Istappar og euro

Istappar kan vere vakre, men foræderiske...

No i desse dagar så heng det store istappar frå hustak, særleg frå hustak som er dårleg isolert. Istappar som trugar med å dette ned å skade oss alvorleg, sjølv om dei kan vere vakre på avstand. Slik er det med euroen og, vakker og lettvinn på avstand, men kjem du nær han må du vere forsiktig med å ikkje få han i hovudet.

Hellas kom nær istappane, og dei fall ned.

Utfordringa med euroen er at han stappar ulike økonomiar inn i ei tvangstrøye. Der alle skal ha same rente, inflasjon og utlånspolitikk. Det går ikkje på eit så mangfaldig kontinent som Europa. Det er ikkje vanskeleg å sjå at Hellas og Tyskland treng ulik økonomisk politikk. Eller at Tyskland er like skuldig i krisa som Hellas.

Det er dette dei ikkje har skjønt, dei som er ramma av gigantomanien også i det små. Utfordringa med å slå saman sjukehusa i Oslo, er litt den same som å få Tyskland og Hellas til å gå i økonomisk takt. Når noko blir så stort så blir det ustyrleg og med dårleg samanheng. Det blir vanskeleg å sjå ting over avdelingsgrenser eller sektorgrenser.

Når Tyskland (og Noreg) insisterer på å ha store overskott på handelsbalansen med utlandet, så må nokon gå med underskott. Det minner meg litt om ei venninne som ein gong kom blakk heim etter å ha studert i Oslo i ein periode og brukt opp studielånet så alt for fort. — Eg benytta meg berre av dei tilboda som fanst, var forklaringa på at ho var pengelaus. Litt det same kan ein seie om Hellas. Nokon måtte bruke dei pengane som Tyskland (og Noreg) sparte.

Gjennom innføringa av euroen vart det plutseleg lett. Det var akkurat som om Hellas fekk studielån og stipend. Renta gjekk ned til tysk nivå. Det vart nesten gratis å låne pengar. Vi kan sjølvsagt rette peikefingeren mot greske og andre politikarar som har brukt meir pengar enn det dei har tent. Men, vi kan ikkje la vere å sjå det i samanheng med den institusjonelle ramma som vart skapt gjennom innføringa av euroen. Ansvaret vart pulverisert. Sett frå Athen såg det ut som ansvaret låg ein annan stad. Den europeiske sentralbanken fastsette renta, uavhengig av kva som skjedde i Hellas. Sentralbanken måtte sjølvsagt ta omsyn til korleis økonomien gjekk i dei største landa.

Så sit vi i ein situasjon der folk flest i Hellas må ta ansvaret for det som har skjedd kanskje i hovudsak på bakgrunn av hendingar langt borte i Brüssel ein stad. Det greske folket må stramme inn livreima for å sikre at tyske og franske bankar ikkje skal tape pengane sine.

Eg klarer ikkje å sjå at dette er rettferd, at berre ein av aktørane som bygde rammeverket rundt euroen og gjorde krisa mogleg skal bere heile byrda. Det er ikkje meining i at når naboen isolerer taket sitt dårleg, så er det eg som får istappane i hovudet.

Eg meiner derfor at det einaste rette no er å la Hellas få lov til å gå konkurs, slette store delar av gjelda, starte på nytt. Kanskje og på ein kontrollert måte gå tilbake til ein eigen valuta. Då får grekarane sjølv ta ansvaret for låna dei tar opp og renta dei betaler. Investorane og bankane får ta stilling til om dei trur dei får pengane sine tilbake om dei låner ut. Eg trudde at poenget med bankar var at dei skulle vurdere risiko, og ikkje overlate det til andre.

