Om økonomi og sånn

Jeg vil vel si at det er for drøyt at det har vært et hylekor om hvor elendig økonomien har vært. Selv har jeg glefset en eneste gang. Jeg mener da heller ikke at jeg er en løgner fordi jeg mener at kommunens økonomi ikke er helt frisk. Jeg skal samtidig medgi at den ikke er katastrofal heller. Den har imdilertid visse sykdomstegn. 

Det at det blir brukt mer penger enn hva som er budsjettert er et slikt sykdomstegn. Da de borgerlige tok over var det en ubalanse i forholdet mot budsjett og faktisk forbruk på omlag 50 millioner kroner. Da må man gjøre tiltak. Slike tiltak koster. Jeg er enig i at Tromsø kommune er en effektivd drevet kommune, nå snakker vi altså om forholdet mellom antallet mennesker i sentrale administrative stillinger og dem i tjenesteproduksjonen. Jeg velger å stille det retoriske spørsmålet – kan kommunen ha blitt for effektiv? Kan noe av årsaken i den dårlige styringen med økonomien ha sin årsak i effektiviteten? Jeg ville i hvert fall vært forsiktig med å bruke akkurat denne effektiviseringen som adelsmerke på god styring. 

De som styrer, de gjør det gjennom budsjetter. Dersom budsjettene ikke overholdes er det andre enn dem som lager budsjettene som styrer. Slik kan det ikke være. Er det noe galt med budsjettene, da får man heller justere dem. Dersom det ikke skjer skikkelig, får man slike hestekurer som den vi er inne i nå. Når da det ikke er utøvet god nok eierstyring i mer ytre «etater», så kan det gå riktig ille. 

Jeg er enig i at andre enn meg må svare på innføringen av parlamentarismen. Du velger å sette kuttet i skolene opp mot kostnaden ved å innføre parlamentarismen. Du kunne valgt å sette kostanden opp mot de 3.146 øvrige millioner kroner som ligger i budsjettet. Når det kommer til å skylde på forgjengeren har ikke byrådet, mener jeg, brukt veldig mye tid på å skylde på forgjengeren. Slik jeg opplever det er byrådet opptatt av å se fremover.

Selv er jeg blitt så gammel at jeg har opplevd innsettelsen av ordførerne Erlend Rian (siste gang), Alvhild Yttergård, Herman Kristoffersen, Arild Hausberg og Jens Johan Hjort. Jeg kan med handen på hjertet, og om jeg blir utfordret skal jeg belegge det med faktiske artikler, at den som har klagd mest på forgjengerens økonomiske bravader, det er ikke dagens borgerlige styre. «Vi skal rydde opp etter 20 års borgerlig økonomisk kaos», gikk igjen i hele to kommunestyreperioder.

Når vi er inne på kaos. Jeg husker godt da vi fikk det som ble omtalt som Muppetshow. Det var under Alvhild Yttergårds periode som ordfører. Yttergård var en svært dyktig møteleder, men hun hadde en opposisjon som ikke ville henne vel. En gang tok opposisjonens to kjemper, begge i samme parti, ordet hele 70 ganger til dagsorden. Når du kombinerer det med rundt 140 enkeltforslag i en og samme sak (økonomiplanen), så kan vel de fleste av oss få litt småproblemer. Kombiner det med at du ikke får noe hjelp fra sidemannen, TV-kameraet står på, og du må sortere disse håndskrevne forslagene etter hvilket som er mest ytterliggående – ja, da er det ekle ting. 

Forøvrig sikter jeg ikke til Bjørn Hersoug og Peter N. Arbo når jeg snakker om de to kjempene. SVs Bjørn og Peter var de egentlige kjempene i opposisjonen, fordi de alltid gikk til kjernen av saken. De ble lyttet til, og de drev ikke med dagsordentull for å skape inntrykk av kaos og forvirring.

Til det om skolene, altså det med stenging på kveldstid. Kommunestyret tok ned vakthold på skolene med 1,2 millioner kroner. Dette medførte blant annet at den skolen du sikter til ikke kan ha åpent på kveldstid. Her mener jeg at det er noe på gang, og det kommer nok etterhvert til politisk behandling i komiteer og kommunestyre.