jernklo?

    90%!… 90%! av befolkningen ønsker ikke dette faget på skolen. 10%… Vil ha dette. Halvparten av de er sannsynligvis nynorskbrukere som skriver dette uten noen nedlagt innsats. De resterende er folk som udiskutabelt har for mye fritid eller en form for identitetskonflikt.

    Nynorsk kulturarven vår? Det er noe av det dummeste jeg har lest. Nynorsk er et diskriminerende prosjekt Ivar Aasen satte i gang for en evighet siden. I tillegg til å utelate store deler av «det romantiske landet» som hele ideen bygger på, så utelukket han språket fra byene. Han tok med andre ord sine egne meninger, og utelukket en betydelig del av Norges befolkning. Å tillate å ha et språk som «bygger på vår kulturarv» er ikke bare misvisende, men det er fullstendig feil. Enkelte ville kalle det skandaløst at et så diskriminerende prosjekt har fått være i bruk i så mange år… Dessverre er folk blitt trangsynte av substansløs argumentasjon. 

    Nynorsk = bullshit.

    1. Prøv å ta på deg andre sko for ein dag, og tenk deg at du er nynorskbrukar. Så kan vi diskutere diskriminering

  37. Lært opp i bokmål sa:

    Mitt hovedargument for Ny-Norsk er at våre kjære venner på østlandet hadde forstått sør og vestlendinger enda bedre.

    Jeg syns vi alle skal skifte til nynorsk

  38. Pgrostad sa:

    Me må ha ein gjønegång av sakja!

  39. Anonym sa:

    Kva er Nynorsk for noko da …,?.få det grauta språket langt ut på landet er det hører hjemme ..norske skoleungdom har jo problemer meg og lære seg bokmål ..og så skal de slite meg dette» rare» språket som ingen vil lære …vi har nok med et språk i dette landet !
    Det hadde kanke vært en ide og lære seg» bergenk» istedenfor?
       Hilsen en bergenser !

  40. Wenmart sa:

    Det var bare èn som SKAPTE nynorsken: Ivar AASen. Reiste rundt på bygdene sør for Trondheim og samla ord. La de deretter sammen til et «språk» for at det skulle LIGNE de talte dialektene rundt omkring. På samme måte som bokmål.

    1. Aasen la grunnlaget for nynorsken, men språket er skapt av dei mange som har brukt det over generasjonar. Dagens nynorsk er svært annleis enn det språket Aasen skapte.  Og, om eg ikkje minnest heilt feil reiste Aasen opp til Helgeland, men nynorsken har tatt inn mange nordnorske trekk i ettertid. I den siste reforma vart det lov å skrive dokker som alternativ til de/dykk

  41. Wenmart sa:

    Èn kommentar til :Nynorsken frigjorde oss frå det danske embedsmannspråket ………
    Historiebøkene sier at nynorsken ble laget/konstruert av Ivar Aasen fordi bokmål ikke var «norskt» nok i hans politiske verden…….

    1. Då Aasen skapte det nye språket basert på norske dialektar var alternativet ikkje bokmål men dansk med nokre få norske ord i

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version