Så er det kanskje og på tide at arbeidsfolk i Tyskland får ta del i overskottet der, gjennom at lønene veks. Noko dei nesten ikkje har gjort på 20 år. Og, kanskje Noreg og bør ta ansvar for å redusere handelsoverskottet vårt gjennom å redusere oljeutvinninga. Ein meir differensiert økonomi i Noreg, høgare løner i Tyskland og ein betre balanse i verdsøkonomien treng ikkje vere ei dårleg løysning på eurokrisa.

Dette innlegget vart først publisert på Nei til EU sine sider under vignetten «Ukens skribent». Bli medlem i Nei til EU om du ikkje allereie er det!

4 Replies to “Istappar og euro”

  1. Lmaustrem sa:

    Interessant.

  2. Haakon sa:

    Hei Pål Julius!
    Veldig greit skrevet det du skriver, jeg skal prøve å argumentere mot på like overiktelig måte. 

    1. At Tyskland er like skyldig i Hellas krisen som Hellas skjønner jeg ikke. Det er regler innenfor Eurosamarbeidet. Bla. grenser for hvor stort underskuddet skal være. 
    Dette har bla. Hellas løyet om og tatt opp langt mer gjeld enn reglene tilsa. De har ført seg selv ut i uværet. 
    Tyskalnd har stillt harde krav for å være med på en løsning å lette gjelden. Det er sant, men de er ikke skyld i situasjonen. 

    2. Handelsbalansen. Det er ikke riktig. Om vi i Norge hadde hatt en 0 politikk for handelsbalansen så er det ikke sikkert at Hellas hadde hatt det bedre. 
    Trolig hadde vi importert mer fra Kina – noe som ikke ville hjulpet Hellas noe som helst. 
    Saken er jo at man må lage og selge ting som trengs. Det er ikke stort nok marked for gresk olivenolje for å si det på en flåsete måte. 

    3. Du brukte eksempelet til venninna di over. La oss si at renten på kredittkort gikk drastisk ned og at hun begynte å finansiere med kort. 
    Er det da banken eller henne som er ansvarlig for hennes kortbruk?
    Det er selvfølgelig henne. Eller Hellas i denne sammenheng. 

    4. Når et land har gjeld så må den betales tilbake av det landet. Det er sånn det er. Det er ingen andre som skal betale for dem. Hvilket system hadde det vært?

    5. Det er rettferdig. Fordi, som nevnt over, landet har selv satt seg i denne gjelden. Og som du sier – det er ikke du som skal lide fordi de har tatt opp for mye gjeld.
    Det er tysklands holdning også – de vil lide minst mulig over feil Hellas har gjort. Helt likt er det faktisk.

    6. Det er det som skjer. Hellas er konkurs. De private lånegiverne har tatt tapene sine. Og landene stiller opp i fond for å ta tap – men hindre at bankene i Europa blir dratt med. 
    Bankene har tatt ansvar og vurdert sikkerhet – men som sagt har Hellas løyet om sine tall.

    7. Som nevnt over – Hellas kommer ikke til å tjene mer om vi reduserer overskuddet. Vi trenger ikke så mye olivenolje her i Norge at det kan reddes på den måten.

    1. 1. Det er sjølvsagt litt retorikik i det eg skriv, men Tyskland bryt og reglane for underskott på statsbudsjettet i eurosamarbeidet. Når Tyskland og Frankrike braut reglane vart og moglegheitane for å handheve reglane borte.

      2. Det som ligg fast er at eit land har overskott må eit anna ha underskott. Keynes ma. var av dei som meinte at det var like galt å ha overskott som underskott.

      3. Ho er sjølvsagt ansvarleg, og Hellas har sjølvsagt ansvaret for det dei har gjort, men som eg skriv det er ikkje mogleg å sjå bort frå det institusjonelle rammeverket rundt handlingane.

      4 og 5. Tja, det finst ordningar med gjeldsordning for folk, fordi det er akseptert at vi ikkje ubetinga er ansvarlege for handlingane våre eller fordi konsekvensane av å kreve det som er rett er for store. Eg meiner at konsekvensane av å krevje tilbakebetaling frå Hellas er for store for det greske folket.

