Oljeindustrien pyntar brura

Oppslag i Nordlys 28.02.13
Oppslag i Nordlys 28.02.13
Oppslaget i dagens Nordlys

I Nordlys i dag er det eit oppslag om at «Petro større enn fiskeri og landbruk» Det er ei sanning med store modifikasjonar. Oppslaget er basert på ein rapport frå «Norsk olje og gass». Rapporten er ikkje tilgjengeleg på nettsidene deira.

Tala som blir referert i Nordlys seier at det til saman jobbar 8700 personar i bransjar relatert til olje i Nord-Noreg, medan det til saman jobbar 8381 personar med fisk og landbruk. Og, ja så jobbar det i tillegg 3544 i fiskeindustrien. Så dermed er ikkje olje større enn fisk og landbruk, tvert i mot. Fisk og landbruk er større. Til saman 11925

Vel så interessant er det å sjå korleis dei kom fram til 8700 petroarbeidsplassar. Dei har tatt med alt som kan minne om olje i dei tala. Det kan nesten sjå ut som om det inkluderer dei som sel tacobollar på bensinstasjonane. Det betyr at samanlikninga mellom olje og fisk er som å samanlikne epler og pærer. Dei har ikkje tatt med firskeriforskarane i tala, men dei har tatt med oljeforskarane. Dei har ikkje tatt med dei som lager eller raparerer fiskeutstyr, men dei har tatt med dei som lager og reparerer oljeutstyr. Dei har ikkje tatt med dei som vedlikeheld båtane, dei har tatt med dei som vedlikeheld olje basane. Slik kan ein fortsette i det uendelege.

Eg skal ikkje påstå at tala til oljeindustrien er feil. Då må eg lese rapporten først i alle fall. Men det er ingen tvil om at samanlikninga deira lyg så det står etter.

 

 

Svar frå Team Husebekk

No har også Team Husebekk svar på utfordringa frå meg og Torgeir Knag Fylkesnes. Eg synst begge teama har svart godt og seriøst, og gjev eit godt grunnlag for å ha meininga om kven som bør bli ny rektor på Universitet.

Svaret frå Team Jenssen finn du her, den opprinnelege utfordringa finn du her.

Spørsmål 1:
UiT har satset stort på petroleumsrelaterte utdanninger de siste årene. Ifølge kunnskapsinnhentingen til Oljedirektoratet vil kun et sted mellom 3-5 % av arbeidsplassene i petroleumsnæringa havne i nord. Er da ikke den store petroleumssatsingen en subsidie av Vestlandet, og ikke en satsing på fremtidens jobber i landsdelen?

Svar: Nord-Norge må satse på utdanning av egne kandidater til arbeid i oljeindustrien. Hvis nordnorske kandidater ikke finnes, vil vi ikke kunne bidra der stillinger opprettes og både Aker Solution-etableringen i Tromsø, oljebaserte etableringer i Harstad og nytt petroleumssenter for nordområdene og Arktis, samt den operative virksomheten, vil bety arbeidsplasser som UiT skal bidra med kandidater til. Vi mener at en større andel lokalt utdannede kandidater er den beste garanti for at man se at en større andel av disse stillingene havner i Nord-Norge, fordi man vil ha etablert lokale nettverk i løpet av sin studietid og lært regionen å kjenne. Samtidig er det viktig å påpeke at infrastrukturen i lokalsamfunnet er viktig for å motivere folk til å bosette seg lokalt. Viktige elementer i et bærekraftig og attraktivt lokalmiljø er god barnehager, gode skoler, godt helsevesen og et godt kulturtilbud. Universitetet i Tromsø må derfor sørge for å utdanne dyktige kandidater i et bredt spektrum av fag for å styrke lokalmiljøene i Nord-Norge og på den måten sørge for at en større andel av arbeidsplassene som kommer som en følge av eventuelt økt petroleumsaktivitet havner i Nord-Norge. Vi tror det kun vil være Universitetet i Tromsø som vil kunne skape den lokale forankringen, gjennom i løpet av studiene å tilby praksisplasser gjennom samarbeid med offentlig og privat virksomhet over hele landsdelen, og på den måten bidra til nye arbeidsplasser i regionen.

Spørsmål 2: Hvilke grep vil rektorteamene ta for å utvikle utdanningene innen reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre fremtidsnæringer?

