Risiko, men ikkje gevinst

Oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja gjev oss 100 prosent av risikoen, men berre 3,5 prosent av gevinsten i form av arbeidsplassar. Resten av arbeiodsplassane havnar andre stader. Det må vere tidens dårlegaste avtale vi blir tilbydd. Spesielt med tanke på kva vi risikerer. Denne videoen gjev ein fin gjennomgang:

I dag var eg godt nøgd med mine folk i SV. Både Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken har vore tydeleg og klåre. SV vil ikkje gå med på oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er ein kamp vi må og skal vinne ein gong til. Og så mange gonger det er naudsynt. Partileiaren seier:

– Nå står slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja på nytt. SV og miljøbevegelsen har vunnet denne saken to ganger før, og vi har tenkt å vinne på nytt. SV kommer aldri til å svikte Lofoten, Vesterålen og Senja, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Eg synst og SV sin listetopp i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, hadde eit godt, utsagn i Nordlys i dag:

– Hadde det vært olje i helvete hadde Statoil ønsket å konsekvensutrede det.

Skal vi stoppe klimaendringane så må vi ganske enkelt la vere å brenne alle olja, gassen og kolet som finst i verda. Då kan det kanskje vere greitt å la dei mest sårbare områda ligge.

Forøvrig meiner eg at om helvete skulle finnast, og det skulle vere olje der, så kan det område sannsynlegvis opnast for boring utan større konsekvensar for miljøet.

[poll id=»19″]

Sjå gode Bård Vegar her:


 

Anbud og ansvar i kollektivtransporten

Allerede for ett år siden stilte SV flere spørsmål i kommunestyret om hva byrådet tenkte å gjøre med den uholdbare situasjonen med Nobinabussene som ikke fungerer på glatt vinterføre. Vi fremmet forslag om at kommunen i samarbeid med fylkeskommunen, skulle etablere et nytt offentlig eid busselskap som kunne tilby gode tjenester til befolkningen og gode arbeidsvilkår for sjåførene. Dette forslaget fikk dessverre bare 5 av 43 stemmer. Et stort flertall vil altså opprettholde dagens ordning.

Av Pål Julius Skogholt og Gunhild Johansen, Tromsø SV

Ingenting har skjedd på et år

Byrådet svarte at de ikke anser kollektivdrift å være en lovpålagt driftsoppgave. De ville imidlertid arbeide for at ansvaret for kollektivtrafikken i kommunen overføres fra Troms fylkeskommune til Tromsø kommune. Det har ikke skjedd, ihvertfall som vi kjenner til. Kaoset fortsetter med økt styrke og krangelen om hvem som har ansvaret for fadesen, spisser seg til for hver dag.

Høyre i kommunen er i klinsj med Høyre i fylkeskommunen, og Nobinas lokale ledelse benytter anledningen til å varsle aksjoner og kjørenekt. Kontraktstida er lang og vi kan vente oss at dette spillet vil fortsette lenge. Taperne er passasjerer som ikke kommer dit de skal i tide, og bussjåfører som har en stadig mer uholdbar arbeidssituasjon. Typisk nok er det sjåførene som blir gjort til syndebukker for en politikk de ikke har noe ansvar for.

Ansvaret ligger hos Frp, Høyre og Sp

SVs påstand er at den egentlige årsaken til kaoset er at det er innført konkurranse i kollektivtrafikken. Vi får det som er bestilt. Nobina leverte inn et anbud som var 200 mill. kr lavere enn konkurrentene. Nobina er ett av Nord-Europas største persontransportselskaper. De opererer 3500 busser og transporterer 260 millioner passasjerer hvert år. De vet hvordan de skal vinne anbuds-konkurranser. Det langsiktige perspektivet med sikker profitt fra fellesskapets kasse er overordna små begynnerproblemer. Det var Frp, Høyre og Sp som i fylkestinget innførte anbudsordninga for bussene i Tromsø. Der ligger ansvaret for kaoset.

