Byrådet i Tromsø på dypt vann

Terje Håkstad meiner byrådet er ute på dypt vann

Byrådet i Tromsø vil på kommunestyremøtet 19. og 20. juni banke gjennom en sak om å gjennomføre konkurranse i alle deler av kommunal drift. Alle deler, altså. Intet mindre. For så å rapportere en gang i året til kommunestyret om hva de har omorganisert og privatisert. Det skal brukes millioner av kroner på å utrede dette. Millioner som kunne vært brukt på mange andre gode formål.

 Ein gjesteblogg av Terje Håkstad

Argumentene mot markedsliberal tenking med privatisering og konkurranseutsetting er mange. Bunnlinja er at privatisering og konkurranseutsetting truer det sikkerhetsnettet offentlig velferd har utgjort.

Man risikerer at det oppstår private monopoler, det er nå en ting. Både fra Storbritannia, Frankrike og andre land som har tatt i bruk anbud i stor målestokk innen kommunal virksomhet er dette lærdommen. Ikke mye valgfrihet da, vel? Man står ergo igjen med kun tom retorikk.

Flere aktører/eiere gjøre det vanskeligere å styre ressursinnsatsen i tråd med overordnede politiske prioriteringer. En slik ineffektiv ressursbruk gir dyrere tjenester, noe som erfaringer fra Storbritannia bekrefter. I Tromsø har forøvrig blant annet Fremskrittspartiet nå gått inn for å øke kommunale avgifter. Er det bare meg, eller sa de noe om dette i valgkampen?

Det offentlige tjenestetilbudet må heller bli satset videre på, både finansielt og organisatorisk, for å løse sine utfordringer. Det er ressurskrevende å lage anbudsinnbydelser, avtaler og kontrollrutiner samt å følge opp private tjenesteprodusenter.

Private tilbydere har profitt som mål. En ærlig sak, men en logisk konsekvens av det er at alle midlene dermed ikke benyttes til tjenesteproduksjon, men at deler ofte blir tatt ut som fortjeneste. Penger som bør gå til et bedre tilbud, går dermed til investorer og aksjeeiere i stedet. Spørsmålet er om vi er tjent med marked på alle områder, slik som nevnte offentlige velferdstilbud, da?

Privatiseringsivrige politikere hevder at dersom kommunene beholder ansvaret og kontrollen, så er det likegyldig hvem som utfører tjenestene. Så enkelt er det dessverre ikke. Med konkurranse i helsesektoren er det en fare for at interessen for å forbedre offentlige helsetjenester kan bli redusert når rike personer kan kjøpe seg bort fra dem og private helsetjenester kan tappe det offentlige helsevesenet for kvalifisert personell.

Hva? Er du ikke lei enda? Nei vel, da får jeg ramse opp litt til:

  • Byrådet i Tromsø har forkludret og stoppet ny innfartsåre til Tromsø gjennom Ramfjorden, da de er naive i forhold til bompenger. De har nylig kommet med ett forslag om tunnel gjennom Fagernes. Det vil medføre nye tiår med krangel og utredninger.
  • Det er kuttet penger til skole og barnehage.
  • Det er kutt i vedlikehold av offentlige areal.
  • Reklamefinansiering av busskur.
  • Byrådet gjennomførte nettopp fritt skolevalg i Tromsø, mot protestene fra bl.a. SV, og på tross av erfaringene fra Sverige, som tilsier at de privilegerte gruppene bruker fritt skolevalg for å unngå kontakt med de mindre privilegerte.
  • Det brukes millioner på heltidspolitikere og deres rådgivere i et parlamentaristisk system som har lagt et lokk på lokaldemokratiet (komitéene er uten relevans, og et spill for galleriet).
  • Byrådet snakker «nytale», og refererer til «konkursboet» Tromsø. Da snakker vi om en kommune som vel har gått med overskudd de siste tre år, og er relativt godt drevet. Tror de på dette selv? Skjønner de ikke folk flest gjennomskuer dem?

Det er dette som er høyrepolitikk. Det er dette som skal være springbrettet når Høyre og Fremskrittspartiet skal prøve å overta regjeringsmakten i 2013. Forstå det den som kan.

Vi i SV kommer til å fortsette å kjempe mot dette. Vårt alternative forslag til revidert budsjett ble fremmet i kommunestyremøtet i Tromsø 30. mai. Ta en titt på det, davel! Jeg spår at Tromsø kommune er rødgrønn igjen ved første korsvei.

Kommunen blir privatisert

Byrådet har foreslått: «Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» (dokument her)

I finanskomiteen i dag vart vedtaket forsterka av Høgre og Frp. Teksten over frå byrådet var ikkje sterk nok, no heiter det frå finanskomiteen:

Kommunestyret vedtar å innføre konkurranseutsetting herunder fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Byrådet gis fullmakt til å gjennomføre kommunestyret vedtak.

Denne blankfullmakta til å privatisere og konkurranseutsette all kommunal verksemd vil etter alle solemerker bli vedtatt i kommunestyret den 19. juni i år. Dette kjem på toppen av at høgresida i kommunestyret allereie har vedtatt å omdanna alle dei kommunale barnehagane til aksjeselskap.

