Kutt og meir kutt

Eg har sutra før her på bloggen over at høgresida vann valet i Tromsø. Trur eg kjem til å halde fram med det. Det er sjeldan at eg kjem heim frå kommunestyremøta i Tromsø med lette steg og eit smil rundt munnen for tida. På onsdag vedtok høgresida ei rad med usosiale kutt i budsjettet, dei vedtok å bruke to millionar på å gjere klart for å omgjere dei kommunale barnehagane til aksjeselskap, i tillegg til at dei stemte mot eit forslag om at reglane i hovudavtalen skal følgjast. Kanskje er det på tide å gå frå å sutre til å bli sint?

Forundra vart eg i alle fall då eg opna Nordlys i dag. Her hadde kommunestyret kutta til svømmehallar, idrettsanlegg, parkvedlikehald, livskrisehjelp og så vidare, samstundes som det blir brukt millionar på å klårgjere kommunale tenester for privatisering, utan at den største avisa i byen skriv eit einaste ord om det. Ikkje eit einaste ord. Avisa må sjølvsagt få skrive om det, og vinkle saka korleis dei vil, men at desse endringane ikkje er verd å informere innbyggarane om forundrar meg. iTromso har i det minste dekt saka på nett, og har ein liten notis i papirutgåva.

Her er i alle fall SVs alternativ:

Sak 80/12 – Økonomirapport 1-2012 – Revidert budsjett 2012/Økononomiplan 2012-2015

1. Følgende innsparingstiltak tas ut:
a. Byrådsavdeling for finans:

Tiltak

Virkning 2012

02 HMS-midler

          570 000

b. Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett:

02 Reduksjon i bokbudsjettet

225 000

04 Kulturelle skolesekken

            60 000

05 Avtale fritidsklubben Treffpunkt Kroken

          149 000

06 Ungdomsaktiviteter Tromstun Ungdomsskole

          308 000

07 Tromsdalen kunstisbane

          400 000

08 Stakkevollan svømmehall

            85 000

09 Kulta

            70 000

10 Rådstua

            50 000

11 Kunstskolen

            30 000

15 Økt brukerbetaling og innsparing Kulturskolen

          400 000

17 Kirkelig fellesråd

          700 000

Tilsammen

       2 477 000

c. Byrådsavdeling for utdanning:

01 Tilskudd 2011 private barnehager

       4 500 000

d. Byrådsavdeling for byutvikling:

02 Øke gebyrsatser seksjonering/kart/oppmåling

          150 000

03 Øke gebyrsatser reguleringsplaner

          100 000

04 Bydelsløftet

          200 000

08 Uteidrettsanlegg, vedlikehold

          300 000

09 Vedlikehold parker

          500 000

10 Vedlikehold torg

          200 000

11 Off. lekeplasser – innkjøp/reparasjoner

          200 000

13 Busskur – privatisering

          250 000

14 Kantklipping

            50 000

15 Friluftsområder

            50 000

16 Gatelys

           100 000

Tilsammen

        2 100 000

e. Byrådsavdeling for helse og omsorg:

01 Økt husleie livslang kontrakt

                0

02 Økt saksbehandlingsgebyr startlån

     100 000

10 Livskrisehjelpa Legevakta

     225 000

Tilsammen

     325 000

2. Andre endringer:

Reduksjon ramme skole, skoleskyss fritt skolevalg

-130 000

Økt ramme skole, tilbakeføring kutt

7 130 000

Tilleggsbevilgning Fontenehuset

450 000

Tilsammen

7 450 000

3. Inndekning

Samlet utgiftsøkning

17 552 000

Samlet inntektsøkning

-130 000

Bruk av disposisjonsfond

-17 422 000

Tilsammen

0

I dag kom kapitalismen til rommet

Raketten til SpaceX frå ei prøveoppskyting i 2010. Foto: Wikipedia Commons/NASA/Tony Gray and Kevin O'Connell

I dag klokka 9:44 skaut det private selskapet SpaceX opp den første komersielle raketten som skal frakte varer opp til den Internasjonale romstasjonen (ISS). Med dette opnar eit nytt kapittel i tilhøvet vårt til rommet.