Nobina leverte hybridbusser som ikke var utprøvd i Tromsø på vinterføre, fordi det var del av bestillingen. For å vinne anbudet har de skåret ned på antall sjåfører og på tida sjåførene har mellom avgangene. Det betyr at sjåførene ikke har tid til å legge på kjettinger når det er glatt, uten at det blir forsinkelser på ruta eller at avganger må kanselleres. Ifølge kontrakten bøtelegges selskapet med kr 3000 for noen minutters forsinkelse og kr 10 000 for en kansellering, så det er klart at det er noe sjåførene ikke blir oppfordret til å gjøre.

Dette er bare begynnelsen

Den borgerlige alliansen som styrer Tromsø skal innføre konkurranseutsetting på alle områder av kommunal tjenesteproduksjon. Jordmortjenesten, maten til sykehjemmene, hjemmehjelpstjenesten, barnehagene, sykehjemmene – alle områder skal nå overføres til private leverandører. Vi vil få akkurat samme diskusjon på hvem som egentlig har ansvaret når den som har levert inn det billigste budet ikke klarer å levere den kvaliteten kommunen har lovet. SV mener kommunen selv er den som best kan utføre kommunale tjenester.

Kommunen har kompetansen og kvaliteten som skal til. Det blir ingen diskusjon om hvem som har ansvaret. Og alle pengene brukes i fellesskapets interesse. Høyresida er mer opptatt av at private selskap skal få sin gevinst, koste hva det koste vil.

Sykkelvegar i Tromsø

For nokre år sidan hadde eg eit prosjekt med at eg skulle prøve å illustrere kva sykkelvegar vi treng i Tromsø. Eg kom aldri lenger med det prosjektet enn dette biletet. Men vi treng verkeleg betre tilhøve for syklistane.

Å tru på valsiger

Eg er ein evig optimist. Eg trur den raud-grøne regjeringa kan vinne valet til hausten, eg trur SV kan gjere eit godt val og nærme seg åtte prosent. Eg skal likevel innrømme at om eg tar på meg litt kalde og kyniske brillar, og eg ser på fakta, så er det ikkje særleg sannsynleg. Det sannsynlege utfallet er nok ein siger for dei borgarlege.

Eg er og glad for at óg partileiinga i SV er optimistar og trur på valsiger. Eg er derimot ikkje så nøgd med at det kan sjå ut som denne optimismen styrer strategien til partiet. Det kan dessverre sjå ut som om partileiinga i SV tar større hensyn til forhandlingar med Sp og Ap etter valet enn å sørge for at vi faktisk vinn valet. To eksempel.

Forhandlingstaktikk er einaste grunnen eg kan sjå til at partileiinga ikkje kan seie ordet ultimatum i same setning som Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er underleg når alle veit at det vil vere heilt uaktuelt for SV å sitte i ei regjering som opnar for oljeboring i regionen. Einaste grunnen eg kan sjå til denne ordbruken er for å ikkje framprovosere motultimatum frå Ap. Det er fornuftig dersom vi var ganske sikre på at vi faktisk kom til å forhandle etter valet. Faktum er at vi kan vere ganske sikre på at vi ikkje skal forhandle etter valet.

Det andre dømet er krig og fred og sånn. Når utanriksministeren opnar for norsk deltaking i krigen i Mali så forventar eg eit kraftfult svar frå SV. Når svaret frå SVs Snorre Valen er at dettte enno ikkje er diskutert i regjering, framfor «det er uaktuelt for SV og Noreg å vere med i nok ein krig der vi skal bombe fattigfolk langt unna». Realpolitisk er det kanskje ikkje så stor skilnad. SV kjem til å kjempe mot norsk deltaking i denne krigen, men igjen blir tilhøvet til Ap i forhandlingane viktigare enn korleis vi kommuniserer med veljarane og legg grunnlaget for ein valsiger til hausten.

Altså, dersom den raud-grøne regjeringa skal kunne vinne nok ein gong må det bli slutt på kompromissa og uklår tale. Vi kan ikkje lenger la teorien om korleis forhandlingane går avgjere kva vi seier. Då kjem vi ikkje i ein forhandlingssituasjon. No handlar det om å hindre ein borgarleg valsiger.

Så får vi krysse forhandlingselva når vi kjem til ho. Eg er sikker på at vi skal klare å komme over sjølv om straumen skulle vere stri.