Eg er ikkje forundra over at høgresida vel å konkurranseutsette alt i kommunen, men eg trur at mange som stemte på Høgre fordi dei trudde Høgre i Tromsø framleis var det trivelege konservative Høgre til Erlend Rian får seg ei overrasking.

Eg er derimot svært forundra over at høgresida gjev seg sjølv ei slik blankofullmakt. Kommunestyret i Tromsø skal ikkje lenger få lov til å diskutere om eit tenesteområde skal konkurranseutsettast. Etter den 19. juni avgjer byrådet dette suverent, utan å måtte forsvare standpunkta sine i kommunestyret.

Kva betyr konkurranseutsetting? Det betyr at private firma skal inviterast til å komme med tilbod på å drive kommunale tenester. Det betyr at kommunalt tilsette kan bli utkonkurrert og anten miste jobben sin eller bli overført til eit privat selskap. Det vi veit er at dette fører til dårlegare løns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Korleis skulle ellers dei private bli billigare enn den kommunale drifta?

Denne tabellen laga av utgreiingsseksjonen på Stortinget sier noko om lønsskilnadene:

Stillingsgruppe Lønnsvilkår

KS (fra 1/5 2011)

Oslo kommune (fra 2011)

NHO Service (fra 1/4 2011)

Uten særskilt krav om utdanning
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

246 800 kr

hjemmehjelp: 271 500 kr assistent: 275 000 kr

215 475 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Fagarbeider/
tilsvarende fagarbeider (helsefagarbeider)
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

286 200 kr

fagarbeider: 300 500 kr

239 362,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om høyskoleutdanning (sykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

328 800 kr

sykepleier: 328 200 kr

298 779 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg
(mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

Krav om spesialistutdanning (spesialsykepleier)
 
 
Minstelønn
(0 års ansiennitet)

347 400 kr

spesialutdannet sykepleier: 341 500 kr

346 261,50 kr

Kvelds- og nattillegg
(kl. 17-06)

avhenger av grunnlønn, minstetillegg varierer mellom 45 og 56 kr

40 % tillegg for ansatte med tjenesteplan, ellers 25 kr pr arbeidet time

ved 37,5 timers uke: 24 kr per time, ved skift/turnus: 33 pr time

Helgetillegg (mellom kl. 00 lørdag og kl. 24 søndag)

minst 35 kr pr arbeidet time

50 kr pr time

24 kr pr time

 

Konsekvent er tariffen i det private lågare enn i det offentlege. Det betyr at når heimetenesta, eller drifta av sjukeheimane i Tromsø blir konkurranseutsett vil dei private vinne oppdraga på grunn av lågare løn til dei tilsette.

Dette er eit alvorleg angrep på rettane til arbeidsfolk, og sannsynlegvis føre til dårlegare kvalitet på tilbodet.

Eg er redd konkurranseutsettinga berre er begynnelsen.

I desember vart det vedtatt av Høgre, Frp og Venstre:

Byrådet bes utrede muligheten for at overføre samtlige kommunale barnehager til et kommunalt aksjeselskap gjeldende fra 01.01.2013. Dette innebærer at samtlige bygninger med inventar/utstyr overføres til aksjeselskapet. Hjemmelsretten til eiendommene skal ligge hos kommunen. Videre forutsettes at samtlige ansatte overføres til aksjeselskapet.

Eg trur at når barnehagane er blitt AS er neste steg å selge dei til høgstbydande.

Dette er ikkje konservatisme, det er ikkje sosialt, det er reinspikka nyliberalisme av verste merke.

Les og, Tromsø det blåblå utstillingsvindauget

Tromskraftskandalen

Eg har ikkje lest rekneskapen til Tromskraft. Eg skal ikkje skråsikkert seie noko om det var absolutt naudsynt å selje ein tredjedel av produsjonsselskapet til Tromskraft.

Men, eg skal seie det følgjande. Tromskraft er eit 100 prosent offentleg eigd selskap. Fylkeskommunen eig 60% og Tromsø kommune eig 40%. Det er altså vi, innbyggarane i Troms og Tromsø som eig selskapet. Det er vi som gjennom innskot av kapital og kjøp av straum har bygd opp selskapet.

Eg meiner det er totalt uakseptabelt at Tromskraft sel ein tredjedel av produksjonsselskapet utan at vi som innbyggararar og eigarar er informert og fått høve til å diskutere og debattere saka.

Dersom dette er den einaste løysninga burde styret vore i stand til å få fram dette i ein offentleg diskusjon. Vi har eit absolutt krav på å bli høyrt før selskapet gjer denne typen disposisjonar. Dette burde styret og leiinga i Tromskraft forstå. Forstår dei det ikkje burde dei finne seg noko anna å gjere.

Denne saka minner meg forøvrig om ei av dei første sakene som møtte meg som folkevald. Den gongen vart Tromskraft brukt til å gje pengar til hurtigruta, også den gongen utan offentleg diskusjon.

Exit mobile version