Eg kjenner at eg er litt usikker på om eg liker dette eller ikkje. På den eine sida trur eg at skal utforskinga vår av rommet, og ikkje minst bruken vår av rommet skal bli større, så må det fleire aktørar enn offentlege organ som NASA, ESA og JAXA mfl. På banen. På den andre sida vil det i overskodeleg framtid framleis vere slik at det er skattebetalarane som vil måtte betale dei private selskapa for det dei gjer (utanom det som skjer på satellittsida, men det er ei anna historie). Bør vi verkeleg bruke skattepengar på å skape privat profitt? NASA betaler 1,6 milliardar dollar for 12 turar til ISS.

Her er NASA sin video frå oppskytinga

Eg trur framtida vår ligg i å stadig utforske nye horisontar.

“Go West, young man, go West. There is health in the country, and room away from our crowds of idlers and imbeciles.» «That,» I said, «is very frank advice, but it is medicine easier given than taken. It is a wide country, but I do not know just where to go.» «It is all room away from the pavements.” skal Horace Greely sagt ein gong (det er usemje om kven som er opphavet til uttrykket Go West, young man, go West, nokre hevdar det kjem frå John Soule)

Greely sitt råd vart gjeve i samanheng med busettinga av den Amerikanske Westen. Denne busettinga førte med seg store lidingar for den opprinnelege indianarfolket der, men la oss sjå vekk frå det ein augneblink og tenkje over kvar vi no kan gå for å byggje eit betre samfunn for folk.

Eg trur at i alle fall litt av svaret ligg i rommet.

Kven taper i Europa?

Alexis Tsipras er leiar for Syriza, SVs søsterparti i Hellas. Foto: Joanna/Wikipedia Commons

Det kan godt tenkjast at det er Hellas og ikkje Tyskland som sit med dei beste korta når det no snart skal avgjerast kva som skjer med euroen.

Marshall Auerbach skriv i eit gjesteinnlegg på bloggen til Yanis Varoufakis at:

Alexis Tsipras [leiaren for Syriza] is a good man. At least he’s a very good poker player. He hasn’t yet capitulated to this massive orchestrated pressure and made it clear up front in the Wall Street Journal Germany that there are options for the Greek people which the Germans won’t like: He is, in short, the first Greek politician to use the his country’s leverage over creditors.

Vidare følgjer det av dette at:

The German response so far? “Oops. This guy is blackmailing us. What shall we do?” Because Germany as a creditor nation faces huge losses if the entire banking system starts to come under pressure, to say nothing of the end of their vaunted “wirtschaftwunder” as the entire eurozone implodes. Greece, by contrast, has already experienced 5 years of unremitting economic austerity. The country has been virtually reduced to the state of a barter economy. What has it got to lose at this juncture by refusing to roll over to the Troika?

Eg meiner at den sparelinja som no blir ført i Europa for å såkalt berge euroen er ei oppskrift på økonomisk nedtur. Ein økonomisk nedtur som i hovudsak vil ramme folk som ikkje sit øvst på samfunnspyramiden. Det at det no er ein god sjanse for at dei partia som ikkje legg opp til å følgje Brüssel og Berlin i eit og alt vinn det neste valet i Hellas er eit sunnheitsteikn.

Nobelprisvinnaren i økonomi, Paul Krugman, skriv på bloggen sin:

So Japan, which is spending heavily for post-tsunami reconstruction, is growing quite fast, while Italy, which is imposing austerity measures, is shrinking almost equally fast.

Eg trur Europa og delvis USA er i ferd med å gjere same tabben som då alle landa skulle tilbake til gullstandarden etter første verdskrigen. Den politikken førte til massearbeidsløyse og fattigdom. Om denne paripolitikken skriv Store norske leksikon:

Universitetets sosialøkonomer og flere andre advarte mot paripolitikken, fordi deflasjonen ville føre til innstillinger og store omstillingsvansker for bedriftene, mens direktør Rygg hevdet at parilinjen både var moralsk riktig og nødvendig for å opprettholde internasjonal tillit til den norske kronen

Er det andre enn eg som kjenner igjen denne moralske politikken heller enn den økonomiske realiteten som grunnlaget for det som skjer i Europa no?

Nok mat i Noreg og verda?

Det er brot i landbruksforhandlingane. Eg er vel ein av dei mange som ikkje skjønner alle detaljane i landbruksavtalen, men eg skjønner godt at om bøndene ikkje tener pengar på det dei held på med så vil dei slutte med det.

Samstundes var det ein notis i dagens Nordlys og at Noreg importerer meir korn enn nokon gong før:

Norge må i år importere 275.000 tonn matkorn og 423.000 tonn fôrkorn. Dette er det høyeste nivået siden den nye markedsordningen ble innført i 2001.