Svar: Vi har fremhevet i vårt program at vi ønsker at UiT skal arbeide for kompetanse og kunnskap om nye og tradisjonelle næringsområder og møtet mellom disse. Vi har i programmet også fremhevet at reiseliv vil kunne bli en hovedoppgave for campus Alta. De andre feltene må utvikles i samarbeid mellom fagmiljø, offentlig sektor og næringsliv. Vi har i valgkampen vært klar på at vi ønsker at de enkelte fagmiljøer gjennomfører et strategisk arbeid knyttet til behovene innen de enkelte fagområder for kompetanse gjennom utdanning av kandidater og behovene for kunnskap om de enkelte fagområder gjennom forskning, kombinert med en vurdering av bærekraften av en eventuell ekspansjon av virksomheten i lys av forskningspolitiske signaler og muligheter. Vi som et rektorteam vil bruke disse strategiene aktivt i dialog med departement, forskningsråd, kommuner og fylkeskommuner for å skape oppmerksomhet om disse forventende behovene, og legge til rette for at ambisjonene innen fagområder som blir identifisert som vekstområder kan realiseres gjennom lokale prioriteringer, og ved å jobbe politisk for sørge for tilførsel av nye ressurser til disse vekstområder.

Spørsmål 3: Nordområdesatsingen har preget utviklingen av høyere utdanning og forskning i nord i de seneste årene. Forskningsprofilen i nordområdesatsingen har i stor grad hvert preget av real og helsefaglige tilnærminger. Hvilken rolle mener rektorteamene at UiT skal ha i denne satsingen?

Svar: Vi er ikke enige i at Nordområdesatsingen har hatt en helsefaglig profil, men mener at den i stedet har vært mer preget av spørsmål knyttet til klimaendringer og ressursutnyttelse. Dette er viktige spørsmål hvor Universitetet i Tromsø må ta, og har tatt, et ansvar. Vi som rektorteam er i tillegg opptatt av å se på konsekvensene av klimaendringer og økt ressursutnyttelse i nord, dvs. at innvirkninger på mennesker og samfunn også må bli et fokus. Dette betyr at konsekvenser av endringer må være fokus for studier ved UiT, og vi forventer derfor at Universitetet i Tromsø sitt fremtidige engasjement i nordområdesatsingen vil og må ha et bredere fokus. Vi vil arbeide for at Universitet i Tromsø er det ledende universitet nasjonalt innen de fleste områder som er sentrale for nordområdesatsingen, men i god samhandling med andre aktører regionalt og nasjonalt.

Spørsmål 4: Hva vil rektorteamene gjøre for å styrke den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærmingen til nordområdene?

Svar: Som det fremgår av svaret på spørsmål 2 og 3, så vil vi som rektorteam holde et våkent øye på utviklingstrender og behovene for kompetanse og kunnskap. Vi tror det er nødvendig å skaffe til veie kompetanse knyttet til klimatilpasning. Her er humaniora og samfunnsvitenskap sentrale fag, med problemstillinger knyttet til historie, kultur og kulturforståelse, migrasjon, samfunnsplanlegging og omstilling. Klimatilpasning er da også trukket frem som sentralt i Forskningsrådets budsjettforslag ”Store Satsinger” for 2014, og vi mener det er viktig at UiT legger en fremtidsrettet strategi for utvikling av humaniora og samfunnsfag som svarer godt på de behovene for kompetanse og kunnskap som vi forventer vil komme. Universitetet i Tromsø har et på mange måter et forskningsmessig fortrinn ved å være lokalisert i en region hvor spesialiserte næringer og kulturer vil påvirkes tidlig av klimaendringer og med potensielt store konsekvenser. Små lokalsamfunn vil også lettere kunne endres som en følge av økt innflytting av personer med en annen kulturbakgrunn, som igjen gir oss unike muligheter til å bedre skaffe til veie kunnskap og kompetanse om sosiale og kulturelle endringer gjennom samfunnsvitenskaplig og humanistisk forskning.

I universitetsverden internasjonalt skjer det en formidabel satsing på åpne studium gjennom åpne media (MIT, Stanford, osv). Det betyr at studentene i Norge har tilgang på det beste fra hele verden uten å være innom et norsk universitet. Samtidig finnes det store mengder kunnskap på UiT som aldri kommer seg utenfor veggene i Breivika. Dette sier rektorteamene lite eller ingenting om.

