Påtvunget sidemål er meningsløst og utdatert.
Hvis det skal være to språk i Norge må folk få velge hva de vil konsentrere seg om.
Det er ingen problemer med å forstå dialekter – hverken muntlig eller skriftlig.
Dialekter er en berikelse av språket, og å se at stadig flere skriver dialekt er et friskt pust i norsk kulturliv.
Hva er så motivet til nynorsk entusiaster når de forlanger at alle skal lære det konstruerte språket?
Hvorfor kan ikke nynorsk være et frivillig valgfag på linje med andre? Da vil folk med interesse og glede av nynorsk velge dette.
Ligger det en frykt for at språket skal bli borte – og tvang vil sørge for fortsatt liv?
Det er en håpløs kamp. Å tvinge folk til å lære noe de ikke vil eller har bruk for, vil ikke fungere i det lange løp. En naturlig utvikling vil på tid gjøre at folk velger det de har behov for. 
Med undring følger jeg nynorskentusiastenes innbitte kamp for å tvinge språket sitt på alle andre. Jeg synes jeg ser likheter med misjonering og korstog. Det er noe fanatisk over alle disse unaturlige kravene som stilles til medier og skoleverket.
Hvorfor kan ikke de som snakker nynorsk bare fortsette å gjøre det, og la andre få snakke det språket og de dialekter de har som sitt hovedmål?
Hvorfor skal skoleungdom kaste bort verdifull studietid på et sidemål de aldri har bruk for?
Er det naturlig at hele norges befolkning skal påtvinges et språk som en kar i de innerste mørke bygder på vestlandet konstuerte som en hobbygeskjeft i en tid der verdier og internasjonalisering var en smule anderledes enn idag?