      6. Har no bankane det? Å låne pengar til Hellas til same rente som til Tyskland vitnar ikkje om det. Det var allment kjent at gresk statistikk ikkje var til å stole på og at det var ei politisk beslutning og ikkje underliggande økonomiske fakta som gjorde at Hellas fekk vere med i eurosona.

      7. Nei, Hellas må devaluerer og bygge opp anna industri.

      1. Håkon Bruusgaard sa:

        Hei Julius. Så hyggelig du tok deg tid til å svare!

        1, Av og til er det nødvendig å dra gullkortet. Her, da Kristin gjorde det, ble det hyllet som en god politikk som hjelp godt i 2008 krisen. Det må andre land også få gjøre i kriser. Men! Det må skje i åpenhet slik at alle kan se hva som skjer. 

        2. Det er godt vi er enige om at om Norge reduserte sitt overskudd så ville ikke nødvendigvis Hellas komme bedre ut av det. Om du trekker tankene dine videre så vil du se for deg hvordan levestandarden her ville gått ned – spesiellt vilkårene for de som har minst – om vi tjener mindre. 
        De som har minst er avhengige av støtte fra staten og om staten har mindre så går det nødvendigvis ut over dem. 
        Man kan si «Da må vi øke skattene til de som har mest». Men – poenget er at om man gir Røkke, Hagen, Reitan, Spetalen, Thoen og Stordalen 100% formuesskatt og konfiskerer pengene deres villde det gi ca 50 mrd inn i kassa. 
        Det er 1/6-del av Navs budsjett. Og – om man tar pengene deres så er det en engangseffekt. Man får 0 året etter. 
        Altså : Det er ikke nok rike i Norge til å finansiere en Robin Hood politikk.

        3. Banekene tar ansvar. De tar tapene sine i dag, de. 

        4. Konsekvensene for Hellas er alvorlig. Derfor hjelper andre land og banker til. Som nevnt tar bankene tap i dag og andre land hjelper til med store fond. 
        Det er lett å være kritisk til rentenivåer osv. Men, når du ser også hvordan land stiller opp for hverandre så må jo det vurderes i den positive retningen.
        Om du ser konkursen til Argentina for 10 år siden så var det ingen der for dem. Folk mistet bank pengene sine eller de ble fryst. 
        Heldigvis er vi ikke der i Hellas. Pga samarbeid.

        Du har også signaleffekten. Om Portugal og Spania ser at Hellas bare fikk slettet gjelden uten at men merket det noe særlig så er det fristende å velge den løsningen der også. 
        Og – det har ikke de andre landene råd til. Så kan de si «Det er urettferdig at Hellas fikk slettet gjeld, men ikke oss». Noe som er dømt til å skape store problemer landene i mellom. 
        Man må nok dessverre behandle alle likt. Store som små, konger som Jørgen.

        6. I EUs store økonomiske sone fungerer rente på samme måte som i mindre land som vårt. Her får man samme rente i Odda som i Oslo. Er det riktig? 
        Forstørr bildet så ser du at det er egentlig det samme som skjer i Hellas. 

        7. Landet må bygge opp egen industri. De må jobbe seg ut av situasjonen. Devaluere kan de gjøre om de vil. De kan melde seg ut av EU. 
        Det vil iflg. alle eksperter jeg har hørt kaste landet ut i en enda større depresjon. 
        Men – de kan gjøre det om de vil. 
        Den beste måten å bygge ny industri på er å satse mens man har penger til å satse. Altså : Det skulle blitt gjort, og nå kan ikke landet selv bygge seg selv. 
        Andre kan komme inn å gjøre det. Internasjonale konsern. Om de er interessert, da. Man kan ikke vedta det, men legge forholdene til rette for det. 
        Det bringer oss over på dagens innlegg fra deg…..

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *

Exit mobile version