Spørsmål 5: Hvordan sikre at UiT blir det naturlige valget for voksne folk som vil ha tilgang til kunnskap uten å reise til Tromsø?
Spørsmål 6: Når skal UiT tilby sin kunnskap og sine kurs utenfor Campus og til alle?

Svar: Universitetet i Tromsø har en del tilbud på studium som tilbys nettbasert allerede, spesielt innen disiplinfaglige studier. Men det er på langt nær nok og det er ennå en vei å gå. Vi har fleksibilisering av studier som et prosjekt og vår egen nyskapning – ressurssenter for undervisning, læring og teknologi, RESULT blir en viktig medspiller. Vi vil også se på muligheten for å tilby gode presentasjoner som Massive Open Online Courses slik at UiT også kan profilere seg gjennom slike presentasjoner. Vi vil allikevel poengtere at det å utvikle gode tilbud på fleksible utdanninger er ressurskrevende, og det er viktig at vi finner en god balanse mellom det å tilby gode utdanninger på våre ulike campus og å tilby fleksible utdanninger som er tilgjengelig utenfor de ulike Campus. Et godt læringsmiljø er i mange tilfeller nært knyttet til et godt studiemiljø.
Vi tror at det er viktig at vi i forhold til fleksible utdanninger prioriterer studier som naturlig vil involvere studenter ved flere campus i Universitetet i Tromsø, men også studier hvor vi har unik kompetanse, som for eksempel vår forskning og våre studier knyttet til urfolk generelt, og samiske forhold spesielt, samt studier og forskning knyttet til arktiske forhold.

Spørsmål 7: Bodø er bedre enn Tromsø på minst en ting – et tett og strategisk samarbeid mellom by og Høgskole / Universitet. “team Bodø” har ført til at byen har fått sentrale roller i nasjonale satsinger. I Tromsø er historien en annen. Hvordan vil rektorteamene jobbe for et tettere samarbeid mellom byen og universitetet? På hvilke områder?

Svar: Vi har i vår programplattform fremhevet betydningen av at universitetet er samfunnsengasjert, og dette er således viktig for vårt team. Tromsø by sin vertsbymelding vil være et viktig utgangspunkt for å videreutvikle dette samarbeidet knyttet til byen Tromsø. Samtidig er vi som rektorteam meget klar over at nedslagsfeltet for den fusjonerte institusjonen strekker seg langt utover Tromsø, og inkluderer både Troms og Finnmark fylke.

Universitetet i Tromsø har gått foran i å utvikle nye, innovative utdanninger, og etableringen av universitetsskolene har vært et viktig bidrag til å skape tettere og mer forpliktende bånd mellom Universitetet i Tromsø og samfunnet rundt oss. Vi vil utvide disse virkemidlene til også inkludere langt flere skoler i Troms og Finnmark, og til nye utdanninger som for eksempel sykepleieutdanningene og andre relevante profesjons- og disiplinfag. Dette vil gi oss anledning til å etablere forskning knyttet til profesjons- og disiplinfagene som er relevant for samfunnet rundt oss og bidra til å identifisere viktige satsingsområder hvor Universitetet i Tromsø, på lag med kommuner, fylkeskommuner, instituttsektor og privat næringsliv, kan ta ledelsen i nye nasjonale initiativ. Senter for Fremragende Undervisning som ble tildelt Universitetet i Tromsø i samarbeid med Universitet i Oslo er et eksempel på en slik suksessrik satsing.

I vår plattform har vi også fremhevet betydningen av et godt samarbeid med andre aktører. Universitetet i Tromsø verken kan eller skal selv ta ansvar for all nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid i regionen, men Universitetet i Tromsø skal i samhandling med instituttsektor og offentlig og privat sektor sørge for at Nord-Norge har den nødvendige kompetanse og bredde til å etablere nasjonale satsinger.

Spørsmål 8:
Hvordan skape tettere bånd mellom Breivika og byen?

Svar: Vi er litt usikker på hva som det siktes til her, om man her ser for seg mht. samarbeid om fag-og samfunnsutvikling, eller man sikter mer mot hvordan man kan skape en attraktiv og levende by og et tilsvarende pulserende studie- og forskningsmiljø. Vi mener det første delvis dekkes av vårt svar på spørsmål 7, og velger derfor å fokusere mer på det sistnevnte.