Breidde på skispor?

Eg veit ikkje om det berre er noko eg innbiller meg, men eg har inntrykk av at skispora i lysløypa på Tromsøya er blitt breiare i år. Har andre den same kjensla?

Under glimrande tilhøve i løypa i dag målte eg 27 cm mellom midten på skia. Det synst eg kanskje er litt mykje? Eg veit at skiforeninga i Oslo hadde eit prøveprosjekt med 17 cm i fjor vinter, men at dei endte tilbake på 21 cm.

Kan utvidinga i Tromsø ha noko med lite snø å gjere? Blir det enklare å lage breie spor når det er lite snø? Ikkje veit eg, men håper på litt smalare spor seinare i vinter.

Tilgang på kunnskap

Aldri før har vi hatt større tilgang på kunnskap enn no. Internett har opna dørene til uante nye kunnskapskjelder. Det er kanskje berre ein type kunnskap som ikkje er blitt meir tilgjengeleg dei siste 20 åra, kunnskapen som finst på norske universitet.

Ja, eg veit eg spissformulerer meg. Kanskje i urettferdig stor grad (Til dømes blir det jobba bra på Uvett). Men Der dei store internasjonale universiteta gjer kunnskapen sin tilgjengeleg for alle, gjer norske universitet dette i for liten grad. Der ein internasjonalt ser store nye marknader sit dei norske universiteta i stor grad i ro.

Eg har vore opptatt av dette spørsmålet lenge. Studiesenteret.no er ein av dei aktørane som prøver gjere noko med dette i Noreg, der eg har gleda av å være vara til styret. Dagleg leiar Lars Utstøl seier på bloggen sin (les den):

Noe som ikke passet inn (enn si passet seg:-). I bunn og grunn er det vi har gjort  en god offentlig samhandling (mellom kommuner, fylker og høgskoler). Som fungerer i praksis. Vi har ganske “enkelt” prøvd å reorganisere tilgangen på høyere utdanning gjennom noen “enkle” prinsipper

Universiteta og høgskolane har i alt for stor grad vore nøgd med å tilby desentralisert sjukepleiar og lærarutdanning. Dette har vore viktig, men ikkje revolusjonerande. Det er eit heilt grunnleggande viktig poeng at bur du nær eit universitetscampus så har du større og billigare tilgang på kunnskap enn alle andre. Dette er det mogleg å gjere noko med om vi berre vil. Det er mogleg å trekke kunnskapen vekk frå Campus.

The Economist hadde ein artikkel i juleutgåva si som tok opp dette. Les heile, men det viktige poenget er:

Now online provision is transforming higher education, giving the best universities a chance to widen their catch, opening new opportunities for the agile, and threatening doom for the laggard and mediocre.

Dette samsvarer og med prorektor Curt Rice sin ståstad på twitter:

jo, men spørsmålet er hvilke institusjoner kommer til å forstå dette tidlig nok til å ikke tape mange studenter og posisjon.

Eg meiner vi bør sette oss eit mål om å sprenge veggane rundt kunnskapen som finst på Universitetet i Tromsø. Dersom Universitetet i Tromsø skal vere for og til heile landsdelen så er eit opent universitet måten å gjere det på.  Eg meiner at fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet bør ha dette som eit mål. Universitetet skal kunne tilby ALLE sine kurs ved alle dei nye campusa. Studentar skal kunne vere på forelesningar, delta i seminargrupper og vere med i kollokvie utan å reise til Tromsø.

Dette vil vere eit steg i retning av å gjere kunnskapen tilgjengeleg for alle, og til ein pris alle kan betale. Så trur eg at vi må reversere noko av det som skjedde då bacheloren og masteren vart innført. Det må igjen bli mogleg å lese og studere på eiga hand for dei som vil og kan det, utan å måtte vere ein del av dagens regime med innleveringar oppgåver og tilstadevering. Det vil ikkje passe for alle, men korfor skal vi ha eit system? Kan ikkje kvar einskild av oss få lære slik vi gjer best, eller slik livssituasjonen vår gjer vi kan? Kanskje kan vi få eit systemmangfald som er tilpassa at folk er ulike?

 

Exit mobile version