Til sammen ble det produsert til sammen 962.000 tonn korn og 11.000 tonn erter og oljefrø her i landet i fjor. Det vil si at 17 prosent av matkorn og 71 prosent av korndelen av kraftfôr kommer fra norske produsenter.

Det dette viser er at Noreg er eit sårbart land. Vi har låg sjølvforsyning på sentrale matvarer. Dette skjer samstundes med at matproduksjonen er under stort press internasjonalt. Denne grafen frå FAO – FNs matvareorganisasjon fortel både at prisane er på veg opp og at dei varierer ganske valdsamt:

Kjelde: http://www.fao.org/worldfoodsituation/wfs-home/foodpricesindex/en/

Vi veit og at folketalet i verd veks kraftig, og at vi skal bli ni milliardar om ikkje så alt for mange år.

Eg synst det er skummelt at vi har fjerna dei strategiske matvarelagra i Noreg, og enno skumlare er det dersom matproduksjonen blir redusert i Noreg.

Vi må uansett basere oss på å importere ein god del mat, men vi kan vere sikre på at i takt med foletalsveksten, og rikdomsveksten vil matbehovet i verda auke. Då kan vi vere ganske sikre på at ein så stor sjøvbergingsgrad som mogleg og eit strategisk matvare/kornlager gjev oss større tryggleik enn nye jagarfly.

Var det opp til meg vill eg redusert kjøpet av jagarfly og heller gjeve bøndene eit godt økonomisk oppgjer.

Det ville skapt større tryggleik for Noreg. I tillegg til levande bygder.

[poll id=»17″]

Tromsø – det blåblå utstillingsvindauget

Erna Solberg er ikkje sosialdemokrat. Foto: Høgre (dei har copyright på biletet, og derfor gjeld ikkje den generelle CC-lisensen for bloggen min på dette biletet)

Det er no litt over eit år til neste stortingsval. Meiningsmålingane tyder på at det er ein stor fare for at dei blå vinn makta i riket. Kva kan det føre til?

I den samanhengen kan det vere verd å ta ein titt på kva som skjer i Tromsø. Høgre, Venstre og Frp vann kommunevalet i Tromsø i fjor haust etter 12 år med raud-grønt styre. Dei innførte parlamentarisme i kommunen, noko som kostar oss 16 millionar i året. Og, dei starta med borgarleg politikk, naturleg nok.

Kva er situasjonen i Tromsø. To av parti som samarbeider har folk i leiinga som er sterkt ideologiske. Dei trur ærleg og oppriktig at marknaden løyser dei aller fleste oppgåver betre enn kva vi kan klare i fellesskap. Det siste partiet er mindre ideologisk opptatt av marknadsløysningar, men har ein allergi mot alt av bilavgifter.

Kva har vi sett frå dette byrådet det drøye halve året sidan dei kom til makta?

  • Dei har stoppa bygging av ny innfartsveg til Tromsø på grunn av den patologiske motstanden mot bompengar
  • Dei har kutta pengar til skolane og barnehagane
  • Dei ønskjer å gjere om alle barnehagane til as
  • Dei har lagt opp til ei valdsam utviding av skjenketidene
  • Nordlys har fått tilgang til et notat som viser at byrådet jobber med å åpne anbud på all kommunal drift.
  • Kutt i vedlikahald av offentlege fellesareal
  • Reklamefinasiering av bussskur
  • Innført såkalla «fritt» skoleval i grunnskolen

Vi skal sjølvsagt ikkje vere overraska over at høgrepartia fører høgrepolitikk. Det skulle vel eigentleg berre mangle. Men, dette viser med all tydelegheit at utsagnet “vi er alle sosialdemokratar” ikkje er sant. Dei politiske skiljelinene er der og i Tromsø har dei blitt tydelege. Dette viser og at snakket om at i kommunepolitikken betyr ikkje partia så mykje – det viktigaste er flinke folk er feil. Det er sjølvsagt bra med flinke folk, men hovudspørsmålet er kva dei er flinke til. Er dei flinke til å bygge fellesskap og velferd, eller flinke til å privatisere og konkurranseutsette?

Den lærdomen vi kan trekke frå det som no skjer i Tromsø er at Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande ikkje er sosialdemokratar. Dei meiner alvor med å konkurranseutsette, kutte i sjukeløn, innføre private skolar og gje arbeidsgjevaren meir makt over arbeidstakarane.