Med etableringen av det nye studenthuset i de gamle Mack-lokalene, hvor også deler av Universitetet i Tromsø sin faglige aktivitet vil foregå, spesielt da knyttet til kunstfaglige og arkitekturutdannelsen, så har vi en unik anledning til å skape en arena som åpner større deler av Universitetets virksomhet til byens borgere. Museet er allerede i dag en viktig aktør for å bidra til å knytte bånd mellom Universitetet og byens borgere, og vi ønsker å videreutvikle det utmerkede arbeid som Universitetsmuseet gjør i å formidle og forvalte mye av Universitetets kunnskap til et bredere publikum.

Med sin kunnskap og mandat har forskere en svært viktig rolle som deltakere i samfunnsdebatten. Med over 1000 forskere i Breivika, med relevant kunnskap om nesten alt, burde alt ligge til rette for en sterk deltakelse i offentligheten men slik er det ikke.

Spørsmål 9: Hvilke rolle bør UiT- forskerne ha i den offentlige debatten?
Spørsmål 10: Hva vil rektorteamene gjøre for at forskerne kan delta?

Svar: Det er ønskelig med et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT og vi har inntrykk av at kommuneledelsen ønsker et slikt samarbeid. Det er viktig for universitetet å bidra med kunnskap i bybildet og senioruniversitetet og lørdagsuniversitetet er arrangement som nå er revitalisert og viktig. Likeledes er det viktig at UiT deltar aktivt i kulturarrangement og at ansatte ved UiT deltar i samfunnsdebatten. Kunnskapsbyen Tromsø skal vi alle kunne være stolte av.

Rektorteamet kan oppfordre til aktivitet, men her er det aktiviteten til den enkeltforskere som vil være avgjørende. Vi vil allikevel nevne at vi ønsker å se på budsjettmodellen for Universitetet i Tromsø for å se om det måter å stimulere til økt utadrettet virksomhet, kunstnerisk virksomhet og andre aktiviteter som er viktig for Universitetet i Tromsø som helhet, og spesielt i dets samhandling med samfunnet.

Svar frå Team Jenssen

Team Jenssen har svart på utfordringane våre, og eg synst det er gode svar.

  1. UiT har satsa stort på petroleumsrelaterte utdanningar dei siste åra. Ifølgje kunnskapsinnhentinga til Oljedirektoratet vil berre ein stad mellom 3-5% av arbeidsplassane i petroleumsnæringa hamne i nord. Er ikkje då den store petroleumssatsingen ein subsidie av Vestlandet, og ikkje ei satsing på jobbane til framtida i landsdelen?
  2. Kva for grep vil rektorteama ta for å utvikle utdanningane innan reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre framtidsnæringar?

En slik kunnskapsinnhenting som Oljedirektoratet har gjennomført gjenspeiler dagens situasjon. Universitetet kan i liten grad direkte påvirke arbeidsmarkedet i Nord-Norge eller andre steder.

Universitetet i Tromsø skal under vårt rektorat på langt nær linkes opp mot ensidig petroleumsforskning- og utdanning. UiT vil selvsagt fortsette å bidra med kunnskap og kompetanse og kunnskapsbaserte studietilbud innen petroleumsrelaterte utdanninger. Men landsdelens breddeuniversitet må også bruke sin bredde. Et godt eksempel på at Universitetet evner å tenke nytt i forhold til relevante utdanninger er den nye masteren i landskapsarkitektur i Arktis. Det vil gi rom for forske og utdanne kandidater som kan bidra til forståelse av kompleksiteten i landskap under press. Studiet vil vektlegge en bærekraftig formgivning og forvaltning av naturlandskap, byer, tettsteder, industriområder, økosystemer og infrastruktur i nordlige og arktiske områder.

Bredde innebærer også å drive forskning og utdanningsvirksomhet innen eksempelvis sikkerhet, beredskap, miljøvern og miljøovervåkning, miljørett, uavhengige konsekvensutredninger, helse, samfunnsøkonomi og ikke minst på utvikling av alternative energiformer.  Dette breddeperspektivet er også nevnt i «Plattformdokumentet» som er grunnlagsdokumentet for fusjonsavtalen med Høgskolen i Finnmark og som også er beskrevet i vårt valgprogram.

Breddeperspektivet gjør det viktig å tenke tverrfaglig, og naturlige aktører er her fagmiljøer fra flere fakulteter, eksempelvis Fakultet for naturvitenskap og teknologi, De Helsevitenskapelige fakultet og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.  Tenker vi videre, må all petroleumsrelatert virksomhet settes inn i en samfunnsmessig kontekst. Det er da rektorteam Jenssens fokus på UiT som et breddeuniversitet og relevans i studietilbudet virkelig gis et innhold. I et slikt bredt perspektiv må vi trekke inn en hel rekke fagområder som juss, samfunnsvitenskap og kunnskap om urfolk og regionale kulturer. Vi er slik opptatt av å få på plass flere tverrfaglige forskergrupper, som kan bidra til at det stilles relevante forskningsspørsmål for samfunnsutviklingen i nord.

Så gjelder det også å være innovativ. Hva tror vi kommer til å bli etterspurt av kompetanse i fremtiden?  Her har eksempelvis ingeniørutdanningen ved UiT vært et forbilde, der man startet opp utdanninger skreddersydd for kompetansebehov man så ville komme ved oppstarten av gassproduksjonen på Melkøya. Innovative grep kan også gjøres i forhold til å videreutvikle kompetanse og studietilbud innen alternative energikilder og fornybar energi. Reiseliv og turisme er også eksempel på områder som er i sin spede begynnelse, og UiT bygger også videre opp utdanning innen idrettsfag. Sistnevnte blir et viktig element i oppbyggingen av en idrettshøgskole i og for vår landsdel. En slik oppbygging trekker inn mange fagområder både i Tromsø og i Finnmark, og er med på å gi det fusjonerte UiT et innhold. Utviklingen av Nord-Norge kommer til å fortsette, og det gjelder både med og uten oljeutvinning. Det er i nord de store ressursene finnes både på land og i hav. Akkurat som UiT i sine 40 år forandret Tromsø by, vil dette i lys av Nordområdesatsingen nå kunne skje med Nord-Norge som landsdel. Innovativt tenkt kan vi bruke vår kompetanse til å skape samfunnsvitenskapelige utdanninger innen kultur- og samfunnsplanlegging for å forstå og forme det «nye» Nord-Norge, og aller helst med kandidater fra UiT som selv er fra landsdelen og kjenner kultur, språk og historie.

Et slikt breddeperspektiv vil nok gjøre Oljedirektoratets estimater til skamme. Vi vil med god undervisning i relevante utdanninger peke på behovet for langt flere arbeidsplasser. Når det er sagt, vil vårt rektorteam at UiT skal ha et særlig ansvar for å rekruttere gode kandidater «fra og for landsdelen». Under et slikt motto kan UiT vise til suksesser fra historien om eksempelvis utdanningene i medisin og psykologi, men også tall fra Kandidatundersøkelsen 2011 viser at våre studenter i høy grad blir i landsdelen etter endt utdanning. Slik vil vi at det skal fortsette, og eksempelvis «Nord-Norge-kvoter» er et strategisk grep vi bør videreføre. Derfor er det rett å si at UiT i liten grad kan påvirke arbeidsmarkedet direkte, men vi kan gjøre det indirekte. Vi kan peke på kompetansebehov og kunnskapsbehov. Og vi vil gjøre noe med det!

  1. Kva for ei rolle meiner rektorteama at UiT skal ha i denne satsinga?
  2. Kva vil rektorteama gjere for å styrkja den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminga til nordområdene?

Nordområdesatsingen innebærer enorme muligheter for landsdelen, og som et breddeuniversitet skal UiT være sentral i denne satsningen. Rektorteam Jenssen deler ikke fullt ut alle forutsetningene for spørsmålet. Vi mener at det så langt er de realfaglige aspektene ved Nordområdesatsingen som har fått oppmerksomhet.  En like selvsagt plass i satsningen skal være helse – med et særlig fokus på arktisk helse, men også samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Ett eksempel på sistnevnte er det Kunstvitenskapelige fakultet, som bør ha et særlig ansvar for å løfte frem, dyrke og videreutvikle nordnorske og samiske kulturelle og kunstneriske uttrykksformer i sin fulle bredde.

Den samfunnsvitenskapelige forskningen må styrkes slik at UiT kan bidra med å få fram kunnskap som gir politikere og andre beslutningstakere et grunnlag for kloke valg. Samtidig er det etablert spennende forskningsmiljøer som evner å stille relevante spørsmål til samfunnsutviklingen. Triologien «Hvor går Nord-Norge» er eksempler på dette, hvor både yngre og mer erfarne forskere fra en rekke fag tar opp spørsmål som er viktige for utviklingen i landsdelen.