Så, bruk det blåblå utstillingsvindauget for kva det er verd framover. For underleg nok, gjev du høgrepartia makta så får du høgrepolitikk.

 

 

Småleg og unødvendig

Øyvind Hilmarsen har lagt fram eit budsjett der det blir kutta hardast i tilboda til ungane. Foto: Høyre

Eg trur dei to orda som best samanfattar Høgre-, Venstre- og Frpbyrådet sitt framlegg til revidert budsjett er småleg og unødvendig.

I morgon vedtar byrådet sitt forslag til revidert budsjett for Tromsø kommune for 2012. Budsjettet innebærer kutt over heile linja, samt auke i dei gebyra som innbyggjarane må betale. Var det nokon som sa skatteletteparti?

Det viktigaste er at dei fleste av kutta ikkje er naudsynte. Grunnen til at kutta kjem er at byrådet reknar med at det ikkje blir utbytte frå Tromskraft i år etter skandalen med Kraft og Kultur i Sverige.

Punkt ein her er at vi ikkje enno veit kva konsekvensar denne skandalen frå Sverige vil bety for Tromskraft. Utbyttet frå selskapet skal vel i hovudsak dekkast av den løpande drifta, den er så vidt eg veit ikkje ramma i særleg grad. Så kan det vere at selskapet bør bygge opp at eigenkapitalen etter det som har skjedd og at utbyttet bør reduserast av den grunn, men sjølv eit moderat utbytte frå Tromskraft vil kunne gjere desse kutta unødvendige. Men, dersom eigenkapitalen er problemet bør selskapet først og fremst sjå på engasjementet sitt innafor olje, ikkje på å redusere på drifta av velferd for innbyggarane i Tromsø.

Det andre poenget her er at Tromsø kommune har fond som kan nyttast til drifta. Dersom det skulle vere slik at vi i eit enkelt å ikkje får utbytte frå Tromskraft så er det ein god grunn til å nytte fondsmidlar for å unngå nedskjeringar som får store konsekvensar.

Det tredje er at byrådet sjølv har valt å bruke 15 millionar på fleire heiltidspolitikarar framfor velferd for innbyggjarane i Tromsø. SV foreslo at dersom høgrepartia meinte dette var ein god ide burde dei finansiere det gjennom eigedomsskatt. Så ville vi sett kva veljarane meinte om det ved neste kommuneval. I staden for har byrådet valt å la ungane våre betale rekninga.

For det er ungane våre som først vil sjå konsekvensane av mange av nedskjeringsframlegga frå byrådet. Dei kuttar den kulturelle skolesekken med 60 000,- kroner. Dei kuttar 238 000,- kroner til ungdomsaktivitet ved Tromstun.  Dei aukar brukarbetalinga ved kulturskolen med 10%. Når det gjeld skolane skriv byrådet (s16):

I tillegg melder enkelte skoler avvik knyttet til drift, da i hovedsak innkjøp av undervisningsmateriell og inventar, som følge av reduksjonen av driftstilskuddet for 2012. En rekke skoler har problemer med å tilpasse seg til denne reduksjonen, men byrådet er av den oppfatning at avvik må tas innen skolerammen.

Altså skolane må pent finne seg i å ikkje bruke meir undervisningsmateriale i år. Har du gjeve elevane det materialet dei treng må dei pent slutte med det resten av året. Derimot finn byrådet rom for å bruke 130 000,- meir på skoleskyss på grunn av innføringa av fritt skoleval. Eit fantastisk tydeleg eksempel på at ideologi er viktigare enn sunn fornuft for dette byrådet. Dei skattelegg innbyggarane ekstra gjennom å auke kostnaden ved SFO med 100 kronar i månaden.

Direkte hyggeleg er heller ikkje det dei skriv her:

Videre ser flere skoler muligheter for å slå sammen klasser fra høsten 2012, men om dette lar seg gjøre, er per nå noe usikkert. For øvrig jobbes det kontinuerlig med å redusere driftskostnader der det er mulig.

Eg synst det er ein god ide å redusere driftskostnadene der det er mulig, men eg er nok usamd med byrådet i kva som er mogleg.

Byrådet skal derimot ha honør for ein ting. Barnevernstenesta har ein prognose på at dei vil bruke 15 millionar meir enn budsjettert i år. Byrådet tilfører tenesta 10 millionar. Det vil kanskje føre til at dei aller vanskelegast stilte ungane ikkje får det så alt for mykje verre.