  1. Korleis sikre at UiT blir det naturlege valet for vaksne folk som vil ha tilgang til kunnskap utan å reise til Tromsø?
  2. Når skal UiT tilby kunnskapen sin og kursa sine utanfor Campus og til alle?

Rektorteam Jenssen vil at UiT skal være konkurransedyktig både på forsking og utdanning. Vi er det på mange områder når det gjelder forskning, og vi kan her vise frem gode eksempler på hvordan våre forskermiljøer rekrutterer dyktige forskere fra utlandet. Konkurransen om studentene er imidlertid blitt hardere de siste årene, der det digitale og nettbaserte samfunnet gjør at studentene kan velge utdanningssted på en internasjonal arena. Dette forplikter oss på to måter:

For det første – vi skal videreutvikle gode utdanninger som etterspørres og som vil bli etterspurt, og vi skal lage gode arenaer for kreative læringsmiljøer i en levende campus både i Finnmark og i Tromsø. For det andre har vi som ambisjon å bli best på fleksible utdanninger. Det gjelder i første rekke disiplinfagene. Det skal være mulig å ta utdanninger ved UiT utenfor våre campuser også. Dette kan rekruttere studenter fra utlandet, og dermed bidra til profilering av UiT i den nevnte internasjonaliserte universitetsverdenen.

Fleksible utdanninger er også viktige i et regionalt og nærrelasjonsperspektiv. Vi skal også gjøre det mulig å studere og samtidig å kunne bo i distriktene eller byene utenfor campusene og å kunne opprettholde et familieliv. Også her må vi tørre å være innovative: Et konkret tiltak vi vil se nærmere på er om forelesninger bør streames på nett – enten med bilde eller som podkast

  1. Korleis vil rektorteama jobbe for eit tettare samarbeid mellom byen og universitetet? På kva for område?
  2. Korleis skape tettare band mellom Breivika og byen?
  3. Kva for rolle bør forskarane ha i den offentlege debatten?
  4. Kva vil rektorteamene gjere for at forskarar kan delta meir i det offentlege ordskiftet?

Universitetet i Tromsø er landsdelens viktigste aktør når det gjelder forskning, innovasjon og utdanning. Rektorteam Jenssen vil at UiT skal få en like viktig rolle når det gjelder formidling og samfunnsdeltagelse. Vi mener at det her ligger et forbedringspotensial. Vi ønsker at alle våre forskere med sin kompetanse skal bli synlige i samfunnsdebatten både som deltagere og premissleverandører. Det ligger i mandatet og i samfunnsoppdraget, og med den bredden vi ønsker for Nordområdesatsingen er dette en naturlig utfordring vi vil ta på alvor. Med vårt rektorat vil vi gi alle fakulteter og enheter et særlig ansvar å følge dette opp.

Noen konkrete eksempler kan illustrere hvordan: Alle fakulteter skal ha oppdaterte kompetansekataloger slik at det blir lett for media å komme i kontakt med våre forskere de mener er relevante for å belyse sin sak. Vi må belønne ansatte som driver formidling og viser sitt samfunnsengasjement også utenfor universitetet. UiT har i dag en sentral formidlingspris, noen fakulteter har det også. Slike og andre incentivordninger bør videreutvikles. Fakultetene bør gjennom sine formidlingsseksjoner styrke sin proaktive virksomhet.

UiT har som nevnt betydd enormt mye for utviklingen av Tromsø by. Vi kan ikke flytte Breivika til sentrum eller omvendt, men vi kan styrke våre bånd til byen på flere måter, og på nye måter. Vi må styrke kontakten med det regionale næringslivet. Her er igjen ingeniørutdanningen et forbilde for andre.

Vårt rektorteam vil i denne sammenheng styrke og videreutvikle ordningen med «nærings-Phd», det vil si forskerutdanning ved UiT med samfinansiering fra lokalt næringsliv og med avtaler som tilbakefører forskningsresultatene til bedriften eller foretaket. UiT og Tromsø kommune er i gang med å utvikle et tettere samarbeid i lys av vertsbymeldingen som nå er ute til høring og som skal være ferdig før sommeren. Dette er noe vi vil følge opp. Vi har alt i dag et nært og godt samarbeid med Tromsø kommune når det gjelder utdanninger i medisin, psykologi og andre helsefag, og vi har bygd opp ordninger med universitetsskoler i samarbeid med utdanningsetaten i kommunen. UiT har også en lang tradisjon med det såkalte «Lørdagsuniversitetet» der våre forskere bidrar med populærvitenskapelige forelesninger. Elever fra byens videregående skoler inviteres årlig til rekrutterende arrangementer innen en rekke fagområder. Studenter fra det Kunstfaglige fakultet bidrar jevnlig til å berike byens kulturliv. Vi er overbeviste om at byens befolkning er stolte av sitt universitet. Men vi må ikke bli selvtilfredse av den grunn. Vi må videre!

[poll id=»20″]

Klimaskepsis

Av og til høyrer vi om folk som ikkje trur på klimaendringane. Per-Willy Amundsen frå Frp er det fremste eksemplet mellom norsk politikarar. Han har sagt til VG:

– Jeg oppfatter at man bruker klimaet for å gjennomføre sosialistisk politikk. Karl Marx er død, de trengte en erstatning. Klimafantastene har funnet det i CO2-teorien. Og det bruker man til alt mulig. For mange sosialister tror jeg rett og slett at CO2 har erstattet Karl Marx, sier Amundsen.

Lat oss berre slå fast, drivhuseffekten er reell. Utan den kunne vi ikkje budd på jorda i det heile tatt. Lat oss slå fast at mengden CO2 i atmossfæren har auka frå 280 delar per million rundt år 1800 til nesten 400 delar per million no. Det ville vere heilt usannsynleg om ikkje dette hadde betydning for klimaet på planeten vår.

Og, ja, det har vore klimaendringar før. Den store skilnaden er at den gongen gjekk endringane ganske sakte. Menneska kunne tilpasse seg gjennom at ungane slo opp skinntelta sine litt lenger frå stranda enn det foreldra gjorde. Det er litt vanskelegare å flytte vegar, millionbyar og kaier enn å flytte eit skinntelt.

Og er du i tvil, så rår eg deg til å ta ein titt på denne videoen:

10 spørsmål til rektorteama

rektor Eg har saman med Torgeir Knag Fylkesnes utforma nokre spørsmål til dei som stiller til val som rektorar ved Universitetet i Tromsø. Vi publiserer dei same spørsmåla på bloggane våre og håper på å utvide diskusjonen litt. Vi meiner nok at Universitetet er så viktig for byen og landsdelen at dei delane av Universitetet si verksemd fortener å bli diskutert meir.

Eit sentralt formål med etableringa av Universitetet i Tromsø var å utdanne folk til jobbane i landsdelen. Ingen av rektorteama seier noko spesielt i valplattformane sine om kva for ei rolle universitetet skal ha for dette i årane framover.

  1. UiT har satsa stort på petroleumsrelaterte utdanningar dei siste åra. Ifølgje kunnskapsinnhentinga til Oljedirektoratet vil berre ein stad mellom 3-5% av arbeidsplassane i petroleumsnæringa hamne i nord. Er ikkje då den store petroleumssatsingen ein subsidie av Vestlandet, og ikkje ei satsing på jobbane til framtida i landsdelen?
  2. Kva for grep vil rektorteama ta for å utvikle utdanningane innan reiseliv, IKT, fiskeri, alternativ energi og andre framtidsnæringar?

Nordområdesatsingen har prega utviklinga av høgare utdanning og forsking i nord dei seinaste åra. Forskningsprofilen i nordområdesatsingen har i stor grad vore prega av real- og helsefaglege tilnærmingar.

  1. Kva for ei rolle meiner rektorteama at UiT skal ha i denne satsinga?
  2. Kva vil rektorteama gjere for å styrkja den samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminga til nordområdene?

I universitetsverda internasjonalt skjer det ei formidabel satsing på opne studiet gjennom nye media (MIT, Stanford, osb). Det tyder at studentane i Noreg har tilgjenge på det beste av det beste frå heile verda utan å vere innom eit norsk universitet. Samstundes finst det store mengder kunnskap på UiT som aldri kjem seg utanfor veggene i Breivika. Dette seiane rektorteamene lite om.

  1. Korleis sikre at UiT blir det naturlege valet for vaksne folk som vil ha tilgang til kunnskap utan å reise til Tromsø?
  2. Når skal UiT tilby kunnskapen sin og kursa sine utanfor Campus og til alle?