Eg tenkte det var greitt å ta med heile kuttabellen for byutvikling (s20):

1 Vakanse kommuneplanleggerstilling 250000
2 Øke gebyrsatser på seksjonering/kart/oppmåling 150000
3 Økte gebyrsatser reguleringsplaner 100000
4 Reduksjon prosjekt bydelsløftet 200000
5 Intern fakturering geodata 100000
6 Vakanse reguleringssjefstilling 200000
7 Administrasjon (reiser div) 120000
8 Uteidrettsanlegg reduksjon vedlikehold 300000
9 Parker reduksjon vedlikehold 500000
10 Torg reduksjon vedlikehold 200000
11 Offentlige lekeplasser reduserte innkjøp og reparasjoner 200000
12 Asfaltlapping redusert standard 1000000
13 Busskur innsparing offentlige midler 250000
14 Kantklipping 50000
15 Friluftsområder 50000
16 Gatelys lengere utskiftingstid mørklagte lys 100000
SUM EFFEKTIVISERINGSKRAV 3770000

Kva betyr desse kutta. Her kan vi godt bruke byrådet sine eigne ord. Dei skriv:

  • Tiltaket vil føre til kapasitetsutfordringer som vil kunne begrense kommunens egen planlegging. 
  • altså en reduksjon i reguleringskontorets kapasitet
  • innebærer kutt i reparasjoner av skader på anleggene. Kuttet medfører økt forfall på anleggene med kvalitetsforringelse som konsekvens.
  • Reduksjon i forskjønningstiltak som innebærer kutt i blomster «-tårn» og -krukker, samt redusert klipp og beskjæring av busker.
  • Mindre ressurser til skadereparasjoner og reduksjon i vedlikeholdet medfører kvalitetsforringing av torgområdene.
  • Medfører begrensede reparasjoner og nye innkjøp. Tilbudet i de offentlige lekeplassene vil svekkes.
  • Halvering av aktivitetsnivået vil bidra ti l et redusert standardnivå. Reduksjonen øker sannsynligheten for flere regresskrav.
  • Overlate driften og vedlikeholdet av busskurene til private gjennom reklamefinansiering. Privatisering av busskurene vil gi besparelser i offentlige midler
  • reduksjon i brøytingen av utfartsparkeringene. Vil kunne bidra til mer ustrukturert parkering på offentlig vei og eventuelle utfordringer i forhold til optimal trafikksikkerhet.
  • Pærer vil skiftes sjeldnere og medfører til at mørklagte lys forblir mørklagte litt lengre enn i dag. Reduksjon i W-styrke gir litt svakere lysforhold.

 

Altså kutta fører til at byen blir styggare, meir utrygg, planlegging vil ta lengre tid, det blir meir reklame og komersialisering av det offentlege rom og kommunen vil måtte betale erstatning for øydelagte bilar oftare. Lurt!

Helse og omsorg rapporterer om eit overforbruk på 36 millionar. Eg som trudde at hovudargumentet for parlamentarisme var betre politisk kontroll slik at denne typen overforbruk ikkje skulle skje. Vi har med andre ord betalt 15 millionar for fleire heiltidspolitikarar som ikkje leverer det dei skulle. Lurt!

Innsparingstiltaka på dette området er interessante. Dei aukar sakshandsamingsgebyret på startlån. Dette er lån til dei som i utgangspunktet treng hjelp med å få lån. No blir det dyrare. Vidare vil byrådet kutte ein million til dagsentertilbodet for unge demente på Sør-Tromsøya sjukeheim med ein million. Dei vil kutte ned eit tiltak som er med på å få ned sjukefråveret og gje tryggar jobbsituasjon for vikarar i kommunen. Der skal dei spare 2,8 millionar for, som dei skriv «Prosjektet har levert sin første delrapport, og byrådet ser at prosjektet er i rute i henhold til mål som er satt». Då er jo det einaste fornuftige sett med Frp-briller å kutte prosjektet. Utruleg men sant. Jamt over påstår byrådet at desse kutta kan gjerast «uten at dette viktige tilbudet forringes vesentlig.» Kven trur dei eigentleg at dei lurer?

Eg har blitt meir og meir forundra etter som eg har lest dokumentet frå byrådet.

Anten er høgrepolitikk verre enn eg hadde trudd, eller så ligg det ein skjult agenda her som eg ikkje har forstått.

Kva trur du?

 

Exit mobile version