Bodø er betre enn Tromsø på minst éin ting – eit tett og strategisk samarbeid mellom by og høgskule/universitet. ”Team Bodø” har ført til at byen har fått sentrale rollar i nasjonale satsingar. I Tromsø er historia ein annan.

  1. Korleis vil rektorteama jobbe for eit tettare samarbeid mellom byen og universitetet? På kva for område?
  2. Korleis skape tettare band mellom Breivika og byen?

Med kunnskapen sin og mandat sitt har forskarar ein svært viktig rolle som deltakarar i samfunnsdebatten. Med over tusen forskarar i Breivika, med kunnskap om nær alle samfunnsområder, burde alt liggje til rette for ei sterk deltaking i offentlegheita. Men slik er det ikkje.

  1. Kva for rolle bør forskarane ha i den offentlege debatten?
  2. Kva vil rektorteamene gjere for at forskarar kan delta meir i det offentlege ordskiftet?

[poll id=»20″]

Hustad er misforstått bombastisk

Eg kjenner av og til at eg lar meg irritere av Jon Hustad. Medan eg andre gonger synst han er rett forfriskande å lese. I dagens Dag og Tid kjenner eg at eg lar meg irritere over kor bombastisk han er i omtalen av Senterpartiet sitt program.

Eg skal på ingen måte forsvare Senterpartiet. Det klare dei kanskje sjølv, men eg skal ta opp to påstander frå Hustad:

Han skriv:

«Bemanningen i skolen må økes» — kvifor får vi rett nok ikkje vite. Forskinga på feltet er nokså eintydig: Det hjelper ikkje med fleire lærarar

Her tar Hustad feil, det er i alle fall ikkje rom for å vere så bombastisk. John Hattie, som kanskje har laga den største metastudien av kva som fungerer og ikkje fungerer for å skape ein betre skole blir det ofte vist til i denne diskusjoen. Det er rett at Hattie seier at klassestorleik ikkje betyr så mykje, men med ein del viktige atterhald. Kalssestorleiken betyr mykje i småskolen, men og ein del i resten av grunnskolen. Det han vidare seier er at det er liten gevinst i å redusere klassen til under 17-18 elevar. Det er liten skilnad på 30 eller 40 elevar i klassen, men skilnad på 30 eller 17. Andre studiar viser at å redusere klassestorleiken har lita betydning med mindre du samtidig endrar pedagogikken. Alt for ofte ser ein at læraren underviser likt i ein klasse på 15 elevar og ein klasse på 27 elevar. Då er skilnaden liten. Om pedagogikken blir tilpassa klassestorleiken kan klassestorleiken bety ein del. Med andre ord, å pøse på med lærarar utan å gje dei etterutdanning vil ha liten verknad. Hustad tar med andre ord feil når han seier at forskinga er eintydig.

Seinare skriv Hustad:

Sp er mellom anna det partiet som har stått attom politikken med såkalla universelle standardar for nye bustader, ein politikk som gjer nye bustader dramatisk mykje dyrare.

Legg merke til at han ikkje skriv dyrare, men «dramatisk mykje dyrare». Så kan ein sjølvsagt diskutere på om standardane er fornuftige og kva som ligg i ordet dramatisk, men la oss sjå på nokre fakta.

SINTEF Byggforsk skriv i sin rapport om saka:

Rapportens hovedkonklusjoner kan være kontroversielle. Kort oppsummert:
1. TEK10 kan medføre kostnadsøkninger, men de fleste er beskjedne, dvs. under kr 40 000.
2. Kravene til baderom i TEK10 medfører hverken at badet blir uforholdsmessig stort eller at
det blir vesentlig dyrere enn før.

Vi kan og ta med erfaringane til Skanska:

På Løren i Oslo bygger Skanska flere hundre nye boliger i tett blokkbebyggelse. Her har entreprenøren bygd små leiligheter på 38 og 30 kvadratmeter etter de gamle forskriftene, men likevel oppfylt de nye kravene om tilgjengelighet. Med små, enkle og rimelige grep som å erstatte skapet under servanten på badet med en benkeplate og sette inn en skyvedør inn til soverommet på hver side av dobbeltsengen, går det greit å ta seg fram i rullestol.

Vi kan godt diskutere desse standardane, men «dramatisk mykje dyrare» kan umogleg stemme.

Eg trur Jon Hustad kunne tent på å uttrykt seg litt mindre bastant.